Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Leser overalt at disse hundene ikke bør være alene hjemme. Oppdrettere skriver på hjemmesidene at de ikke skal være alene hjemme og til med med raseklubben skriver at de ikke bør være alene hjemme...

Vil det si at alle som eier havanais er hjemmeværende, har hjemmekontor eller hunden med på jobb? Er de skikkelig nervøse siden "alle" sier de ikke må være alene.

Er veldig dumt, de virker så perfekt på så mange andre måter..

Er det noen her som har havanais som er alene hjemme når familien er på jobb/skole? Hvordan går det? Hva synes oppdretteren om det? Jeg har ikke gidda kontakte oppdrettere på rasen engang pga av dette.... Er avskrekkende når det virker så normalt at disse hundene har separasjonsangst, og at det er normalt og avle på individer med separasjonsangst....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Min havanais har ingen problemer med å være hjemme alene. Nå jobber jeg på gård og studerer deltid så han er ikke like mye hjemme alene som hvis jeg hadde jobbet et annet sted, men de periodene jeg er på skole eller er mye borte har han null problemer med å være alene :) Der har pumien min større problemer enn han har. Har ei veninne som er på sin havanais nr 2, alle i familien hennes jobber 100% og begge hennes har vært hjemme alene uten problemer (ikke sammen altså, hund Nr 1 døde før hun fikk Nr 2). Jeg føler dette er veldig oppblåst av oppdrettere. Nå er det hunder som er veldig glad i mennesker men starter man tidlig ialene hjemme trening tror jeg ikke man får noe problem :) Nå skal det sies at de dagene jeg er vekke fra hundene på skole eller jobb så drar jeg ikke bort på kveldene hvis de ikke kan være med eller noen andre i familien passe de - 8 timer alene er nok (synes min samvittighet :). Så det må man tenke litt på og, kommer hunden til å være mye alene i tillegg til når man er på jobb :) og spørr oppdretter hvordan mor og far oppfører seg hjemme alene - kan de ikke være det ville jeg kjøpt valp fra et annet kull. Det at havanaisen er selskapskjær skal ikke være en unnskyldning for å avle på hunder med seperasjonsangst.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Leser overalt at disse hundene ikke bør være alene hjemme. Oppdrettere skriver på hjemmesidene at de ikke skal være alene hjemme og til med med raseklubben skriver at de ikke bør være alene hjemme...

Vil det si at alle som eier havanais er hjemmeværende, har hjemmekontor eller hunden med på jobb? Er de skikkelig nervøse siden "alle" sier de ikke må være alene.

Er veldig dumt, de virker så perfekt på så mange andre måter...

Er det noen her som har havanais som er alene hjemme når familien er på jobb/skole? Hvordan går det? Hva synes oppdretteren om det? Jeg har ikke gidda kontakte oppdrettere på rasen engang pga av dette.... Er avskrekkende når det virker så normalt at disse hundene har separasjonsangst, og at det er normalt og avle på individer med separasjonsangst...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

For å si det enkelt, styr unna alle oppdrettere som mener at en hund ikke kan/bør være alene hjemme. Det går helt fint, med mindre de avler dårlige hunder. Havanais er intet unntak. Mulig det finnes de som har sep angst, men de finnes de som ikke har det også, vet av flere med havanais som jobber og har hundene hjemme i mellomtiden.

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar.... Litt betryggende å lese, kanskje jeg skal tørre å ta med havanaisen i vurderinga igjen :)

Jeg elsker denne rasen, men separasjonsangsten skremmer meg fra å kontakte oppdrettere, og særlig når så mange skriver på sidene sine at disse hundene ikke kan være alene.... Jeg skjønner jo at de selskapsrasene som er veldig sosiale trenger mere tålmodighet og litt lengere tid å øve alene hjemme trening, men at de ikke klarer en hel arbeidsdag alene er dumt.... Virker som at det er spesielt akseptert av oppdrettere innen denne rasen å avle på hunder med separasjonsangst...

Etter arbeidsdagen vil hunden være med meg/oss resten av dagen.... Jeg drar sjeldent noe sted der hunden ikke kan bli med etter jobb, men jeg har ikke mulighet å ta med hunden på jobb, er helt umulig i min type jobb..... Men ellers og i helgene vil hunden være med overalt....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

  • Like 1
Guest Yellow
Skrevet

Jepp, det har jeg, men jeg jobber korte dager. Hunden har heldigvis ikke noe sep.angst, men liker virkelig ikke å være alene av den grunn, og selvom nok ingen hunder liker det så vil jeg påstå at det klart er rase- (og individforskjeller) på det nivået og.

Jeg personlig tror ikke noe på at oppdrettere flest mener de ikke kan være alene i det hele tatt, noe sep.angst hentyder, men at mange/flere ikke ønsker å selge til de som skal la valpen/hunden være alene 8,5t+ 5 dager i uken. Det er tross alt forskjell på det. :)

Skrevet

Takk for svar :)

Hmmm...da dropper jeg havanais tankene mine for godt tror jeg.... Er en rase som alltid kommer inn i hodet mitt...ved forrige hundekjøp var d egentlig havanais jeg ville ha, men ble ikke den gangen av litt samme årsaker som nå.... Må bare slutte å ta den med i vurderinga, for det virker som den ikke passer livsstilen vår med fulltidsjobb...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Jeg har også lyst på en havanais, men jeg kommer ikke til å skaffe meg det mens jeg er så aktiv med shibaene mine som jeg er, rett og slett fordi en havanais ikke klarer å henge med på turene. Om jeg ikke får kjøpe meg en sånn når ting roer seg fordi jeg samtidig ønsker å ha et fullverdig abeidsliv sånn at jeg kan få mental stimuli og tjene penger så hunden og jeg kan ha en bra tilværelse, så får det være oppdretternes tap, altså, herlighet.

Skrevet

Jeg har også lyst på en havanais, men jeg kommer ikke til å skaffe meg det mens jeg er så aktiv med shibaene mine som jeg er, rett og slett fordi en havanais ikke klarer å henge med på turene.

Hva slags turer går du som en havanais ikke klarer? Min venninne har en havanais jeg trener AG sammen med og den er da med på alt mulig den.

  • Like 2
Skrevet

Hva slags turer går du som en havanais ikke klarer? Min venninne har en havanais jeg trener AG sammen med og den er da med på alt mulig den.

Samme lurer jeg på, har ikke opplevd at min havanais ikke klarer turer - bortsett fra i snøen :)

Skrevet

Jeg har inntrykk av at disse er ganske så sportye hunder, som tåler mye aktivitet...

Er dette med alene hjemme som er litt dumt...og jeg kommer til å respektere oppdretternes ønske om alene hjemme tid, har ingen planer å lyve til oppdretter angående arbeidstiden min...men fakta er at hunden må være hjemme mellom 6-7 timer hver dag, 5 dager i uka.... Og det må den kunne takle.... Ser ikke vits i å kjøpe en rase som er mere utsatt for separasjonsangst da liksom.... Får vente til jeg er pensjonist :)

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Skrevet

Jeg har inntrykk av at disse er ganske så sportye hunder, som tåler mye aktivitet...

Er dette med alene hjemme som er litt dumt...og jeg kommer til å respektere oppdretternes ønske om alene hjemme tid, har ingen planer å lyve til oppdretter angående arbeidstiden min...men fakta er at hunden må være hjemme mellom 6-7 timer hver dag, 5 dager i uka.... Og det må den kunne takle.... Ser ikke vits i å kjøpe en rase som er mere utsatt for separasjonsangst da liksom.... Får vente til jeg er pensjonist :)

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Eller så kan du kjøpe valp fra en av de oppdretterne som ikke krever at en i husholdningen må være hjemmeværende? :)

Sportye hunder som tåler mye aktivitet ja. På bildet under er min på en av fjelltoppene til De syv søstre fjellene (Skjerdingen som er 1037 meter over havet) - vi hadde med en hund som er blanding av bc/labrador/golden retriver som syntes turen var myyyyye tyngre enn min sin og som la seg å sov hver gang vi stoppa, mens Tempoo utforsket pausestedene ;)

dsc_1763-2.jpg?w=300&h=199

Skrevet

Hva slags turer går du som en havanais ikke klarer? Min venninne har en havanais jeg trener AG sammen med og den er da med på alt mulig den.

Samme lurer jeg på, har ikke opplevd at min havanais ikke klarer turer - bortsett fra i snøen :)

Får ikke quotet, men SandyEyeCandy - er du sikker på det? At en havanais ikke klarer å henge med på turene? Trur det avhenger av mennesket som går med dem og ikke bikkja. Nå har ikke jeg havanais, men størrelse sånn ca og muligens også samme type(?) - du kan få låne en eller begge så kan du vurdere om ikke det går veldig greit å skaffe deg havanais. :D

Jeg har inntrykk av at disse er ganske så sportye hunder, som tåler mye aktivitet...

Ja, jeg er sikker på at en havanais ikke passer til den typen skogsturer vi ofte er på, både pga framkommelighet og pga pelsen. :) At de er sporty og "med på alt" er jo en av grunnene til at jeg liker dem i utgangspunktet, men foreløpig går det veldig greit å leve uten en, hehe.

Skrevet

Jeg har også lyst på en havanais, men jeg kommer ikke til å skaffe meg det mens jeg er så aktiv med shibaene mine som jeg er, rett og slett fordi en havanais ikke klarer å henge med på turene. Om jeg ikke får kjøpe meg en sånn når ting roer seg fordi jeg samtidig ønsker å ha et fullverdig abeidsliv sånn at jeg kan få mental stimuli og tjene penger så hunden og jeg kan ha en bra tilværelse, så får det være oppdretternes tap, altså, herlighet.

Bare fordi jeg er nysgjerrig (jeg kan ikke en dritt om denne rasen :P ) Hvorfor tåler de ikke mye aktivitet? De ser jo normalt greit bygget ut, under pelsen? Eller har de helseproblemer av noe slag? Eller er det pelsen som hindrer? (den ser jo forsåvidt ut som et handicap i seg selv, i forhold til både varme og snø, men de kan vel klippes? )

Skrevet

Bare fordi jeg er nysgjerrig (jeg kan ikke en dritt om denne rasen :P ) Hvorfor tåler de ikke mye aktivitet? De ser jo normalt greit bygget ut, under pelsen? Eller har de helseproblemer av noe slag? Eller er det pelsen som hindrer? (den ser jo forsåvidt ut som et handicap i seg selv, i forhold til både varme og snø, men de kan vel klippes? )

Se svar over. :) For meg er det korte bein og pelsen som gjør at jeg vurderer dem som tungvinte i mitt nåværende hundehold, for de tåler absolutt mye aktivitet, og er dritkule, glade og takknemlige bikkjer å ha i hverdagen. :wub:

Skrevet

Se svar over. :) For meg er det korte bein og pelsen som gjør at jeg vurderer dem som tungvinte i mitt nåværende hundehold, for de tåler absolutt mye aktivitet, og er dritkule, glade og takknemlige bikkjer å ha i hverdagen. :wub:

Så det når jeg hadde postet :) Pelsen ser jeg problemet med, men korte bein skal du ikke undervurdere (ønsker deg lykke til med å løpe etter en Dachs en dag i skauen :sleep: )

  • Like 1
Skrevet

Så det når jeg hadde postet :) Pelsen ser jeg problemet med, men korte bein skal du ikke undervurdere (ønsker deg lykke til med å løpe etter en Dachs en dag i skauen :sleep: )

Vi klatrer en hel masse, det er der de fleste raser med korte bein faller gjennom. Normale turer er selvsagt helt urpoblematisk, men vi liker nå disse klatreturene. :) (Og jeg vil helst slippe å løpe etter noe som helst gjennom skogen. :teehe: )

Skrevet

Bare fordi jeg er nysgjerrig (jeg kan ikke en dritt om denne rasen :P ) Hvorfor tåler de ikke mye aktivitet? De ser jo normalt greit bygget ut, under pelsen? Eller har de helseproblemer av noe slag? Eller er det pelsen som hindrer? (den ser jo forsåvidt ut som et handicap i seg selv, i forhold til både varme og snø, men de kan vel klippes? )

Å nå tuller forumet litt med meg så hvis det samme blir quotet mange ganger er det bare derfor :P Min er klippet så pelsen er ingen hindring, han kommer seg lettere frem enn meg i den tjukkeste granskogen siden han er så liten at han bare går under vegetasjonen omtrent, han er som ei fjellgeit i de bratteste fjellsidene og han går som en maskin time etter time selv om beina er korte :) Har aldri opplevd at han ikke har kommet seg frem, og hvis jeg tror han får problem feks over ei stor elv eller opp et bratt fjelll så motbeviser han meg bestandig og finner en smartere vei over enn meg selv :P Han er med på sau-leitinga på høsten og det er en av favorittaktivitetene hans :)

Så jeg vet ikke hvor Sandyeyecandy går som hun mener de ikke kommer seg frem - men er de i full pels så er det nok et helvette etter tur kan jeg tenke meg :P

I snø er det de korte beina og at alt klabber seg fast som er hindringen :) Han bykser seg frem i djupsnøen så godt han kan men etter et vist antall meter blir det nok :ahappy:

  • Like 2
Skrevet

Min er klippet så pelsen er ingen hindring, han kommer seg lettere frem enn meg i den tjukkeste granskogen siden han er så liten at han bare går under vegetasjonen omtrent, han er som ei fjellgeit i de bratteste fjellsidene og han går som en maskin time etter time selv om beina er korte :) Har aldri opplevd at han ikke har kommet seg frem, og hvis jeg tror han får problem feks over ei stor elv eller opp et bratt fjelll så motbeviser han meg bestandig og finner en smartere vei over enn meg selv :P Han er med på sau-leitinga på høsten og det er en av favorittaktivitetene hans :)

Så jeg vet ikke hvor Sandyeyecandy går som hun mener de ikke kommer seg frem - men er de i full pels så er det nok et helvette etter tur kan jeg tenke meg :P

I snø er det de korte beina og at alt klabber seg fast som er hindringen :) Han bykser seg frem i djupsnøen så godt han kan men etter et vist antall meter blir det nok :ahappy:

Kult å høre! :thumbsup:

Guest Yellow
Skrevet

Jeg har inntrykk av at disse er ganske så sportye hunder, som tåler mye aktivitet...Er dette med alene hjemme som er litt dumt...og jeg kommer til å respektere oppdretternes ønske om alene hjemme tid, har ingen planer å lyve til oppdretter angående arbeidstiden min...men fakta er at hunden må være hjemme mellom 6-7 timer hver dag, 5 dager i uka.... Og det må den kunne takle.... Ser ikke vits i å kjøpe en rase som er mere utsatt for separasjonsangst da liksom.... Får vente til jeg er pensjonist :) Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Forskjell på 6t og nærmere 9+/- som man er borte hjemmefra ved normal arbeidsdag og, da. :)

Men vet om mange som har ventet til de er pensjonister eller fått større barn (som da kommer tidligere fra skole osv.) før kjøp av en så selskapelig rase.

Personlig synes jeg ikke det er ok at en hund skal være hjemme alene (og også uten en annen hund som selskap) nærmere 9t hver hverdag uansett rase, jeg, da, så forstår oppdrettere svært godt for selskapsrasene selv hvertfall.

Skrevet

Ja jeg kan såklart velge en oppdretter som ikke setter så høye krav til valpekjøperne sine..men samtidig er det nok en grunn til at det er så mange oppdrettere som er veldig nøye på dette med alene hjemme tiden...

Dersom jeg hadde kjøpt en havanais ville jeg klippet den kort, har null planer om utstilling uansett rase så må ha så praktisk pels som mulig....

Jeg arbeider fra 8-15 hver dag og 8-14 på fredager...fri hver helg.... ellers så kan jeg nok alltids be bestemoren min om å lufte hunden på formiddagen...skal bare ha en hund,så eneste selskap mens vi er på jobb er mine 2 katter.... guttungen kommer jo forsåvidt hjem tidlig fra skolen når han slutter på sfo,så da vil jo hunden få selskap...

Jeg har enda lang tid å bestemme meg da.....

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Bor forresten bare 10 minutt unna arbeidsplassen min, men har ikke mulighet å dra hjem iløpet av arbeidsdagen....

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Som soon-to-be-oppdretter, skulle jeg mer enn gjerne bare solgt valper til folk som kunne være sammen med de hele dagen, det er det jeg syns er ideelt, at hundene slipper å være alene hjemme annet enn unntaksvis. Men, siden jeg lever i den virkelige verden, så innser jeg at folk flest jobber, og hund er ikke forbeholdt de som har ubegrensa fritid. Ikke engang de som ønsker seg puddel (som også er en selskapshund).

Det er forskjell på å ikke ønske å selge valp til noen som vil være mye borte fra den, og å ikke kunne selge valper til folk som jobber fordi rasen sliter med seperasjonsangst. Det ene er et personlig standpunkt, det andre er et raseproblem.

Skrevet

Så hva gjelder for havanais egentlig?er det bare personlige ønsker fra oppdretter eller er seperasjonsangst et raseproblem? Hvis det er et raseproblem, blir dette tatt tak i eller er det akseptert innen rasen at de har seperasjonsangst? Leser så mye forskjellig vet liksom ikke hva jeg skal tro.... vil egentlig ikke ha en rase der det er akseptert og blir avlet på dyr med seperasjonsangst...vil gjerne ha et litt bedre utgangspunk selv om seperasjonsangst er individuelt.... synes bare at spesielt med havanais så er dette så vanlig...

Likevel så er jo havanais en veldig populær rase, så man skulle jo tro at store deler av havanais eiere jobber vanlig arbeidstid og at et fåtall av disse har lov å ta med hunden på jobb.....

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Jeg kjenner ingen havanaiser med seperasjonsangst.

Jeg tror det ligger mest i at det er selskapskjære hunder som knytter seg til menneskene sine og derfor synes oppdrettere det er urettferdig at de skal være hjemme alene hele arbeidsdagene, hver dag. Nå var havanais inntill for noen år siden en liten rase så oppdretterene kunne velge og vrake i valpekjøpere - det er nå blitt masse masse mer avl på de så nå vil jeg tro at kravet om at en av familien må være hjemmeværende faller mer og mer bort. Du kan jo ta kontakt med oppdrettere på mail eller telefon og spørre hvordan de stiller seg til dette, om seperasjonsangst er utbredt hos de eller om det er fordi de ikke vil at hundene skal være hjemme alene? :)

Så lenge havanaisen får nok trim, kos og tid med menneskene sine etter jobb og gjerne litt hjernetrim, så kan jeg ikke forestille meg at du skal få et problem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...