Gå til innhold
Hundesonen.no

Markering inne


Verooo
 Share

Recommended Posts

Jeg har en 2 år gammel omplasseringshund som er blanding av Bichon Frise og Jack Russel terrier. Vi har hatt han nå i en måned og i begynnelsen så markerte han seg inne noen ganger og regna med at det var helt normalt men nå så blir det bare værre. Han er alene hele dagen, men har også merket at hvis vi er borte i 2 timer og kommer hjem så har han også tisset rundt om i stua og i gangen.

Får aldri tatt han på fersken, men når vi snakker til han når vi kommer hjem så skjønner han at han har gjort noe galt.

Er det noe jeg kan gjøre for at han skal slutte med dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med ny hund!

Først og fremst: Hunden skjønner ikke at han har gjort noe galt. I hundens øyne er det ingenting "galt" med det han gjør. Han reagerer nok heller på deres (ubevisste) kroppspråk og tonefall, og sender dere dempende signaler som det kan være lett for oss og tolke som "unnskyldning".

Er det markering eller er det ren tissing? En utrygg hund som kommer til et nytt sted kan markere i begynnelsen for og føle seg hjemme. Virker han litt usikker til vanlig? Har han hatt en veterinærsjekk for og være sikker på at alt er i orden? Vet du om han var husren der han bodde før? :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kun markering for det er masse små flekker overalt. Han har også kunn flyttet to hus vekk fra der han er oppvokst så er ikke et uvant sted å være. Bare et annet hus.

Han virker ikke usikker i det hele tatt, virker som han har tatt seg godt til rette på den mnd vi har hatt han for han skal ikke hjem til det gamle huset i det hele tatt når vi går tur.

Han har vært helt husren der han var før ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det og bli tatt fra sitt vante hjem og plassert i et nytt hus kan være stressende for en hund selv om nabolaget er det samme. :)

Du kan ta en tur til dyrlegen og ta en sjekk på ham hvis det ikke går over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner noen som hadde samme problem med en omplasseringshund. Han markerte når han var alene hjemme. De laget en hundegård av kompostbinger midt på guvlet, så han ikke var inntil vegger, stoler o.l. som han ellers ville markert på. Der fikk han være når de ikke var hjemme, og det hjalp på problemet. Det tok riktignok mange måneder, men nå er han løs i hele huset, uten at han har behov for å markere på noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...