Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever oppdretter eller privat person?


Ingebretsen
 Share

Recommended Posts

Hei,

Jeg har lett etter en FLINK OG SERIØS labrador retriever oppdretter (kan og vær en privat person) som har en tispe som er gravid eller som skal ha løpetid. Jeg kom i kontakt med en ifjor og fortalte om meg selv og betalte inn depositum for valpen sånn at jeg hadde fått sikret meg en valp, fikk bilder og oppdrateringer jevnlig og de virket seriøse fram til den dagen kom da jeg skulle komme og hilse på. Jeg møtte et eldre ektepar som ikke visste hva jeg snakket om og jeg var ikke blid etter å ha betalt 5000 kr i depositum (syns ennå synd på det gamle ekteparet :ermm: ), UANSETT tilbake til saken, Jeg har bestemt meg for å prøve en gang til, er det noen som vet om en SERIØS oppdretter av labrador retriever? Jeg skal jobbe hele sommeren så skal ikke ha valpen før TIDLIGST slutten av August/begynnelsen av September. Vil helst finne noen som lar meg møte tispen. Jeg har ingen problemer med å reise så avstanden har ikke noe å si, tusen takk for all hjelp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fryktelig synd at du ble lurt sånn sist. Håper du politianmeldte?

Uansett - kjenner ikke labradormiljøet men er en god start å starte med å se på retrieverklubbens hjemmeside, der har de også valpeliste http://retrieverklubben.no/index.cfm?id=405745

Sikkert andre som kan komme med innspill til konkrete oppdrettere :) Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du havnet ikke opp i Tyristrand? Eller Ørje?

Som Raksha sier, sjekk valpelista. Når en oppdretter tar seg tid til å betale ekstra for å legge inn kullet der, så vet du at oppdretter bryr seg om mer enn penger. Greit lakmuspapir.

(Ville endog ikke gått for det siste kullet der, de bikkjene var i overkant fyldige i overkroppen :P )

Se også oppdretterlista: http://www.retrieverklubben.no/index.cfm?id=407962

Hvis du ikke har noe i mot å reise, kan du også se over til sverige :)http://www.labradorklubben.se

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du bruke den til? Litt forskjell på oppdretterne, men gir gjerne tips.

Jeg hadde tenkt og bruke den til vanlige ting, ikke som jakt hund eller utstilling. Hadde tenkt og bruke den som familie hund.

Du havnet ikke opp i Tyristrand? Eller Ørje?

Hvis du ikke har noe i mot å reise, kan du også se over til sverige :)http://www.labradorklubben.se

Jo jeg havnet oppi der... Havnet i Ørje. Er det ikke noen andre regler når det kommer til hunder fra Svergie?

Fryktelig synd at du ble lurt sånn sist. Håper du politianmeldte?

så kart politianmeldte jeg det var 20 år så hadde ikke den beste økonomien (men det har jeg ikke nå heller) men ja uansett så skal ikke folk svindle deg for penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo jeg havnet oppi der... Havnet i Ørje. Er det ikke noen andre regler når det kommer til hunder fra Svergie?

Tyristrand har en valpefabrikk på labrador retrieveren, men jeg har lenge hatt mistanke om at det er noe muffens med labrador-oppdretten som finnes i Ørje. Hvis det er slik du beskriver bekrefter du en del av mine mistanker, selv om det trengs mer etterforskning for å finne ut hva det egentlig er som foregår der. Jeg lurer på om det ikke er en ny valpefabrikk på gang i Ørje, det er iallefall valper til salgs stort sett året rundt derfra, til ganske høy pris (observasjoner fra finn.no). Hvis selve kjøpet foregår slik du beskriver er det hele meget kritikkverdig.

Kjenner ikke til reglement rundt hunder fra sverige inn til norge, mener du at hundene til salgs i ørje egentlig er fra Sverige?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å kjøpe hund fra Sverige er relativt uproblematisk. Den må ha pass, ormekur 24 timer før innreise til Norge, og den må fortolles på grensa. Når dere har kommet hjem sender du inn kjøpekontrakt og stamtavle til NKK slik at dere får den registrert der. Dette er jo egentlig ikke nødvendig om man ikke skal delta på utstilling eller noe, så det kan droppes.

That's it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fungerte ikke med schæferen altså?

Valpelisten ligger inne på retrieverklubben.no

Nei, det var så mange som sa det var en bingo hund og ble anbefalt av veterinær at jeg skulle ta en ny sjanse med labrador retriever siden som ny hunde eier ville det bli lettere for hunden og godta feil enn det ville være for en schæfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tyristrand har en valpefabrikk på labrador retrieveren, men jeg har lenge hatt mistanke om at det er noe muffens med labrador-oppdretten som finnes i Ørje. Hvis det er slik du beskriver bekrefter du en del av mine mistanker, selv om det trengs mer etterforskning for å finne ut hva det egentlig er som foregår der. Jeg lurer på om det ikke er en ny valpefabrikk på gang i Ørje, det er iallefall valper til salgs stort sett året rundt derfra, til ganske høy pris (observasjoner fra finn.no). Hvis selve kjøpet foregår slik du beskriver er det hele meget kritikkverdig.

Kjenner ikke til reglement rundt hunder fra sverige inn til norge, mener du at hundene til salgs i ørje egentlig er fra Sverige?

Ja, har selv lagt merke til at de skal ha en høy sum for hundene og det er alltid noen som selger fra de to plassene men er ikke inne på finn like mye lenger så kan ikke si 100% sikker men det er mange så har en mening om at det kan vær en hundefabrikk oppe der. Men det er bra og vite at jeg ikke er den eneste som syns det er noe rart med det. Nei, det jeg tenkte på er at siden innføring fra utandet er noe helt annet enn å kjøpe en hund her i Norge, det er andre regler som du må følge :)

Å kjøpe hund fra Sverige er relativt uproblematisk. Den må ha pass, ormekur 24 timer før innreise til Norge, og den må fortolles på grensa. Når dere har kommet hjem sender du inn kjøpekontrakt og stamtavle til NKK slik at dere får den registrert der. Dette er jo egentlig ikke nødvendig om man ikke skal delta på utstilling eller noe, så det kan droppes.

That's it.

Tusen takk, det hørtes ikke så gale ut, tror jeg skal ta en titt innom den svenske siden siden mange av de som stod på listen ikke hadde hjemmeside og mange har jakt- eller utstillingslabrador.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk, det hørtes ikke så gale ut, tror jeg skal ta en titt innom den svenske siden siden mange av de som stod på listen ikke hadde hjemmeside og mange har jakt- eller utstillingslabrador.

Selv om foreldrene er brukt til utstilling så trenger jo ikke du og gjøre det med din. Det er samma bikkja resten av året :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om foreldrene er brukt til utstilling så trenger jo ikke du og gjøre det med din. Det er samma bikkja resten av året :)

Ikke? trodde det var sånn at siden oppdrettern lærer dem opp til utstilling så må kjøperen gjør det samme men da vet jeg det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være jeg husker feil altså, men fikk ikke du tips tidligere om å se på oppdretterlistene til retrieverklubben? For hvis disse står der, så vil jeg absolutt anbefale deg å ta kontakt med retrieverklubben og fortelle om dette, slik at andre forhåpentligvis slipper å havne i samme fella :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke? trodde det var sånn at siden oppdrettern lærer dem opp til utstilling så må kjøperen gjør det samme men da vet jeg det :D

På ingen måte :) Jeg går tilogmed på noen utstillinger med min egen, men det er en familiehund han er, 110% :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan være jeg husker feil altså, men fikk ikke du tips tidligere om å se på oppdretterlistene til retrieverklubben? For hvis disse står der, så vil jeg absolutt anbefale deg å ta kontakt med retrieverklubben og fortelle om dette, slik at andre forhåpentligvis slipper å havne i samme fella :)

Det var ikke meg, jeg var ikke medlem her inne da det skjedde men tok kontakt med dem og gidde dem informasjonen så forhåpentligvis skjer det ikke med noen andre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På ingen måte :) Jeg går tilogmed på noen utstillinger med min egen, men det er en familiehund han er, 110% :)

Jeg gjorde som du sa og kom i kontakt med en som holder på med utstilling og hun sa det gikk helt fint viss jeg ikke ville holde på med utstilling :) Jeg er så glad jeg er medlem her inne, får jo hjelp med alt :D

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare si at det er veldig kjedelig å lese at du har blitt svindlet. Folk altså! :mad:

Ellers så vil jeg bare kommentere noe du sa i første innlegg: hvis ikke du får møte tispen så blinker varsellampene hos meg og jeg ville ikke kjøpt hund der.

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde som du sa og kom i kontakt med en som holder på med utstilling og hun sa det gikk helt fint viss jeg ikke ville holde på med utstilling :) Jeg er så glad jeg er medlem her inne, får jo hjelp med alt :D

Nå virker det jo som om du har fått kontakt med en oppdretter, men tenkte kanskje du ville være interessert i å høre noen generelle tips rundt det å etablere kontakt med oppdrettere?

For det første, er det vanlig at hundene som går i avl er premiert; for retrieverne handler det i hovedsak om enten utstillingsresultater eller jaktresultater. Dette er blant annet for å sikre at hundene som går i avl er gode representanter av rasen, og betyr på ingen måte at oppdretterne krever at valpekjøperne også skal interessere seg for utstilling! Et unntak er labradorer med premieringer innenfor jakt; de er ofte langt mer aktive og krevende enn "utstillingslabradorene" og krever derfor gjerne en eier som interesserer seg for jakt eller annen hundesport for at hunden skal få nok og rett aktivitet. Det ser ikke ut som det er tilfelle for noen av kullene som er annonsert på valpelisten hos retrieverklubben akkurat nå, så du trenger ikke å bekymre deg for slike krav fra oppdretter uavhengig av hvem du kontakter :)

Det som er vanlig når man etablerer kontakt med en oppdretter, er å fortelle kort om seg selv og hvilken erfaring man har med hund, og deretter si noe om hvorfor man ønsker denne rasen - og gjerne også hvorfor man har kontaktet denne oppdretteren. Deretter er det greit å fortelle hvilke planer eller forventninger man har for/til hunden, og om man har noen spesielle ønsker. Utifra hvilken rase du har valgt og det du har skrevet om deg selv her, kunne en typisk førstekontaktmail vært noe a'la:

"Hei,

Jeg tar kontakt med deg fordi jeg ser du har annonsert et kull på retrieverklubbens valpeliste. Jeg har i lengre tid planlagt å kjøpe hund, og har med god støtte fra mer erfarne hundeeiere bestemt meg for labrador retriever. Labradoren virker som en trivelig og flott hund for en førstegangseier, og jeg har forstått det slik at den vil trives godt som aktiv familiehund. Jeg har ingen planer for hverken utstilling eller annen hundesport, men jeg kommer nok til å gå et valpekurs eller noe lignende med hunden.

Jeg har mulighet til å ta meg fri fra jobb f.o.m. august/september, så da passer det fint å få en valp hjem. Hvis dere syns dette høres interessant ut, vil jeg gjerne besøke dere og hilse på tispen, og gjerne også hannhunden!

Vennlig hilsen

xx"

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Også er det bare positivt at du stiller alle spørsmålene du måtte lure på og mere til. En god oppdretter skal svare på dem og også ha mange spørsmål tilbake til deg om hvordan du er, hva du ønsker og hva du ser for deg.

Lykke til!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oppdretter setter man også pris på spørsmål ang HD/AD da dette viser at du har satt deg inn i rasens mer negative sider - sykdommene :)

Da jeg hadde oppdrett av labrador var et par punkter som var viktige for meg; at man skulle ha god tid til hunden, at hunden skulle være et fullverdig familiemedlem som fikk være med i dagliglivet (de er kosegriser som hater å være alene og vekke fra familien), obligatorisk sjekk av HD/AD, at man skulle så klart være hjemme med valpen de første ukene/månedene, fôre med mat av kvalitet og holde hunden i god psykisk og fysisk form ;) Var ikke den interesserte enig i disse punktene eller virket dårlig skikket utifrå mine kriterier ble han/hun ikke valpekjøper av mine valper. Vi fikk i vårt oppdrett 26 (fordelt på 3 kull, mor og datter) valper og kun 1 av disse bor ikke hos sin opprinnelige valpekjøper den dag idag som vi kjenner til. Mistet litt oversikt, men cirka 20 av de har vi kontakt med og vet at hunden har det godt. Den éne hunden som måtte omplasseres ble også omplassert til valpekjøper av hennes bror, så det ordnet seg igrunn supert :D

Vi har også kjøpt valp fra en tispe fra vårt siste kull :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo naturlig at oppdretterne har fokus på jakt og ustillingsmeritter, man vil jo kvalitetssikre hunder som går i avl for å tilføre rasen noe. Men du som valpekjøper må jo få lov til å kun bruke hunden din som familiehund, men ha i bakhodet at labrador er en jakthundrase og det er mye på grunn av jaktegenskapene som gjør at de fungerer så bra som familiehund. Av/på knapp som følge av at en hund som skal kunne gå ved fot og markere fugl som blir skutt, for deretter vente i lange tider på neste drev med fugl, jobbe når fører ber om det og legge seg ned og slappe av når det ikke skjer noe. Førerfokusert som følge av at de er avlet til å gå med fører/skytter og kun apportere angitt fugl på angitt sted, ikke springe over store områder slik som f.eks setter. Lydige og myke som følge av at de er avlet til å kunne detaljstyres på store avstander, hunderolerante som følge av at de må tåle å søke sammen med en annen hund i samme område, sitte på henger sammen med 10 andre hunder og fraktes ut i området de skal jakte.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Bølla

Tusen takk for alt av hjelp som jeg har fått, jeg fant endelig en oppdretter som virker seriøs så det ser ut som om jeg endelig får den hunden som jeg har ønsket meg i mange år :D

Hvor skal du kjøpe deg hund fra da? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...