Fortell "alt" om shetland sheepdog

[Trixi]

Kan dere som har/har hatt sheltie, fortelle meg alt om de? Hvordan er de å leve sammen med? Helse? Lydnivå? Arbeidslyst? Avslapping inne? Alene hjemme? Pelsstell? Og alt annet...bra og dårlige sider ved rasen... blir de veldig varm om sommeren? Trenger de dekken om vinter?

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

[Sirius]

Det går ikkje an å fortelle alt, men kan fortelle litt. Hugs at der er individuelle forskjeller, og dette er min oppleving av rasen.

Å leve saman med ein sheltie er lite komplisert. Ho er med på alt, vil vere med på alt, men kan stå attende om det trengs. Stort sett er helsa god innanfor sheltie. Generelt er det snakk om augesjukdommar når ein snakkar sjukdom, men her er alle oppdrettere pliktig å augelyse. HD/AA er vanskeligere å vite noko om då.få røntger hundane. Ellers er det ei frisk rase etter mi erfaring.

Sheltien har veldig lett for å bjeffe. Dette er noko som må trenast på frå dei er små.

Arbeidslyst har i alle fall mi jente. Me trenar både rally, lp, agility og til tider spor. Artig hund å jobbe med. Her trur eg det er store individuelle forskjeller, men i utgangspunktet skal rasa vere lærevillige.

Min sheltie har lett for å fotfølge innendørs, men me driv no å trener dette bort slik at det vert Meir avslapping. Sheltien er jo veldig sosial..

Eg børster ved behov, men mi har lite pels. Mor mi har ein Hanne med mykje Meir pels, han må børstes minimum ein gong i veka, kvar dag ved røyting.

Eg syns det er ei veldig allsidig rase som er lett å forme etter eige behov. Kjem ikkje på noko negativt i farta, men noko er det nok. Som alle andre hundar vert dei varme om sommaren,en tilgong på skugge eller vatn hjelp. På vinteren har Me aldri hatt noko problem anna enn snø som klabbar i pelsen.

Håper du fekk noko ut av dette og at fleire svarar med sine erfaringar!:-)

Sent fra min D5503 via Tapatalk

[Trixi]

Takk for svar

Får mer og mer sansen for sheltien... kan virke som det er en rase som kan passe oss.... ungene våre er ganske "mild" og forsiktig, så en hunderase som er forholdsvis mild i gemyttet vil nok gå best med ungene...

Jeg husker at bestemor sin sheltie omtrent aldri ble børstet...jeg pleide å bade og børste han når jeg var der på besøk, men tror ikke de stelte så mye med han ellers, men han så alltid flott ut...

Hvordan trener dere på bjeffing? Noen konkrete eksempler på når hunden bjeffer og hvordan dere trener det bort?

[Sirius]

Fins mange veier til Roma. Eg har trent gjennom avledning. T.d. Få hunden i sitt/kontakt/dekk eller liknande når ho eigentleg hadde tenkt å gøy. Har i alle fall dempa ein del.

[Pim]

For å gjøre det litt enkelt, er det hovedsakelig to grunner til at en hund bjeffer: den ønsker å oppnå noe, eller er generelt oppspilt. Uansett er bjeffing selvforsterkende, så det er om å gjøre å unngå at hunden i det hele tatt begynner å bjeffe - og sørge for å avbryte den så fort som mulig når den begynner å bjeffe.

Når hunden bjeffer for å oppnå noe, er din oppmerksomhet et ledd i oppnå dette "noe". Feks kan det være at den bjeffer mens du tilbereder mat til den - fordi den vil at du skal forte deg og gi den maten, eller den bjeffer mens du gjør noe som ikke inkluderer hunden (feks ser på tv) - fordi den kjeder seg og vil at du skal gi den oppmerksomhet og finne på noe gøy. Denne typen bjeffing blir man kvitt ved at hunden aldri oppnår det den ønsker: du slutter å tilberede maten om den bjeffer rundt foringstider, og du ignorerer og eventuelt forviser hunden (setter den i timeout) om den bjeffer for å få deg til å bli morsom. Bjeffer den for å ha det gøy, skal resultatet bli at den får det innmari kjedelig

Når hunden bjeffer fordi den er oppspilt, må man hjelpe hunden til å roe ned, og gjerne avlede. Feks kan den bjeffe fordi den blir oppspilt av barn son leker, eller av å se en annen hund. Da er metodene @ nevner ypperlige det vil nok også fungere finfint på varselbjeffing når det ringer på døra, feks. Dersom hunden derimot vil ha din oppmerksomhet, vil slike øvelser være en belønning for bjeffinga - den fikk jo din oppmerksomhet, og nå gjør dere noe gøy

Bjeffing ute i hagen kan også være et problem; jeg løser det enkelt og greit med å bestemme at bjeff = hunden skal inn. Uansett hvorfor den bjeffer, ryker det rett inn med en gang - den lærer snart at det lønner seg å holde kjeft dersom den vil være ute, og at den kan bli sluppet inn ved å bjeffe en enkelt gang.

[Trixi]

Takk for info Noen som har tips til gode sheltie bøker? Utifra det jeg leser og det lille jeg selv har opplevd rasen, så er det nest positive ting... men det jeg er veldig interessert i er også det jeg ser på som negativt, for å lære mere om det og finne ut om det er noe jeg er villig til å leve med/jobbe med.... bjeffingen er noe jeg ser på som negativt, og da er det viktig å på forhånd vite mye om bjeffing, hvordan begrense det og når jeg mener det er greit med bjeffing.... Pelsen er både negativ og posotiv... det positive er at hunden ikke behøver klær om vinteren, og her jeg bor har vi MYE vinter... negativt er mye røyting og dersom det blir alt for mye pelsstell... synes noen hunder har så overdrevent mye pels, så gjelder å finne linjer som er mere normalpelset... Ellers så tror jeg sheltien ville passet fint inn hos oss... så skal begynne å se etter oppdrettere og se om jeg finner noen jeg får god kjemi med.... Er det noe forskjell i kjønn på sheltien? Jeg er egentlig ikke så opptatt av kjønn, så lenge gemyttet og helsen er bra.... Er det gemyttforskjeller innen de forskjellige fargene eller spiller ikke det noen rolle? Jeg må jo innrømme at en blå sheltie hadde vært drømmen utseendemessig, men igjen så er det helse og gemytt som er viktigst...

[Sirius]

Takk for info Noen som har tips til gode sheltie bøker? Utifra det jeg leser og det lille jeg selv har opplevd rasen, så er det nest positive ting... men det jeg er veldig interessert i er også det jeg ser på som negativt, for å lære mere om det og finne ut om det er noe jeg er villig til å leve med/jobbe med.... bjeffingen er noe jeg ser på som negativt, og da er det viktig å på forhånd vite mye om bjeffing, hvordan begrense det og når jeg mener det er greit med bjeffing.... Pelsen er både negativ og posotiv... det positive er at hunden ikke behøver klær om vinteren, og her jeg bor har vi MYE vinter... negativt er mye røyting og dersom det blir alt for mye pelsstell... synes noen hunder har så overdrevent mye pels, så gjelder å finne linjer som er mere normalpelset... Ellers så tror jeg sheltien ville passet fint inn hos oss... så skal begynne å se etter oppdrettere og se om jeg finner noen jeg får god kjemi med.... Er det noe forskjell i kjønn på sheltien? Jeg er egentlig ikke så opptatt av kjønn, så lenge gemyttet og helsen er bra.... Er det gemyttforskjeller innen de forskjellige fargene eller spiller ikke det noen rolle? Jeg må jo innrømme at en blå sheltie hadde vært drømmen utseendemessig, men igjen så er det helse og gemytt som er viktigst...

Av det eg har opplevd er det ikkje noko kjempeforskjell på kjønna ved sheltie, anna enn obligatoriske forskjellar som iveren etter løpetispe eller slikt. Denne boka gjev deg litt meir innblikk, men syns ikkje den får med alt. Då er eg meir nøgd med denne. Dei har litt forskjellig med informasjon. I tillegg kan du vite om Margaret Norman: The complete shetland sheepdog. Den er på engelsk.

Trur ikkje der er gemyttforskjell på fargane, men pelsen er ulik. Tricolor og Blue merle har mykere, ofte mindre pels enn sobel. Hanner har meir pels enn tisper igjen. Soble sin pels er ofte meir strie.

[MiO]

Jeg har to sheltier, en hanne og en tispe. Tispen er eldst (bare ett år aldersforskjell mellom de)

Det eneste "problemet" med mine to som jeg kan si, er all bjeffingen. De bjeffer ikke inne, annet enn når det ringer på døren.Da varsler de med bjeffing og gir seg ikke før gjesten er behørig snust på og godkjent :-)

Ute bjeffer de en del mer. Typiske ting er hunder som går forbi på gangveien utenfor hekken til hagen vår. Eller på unger som roper ertende ord og lager tullete bjeffelyder til hundene når de går forbi, da kan hundene mine fort innbille seg at det er en hund der og så bjeffer de. Heldigvis bjeffer de ikke på ALT som går forbi.

Hannhunden min har også brått fått en idè om at mopeder som hviner forbi skal forfølges og bjeffes på. Aner ikke hvordan han fikk den ideen, han var langt over året før han begynte med det en dag, helt ut av det blå. Så når en moped raser forbi utenfor hekken nå, løper han etter og bjeffer så langt hagen vår rekker. Når han kommer til enden av hagen vår, stopper han, snur og går stille tilbake igjen. Ikke noe mer bjeffing så snart mopeden har passert. Irriterende, men han snur også og kommer til meg hvis jeg roper på han når han løper mot mopeden. Så hvis jeg bare var tilstede hver gang (noe jeg ikke gidder) så hadde det kanskje gått opp for han etterhvert at han ikke skal gjøre det.

Ellers er det som nevnt egentlig ganske lite helseproblemer hos sheltien som rase,men som nevnt over, er det øyesykdommer du skal se mest opp for. Du finner liste over godkjente veterinærer (ikke alle kan øyelyse hunder) på NSSK (Norsk Shetland sheepdog klubb) sine hjemmesider (mener det var der jeg så den). Sjekk at din valp er øyelyst av en av disse veterinærene. Når du henter valpen hos oppdretter, har valpekullet som regel blitt øyelyst de siste dagene (evt siste uka) før henting, og denne undersøkelsen (samt den generellle sjekken) skal du få papir/attest på, med resultatet nedskrevet. Les attesten når du får den, så du ikke kommer hjem og først da ser at valpen din er rammet av øyesykdom..

Du finner mer info om øyesykdommene på NKK og NSSK.

En gang i uka omtrent børster jeg mine to. Det holder lenge. Hender jeg drøyer det litt lenger enn det også når de ikke er i røyteperioden. For hjemmets skyld (dvs minske mengden hår på gulv og møbler) så lønner det seg å børste over daglig i røyteperiodene vår og høst. Du slipper mye rengjøring da Vær spesielt nøye med kam bak ørene på hunden og bak albuene, mot brystkassen. Der er pelsen tynn, myk og fin, og tover seg ekstra lett.

Jeg dusjer og shampoonerer dem litt etter behov, men ca annenhver måned. Det er en smakssak også, hvor mye du tåler av hundelukt osv. Opp til deg. Noen bader hunden hver uke, andre en gang i året. Det varierer.

Jeg barberer hannhunden min under buken rundt "snurrebassen" for å unngå at gammel og våt urin klistrer seg i all pelsen der. Det er så uhygienisk å ha en hannhund som er våt på tissen av urin, som kommer rett inn fra tur og legger seg på sofaen med det.... så sofaen suger opp urinen. Ekkelt. Derfor barberer jeg utstyret hans av og til, så det ikke fester seg noe der. Smak og behag, ikke noe du MÅ gjøre, men jeg foretrekker det altså sånn. Jeg stiller ikke ut mine to på utstilling/show, så det har ingenting å si at han er barbert der for noen andre enn meg selv :-)

Sheltier er etter min mening veldig intelligente, lærevillige som få, og veldig opptatt av å være i nærheten av sin eier.

Sitter jeg på kontorstolen som jeg gjør nå foran pc'en, og vrir meg litt så det knirker i stolen, tror begge hundene jeg skal til å reise meg for å gå noe sted, så da spretter de på beina på brøkdelen av et sekund - klare til å følge etter. De følger etter meg rundt hele huset, unntatt på do, for da stenger jeg dem ute med lukket dør

Deres trang til å være nær eier viser seg ute på tur også. De to jeg har, stikker aldri av, er aldri langt unna meg. *bank i bordet* Jeg håper det fortsetter hele livet deres, men så langt har de altså ikke gjort noe sånt. De dilter i nærheten hele veien, men tispen henger kanskje litt langt etter noen ganger fordi hun er så opptatt av å snuse på alt og da glemmer hvor hun er. Men et enkelt rop eller plystring, og hun kikker opp og oppdager at jeg er litt for langt unna henne, så da kommer hun løpende etter.

De er alltid glade, alltid klare for å gjøre noe, og likevel rolige inne (ligger og slapper av eller ligger og ser ut vinduet f.eks.) og maser aldri. Våre to er perfekte familiehunder. Jeg bruker dem ikke til noen spesiell hundesport, vi bare går turer sammen, så de er helt vanlige familehunder altså og det fungerer de supert til også.

De er som nevnt veldig glade i å være nær eieren sin, så vi slet litt i starten med å venne tispen til å være alene hjemme. Hun ulte og vrælte når vi gikk, og holdt det gående. Men det gikk til slutt, hun vennet seg til det. Måtte bare jobbe litt aktivt med det. Hun godtok til slutt å være hjemme alene, og holdt munn.

Så fikk vi hund nr to, og han var det aldri noe problem med. Ikke en lyd fra første stund av, når vi går hjemmefra. Nå har de to selskap i hverandre, så jeg tror det hjelper veldig. De er ikke heeelt alene liksom. Siden jeg ikke jobber, men er hjemmeværende, er det sjelden de må være noe særlig hjemme alene, men det skjer jo at det blir en time eller to når alle tobeinte skal noe på likt. Men sjelden mer enn et par-tre timer, og det er absolutt ikke ofte. Men andre sheltie-eiere er jo på jobb som folk flest, så de klarer å venne seg til det, selv om de nok ikke liker det, så sosiale og selskapssyke som de er

Lykke til med sheltie! Det er en super hund, etter min mening Perfekt størrelse og deilig gemytt, de er så vennlige og glade.

[Trixi]

Tusen takk for masse koselig info MiO og sirius Det høres ut som en god hund å ha i hus...ja forutenom bjeffingen da.... nå bor vi i enebolig da, så sånn sett er ikke bjeffing særlig forstyrrende for naboer.... men veldig greit å være obs på det da å jobbe med det fra valpestadiet.... Elsker at de er så førerorienterte og at de har liten radius.... kunne godt tenke meg å ha hunden løs på hyttetomta vår fir eksempel.... at hunden følger etter overalt går bra da...hehe, jeg har ei katt som r sånn...han er rett bak meg hele tiden, og det sekundet jeg setter meg bed, sitter han på fanget...så er vant å bli "forfulgt" :-) Hvis noen har noen gode oppdrettere å anbefale (gjerne på PM) og da gjerne blå eller tricolor.... nå har jeg ikke funnet oppdretter av blå her i nord norge, så om jeg er besatt på den fargen må jeg nok reise langt, og kanskje belage meg å stå på venteliste også en stund.... men andre farger er også aktuell altså, synes bare de blå er så fine at jeg får litt hjerteklapp.... Når dere velger oppdretter, har avstand mye å si? Det finnes to oppdrettere som jeg vet her i finnmark og noen i troms...noen timer kjøring må jeg bare belage meg på uansett rase...men de beste oppdrettene er nok maaaange timer unna og gjerne ett par timer fly også... hvordan tenker dere om lang avstand? Fant en oppdretter i nord finnland, men er skeptisk til import, aner ikke hvordan det fungerer.... jeg importerte 2 ildere fra mexico for 7 år siden, og det var en del styr, blodprøver og tester og mye papirer...kvier meg litt om det er like vanskelig med hund fra finnland...

[Sirius]

I mine auge har avstand ingenting å seie ved val av oppdrettar. Det viktigaste for meg er at eg er nøgd med det oppdretteren styrer med!:-)

[Trixi]

Er jo så mange som sier at man bør besøke oppdretter og se på kullet og moren sammen... men er vanskelig om det er veldig langt unna... der jeg bor er det 2 timer å kjøre til flyplassen, så det tar utrolig lang tid å reise rundt i landet.... vi har en liten flyplass her jeg bor, men er så sinnsykt dyrt å fly herfra.... Men om jeg finner den rette oppdretter et annet sted i landet, så kjøper jeg gjerne derfra, men vil ikke ha mulighet å reise å besøke valpene.... er veldig vanskelig når man bor i nord