Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne gode forskningsartikler?


Teserere
 Share

Recommended Posts

Jeg liker og lese om medisin og psykologi, gjerne forskning, men jeg sliter med å finne opp gode artikler. Jeg føler ikke akkurat at jeg treffer blink når jeg prøver meg på google. Ift akuttmedisin har vi gode interne sider på jobben jeg kan bruke, men min interesse strekker seg ut over det feltet. Har noen gode tips til fine søkemotorer? Evt viktige ord og ha med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

Inneholder noen av disse også norske artikler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

Men ofte kan man finne gratis pdf'er ved å søke på google etter å ha funnet noe interessant. Ikke alt, såklart, men mye. Om det er moralsk riktig kan vel diskuteres, men det er en annen sak.

Bruker denne også: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed

For det meste på engelsk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Har du noen raske tips til meg? :)

Avgrens så mye som mulig.

Er det et emne som forskes mye på kan du med fordel konsentrere deg om de siste 3-5 årene, det er litt dumt å bruke tid på artikler fra 1950 når det finnes mer interessante og banebrytende resultater..

Avansert søk

Google Scholar støtter de fleste av de avanserte operatorer som finnes ved Google-websøk:

  • operatoren "+" sørger for at resultatene dine omfatter vanlige ord, bokstaver og tall som Googles søketeknologi vanligvis ser bort fra, som i [+de knuth]
  • operatoren "-" utelater alle resultater som omfatter dette søkeordet, som i [flowers -author:flowers]
  • uttrykkssøket returnerer bare resultater som omfatter den eksakte setningen, som i ["as you like it"]
  • operatoren "ELLER" returnerer resultater som omfatter ett av søkeordene dine, som i [stock call OR put]
  • operatoren "tittel:" som i [intitle:mars] viser bare resultater som inneholder søkeordet i dokumentets tittel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inneholder noen av disse også norske artikler?

det kan dukke opp, men forholdsvis lite. Det meste av artikler som blir publisert annerkjente steder, blir skrevet på engelsk uansett forfatterens nationalspråk. Skal du begrense deg til kun norsk, sitter du dessverre igjen med veldig lite.

Og - ikke bare bør du lære deg god søketeknikk, du bør og lære deg å være kritisk til innholdet. Det er dessverre mye dårlig forskning der ute, så det er lurt å lese mange artikler om en sak før du danner deg en mening om hva som er sant. Veldig ofte så ser man at forskerne finner det de leter etter, fordi de jobber mot dét, og ikke nødvendigvis mot den totale sannhet. I tillegg kan konklusjoner bli dratt på for lite eller feil grunnlag. Typ "liker du mango? Ja? Og du har ikke kreft? Ergo er folk som liker mango mindre utsatt for kreft". Litt satt på kanten, men du skjønner greia ;) Vær kritisk, og bruk gjerne litt tid på å tenke igjennom hva som kunne vært gjort bedre, altså hva som er potensielle feilkilder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kan dukke opp, men forholdsvis lite. Det meste av artikler som blir publisert annerkjente steder, blir skrevet på engelsk uansett forfatterens nationalspråk. Skal du begrense deg til kun norsk, sitter du dessverre igjen med veldig lite.

Og - ikke bare bør du lære deg god søketeknikk, du bør og lære deg å være kritisk til innholdet. Det er dessverre mye dårlig forskning der ute, så det er lurt å lese mange artikler om en sak før du danner deg en mening om hva som er sant. Veldig ofte så ser man at forskerne finner det de leter etter, fordi de jobber mot dét, og ikke nødvendigvis mot den totale sannhet. I tillegg kan konklusjoner bli dratt på for lite eller feil grunnlag. Typ "liker du mango? Ja? Og du har ikke kreft? Ergo er folk som liker mango mindre utsatt for kreft". Litt satt på kanten, men du skjønner greia ;) Vær kritisk, og bruk gjerne litt tid på å tenke igjennom hva som kunne vært gjort bedre, altså hva som er potensielle feilkilder :)

Ja lærte jo alt det når jeg gikk på universitetet, men føler det blir noe helt annet og skulle søke på slike åpne sider. Universitetet hadde jo utrolig stort base, men den har jeg ikke tilgang til lenger :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan du sikkert fra før, men det jeg pleier å gjøre er å sjekke hvilke stikkord som brukes i artiklene - ofte har de en annen ordlyd enn hva jeg i utgangspunktet tenker.

Men når du sier medisin og psykologi, mener du da i forhold til dyr eller mennesker? Hvis du tenker på mennesker så har du tilgang til mange databaser via helsebiblioteket.no, men dyr har jeg ingen anelse om dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best å ta utgangspunkt i en artikkel jeg synes er interessant og søke videre på de artiklene det blir henvist til. Enten at jeg leter opp artikkelen det referes til når jeg leser noe interessant, eller rett og slett leser gjennom referanselista til slutt. Føler det er mye lettere å finne interessant lesestoff ved å søke direkte etter en artikkel i stedet for et "generelt" google søk.

Noen bommerter blir det dog, for alt ligger jo ikke åpent tilgjengelig, men det er utrolig hva man faktisk får tak i åpent altså! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan du sikkert fra før, men det jeg pleier å gjøre er å sjekke hvilke stikkord som brukes i artiklene - ofte har de en annen ordlyd enn hva jeg i utgangspunktet tenker.

Men når du sier medisin og psykologi, mener du da i forhold til dyr eller mennesker? Hvis du tenker på mennesker så har du tilgang til mange databaser via helsebiblioteket.no, men dyr har jeg ingen anelse om dessverre.

Tenker i utgangspunktet mennesker :) Glemte forresten kosthold.

Jeg liker best å ta utgangspunkt i en artikkel jeg synes er interessant og søke videre på de artiklene det blir henvist til. Enten at jeg leter opp artikkelen det referes til når jeg leser noe interessant, eller rett og slett leser gjennom referanselista til slutt. Føler det er mye lettere å finne interessant lesestoff ved å søke direkte etter en artikkel i stedet for et "generelt" google søk.

Noen bommerter blir det dog, for alt ligger jo ikke åpent tilgjengelig, men det er utrolig hva man faktisk får tak i åpent altså! :)

Det er en veldig god ide, men noen ganger bare popper det inn ting i hodet mitt jeg vil lese mer om, uten at jeg har noe relevant oppe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker i utgangspunktet mennesker :) Glemte forresten kosthold.

Som sagt har du tilgang til en haug med databaser fra helsebib. (du registrerer deg bare med mailadresse), f.eks. kan du få direkte tilgang til fulltekst via pubmed/medline. Jeg søker som regel etter sykepleieforskning, men mange av databasene inneholder medisin (og også ernæring). Cluet er gode søkeord ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...