Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne gode forskningsartikler?


Teserere
 Share

Recommended Posts

Jeg liker og lese om medisin og psykologi, gjerne forskning, men jeg sliter med å finne opp gode artikler. Jeg føler ikke akkurat at jeg treffer blink når jeg prøver meg på google. Ift akuttmedisin har vi gode interne sider på jobben jeg kan bruke, men min interesse strekker seg ut over det feltet. Har noen gode tips til fine søkemotorer? Evt viktige ord og ha med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

Inneholder noen av disse også norske artikler?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schoolar.google.com er google sin versjon. Der er mye åpent. Sciencedirect og Webofscience er også fine. Det er vel de tre jeg pleier å bruke. Men de fleste artiklene koster ofte penger, hvertfall på de to siste søkemotorene. Evt at man er innlogget enten via et nettverk (universitet e.l.) som gir tilgang eller med egen innlogging. Stort sett kan man lese sammendragene da.

Men ofte kan man finne gratis pdf'er ved å søke på google etter å ha funnet noe interessant. Ikke alt, såklart, men mye. Om det er moralsk riktig kan vel diskuteres, men det er en annen sak.

Bruker denne også: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed

For det meste på engelsk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Har du noen raske tips til meg? :)

Avgrens så mye som mulig.

Er det et emne som forskes mye på kan du med fordel konsentrere deg om de siste 3-5 årene, det er litt dumt å bruke tid på artikler fra 1950 når det finnes mer interessante og banebrytende resultater..

Avansert søk

Google Scholar støtter de fleste av de avanserte operatorer som finnes ved Google-websøk:

  • operatoren "+" sørger for at resultatene dine omfatter vanlige ord, bokstaver og tall som Googles søketeknologi vanligvis ser bort fra, som i [+de knuth]
  • operatoren "-" utelater alle resultater som omfatter dette søkeordet, som i [flowers -author:flowers]
  • uttrykkssøket returnerer bare resultater som omfatter den eksakte setningen, som i ["as you like it"]
  • operatoren "ELLER" returnerer resultater som omfatter ett av søkeordene dine, som i [stock call OR put]
  • operatoren "tittel:" som i [intitle:mars] viser bare resultater som inneholder søkeordet i dokumentets tittel
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inneholder noen av disse også norske artikler?

det kan dukke opp, men forholdsvis lite. Det meste av artikler som blir publisert annerkjente steder, blir skrevet på engelsk uansett forfatterens nationalspråk. Skal du begrense deg til kun norsk, sitter du dessverre igjen med veldig lite.

Og - ikke bare bør du lære deg god søketeknikk, du bør og lære deg å være kritisk til innholdet. Det er dessverre mye dårlig forskning der ute, så det er lurt å lese mange artikler om en sak før du danner deg en mening om hva som er sant. Veldig ofte så ser man at forskerne finner det de leter etter, fordi de jobber mot dét, og ikke nødvendigvis mot den totale sannhet. I tillegg kan konklusjoner bli dratt på for lite eller feil grunnlag. Typ "liker du mango? Ja? Og du har ikke kreft? Ergo er folk som liker mango mindre utsatt for kreft". Litt satt på kanten, men du skjønner greia ;) Vær kritisk, og bruk gjerne litt tid på å tenke igjennom hva som kunne vært gjort bedre, altså hva som er potensielle feilkilder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

det kan dukke opp, men forholdsvis lite. Det meste av artikler som blir publisert annerkjente steder, blir skrevet på engelsk uansett forfatterens nationalspråk. Skal du begrense deg til kun norsk, sitter du dessverre igjen med veldig lite.

Og - ikke bare bør du lære deg god søketeknikk, du bør og lære deg å være kritisk til innholdet. Det er dessverre mye dårlig forskning der ute, så det er lurt å lese mange artikler om en sak før du danner deg en mening om hva som er sant. Veldig ofte så ser man at forskerne finner det de leter etter, fordi de jobber mot dét, og ikke nødvendigvis mot den totale sannhet. I tillegg kan konklusjoner bli dratt på for lite eller feil grunnlag. Typ "liker du mango? Ja? Og du har ikke kreft? Ergo er folk som liker mango mindre utsatt for kreft". Litt satt på kanten, men du skjønner greia ;) Vær kritisk, og bruk gjerne litt tid på å tenke igjennom hva som kunne vært gjort bedre, altså hva som er potensielle feilkilder :)

Ja lærte jo alt det når jeg gikk på universitetet, men føler det blir noe helt annet og skulle søke på slike åpne sider. Universitetet hadde jo utrolig stort base, men den har jeg ikke tilgang til lenger :hmm:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan du sikkert fra før, men det jeg pleier å gjøre er å sjekke hvilke stikkord som brukes i artiklene - ofte har de en annen ordlyd enn hva jeg i utgangspunktet tenker.

Men når du sier medisin og psykologi, mener du da i forhold til dyr eller mennesker? Hvis du tenker på mennesker så har du tilgang til mange databaser via helsebiblioteket.no, men dyr har jeg ingen anelse om dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker best å ta utgangspunkt i en artikkel jeg synes er interessant og søke videre på de artiklene det blir henvist til. Enten at jeg leter opp artikkelen det referes til når jeg leser noe interessant, eller rett og slett leser gjennom referanselista til slutt. Føler det er mye lettere å finne interessant lesestoff ved å søke direkte etter en artikkel i stedet for et "generelt" google søk.

Noen bommerter blir det dog, for alt ligger jo ikke åpent tilgjengelig, men det er utrolig hva man faktisk får tak i åpent altså! :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan du sikkert fra før, men det jeg pleier å gjøre er å sjekke hvilke stikkord som brukes i artiklene - ofte har de en annen ordlyd enn hva jeg i utgangspunktet tenker.

Men når du sier medisin og psykologi, mener du da i forhold til dyr eller mennesker? Hvis du tenker på mennesker så har du tilgang til mange databaser via helsebiblioteket.no, men dyr har jeg ingen anelse om dessverre.

Tenker i utgangspunktet mennesker :) Glemte forresten kosthold.

Jeg liker best å ta utgangspunkt i en artikkel jeg synes er interessant og søke videre på de artiklene det blir henvist til. Enten at jeg leter opp artikkelen det referes til når jeg leser noe interessant, eller rett og slett leser gjennom referanselista til slutt. Føler det er mye lettere å finne interessant lesestoff ved å søke direkte etter en artikkel i stedet for et "generelt" google søk.

Noen bommerter blir det dog, for alt ligger jo ikke åpent tilgjengelig, men det er utrolig hva man faktisk får tak i åpent altså! :)

Det er en veldig god ide, men noen ganger bare popper det inn ting i hodet mitt jeg vil lese mer om, uten at jeg har noe relevant oppe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker i utgangspunktet mennesker :) Glemte forresten kosthold.

Som sagt har du tilgang til en haug med databaser fra helsebib. (du registrerer deg bare med mailadresse), f.eks. kan du få direkte tilgang til fulltekst via pubmed/medline. Jeg søker som regel etter sykepleieforskning, men mange av databasene inneholder medisin (og også ernæring). Cluet er gode søkeord ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...