Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresjon ovenfor ball


litchi
 Share

Recommended Posts

Jeg spurte tidligere i våres om hva jeg skulle gjøre ang. en hendelse der omplasseringshunden min beit meg over en ball. Tråden om dette kan leses her:
http://hundesonen.no/forum/topic/73984-hunden-beit-meg/?hl=bitt

I dag skjedde det igjen, men i annerledes situasjon der hunden helt uprovosert gikk til angrep. Stefaren min prøvde å kaste ball til henne, men hun brøy seg ikke. Da ropte stefaren min på henne slik at hun skulle komme tilbake til han. Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken.

Hva er dette for noe? De tidligere 5 leveårene hennes har hun aldri hatt noe problem med ball. Det er en litt frustrerende situasjon når hun har gått på et menneske uten en tydelig grunn. Jeg er redd dette vil utvikle seg til å skje i andre situasjoner uten ball. Kan det være helsemessige årsaker? Hva hadde du gjort? Dette føles litt håpløst i og med at jeg har null erfaring med problemhunder, og aner ikke hvordan jeg skal reagere.

Det er liksom ikke bare å lære byttelek med henne når hun faktisk ikke har lyst på ballen. Hun deler gjerne ball med andre hunder, det er ikke noe problem. Håper noen har mer erfaring enn meg og kan svare. Jeg interessert i å høre hva dere hadde gjort.

-Helene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, selfølgelig, det er sånn det blir nå... Altså har ikke tenk å kaste noe mer ball med henne akkurat. :icon_redface: Likevel er jeg bekymret for at denne aggresjonen skal komme frem i andre situasjoner, da jeg vet lite om dette. Ballkasting i sjøen med den andre hunden min er forresten ikke noe problem.. jeg skjønner virkelig ikke hva greia er... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, selfølgelig, det er sånn det blir nå... Altså har ikke tenk å kaste noe mer ball med henne akkurat. :icon_redface: Likevel er jeg bekymret for at denne aggresjonen skal komme frem i andre situasjoner, da jeg vet lite om dette. Ballkasting i sjøen med den andre hunden min er forresten ikke noe problem.. jeg skjønner virkelig ikke hva greia er... :hmm:

Neppe stor grunn til bekymring at den ballgreia skal komme fram i andre situasjoner. Om det kan være noen form for trøst:

Den nevnte 9-åringen har alltid vært en kødd dersom han har fått en "innmari innmari god godbit" eller han fant igjen noe som han hadde gravd ned. Det er HANS :mad: !! Løste den floken med å la være å gi slike typer godbiter og sørge for at han ikke fikk gravd ned noe. Det gikk helt greit. Han var/er ikke sånn med "vanlig godbiter." :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, hvorfor tror du det er knyttet til ballen om ballen ikke har noe med det og gjøre? Den første episoden forstår jeg at du knytter til ballen, men denne sier du jo hun ikke bryr seg om ballen.

Hvordan bitt er det snakk om? Advarsel? Hull i huden? Istykker revne klær? Holder lenge før hun slipper?

Sikker på at ingenting annet skjedde(kan være helt normale ting som dere ikke tenker over kan oppfattes truende eller trigge gjeting/stress, var han streng/maste han, var han selv litt stresset etc)? Spør ikke om sistnevnte for å bagatelisere altså, bare forsøker å få et syn på hva som kan ha skjedd så jeg kan svare deretter.

Hvordan er hunden ellers? Stresset? Viste den noe som helst tegn på at den var ukomfortabel/sint/stresset? Eller kom den bare løpende å beit med en gang?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte tidligere i våres om hva jeg skulle gjøre ang. en hendelse der omplasseringshunden min beit meg over en ball. Tråden om dette kan leses her:

http://hundesonen.no/forum/topic/73984-hunden-beit-meg/?hl=bitt

I dag skjedde det igjen, men i annerledes situasjon der hunden helt uprovosert gikk til angrep. Stefaren min prøvde å kaste ball til henne, men hun brøy seg ikke. Da ropte stefaren min på henne slik at hun skulle komme tilbake til han. Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken.

Hva er dette for noe? De tidligere 5 leveårene hennes har hun aldri hatt noe problem med ball. Det er en litt frustrerende situasjon når hun har gått på et menneske uten en tydelig grunn. Jeg er redd dette vil utvikle seg til å skje i andre situasjoner uten ball. Kan det være helsemessige årsaker? Hva hadde du gjort? Dette føles litt håpløst i og med at jeg har null erfaring med problemhunder, og aner ikke hvordan jeg skal reagere.

Det er liksom ikke bare å lære byttelek med henne når hun faktisk ikke har lyst på ballen. Hun deler gjerne ball med andre hunder, det er ikke noe problem. Håper noen har mer erfaring enn meg og kan svare. Jeg interessert i å høre hva dere hadde gjort.

-Helene

Bare for å få klarhet i hva som faktisk skjedde. For jeg vet ikke skjønner ikke helt. Stefaren din kastet ball - hunden løp ut, men ikke etter ballen, stefar roper normalt på hunden - som kommer og går til angrep?

Hvor var ballen? Stod stefar rett opp og ned og ropte på henne? Var han sint? Truende? Blid?

Syns ikke den situasjonen høres noe ålright ut i det heletatt, men det kan godt hende jeg leser innlegget ditt feil og oppfatter det mye verre enn det var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var litt forvirret selv siden jeg ble gjenfortalt historien av min mor, men her er det som skjedde:

Han kastet ball og hun gikk løs rundt i hagen

Hun gikk bort etter ballen

Hun plukket den opp 1 sek før hun slapp den

Han tenkte okei, hun vil ikke det og kalte hun inn med helt vanlig stemme.
Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.
Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen.

Jeg synes ikke dette er greit i det hele tatt nei. Det skal også nevnes at hunden er kjempeglad i stefaren min og han i henne også. Det kan hende episoden ikke har noe med ballen å gjøre nei, men koplet det litt sånn siden forrige bitt skjedde med ball. Hva burde vi gjøre nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det har dere to valg beholde hunden, men da selvfølgelig alltid ha den usikkerheten hengende, og så lenge dere ikke vet hva som trigger det eller hvorfor er det ganske vanskelig og forebygge. Dere kan selvfølgelig sette i til henne når det skjer og fortelle med store bokstaver at det der IKKE er greit, men da må dere jo først vente til det skjer noe, og ingen vet hva som skjer i mellomtiden.. Så kan dere jo trene bytting osv så mye dere vil, men om dere ikke vet hva som trigger adferden så er jo det ganske håpløst, i beste fall.

Eller dere kan kvitte dere med hunden, enten tilbake til tidligere eier, eller avliving. Jeg hadde ikke omplassert denne hunden til en ny husholdning.

Forutsatt at det er akkurat slik det høres ut så er det ikke noe jeg ville hatt i hus. Det er ikke normal adferd, og som sagt, når man ikke vet hvor det kommer fra er det heller ikke noe som er lett å trene på.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. det er slik jeg ser det også. Men før jeg avliver denne hunden, som er så god på alle andre måter, så må jeg prøve å teste henne. Prøve å sette henne i situasjonen og se om jeg klarer å stoppe det. Evnt. med munnkurv så ingen blir bitt igjen. Vi er jo glad i henne, men jeg vil ikke ha det sånn heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. det er slik jeg ser det også. Men før jeg avliver denne hunden, som er så god på alle andre måter, så må jeg prøve å teste henne. Prøve å sette henne i situasjonen og se om jeg klarer å stoppe det. Evnt. med munnkurv så ingen blir bitt igjen. Vi er jo glad i henne, men jeg vil ikke ha det sånn heller.

Det må være helt opp til deg hva som er riktig og gjøre, men med så diffuse årsaker og så lenge imellom er jeg redd det fort kan være en tikkende bombe. Og ikke minst er jeg ikke så sikkker på at dette er ressursforsvar, noe som betyr at det da er noe annet. Noe som ikke kommer ofte og virker tilfeldig, kanskje en viss fare for at det er noe fysisk mer enn mentalt. det kan være bra, om det er noe som kan fikses, eller mindre bra om det er snakk om svulst på hjernen eller noe slikt.

Få en hundetrener eller noe til å se på situasjonen og ta med hunden til dyrlegen for en sjekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Bare et lite spørsmål: Hvorfor legger faren din hunden i bakken? Er det noe han pleier å gjøre? Det er skikkelig truende for en hund og kan lett føre til aggressivitet.

Venter du på at en hund som biter deg skal slutte bite og gå sin vei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter du på at en hund som biter deg skal slutte bite og gå sin vei?

Jeg leser det slik som at han hadde tenkt å legge henne i bakken fordi hun kom knurrende og truende, men rakk det ikke før hun bet. Det kan sikkert leses på flere måter.

"Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken. "

Om han pleier å legge henne i bakken som en del av oppdragelsen så kan det hende hunden er drittredd og biter i forsvar. En omplasseringshund som enda ikke er trygg på sitt nye hjem og familie? Det er ikke så far fetched.

Om det er noe kan kan/ønsker å jobbe med er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser det slik som at han hadde tenkt å legge henne i bakken fordi hun kom knurrende og truende, men rakk det ikke før hun bet. Det kan sikkert leses på flere måter.

"Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken. "

Om han pleier å legge henne i bakken som en del av oppdragelsen så kan det hende hunden er drittredd og biter i forsvar. En omplasseringshund som enda ikke er trygg på sitt nye hjem og familie? Det er ikke så far fetched.

Om det er noe kan kan/ønsker å jobbe med er en annen sak.

Det er forklart litt annerledes lengre ned:

"Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.

Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen."

Der leser jeg det slik at han legger hunden i bakken fordi den henger fast i arma.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er forklart litt annerledes lengre ned:

"Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.

Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen."

Der leser jeg det slik at han legger hunden i bakken fordi den henger fast i arma.

Slik leste jeg det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vår kjære Pomeranian valp som er snart 10 uker satt på fanget til en venn ved spisebordet i går, han sa først at hun prøvde å hoppe ned.. senere sa han att hun falt ned. I fallet/hoppet landet hun med hode først… Hun pep veldig uten stopp og holdt en pote opp, og jeg så på hele henne at hun ble kjempe redd. Aldri sett henne slik før og gjorde vondt å se henne så redd. Hun fortsatte å pipe når jeg løftet henne opp, men ga seg når jeg fikk roet henne ned. Da ble hun også trøtt og sovnet.    Jeg klemte først på poter, beina, halen magen/bryst og lett rundtomkring i ansiktet uten noen antydning til at hun fikk vondt. fordi jeg først ikke viste at hun landet med hode først.. Når jeg litt senere fikk vite att hun landet på hodet klemte jeg igjen rundtomkring i hele hode hennes. Da ga hun et lite pip og vred seg unna når jeg klemte på ene siden av kjeven. Dette skjedde et par ganger til når jeg klemte igjen på samme sted utover dagen. Når samboer tittet på henne virket hun helt fin og pep ikke. Senere på kvelden gikk mamma nøye over hele henne og hun syntes valpen virket helt fin og hun var nøye med hode og valpen piper ikke når hun klemmer rundt kjeven.  Hun lekte, bet biteleker og spiste på kvelden i går og har lekt masse i dag. Tror dere valpen kan ha fått noen skader av fallet? Eller at hun «bare» fikk vondt og ble redd? For en valp er det jo veldig høyt… og burde hun bli tatt med til veterinær, Selvom hun virker hel og pen i dag?
    • Du skrev selv i startinnlegget at du er kjent med littermate syndrome, så da har du allerede en del av svaret. Klart de kommer til å ha trygghet i hverandre den første tiden, men er det verdt utfordringene som kan vare langt forbi valpetiden og ut i voksenlivet også? Det krever store mengder arbeid for å unngå at de blir emosjonelt avhengige av hverandre, og begge valpene vil derfor kreve individuell tid til trening og sosialisering. To kullsøsken kommer til å plukke opp hverandres uvaner like raskt som vaner, som kan være vanskelige å få bukt med fordi de forsterker hverandre. (For ikke å snakke om renslighetstrening av to valper samtidig...)
    • Det er mer enn dobbelt så mye jobb. Fordi de trekker hverandre opp når de er lekne, overtrøtte, overgira, ufokuserte osv. og det gjør det vanskeligere å trene dem sammen. Og som patricia nevner over, så må de dermed ha mye tid separat med en-til-en trening, tur, miljøtrening, i hovedsak alt man gjør med en valp av grunntrening, miljøtrening og hverdagslydighet må gjøres separat. Og det vil likevel være vanskeligere, fordi når de er sammen så vil de trekke hverandre opp og være mer opptatte av hverandre enn av deg.  
    • Ulempen er ( for kjøper) at valpene trenger mye tid hver for seg, med tanke på miljøtrening, oppdragelse , å oppleve verden på egen pote, kort sagt, å bli to selvstendige, sosiale, veloppdragne individer. Enkelt sagt, dog så vanskelig og tidkrevende.  
    • Hva er ulempene da? Fordelene er at valpene har hverandre og de har trygghet i hverandre når de blir tatt vekk fra valpemor og de andre søsknene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...