Alltid anmelde - eller finnes det unnskyldninger

[Gjest]

Brudd på båndtvangsplikten i skillet mellom et nartuområde og sterkt befolket område som ender med bitt. Jeg er ganske sikker på at jeg hadde anmeldt om jeg viste hvem eieren var.

Selv er jeg livredd for å bli anmeldt for brudd på båndtvangen og slipper han nesten aldri uten at det er svært oversiktlig og ingen folk i sikte. Og min er verken i faresonen for å bite (han har knurret mot en annen hund to ganger i løpet av sitt liv, og det var ikke uprovosert for å si det sånn) eller for å stikke av. Jeg har derimot kun en 80 % innkalling, som svikter totalt om vi kommer for nært en annen hund.

Skjønner at med den forsiktigheten som utvises i denne tråden så er jeg ihvertfall ikke øyeblikkelig i faresonen for å bli anmeldt, men jeg mener at om en hund biter uprovosert OG det skjer når det skal være båndtvang så er det en klar anmeldelse for min del.

At hunden har hatt en dårlig "barndom" er egentlig bare et sterkere argument for å anmelde. Hun veit altså at bikkja di er i faresonen, men likevel så tar du sjansen.

Du vet at båndtvangen er for å beskytte vilt, og ikke mennesker? Man skal generelt ha kontroll på hunden sin, og den skal så klart ikke bite, men det er faktisk mye verre å bryte båndtvangen langt til skogs/fjells, enn å bryte den i Oslo-sentrum.

[Guest Belgerpia]

Du vet at båndtvangen er for å beskytte vilt, og ikke mennesker? Man skal generelt ha kontroll på hunden sin, og den skal så klart ikke bite, men det er faktisk mye verre å bryte båndtvangen langt til skogs/fjells, enn å bryte den i Oslo-sentrum.

Det er det overhodet IKKE

Det er - selv i indre bykjerne - MYE ynglende dyreliv også i Oslo. Fugler blant annet, MYE fugler. Du skal ikke langt utenfor sentrumskjernen før der også er rådyr, ekorn og annet småkryp som yngler. Så båndtvang er faktisk LIKE viktig i byer som på fjellet.

Kanskje mer - sannsynligheten for å bli fanget om du er fugleunge i fjellet er langt mindre enn om du er født i byen med kortklippet gress og ikke særlig annet enn murvegger å forholde deg til om du skulle være uheldig og flakse ut av redet før vingene funker.

[Gjest]

Det er det overhodet IKKE

Det er - selv i indre bykjerne - MYE ynglende dyreliv også i Oslo. Fugler blant annet, MYE fugler. Du skal ikke langt utenfor sentrumskjernen før der også er rådyr, ekorn og annet småkryp som yngler. Så båndtvang er faktisk LIKE viktig i byer som på fjellet.

Kanskje mer - sannsynligheten for å bli fanget om du er fugleunge i fjellet er langt mindre enn om du er født i byen med kortklippet gress og ikke særlig annet enn murvegger å forholde deg til om du skulle være uheldig og flakse ut av redet før vingene funker.

Klønete ordlagt av meg ser jeg. Man skal så klart overholde båndtvangen over alt.

[*Ingrid]

Men langt inni skogen der det ikke er folk, men ville dyr som er de som faktisk skal beskyttes av båndtvangen, er greit? Og siden du har 80% innkalling som KUN svikter i nærheten av andre hunder, så holder den når hunden din ser en rådyrkalv eller grevlingvalp?

Det var klønete formulert av meg. Nei, jeg slipper han nesten aldri i skogsområder eller lignende heller og jeg er fullstendig klar over at loven er til for å beskytte viltet. Jeg må innrømme at jeg likevel noen ganger har brutt båndtvangen da det ikke er friområder i kommunen jeg bor i akkurat nå. Typisk har han fått sprunget litt før og etter trening med hundeklubben på klubbens område, Det har også hendt at jeg har sluppet langlina når vi trener med kløv og latt den slepe etter, men da har den vært innenfor rekkevidde med ett lite sprang.

I tillegg så er han overraskende lite interessert i vilt, vi har skremt opp rådyrkalver og rådyr på tur i skog og mark uten at min har reagert. I vår (før båndtvangen) skremte han opp 3 rådyr som sprang rett foran nesen hans 10 meter unna oss, men han kom inn likevel. Så ja, det er spesielt andre hunder vi sliter med, og ikke rådyrkalver.

Men det er off topic.

Poenget mitt var, som dere vel valgte å overse, at denne damen burde ha hunden sin i bånd hele tiden. At hun i tillegg velger å fortsatt ha han løs i båndtvangstiden er et skjerpende moment synes jeg. Jeg synes det er mye verre at hunde biter folk enn at den forstyrrer vilt.

[Kaja]

Det var klønete formulert av meg. Nei, jeg slipper han nesten aldri i skogsområder eller lignende heller og jeg er fullstendig klar over at loven er til for å beskytte viltet. Jeg må innrømme at jeg likevel noen ganger har brutt båndtvangen da det ikke er friområder i kommunen jeg bor i akkurat nå. Typisk har han fått sprunget litt før og etter trening med hundeklubben på klubbens område, Det har også hendt at jeg har sluppet langlina når vi trener med kløv og latt den slepe etter, men da har den vært innenfor rekkevidde med ett lite sprang.

I tillegg så er han overraskende lite interessert i vilt, vi har skremt opp rådyrkalver og rådyr på tur i skog og mark uten at min har reagert. I vår (før båndtvangen) skremte han opp 3 rådyr som sprang rett foran nesen hans 10 meter unna oss, men han kom inn likevel. Så ja, det er spesielt andre hunder vi sliter med, og ikke rådyrkalver.

Men det er off topic.

Poenget mitt var, som dere vel valgte å overse, at denne damen burde ha hunden sin i bånd hele tiden. At hun i tillegg velger å fortsatt ha han løs i båndtvangstiden er et skjerpende moment synes jeg. Jeg synes det er mye verre at hunde biter folk enn at den forstyrrer vilt.

Hunder kan skade vilt uten å løpe etter de. Som bakkehekkende fuglereder.

[Guest 2ne]

Hunder kan skade vilt uten å løpe etter de. Som bakkehekkende fuglereder.

Bakkehekkende fuglereder får de tak i når de er i bånd også, så sant man ikke går med grime og veldig stramt bånd.

[Kaja]

Bakkehekkende fuglereder får de tak i når de er i bånd også, så sant man ikke går med grime og veldig stramt bånd.

Ja, det var mer et svar på at de forstyrrer vilt selvom de ikke bryr seg om vilt.

Min fuglehund har drept noen troster, i bånd. Det skjer det også.

[Castella]

jeg vet ikke hva jeg hadde gjort. Sannsynligvis ville jeg ikke anmeldt. Jeg synes det anmeldes for mye i dette landet. Politiet drukner jo i fille saker

[Guest 2ne]

Ja, det var mer et svar på at de forstyrrer vilt selvom de ikke bryr seg om vilt.

Min fuglehund har drept noen troster, i bånd. Det skjer det også.

Ja, og for å nyansere det litt, så sier jeg at også båndhunder forstyrrer bakkehekkende fugl, så om det at de forstyrrer skal være noe valid argument, så bør man strengt tatt ikke gå i skogen i det hele tatt når de hekker.

[Kaja]

Ja, og for å nyansere det litt, så sier jeg at også båndhunder forstyrrer bakkehekkende fugl, så om det at de forstyrrer skal være noe valid argument, så bør man strengt tatt ikke gå i skogen i det hele tatt når de hekker.

Jeg unngår det, samt jakter eggpredatorer. Men jeg er nok over snittet interessert i å bevare skogsfugl

[Guest Klematis]

Vel. Her i bygda er det en meget aggressiv liten JRT som går til angrep og biter både to og firbeinte, og fordi det er så små forhold her, så er det ingen som tør å gjøre noe med saken.

Den lille hissigproppen har angrepet min hund to ganger, og jeg har diskutert saken med mer enn en fortvilet nabo som har fortalt meg hvor gal den bikkja egentlig er, og at hele bygda er redd for å gå forbi huset der hunden bor.

Jeg har gitt klar beskjed til en av naboene om at neste gang den hunden angriper meg eller hunden min, så blir det anmeldelse. Ferdig snakka. Jeg er lei av at denne hunden skal forsure hele nabolaget med oppførselen sin, og det verste er jo at hundeeieren slipper den selvfølgelig løs med vilje også, de gangene den ikke stikker av og flyr rett på forbipaserende, da.

Jeg har en liten følelse av at denne naboen har fortalt vedkommende hundeeier om at neste gang blir det anmeldelse fra min side, for hver gang jeg nå passerer med min hund, er bikkja på verandaen, og så fort de ser meg, så blir de veeeldig blide, og veldig opptatt av å passe på bikkja si.

[ingvildoline]

Om det finnes unnskyldninger for å ikke anmelde vet jeg ikke helt, men det finnes definitivt nyanseringer. Noen eksempler på situasjoner vi har vært oppi:

1) Båndtvangstid. Sinna snuser-terrier-greie som løp rett i fleisen på min hund som var i bånd, snuser-terrier-greia var løs med halsbånd på. Jeg tok tak i halsbåndet og ropte terrieren vekk. Siden da har eieren alltid hatt bånd på hunden sin når vi har møttes. Ikke anmeldelse, men dersom eieren ikke hadde begynt å ha bånd på hunden hun ikke hadde kontroll på og som var ufin med andre, ville jeg vurdert det.

2) Båndtvangstid. Liten selskapshund-sak som kom løpende med båndet bak seg og inviterte min (i bånd) til lek. Jeg tok tak i selen til selskapssaken og kikket meg rundt, og der kom et eldre ektepar småløpende mens de beklaget seg voldsomt for at de hadde mistet båndet. Ikke anmeldelse.

3) Båndtvangstid. Løs bichon som gikk rett ved fot hos sin eier, selv da vi passerte. Enset ingenting enn sin eier. Ikke anmeldelse.

4) Båndtvangstid. Løs, stor hund av en rase jeg ikke husker som løp rett mot min hund (i bånd). Sambo måtte rive den vekk fra Meesha og ble påfølgende bitt til blods i armen, før han la hunden i bakken og satt seg på den. Fikk deretter kjeft av den løse hundens eier for å være slem med hunden hennes. Definitivt anmeldelse.

Forøvrig synes jeg det er litt søkt å si at man aldri må forstyrre fugl. Vi gikk båndtur langs en bilvei, plutselig hoppa Meesha ut i veikanten og skremte opp 5-6 småfugl. På inngjerdet område har han også angrepet en halvvoksen måke. Man kan aldri være 100% sikker og det er ærlig talt en sjanse jeg er villig til å ta. Jeg bryr meg, iskaldt nok, mer om at min hund skal få løpe løs og ha det bra i hverdagen (hvilket det å løpe løs er et kriterie for) enn at en fugl blir redd.

[Tabris]

Man kan aldri være 100% sikker og det er ærlig talt en sjanse jeg er villig til å ta. Jeg bryr meg, iskaldt nok, mer om at min hund skal få løpe løs og ha det bra i hverdagen (hvilket det å løpe løs er et kriterie for) enn at en fugl blir redd.

Signerer denne helhjertet. Ironisk nok, den eneste gangen en hund jeg har gått tur med har tatt vilt, så var det i bånd - en schäfer jeg gikk tur med som føk ut og smekket tennene om en spurv, til min store overraskelse. Var rett i grøfta langs veien og hunden var i bånd.

[Guest Belgerpia]

Om det finnes unnskyldninger for å ikke anmelde vet jeg ikke helt, men det finnes definitivt nyanseringer. Noen eksempler på situasjoner vi har vært oppi:

1) Båndtvangstid. Sinna snuser-terrier-greie som løp rett i fleisen på min hund som var i bånd, snuser-terrier-greia var løs med halsbånd på. Jeg tok tak i halsbåndet og ropte terrieren vekk. Siden da har eieren alltid hatt bånd på hunden sin når vi har møttes. Ikke anmeldelse, men dersom eieren ikke hadde begynt å ha bånd på hunden hun ikke hadde kontroll på og som var ufin med andre, ville jeg vurdert det.

2) Båndtvangstid. Liten selskapshund-sak som kom løpende med båndet bak seg og inviterte min (i bånd) til lek. Jeg tok tak i selen til selskapssaken og kikket meg rundt, og der kom et eldre ektepar småløpende mens de beklaget seg voldsomt for at de hadde mistet båndet. Ikke anmeldelse.

3) Båndtvangstid. Løs bichon som gikk rett ved fot hos sin eier, selv da vi passerte. Enset ingenting enn sin eier. Ikke anmeldelse.

4) Båndtvangstid. Løs, stor hund av en rase jeg ikke husker som løp rett mot min hund (i bånd). Sambo måtte rive den vekk fra Meesha og ble påfølgende bitt til blods i armen, før han la hunden i bakken og satt seg på den. Fikk deretter kjeft av den løse hundens eier for å være slem med hunden hennes. Definitivt anmeldelse.

Forøvrig synes jeg det er litt søkt å si at man aldri må forstyrre fugl. Vi gikk båndtur langs en bilvei, plutselig hoppa Meesha ut i veikanten og skremte opp 5-6 småfugl. På inngjerdet område har han også angrepet en halvvoksen måke. Man kan aldri være 100% sikker og det er ærlig talt en sjanse jeg er villig til å ta. Jeg bryr meg, iskaldt nok, mer om at min hund skal få løpe løs og ha det bra i hverdagen (hvilket det å løpe løs er et kriterie for) enn at en fugl blir redd.

Siden tråden starter på bakgrunn av en historie om en 77 år gammel - hundevennlig - dame som blir angrepet og BITT i magen på tur så kan vi kanskje se litt annerledes på det?

1. La oss ta sinna-terrieren - som går løs, vepser seg bort til deg - men i stedet for å ville hilse på hunden gnafser den seg skikkelig fast i beinet ditt og biter deg så blodet renner........ anmelde eller ikke?

2. Liten selskapshund, kommer sprettende bort - idet du tar etter båndet for å holde den vekk fra din så hiver den seg på deg og biter deg skikkelig i hånden - anmelde eller ikke?

3. Ingen reell situasjon eller, siden tråden handler om bikkjer som går løs og angriper folk?

4. Så om du synes det er greit at folk, som har hunder som IKKE liker folk og som helt UKRITISK flyr på å biter folk, bare kan ha dem løs fordi hundene fortjener det?

Signerer denne helhjertet. Ironisk nok, den eneste gangen en hund jeg har gått tur med har tatt vilt, så var det i bånd - en schäfer jeg gikk tur med som føk ut og smekket tennene om en spurv, til min store overraskelse. Var rett i grøfta langs veien og hunden var i bånd.

Det er fortsatt ikke vilt det er snakk om, ei heller egentlig brudd på båndtvangen - jeg tror de færreste ville anmeldt noen for å bryte båndtvangen om de hadde kontroll på bikkjedyret. Selv ikke politiet er særlig vrange da - dog synes jeg grensa er nådd når du I BÅNDTVANGSTIDEN - går med hunder DU VET biter folk løse.

[Tabris]

Det er fortsatt ikke vilt det er snakk om, ei heller egentlig brudd på båndtvangen - jeg tror de færreste ville anmeldt noen for å bryte båndtvangen om de hadde kontroll på bikkjedyret. Selv ikke politiet er særlig vrange da - dog synes jeg grensa er nådd når du I BÅNDTVANGSTIDEN - går med hunder DU VET biter folk løse.

Ja, det sier seg selv - i min verden, i hvert fall. Ozu kan finne på og bjeffe på folk som passerer, derfor passer jeg på og alltid ha ham nær meg og ha kontakt og fokus rettet mot meg når vi passerer folk, enten han er i bånd eller løs. Og da snakker vi ikke i nærheten av alvor eller trussel om biting, bare "uæh, du er skummel"-bjeffing, noe jeg synes allerede er langt forbi hva folk skal måtte oppleve på tur.

[ingvildoline]

Siden tråden starter på bakgrunn av en historie om en 77 år gammel - hundevennlig - dame som blir angrepet og BITT i magen på tur så kan vi kanskje se litt annerledes på det?

1. La oss ta sinna-terrieren - som går løs, vepser seg bort til deg - men i stedet for å ville hilse på hunden gnafser den seg skikkelig fast i beinet ditt og biter deg så blodet renner.... anmelde eller ikke?

2. Liten selskapshund, kommer sprettende bort - idet du tar etter båndet for å holde den vekk fra din så hiver den seg på deg og biter deg skikkelig i hånden - anmelde eller ikke?

3. Ingen reell situasjon eller, siden tråden handler om bikkjer som går løs og angriper folk?

4. Så om du synes det er greit at folk, som har hunder som IKKE liker folk og som helt UKRITISK flyr på å biter folk, bare kan ha dem løs fordi hundene fortjener det?

Punkt 1-3 gidder jeg ikke svare på, jeg anmelder eiere med hunder som biter.

Og punkt 4: å, synes jeg det er greit? Det visste jeg ikke! Lurer på hvordan du kom fram til det. Sånn siden jeg ikke har skrevet det noe sted. Diskusjonen flyttet seg til båndtvang for dyrenes skyld, og det var dét jeg bidro til.

[PrimaDonna]

Unnskyldninger finns ikke, men situasjoner jeg har latt være, finns. Ble kontaktet av en dame, med en søster som var innlagt på sykehus, psykotisk med en hund som de nå passet. Og plutselig fikk den valper. Fire stk. En dag de kom hjem var det plutselig bare tre. Hun som passet hunden hadde lett og lett, og spurte om jeg visste hvor den kunne tenkes være. Samt at tispen knurret og glefset mot gutten hennes som bare var fire år. Om hunden kunne bite. Og om tispen kunne ha spist valpen, noe jeg ikke aner, men sa jeg antar de kanskje kan, dersom valpen av en eller annen grunn døde.

Å gå inn i slikt er ille. Jeg spurte hvor gamle valpene var, jovel, tre uker. Så var det i gang, alle spørsmål hvordan en gjorde det. Ba henne flytte tispen inn på et eget rom, ikke la henne stå i stuen. Lange forklaringer, sa til slutt, søk på nettet, og ta mor og valper til dyrlege, gi annet fôr, markkur etc.

Nei. Det hadde hun ikke råd til. Og det var søsterens hund. Med slik innstilling nytter det ikke si, du har ansvaret for den NÅ. Endte med at hun spurte om jeg kunne komme. Usj, jeg syns hendelser som dette, er ugne. Må beskytte meg selv, jeg tåler det ikke. På veien kjøpte jeg valpefôr, planen var å overbevise henne at tispen var syk, måtte til dyrlege, jeg skulle betale. Må innimellom tenke, kán jeg hjelpe? Eller er det nå en må ta en tur med egne hunder, for å glemme?

Jeg ble brakt ut av balanse da jeg så tispen fortsatt var på stuen, ikke bare det, valpene hadde hun inni et bittelite polstret hus, tipper innetempen var 25 grader, slikt setter seg, får fotografisk hukommelse. Stakkars mamman løp ut og inn, ville amme valpene sine som pep og skrek, og mamman føk ut igjen, antar det var instinkt fordi de var for varme.

Det er sjelden jeg leverer hunder til disse rescuene de har her. Aldri. Men i denne situasjonen ville det vært bedre. Tror hun som hadde tispen i hus ante ugler i mosen, hisset seg opp da jeg sa, jeg tar de med til dyrlege. Å nei! Søsteren ville bli hysterisk hvis hun hører det, det ble krangel, jeg var ikke obs på hunden, men sa sint du må forstå dette er rene skjære dyremishandlingen, søsteren får ikke vite hunden har vært hos dyrlege. Plutselig angrep tispen, det ble et stygt bitt i fotbladet, legevakt, stivkrampe og antibiotikasprøyte og tabletter videre. Jeg satt ved stuebordet, to meter unna valpene.

Legevakten er pålagt å melde bitt som krever behandling, til politiet. Begynte ta adresse, situasjon etc. Uff, jeg ville bare ut av situasjonen, løy litt om forklaringen (sa jeg gikk borttil valpene) - så du får heller melde dyremishandling. Til min unnskyldning, hehe, bittet verket og stakk, fy så vondt det var. Jeg var i sjokk av smerte, av å se hvordan hunden hadde det, legevakt på kvelden, ungene alene hjemme, måtte avlyse ting for å lufte og mate.

I ettertid angrer jeg. Skulle sagt å så søt den er, og med valper, kan jeg få passe den? Og når det endte med bitt, sagt som det var, og hendelsen ville blitt anmeldt til politiet, tvungen innkalling til dyrlege, bot etc. Rive seg i håret at en lar seg lure utpå av folk som manipulerer. "Om jeg visste hvor tispen kunne ha gjemt den". Og jeg, lærer aldri, og involverer meg. Ikke pent tenkt, men tror damen var selskapssyk, overhodet ikke bekymret for hunden. Har inntrykk også at hun ikke stod først i køen når evnen til å ta nye perspektiv ble utdelt.