Gå til innhold
Hundesonen.no

Aggresjon ovenfor ball


litchi
 Share

Recommended Posts

Jeg spurte tidligere i våres om hva jeg skulle gjøre ang. en hendelse der omplasseringshunden min beit meg over en ball. Tråden om dette kan leses her:
http://hundesonen.no/forum/topic/73984-hunden-beit-meg/?hl=bitt

I dag skjedde det igjen, men i annerledes situasjon der hunden helt uprovosert gikk til angrep. Stefaren min prøvde å kaste ball til henne, men hun brøy seg ikke. Da ropte stefaren min på henne slik at hun skulle komme tilbake til han. Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken.

Hva er dette for noe? De tidligere 5 leveårene hennes har hun aldri hatt noe problem med ball. Det er en litt frustrerende situasjon når hun har gått på et menneske uten en tydelig grunn. Jeg er redd dette vil utvikle seg til å skje i andre situasjoner uten ball. Kan det være helsemessige årsaker? Hva hadde du gjort? Dette føles litt håpløst i og med at jeg har null erfaring med problemhunder, og aner ikke hvordan jeg skal reagere.

Det er liksom ikke bare å lære byttelek med henne når hun faktisk ikke har lyst på ballen. Hun deler gjerne ball med andre hunder, det er ikke noe problem. Håper noen har mer erfaring enn meg og kan svare. Jeg interessert i å høre hva dere hadde gjort.

-Helene

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, selfølgelig, det er sånn det blir nå... Altså har ikke tenk å kaste noe mer ball med henne akkurat. :icon_redface: Likevel er jeg bekymret for at denne aggresjonen skal komme frem i andre situasjoner, da jeg vet lite om dette. Ballkasting i sjøen med den andre hunden min er forresten ikke noe problem.. jeg skjønner virkelig ikke hva greia er... :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, selfølgelig, det er sånn det blir nå... Altså har ikke tenk å kaste noe mer ball med henne akkurat. :icon_redface: Likevel er jeg bekymret for at denne aggresjonen skal komme frem i andre situasjoner, da jeg vet lite om dette. Ballkasting i sjøen med den andre hunden min er forresten ikke noe problem.. jeg skjønner virkelig ikke hva greia er... :hmm:

Neppe stor grunn til bekymring at den ballgreia skal komme fram i andre situasjoner. Om det kan være noen form for trøst:

Den nevnte 9-åringen har alltid vært en kødd dersom han har fått en "innmari innmari god godbit" eller han fant igjen noe som han hadde gravd ned. Det er HANS :mad: !! Løste den floken med å la være å gi slike typer godbiter og sørge for at han ikke fikk gravd ned noe. Det gikk helt greit. Han var/er ikke sånn med "vanlig godbiter." :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første, hvorfor tror du det er knyttet til ballen om ballen ikke har noe med det og gjøre? Den første episoden forstår jeg at du knytter til ballen, men denne sier du jo hun ikke bryr seg om ballen.

Hvordan bitt er det snakk om? Advarsel? Hull i huden? Istykker revne klær? Holder lenge før hun slipper?

Sikker på at ingenting annet skjedde(kan være helt normale ting som dere ikke tenker over kan oppfattes truende eller trigge gjeting/stress, var han streng/maste han, var han selv litt stresset etc)? Spør ikke om sistnevnte for å bagatelisere altså, bare forsøker å få et syn på hva som kan ha skjedd så jeg kan svare deretter.

Hvordan er hunden ellers? Stresset? Viste den noe som helst tegn på at den var ukomfortabel/sint/stresset? Eller kom den bare løpende å beit med en gang?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte tidligere i våres om hva jeg skulle gjøre ang. en hendelse der omplasseringshunden min beit meg over en ball. Tråden om dette kan leses her:

http://hundesonen.no/forum/topic/73984-hunden-beit-meg/?hl=bitt

I dag skjedde det igjen, men i annerledes situasjon der hunden helt uprovosert gikk til angrep. Stefaren min prøvde å kaste ball til henne, men hun brøy seg ikke. Da ropte stefaren min på henne slik at hun skulle komme tilbake til han. Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken.

Hva er dette for noe? De tidligere 5 leveårene hennes har hun aldri hatt noe problem med ball. Det er en litt frustrerende situasjon når hun har gått på et menneske uten en tydelig grunn. Jeg er redd dette vil utvikle seg til å skje i andre situasjoner uten ball. Kan det være helsemessige årsaker? Hva hadde du gjort? Dette føles litt håpløst i og med at jeg har null erfaring med problemhunder, og aner ikke hvordan jeg skal reagere.

Det er liksom ikke bare å lære byttelek med henne når hun faktisk ikke har lyst på ballen. Hun deler gjerne ball med andre hunder, det er ikke noe problem. Håper noen har mer erfaring enn meg og kan svare. Jeg interessert i å høre hva dere hadde gjort.

-Helene

Bare for å få klarhet i hva som faktisk skjedde. For jeg vet ikke skjønner ikke helt. Stefaren din kastet ball - hunden løp ut, men ikke etter ballen, stefar roper normalt på hunden - som kommer og går til angrep?

Hvor var ballen? Stod stefar rett opp og ned og ropte på henne? Var han sint? Truende? Blid?

Syns ikke den situasjonen høres noe ålright ut i det heletatt, men det kan godt hende jeg leser innlegget ditt feil og oppfatter det mye verre enn det var. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var litt forvirret selv siden jeg ble gjenfortalt historien av min mor, men her er det som skjedde:

Han kastet ball og hun gikk løs rundt i hagen

Hun gikk bort etter ballen

Hun plukket den opp 1 sek før hun slapp den

Han tenkte okei, hun vil ikke det og kalte hun inn med helt vanlig stemme.
Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.
Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen.

Jeg synes ikke dette er greit i det hele tatt nei. Det skal også nevnes at hunden er kjempeglad i stefaren min og han i henne også. Det kan hende episoden ikke har noe med ballen å gjøre nei, men koplet det litt sånn siden forrige bitt skjedde med ball. Hva burde vi gjøre nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg ser det har dere to valg beholde hunden, men da selvfølgelig alltid ha den usikkerheten hengende, og så lenge dere ikke vet hva som trigger det eller hvorfor er det ganske vanskelig og forebygge. Dere kan selvfølgelig sette i til henne når det skjer og fortelle med store bokstaver at det der IKKE er greit, men da må dere jo først vente til det skjer noe, og ingen vet hva som skjer i mellomtiden.. Så kan dere jo trene bytting osv så mye dere vil, men om dere ikke vet hva som trigger adferden så er jo det ganske håpløst, i beste fall.

Eller dere kan kvitte dere med hunden, enten tilbake til tidligere eier, eller avliving. Jeg hadde ikke omplassert denne hunden til en ny husholdning.

Forutsatt at det er akkurat slik det høres ut så er det ikke noe jeg ville hatt i hus. Det er ikke normal adferd, og som sagt, når man ikke vet hvor det kommer fra er det heller ikke noe som er lett å trene på.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. det er slik jeg ser det også. Men før jeg avliver denne hunden, som er så god på alle andre måter, så må jeg prøve å teste henne. Prøve å sette henne i situasjonen og se om jeg klarer å stoppe det. Evnt. med munnkurv så ingen blir bitt igjen. Vi er jo glad i henne, men jeg vil ikke ha det sånn heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. det er slik jeg ser det også. Men før jeg avliver denne hunden, som er så god på alle andre måter, så må jeg prøve å teste henne. Prøve å sette henne i situasjonen og se om jeg klarer å stoppe det. Evnt. med munnkurv så ingen blir bitt igjen. Vi er jo glad i henne, men jeg vil ikke ha det sånn heller.

Det må være helt opp til deg hva som er riktig og gjøre, men med så diffuse årsaker og så lenge imellom er jeg redd det fort kan være en tikkende bombe. Og ikke minst er jeg ikke så sikkker på at dette er ressursforsvar, noe som betyr at det da er noe annet. Noe som ikke kommer ofte og virker tilfeldig, kanskje en viss fare for at det er noe fysisk mer enn mentalt. det kan være bra, om det er noe som kan fikses, eller mindre bra om det er snakk om svulst på hjernen eller noe slikt.

Få en hundetrener eller noe til å se på situasjonen og ta med hunden til dyrlegen for en sjekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Bare et lite spørsmål: Hvorfor legger faren din hunden i bakken? Er det noe han pleier å gjøre? Det er skikkelig truende for en hund og kan lett føre til aggressivitet.

Venter du på at en hund som biter deg skal slutte bite og gå sin vei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venter du på at en hund som biter deg skal slutte bite og gå sin vei?

Jeg leser det slik som at han hadde tenkt å legge henne i bakken fordi hun kom knurrende og truende, men rakk det ikke før hun bet. Det kan sikkert leses på flere måter.

"Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken. "

Om han pleier å legge henne i bakken som en del av oppdragelsen så kan det hende hunden er drittredd og biter i forsvar. En omplasseringshund som enda ikke er trygg på sitt nye hjem og familie? Det er ikke så far fetched.

Om det er noe kan kan/ønsker å jobbe med er en annen sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg leser det slik som at han hadde tenkt å legge henne i bakken fordi hun kom knurrende og truende, men rakk det ikke før hun bet. Det kan sikkert leses på flere måter.

"Hun kommer uten ballen, for den brøy hun seg ikke om, men hun er knurrende og aggresiv mot han. Så går hun på armen hans og biter før han klarer å få lagt henne i bakken. "

Om han pleier å legge henne i bakken som en del av oppdragelsen så kan det hende hunden er drittredd og biter i forsvar. En omplasseringshund som enda ikke er trygg på sitt nye hjem og familie? Det er ikke så far fetched.

Om det er noe kan kan/ønsker å jobbe med er en annen sak.

Det er forklart litt annerledes lengre ned:

"Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.

Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen."

Der leser jeg det slik at han legger hunden i bakken fordi den henger fast i arma.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Det er forklart litt annerledes lengre ned:

"Da kom hun løpende knurrende mot han og han skjønte at hun kom til å angripe han.

Han ville ikke løpe med tanke på at han trodde hun skulle bite og dermed ville bli festet i leggen hans, så han gikk heller i mot henne og fikk blokkert med underarmen der hun beit. Så vrei han armen ut og la hun i bakken. Der han måtte holde hun i to min før hun var rolig, da lekte hun "bestevenn" med han igjen."

Der leser jeg det slik at han legger hunden i bakken fordi den henger fast i arma.

Slik leste jeg det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...