Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg spurte tidligere i våres om hva jeg skulle gjøre ang. en hendelse der omplasseringshunden min beit meg over en ball. Tråden om dette kan leses her:
http://hundesonen.no/forum/topic/73984-hunden-beit-meg/?hl=bitt

I dag skjedde det igjen, men i annerledes situasjon der hunden helt uprovosert gikk til angrep. Stefaren min prøvde å kaste ball til henne, men hun brøy seg ikke. Da ropte stefaren min på henne slik at hun skulle komme tilbake til han. Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken.

Hva er dette for noe? De tidligere 5 leveårene hennes har hun aldri hatt noe problem med ball. Det er en litt frustrerende situasjon når hun har gått på et menneske uten en tydelig grunn. Jeg er redd dette vil utvikle seg til å skje i andre situasjoner uten ball. Kan det være helsemessige årsaker? Hva hadde du gjort? Dette føles litt håpløst i og med at jeg har null erfaring med problemhunder, og aner ikke hvordan jeg skal reagere.

Det er liksom ikke bare å lære byttelek med henne når hun faktisk ikke har lyst på ballen. Hun deler gjerne ball med andre hunder, det er ikke noe problem. Håper noen har mer erfaring enn meg og kan svare. Jeg interessert i å høre hva dere hadde gjort.

-Helene

Skrevet

Jaja, selfølgelig, det er sånn det blir nå... Altså har ikke tenk å kaste noe mer ball med henne akkurat. :icon_redface: Likevel er jeg bekymret for at denne aggresjonen skal komme frem i andre situasjoner, da jeg vet lite om dette. Ballkasting i sjøen med den andre hunden min er forresten ikke noe problem.. jeg skjønner virkelig ikke hva greia er... :hmm:

Skrevet

For det første, hvorfor tror du det er knyttet til ballen om ballen ikke har noe med det og gjøre? Den første episoden forstår jeg at du knytter til ballen, men denne sier du jo hun ikke bryr seg om ballen.

Hvordan bitt er det snakk om? Advarsel? Hull i huden? Istykker revne klær? Holder lenge før hun slipper?

Sikker på at ingenting annet skjedde(kan være helt normale ting som dere ikke tenker over kan oppfattes truende eller trigge gjeting/stress, var han streng/maste han, var han selv litt stresset etc)? Spør ikke om sistnevnte for å bagatelisere altså, bare forsøker å få et syn på hva som kan ha skjedd så jeg kan svare deretter.

Hvordan er hunden ellers? Stresset? Viste den noe som helst tegn på at den var ukomfortabel/sint/stresset? Eller kom den bare løpende å beit med en gang?

  • Like 2
Skrevet

Jeg spurte tidligere i våres om hva jeg skulle gjøre ang. en hendelse der omplasseringshunden min beit meg over en ball. Tråden om dette kan leses her:

http://hundesonen.no/forum/topic/73984-hunden-beit-meg/?hl=bitt

I dag skjedde det igjen, men i annerledes situasjon der hunden helt uprovosert gikk til angrep. Stefaren min prøvde å kaste ball til henne, men hun brøy seg ikke. Da ropte stefaren min på henne slik at hun skulle komme tilbake til han. Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken.

Hva er dette for noe? De tidligere 5 leveårene hennes har hun aldri hatt noe problem med ball. Det er en litt frustrerende situasjon når hun har gått på et menneske uten en tydelig grunn. Jeg er redd dette vil utvikle seg til å skje i andre situasjoner uten ball. Kan det være helsemessige årsaker? Hva hadde du gjort? Dette føles litt håpløst i og med at jeg har null erfaring med problemhunder, og aner ikke hvordan jeg skal reagere.

Det er liksom ikke bare å lære byttelek med henne når hun faktisk ikke har lyst på ballen. Hun deler gjerne ball med andre hunder, det er ikke noe problem. Håper noen har mer erfaring enn meg og kan svare. Jeg interessert i å høre hva dere hadde gjort.

-Helene

Bare for å få klarhet i hva som faktisk skjedde. For jeg vet ikke skjønner ikke helt. Stefaren din kastet ball - hunden løp ut, men ikke etter ballen, stefar roper normalt på hunden - som kommer og går til angrep?

Hvor var ballen? Stod stefar rett opp og ned og ropte på henne? Var han sint? Truende? Blid?

Syns ikke den situasjonen høres noe ålright ut i det heletatt, men det kan godt hende jeg leser innlegget ditt feil og oppfatter det mye verre enn det var. :)

Skrevet

Det enkle er ofte det beste? Jeg hadde fjernet alt av baller :) Hvis dette bare er knyttet til baller hadde jeg ikke giddet å legge så mye energi i å fikse problemet, det kan i verste fall føre til en enda større konflikt enn det som er nå.

Skrevet

Var litt forvirret selv siden jeg ble gjenfortalt historien av min mor, men her er det som skjedde:

Han kastet ball og hun gikk løs rundt i hagen

Hun gikk bort etter ballen

Hun plukket den opp 1 sek før hun slapp den

Han tenkte okei, hun vil ikke det og kalte hun inn med helt vanlig stemme.
Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.
Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen.

Jeg synes ikke dette er greit i det hele tatt nei. Det skal også nevnes at hunden er kjempeglad i stefaren min og han i henne også. Det kan hende episoden ikke har noe med ballen å gjøre nei, men koplet det litt sånn siden forrige bitt skjedde med ball. Hva burde vi gjøre nå?

Skrevet

Slik jeg ser det har dere to valg beholde hunden, men da selvfølgelig alltid ha den usikkerheten hengende, og så lenge dere ikke vet hva som trigger det eller hvorfor er det ganske vanskelig og forebygge. Dere kan selvfølgelig sette i til henne når det skjer og fortelle med store bokstaver at det der IKKE er greit, men da må dere jo først vente til det skjer noe, og ingen vet hva som skjer i mellomtiden.. Så kan dere jo trene bytting osv så mye dere vil, men om dere ikke vet hva som trigger adferden så er jo det ganske håpløst, i beste fall.

Eller dere kan kvitte dere med hunden, enten tilbake til tidligere eier, eller avliving. Jeg hadde ikke omplassert denne hunden til en ny husholdning.

Forutsatt at det er akkurat slik det høres ut så er det ikke noe jeg ville hatt i hus. Det er ikke normal adferd, og som sagt, når man ikke vet hvor det kommer fra er det heller ikke noe som er lett å trene på.

  • Like 5
Skrevet

Ja.. det er slik jeg ser det også. Men før jeg avliver denne hunden, som er så god på alle andre måter, så må jeg prøve å teste henne. Prøve å sette henne i situasjonen og se om jeg klarer å stoppe det. Evnt. med munnkurv så ingen blir bitt igjen. Vi er jo glad i henne, men jeg vil ikke ha det sånn heller.

Skrevet

Ja.. det er slik jeg ser det også. Men før jeg avliver denne hunden, som er så god på alle andre måter, så må jeg prøve å teste henne. Prøve å sette henne i situasjonen og se om jeg klarer å stoppe det. Evnt. med munnkurv så ingen blir bitt igjen. Vi er jo glad i henne, men jeg vil ikke ha det sånn heller.

Det må være helt opp til deg hva som er riktig og gjøre, men med så diffuse årsaker og så lenge imellom er jeg redd det fort kan være en tikkende bombe. Og ikke minst er jeg ikke så sikkker på at dette er ressursforsvar, noe som betyr at det da er noe annet. Noe som ikke kommer ofte og virker tilfeldig, kanskje en viss fare for at det er noe fysisk mer enn mentalt. det kan være bra, om det er noe som kan fikses, eller mindre bra om det er snakk om svulst på hjernen eller noe slikt.

Få en hundetrener eller noe til å se på situasjonen og ta med hunden til dyrlegen for en sjekk.

Skrevet

Dere er sikre på at hun ikke har vondt i hodet/nakke/tenner? Ville tatt en ordentlig veterinærsjekk før jeg gjorde noe som helst.

  • Like 5
Skrevet

Bare et lite spørsmål: Hvorfor legger faren din hunden i bakken? Er det noe han pleier å gjøre? Det er skikkelig truende for en hund og kan lett føre til aggressivitet.

Guest Jonna
Skrevet

Bare et lite spørsmål: Hvorfor legger faren din hunden i bakken? Er det noe han pleier å gjøre? Det er skikkelig truende for en hund og kan lett føre til aggressivitet.

Venter du på at en hund som biter deg skal slutte bite og gå sin vei?

Skrevet

Venter du på at en hund som biter deg skal slutte bite og gå sin vei?

Jeg leser det slik som at han hadde tenkt å legge henne i bakken fordi hun kom knurrende og truende, men rakk det ikke før hun bet. Det kan sikkert leses på flere måter.

"Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken. "

Om han pleier å legge henne i bakken som en del av oppdragelsen så kan det hende hunden er drittredd og biter i forsvar. En omplasseringshund som enda ikke er trygg på sitt nye hjem og familie? Det er ikke så far fetched.

Om det er noe kan kan/ønsker å jobbe med er en annen sak.

Skrevet

Jeg leser det slik som at han hadde tenkt å legge henne i bakken fordi hun kom knurrende og truende, men rakk det ikke før hun bet. Det kan sikkert leses på flere måter.

"Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken. "

Om han pleier å legge henne i bakken som en del av oppdragelsen så kan det hende hunden er drittredd og biter i forsvar. En omplasseringshund som enda ikke er trygg på sitt nye hjem og familie? Det er ikke så far fetched.

Om det er noe kan kan/ønsker å jobbe med er en annen sak.

Det er forklart litt annerledes lengre ned:

"Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.

Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen."

Der leser jeg det slik at han legger hunden i bakken fordi den henger fast i arma.

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Det er forklart litt annerledes lengre ned:

"Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.

Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen."

Der leser jeg det slik at han legger hunden i bakken fordi den henger fast i arma.

Slik leste jeg det også.

Skrevet

Jepp, han la hun så klart i bakken fordi hun bet. Han har aldri tatt hun på noe måte før. Time hos vetrinær er bestilt og skal på i morgen tidlig. Håper det er noe med helsen som kan fikses.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...