Gå til innhold
Hundesonen.no

Gode råd ved allergi? Atarax eller Zyrtec? Andre ting?


Recommended Posts

Jeg har en Border Collie blanding, som heter Emil, og er 7,5 år gammel. Og her kommer en lang forklaring, som jeg håper dere orker å lese. Det er vanskelig å få alt med, og holde et kort.

I fjor vår begynte Emil å klø noe veldig. Han fikk utslett, og mistet masse pels. Vi var hos vår mangeårige, faste veterinær, frem og tilbake utallige ganger. På det verste var vi der ukentlig, men vet fant mest ut hva det ikke var. Midt på sommeren oppdaget vet at han hadde hovne lymfekjertler i bakbeina. Han ble satt på antibiotika i 2-3 uker, og ble bedre mht lymfene. Kløen og utslettet var det samme. Et par uker senere var vi hos vet igjen, ettersom Emil klødde fremdeles. Dette var midt i august. Da viste det seg at han hadde hovne lymfer mange steder i kroppen. Det ble tatt en rekke blodprøver av nyrer, lever, og andre viktige ting. Alle prøvene var helt fine. Vet konkluderte derfor meg at Emil hadde lymfekreft. Emil fikk en injeksjon med antibiotika, og en injeksjon med kortison. Jeg fikk med meg en resept på begge deler. Jeg var totalt knust, helt satt ut. Jeg er jo så glad i hunden min, han betyr alt for meg!

I hele denne perioden hadde Emil vært i topp form. Han spiste som normalt, normal avf, superglad, og veldig aktiv, som han alltid har vært. Jeg syntes derfor det var rart at han kunne ha en så alvorlig diagnose, og samtidig være helt frisk - sett bort i fra kløe og utslett. Søkte masse på nett om teamet, og besluttet å få en vurdering fra en annen vet, før jeg satte i gang med medisiner. Noen dager etter, dro vi til en ny vet, og ho var virkelig flott. Ho tok meg og alle mine spørsmål og bekymringer på alvor. Ho tok seg tid til å svare, og brukte en hel helg på å sette seg inn i alt omkring Emil. Ho sa at ho selvsagt ikke kunne garantere noe, men ho ville i første omgang ikke satt en kreft-diagnose på ham. Ho ville behandlet ham som en hund med hudproblemer, inntil vi eventuelt fant bevis på noe annet. Alt da vi var hos ho, var kløen blitt redusert. Vi ble enige om å vente og se litt, og snakkes nærmere. Heldigvis trengte jeg ikke ha mye mer kontakt med ho, for fra da var kløen så og si borte. Og Emil har vært helt fin i hele vinter!

Så kom våren. Og med den kom kløen! Ikke mye, men den var der. Jeg ble selvsagt veldig redd, fordi jeg fryktet at det var lymfe-kreft, og at det nå ville gå den gale vegen. Oppsøkte derfor vår nye vet i slutten av april i år. Ho sjekket ham, men kunne ikke se noe galt, og lymfene var helt fine. Det jeg tenkte, og som jeg sa til henne, var at dette kanskje er noe sesongbetont. Men hva? Ettersom det ikke var snakk om store plager, ble vi enige om å vente og se. Så gikk det er par-tre uker, og det ble litt verre. Ho var da bortreist, så jeg oppsøkte en annen, ny klinikk, hvor vi tok blodprøve for allergi-screening.

Og svaret på denne viste at han er klart positiv på innendørs allergener, samt svakt på gresspollen.

Jeg synes dette er et rart resultat, ettersom han var fin hele vinteren! (Vi tror at den ene injeksjonen med kortison i fjor høst, gjorde at han kom seg over allergien. På den tida var også den verste pollensesongen over, noe som også trolig var medvirkende.) Men hvordan kan han være symptomfri hele vinteren om han er allergisk mot midd og slikt?

Han blir jo dårlig på våren, så jeg ville trodd han var mest allergisk mot pollen. Men jeg er bare superforvirret av alt! Hodet holder på å eksplodere :-/

Vet som tok blodprøver sier vi må bytte for og gå på en 8 ukers kur hvor vi kutter ut alt annet han spiser, i tilfelle matallergi. Han fikk et middel mot flått og ytøy, og vi begynte med selolje. I tillegg har jeg dusjet han en gang. I tillegg mener hun at vi burde forsøke vaksine Om ikke det har effekt, kortison, og den type sterke medisiner. Hun skrev ut Zyrtec som vi skal forsøke i to uker.

Vet som vi vanligvis bruker, sier at dette med foret ikke har hensikt. Da burde vi gjort det før vi tok blodprøver. Hun sier at selolje er ok, og at jeg bør dusje ham med en spesiell Shampo hver uke. Hun sier at vaksine til en så voksen hund er bare tull. Vaksinen har minimal effekt på hunder over 4 år, i følge henne. (Jeg har ikke forsikring, og må eventuelt betale alt selv.) Hun skrev ut Atarax for å prøve i to uker.

Nå er vi der at Emil klør såpass mye, at jeg må gjøre noe. Så derfor ønsker jeg råd. I første omgang tenker jeg å begynne med et antihistamin. Atarax er det "gamle" produktet som kom før Zyrtec. Noen sier det har flere bivirkninger, mens andre mener det er så og si likt. Ho som skrev ut Atarax, sier at man ikke har erfaring med Zyrtec hos dyr, og derfor ikke vet å dosere. Men jeg har googlet meg frem til folk som har brukt det på hundene sine. Og jeg har tross alt fått det på resept fra en annen vet.

Etter hva jeg forstår, er Zyrtec også reseptfritt. Det må jo bety at det er en mild type medisin? Men er den trygg på hunden min av den grunn? Jeg er så forvirret! Hvorfor kan ikke bare alle være enige, og gjøre likt?! Jeg må velge det minste av to onder. Vil ikke at Emil skal gå rundt og føle seg trøtt og "rusa". Men vil at han skal få hjelp mot kløen, for den plager ham nå.

Tusen takk til dere som orket å lese alt dette her! Beklager, men jeg måtte bare få ut masse frustrasjon :-/

Krysser fingrene for gode råd og erfaringer med allergi og disse medikamentene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Når det gjelder at hunden reagerer kunn på sommer så får han husstøvmidd + pollen og da får en reaksjon.

Jeg ville sanert husstøv midd så mye som mulig hjemme. Her kan du hente noe info selv om det er for mennesker så gjelder mye av det for dyr i husstanden også. Billigst å holde det meget rent og ryddig hjemme.

Men den som reagerer på husstøvmidd kan også reagere på lagermidd som finnes i mange tørrfor. Der ville jeg prøvd vom og hundemat eller Norwegian Polar hvis du har fryserplass.

Får du eleminert mest muig av det kan det hende du ikke trenger å bruke medisiner som gjerne er dyrt. eller det kan hende du får redusert medisinbruken.

Noen har også god nytte av akupunkur men det koster igjen endel kroner

HVa som er best av medisinene vet jeg ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I pollensesongen, hiv ut alt av tekstiler i huset, ideelt sett, ha skinnsofa.

Vask over hele hunden med fuktig klut etter hver eneste tur.

Ha ute og inneklær, når du kommer hjem, skift ut av utetøyet.

Ikke ha åpne vinduer på dagtid. Luft heller ut på kvelden. Ta turer tidlig og sent på varme dager.

Ikke medisiner uten at dyrlegen har sett på han, personlig tåler jeg ikke Zyrtec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke gi hunden din reseptrfrie medisiner uten å ha konferert med dyrlege. Hos mennesker er Atarax kjent for å kunne gi bla forstyrrelser på hjertet. Zyrtec vet jeg ikke om foreskrives til hund.

Antihistaminer som Atarax er ofte ikke veldig "hjelpsomme" ift allergi og kløe hos hund, er min erfaring. Kortison må ofte til - spesielt om hunden er allergisk mot flere typer allergener.
så - mitt råd: ta dette via dyrlege, og sørg for aggressiv behandling helt fra starten av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I alle fall på mennesker anbefales det å starte aggresiv behandling, for deretter å gradvis kutte ned medisinbruken. Grunnen er at dersom man starter mildt og øker etterhvert, vil man på sikt innta mere medisiner enn nødvendig for å oppnå samme effekt som om man starter aggresivt... Jeg går utifra dette også stemmer på allergi/eksem på hund.... Jeg ville nok gått for kortison... Selv om det er aggresivt, så er det også effektivt... Men bli enig i samråd med veterinæren din som du føler deg mest komfortabel med...

Kanskje har du mindre husmidd i huset ditt om vinteren grunnet klima og at hunden derfor reagerer mere på sommeren.... Allergi og eksem er kjempevanskelig, mye prøving og feiling, og ofte vet ikke legene svarene desverre...

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Først må jeg poengtere at jeg ALDRI ville prøvd ut medisiner på hunden, som ikke er foreskrevet av veterinær!! Det gjelder både reseptfrie legemidler, reseptbelagte, naturmedisin, vitaminer, eller andre ting! Både Atarax og Zyrtec som jeg skriver om her, er skrevet ut av vet.

Jeg vet ikke om dere ikke har lest det jeg skrev godt nok, eller hva som er grunnen til at flere nevner at jeg ikke må gi hunden medisiner uten å snakke med vet. Vi har vært hos flere vet, som har kommet med ulike behandlingsalternativer, derfor ba jeg om råd her inne.

Jeg var skeptisk til Atarax, pga bivirkninger, men etter mye prat med apotek, tre vet, bestemte jeg meg for å prøve. Noe måtte jeg gjøre, og jeg vil forsøke antihistaminer før andre, sterkere medikamenter. Ga ham 1 Atarax på torsdag, og han har fått en daglig. Han ser ikke ut til å reagere negativt på dem, så i dag tenker jeg å øke til en på kvelden i tillegg.

Han er stort sett rolig og klør ikke mye på formiddagen og utover på ettermiddagen. I kveldingen begynner han å klø mer. Tror ikke det bare har med at han får Atarax. Tror kanskje det har noe med at det blir så varmt utpå ettermiddagen at jeg må lufte litt. Sola står rett på leiligheten.

Turene vi går, går vi nå seint på kvelden, etter kl 22. Etter det tar vi kveldstell på kaninene. Dette er noe han har vært med på fra han var valp, og jeg føler det er viktig at han får bli med på mest mulig av det han alltid har vært en del av. Men jeg synes det er veldig trist at vi ikke kan være ute på dagtid når sola skinner, og det er perfekt sommer ute. Det gjør meg vondt. Vi kunne gått lange turer i skogen, eller dratt til et vann for å leke med ball.

Det virker ikke som om han klør noe mer når vi kommer inn om kvelden, og jeg synes heller ikke det har vært veldig ille om nettene de siste dagene. Det er et slikt rykk utpå kvelden, så jeg prøver å finne ut hva som fremkaller dette.

Jeg ser mange gode råd her, som jeg skal prøve. Dette med å bytte klær høres smart ut. Jeg børster som regel av ham før vi går inn, dette også pga flått. Og jeg skal begynne å vaske teppene hans ofte, og støvsuge oftere. Og kvitte meg med ting, så det blir greiere å holde det reint.

Akupunktur er absolutt noe jeg har lyst til å prøve. Både på Emil, og på meg selv. Hun som driver med det, sa hun hadde hatt flere hunder som hadde respondert meget bra, og hadde redusert allergiplagene betraktelig! Er i dialog med henne for å få det til praktisk. Han er redd og stressa på Dyreklinikken, og må som regel ha beroligende for å bli undersøkt. Så å få satt nåler i ham der, virker lite sannsynlig. Å ta ham med hjem til henne, i et nytt miljø, og forvente at han skal ligge i ro, er også lite sannsynlig. Han er en meget vilter krabat. Hjemme har han god ro, så håper vi kan få til en løsning med at hun kan komme hit. Det hadde vært utrolig spennende å prøve!

Jeg ser at mange anbefaler å gå rett på Kortison. Det forundrer meg litt. Jeg vet at det er veldig effektivt både på mennesker og dyr. Har selv fått injeksjon mot såkalt "tennisalbue", noe som var meget effektivt. Men det er jo en meget heftig type behandling, med bivirkninger som i verste fall kan føre til alvorlige sykdommer, deriblant diabetes.

Den ene injeksjonen Emil fikk i fjor, ga bivirkninger. Han drakk enormt mye, og var på do hele tida. Dette er en hund som har vært meget opptatt av renslighet fra jeg fikk ham, da han var 7 uker gammel. Det at han må vekke meg om natta for å gå på do, er nesten utenkelig. Å vite at han ligger der og er så trengt at han holder på å sprekke, er vondt for meg. Det var ikke bra for noen av oss at han måtte ut på do 3 ganger hver natt. Men det er klart. Om ikke noe annet tar bort plagene hans, må vi jo bare bruke kortison. Men jeg skal prøve ut mye annet før vi er der.

Nå krysser jeg fingrene for at Atarax hjelper ham! Og at vi får til en løsning med akupunktur, og at det er så effektivt at han ikke trenger medisiner til neste år :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...