Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Gråtass
Skrevet

Enhver retriever fyller disse kriterier, må ikke være labrador. Golden, toller eller flat kan være like aktuelle. Jeg ville styrt unna chessapeak og curly, fordi er litt skarpere enn øvrige retrievere og etter min mening kan være mer utfordrende for en førstegangs eier. Jeg personlig vil anbefale deg en flat.

Sent from my ST27i using Tapatalk 2

Skrevet

Du beskriver jo en Labrador!

Alt det du beskriver fyller en Labrador lett. Der får du alt du ønsker deg.

Jeg har en snart 2 år gammel hann, og han er alt annet enn "ruslete". Full fart ute, lett å trene, holder seg alltid nært meg, kan gå løs overalt (til og med i by), har oppdratt seg nesten helt selv. Han har bare blitt sånn, omtrent. Det jeg trente på og belønnet da han var liten, var at han gikk ved siden av. All annen hverdagslydighet har han bare trengt litt veiledning på.

Min er egentlig bare opptatt av meg og grøftekanten hvis vi går tur langs veier. Han går mye fri ved fot, men får han frisignal er det veikantene han vil utforske. Han er ikke interessert i andre mennesker vi møter, men er glad for å hilse på om vi stopper og prater med noen. Sånn sett er han nok mindre sosial enn mange andre Labradorer.

Er vi i skogen, er det full fart, mye løping og lek. Men alltid rundt meg, han er nok aldri mer enn 50-70 m fra meg, og han må alltid se meg. Han løper ikke etter hverken katter, fugler eller andre dyr.

Han er et matvrak, og er derfor lett å trene. Men han tar ikke mat fra bord, benker eller søppelposer, og han spiser ikke bæsj (som endel hunder gjør), og han spiser ikke ting han finner ute. Vi har katt, og han elsker kattemat. Han kan ligge lenge og vente på å få lov til å ta resten av kattematen, så han har god impulskontroll, som vi heller ikke har trent særlig på.

Nå har jeg en myk hannhund, jeg tror det er mer jobb med de som er tøffere.

Jeg fikk forresten høre at Labradorhannene har høy seksualdrift, men det har jeg heller ikke merket mye til. Vi trener helt greit selv om det er tisper med løpetid til stede. Han klarer å konsentrere seg hvis han må, og han fokuserer på meg, selv om han heller ville ha snust på flekkene der tispa har vært.

Mitt inntrykk av Labrador vs Dalmatiner, er at Dalmatineren trenger mer fysisk trening, og mindre mental trening. Samt at Dalmatineren er litt striere å oppdra enn Labradoren. Du får mindre gratis der. Dalmatineren er ikke så lettrent som Labradoren er, det skal mer trening til for å oppnå ting enn du må med en Labrador. Mens Dalmatineren trenger mer tur og fysisk trening enn Labradoren, så krever nok Labradoren mer mental trening, litt mer forskjellig å gjøre i hverdagen.

Min Labrador er fornøyd med en time i skogen hver dag, samt litt lydighetstrening i tillegg. Han kan også ha noen rolige dager uten tur, men må ha "noe å gjøre", sånn som lydighetstrening i stedet de dagene. Det tar ikke lange tiden, og det er greit på travle dager eller ved sykdom, at man kan trene litt i stua eller i hagen, og hunden er fornøyd. Dalmatineren jeg kjenner er 5 år, og en times tur er langt fra nok. Det er en småbarnsfamilie som har han, og de bruker mye tid på å fylle hans behov for fysisk trening, han blir liksom aldri sliten. Og han har ikke samme nytte og glede av mental trening som Labradoren har, virker det som. De er aktive med hunden sin, aktivt med i hundeklubb og mye på tur, men de sliter likevel med at tiden ikke strekker til i hverdagen. Den går heller ikke så greit sammen med andre hanner. Uten at det dermed er typisk for Dalmatinere.

Jeg kjenner ikke mer til Dalmatiner enn akkurat dette, og noen er vel lettere/vanskeligere enn andre, som det er i alle raser. Men generelt sett opp i mot Labradoren, så er nok Labradoren enklere. Uten at den er kjedelig av den grunn. Jeg har hatt bare glede av min Labrador. Han har liksom alt jeg ønsker meg i en hund. Samtidig som han ikke har noen issues, og går godt sammen med alle hunder.

Tollere er mer krevende enn Labrador på mange måter. De er (etter mitt inntrykk) mer krevende når det gjelder aktivitet, samt at det er mer varierende gemytt på dem. Vet at det er endel dårlig gemytt der, og endel hunder som ikke går godt sammen med andre.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...