Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på for


Catzie
 Share

Recommended Posts

Nei, betalte 5000,- pluss vaksiner og avliving;) men må jo betale 15000,- for en rasevalp. I hvert fall for en schnauzer. Ser at blandingsvalper ligger på rundt 8000,- da, men deg er mange blandinger jeg er litt usikker på... Vet liksom ikke alltid helt hva som slår ut fra de forskjellige blandingene... Men det er sikkert endel bra av de også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet jo egentlig det. Som sagt, har jeg hatt hund hele livet, og er nå 40, så jeg har hatt endel hunder oppigjennom. Både valper og omplasseringshunder. Jeg tok henne til veterinæren for å finne ut om noe var galt, men hun anbefalte uansett å avlive henne pga at vi ikke kunne vite om det skjedde igjen selv om de fant ut hva som var galt, og er jo for så vidt enig i det... Men jeg tenker likevel at jeg har litt mer kontroll på en valp jeg har oppdratt selv, enn en nesten fem år gammelmhund som jeg aldri kan stole helt på det tidligere eier forteller om grunnen til at de omplaserer.( vet ikke helt om det kan kalles omplassering heller, når man betaler ganske mye for å overta den ;))

Jeg skjønner tankegangen, og jeg er absolutt enig i avgjørelsen om å avlive en slik hund, og du må selvfølgelig gjøre det du føler er riktig for deg, uansett. Bare sier at slike ting ikke er kontrollerbart, så er du uheldig og får en hund med svulst på hjernen eller andre ting som kan føre til slik akutt farlig oppførsel så har kontroll ingenting med saken og gjøre, dessverre. Hunden vet antagelig ikke hva den gjør en gang. Så du må gjøre det som føles rett for deg, uansett hva det er, poenget er bare at du ikke bør velge bort det du egentlig ønsker (om det er det du gjør) for noe som ikke vil forandre på situasjonen om du skulle være uheldig å få en slik hund igjen, om du forstår. Selv om det er naturlig og ville styre unna en setting man tidligere har opplevd som negativ.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hanner fra naturens side oftere havner i bråk enn hunndyr, kan jeg være enig i. Men å trekke konklusjoner om at de er dyrere i veterinærutgifter syns jeg er litt drøyt. Dessuten, dersom to tisper braker sammen, er ofye skadene større og vet.regningen høyere.

Jeg har selv en eplekjekk hannhund som liker å tøffe seg for andre hanner. På han har jeg "tjent inn" alt jeg har betalt i årspremier på forsikring fordi vi har vært så mye hos veterinæren med han. Men ikke ett besøk er pga hans eplekjekke testosteroner. "Tøffe hanner" er på ingen måte lik mer veterinærbesøk, men ja - det krever kanskje litt mer av eierne av og til i form av oppdragelse. Men det er en heeeelt annen diskusjon.

Og til sammenligning. Kastrering av hannhund koster kanskje 3000 (?), mens tispe er 10000 (?). Hvertfall stor prisforskjell hvor hannene uten tvil kommer heldigere ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er ekstremt mye reddere for tispeslagsmål, enn hannhundslagsmål. Gutta bråker og lager mye lyd og barsker seg opp, jentene mener alvor når det først smeller. Nå har jeg schæfer og de er kjent for å ha samkjønnsaggresjon mellom gutta, men fortsatt er jeg mye mer engstelig for at det skal smelle mellom to tisper. To ganger på mine 25 år som hundeeier har jeg opplevd stygge bitt mellom hannhunder. Jeg har heldigvis aldri opplevd tispeslagsmål, men hørt mer enn nok til at jeg vet at jeg er reddere for tispeskinn på en dårlig dag

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner tankegangen, og jeg er absolutt enig i avgjørelsen om å avlive en slik hund, og du må selvfølgelig gjøre det du føler er riktig for deg, uansett. Bare sier at slike ting ikke er kontrollerbart, så er du uheldig og får en hund med svulst på hjernen eller andre ting som kan føre til slik akutt farlig oppførsel så har kontroll ingenting med saken og gjøre, dessverre. Hunden vet antagelig ikke hva den gjør en gang. Så du må gjøre det som føles rett for deg, uansett hva det er, poenget er bare at du ikke bør velge bort det du egentlig ønsker (om det er det du gjør) for noe som ikke vil forandre på situasjonen om du skulle være uheldig å få en slik hund igjen, om du forstår. Selv om det er naturlig og ville styre unna en setting man tidligere har opplevd som negativ.

Er jo forsåvidt enig i det du sier. Man vet jo aldri hva som skjer med en hund av sykdom og lignende. Og selvfølgelig vet ikke hunden hva den gjør. Den stakkars hunden som bet var jo veldig fortvilet etterpå av alt oppstyret som oppstod, og det var vondt å måtte avlive henne pga det som skjedde, siden hun sannsynligvis ikke mente noe vondt med det. I hennes hode hadde hun jo en grunn til å gjøre det hun gjorde. Skulle bare så gjerne ha kunnet høre hva den grunnen var, men hunder kan jo ikke bruke ord, og jeg klarer ikke å se årsaken utifra hva som skjedde. Jeg har som sagt lang erfaring med hunder, og pleier vanligvis å kunne lese hunder fint, men denne gangen klarte jeg ikke å forutse dette. Det er det som skremmer meg. Hvis jeg kunne ta så feil av denne hunden, hvordan kan jeg da stole på min vurdering av en annen hund? Man vet jo aldri om de som omplasserer en hund er 100% ærlige. Men skal ta opp til vurdering igjen om jeg kan klare å gå for en voksen hund. Jeg har hatt flere valper, og det er jo veldig mye jobb den første tida. Men det er jo også stor glede av en valp, da :) får gå i tenkeboksen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er ekstremt mye reddere for tispeslagsmål, enn hannhundslagsmål. Gutta bråker og lager mye lyd og barsker seg opp, jentene mener alvor når det først smeller. Nå har jeg schæfer og de er på en måte kjent for å ha samkjønnsaggresjon mellom gutta, men fortsatt er jeg mye mer engstelig for at det skal smelle mellom to tisper. Det smeller oftere mellom gutta, men det er mest lyd og lite alvor bak det. To ganger på mine 25 år som hundeeier har jeg opplevd stygge bitt mellom hannhunder. Jeg har heldigvis aldri opplevd det, men hørt mer enn nok til at jeg vet at jeg er reddere for tispeskinn på en dårlig dag

Den ene gangen jeg har blitt bitt av hund, var når jeg gikk imellom to schæfertisper som sloss ;) men hundene kom fra det uten skader, da.

Jeg synes uansett at det blir litt tullete å dra inn kjønn som økonomisk argument før anskaffelse av hund. Det er andre forskjeller mellom kjønnene som bør telle mer, og hundene blir skadet, bitt av huggorm, får tannsten osv... uansett kjønn. Til syvende og sist er du heldig/ uheldig uansett kjønn på hunden..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er legetimt å tenke økonomi når man skal ha ny hund jeg, nei - anskaffelsen er sjelden det dyreste med hunden, men 15000 gir et godt innhugg i kontoene til de fleste uansett, uten at det dermed betyr at man ikke har en bufferkonto/kredittkort/folk man kan låne av i beredskap om man kjøper en billigere hund eller har hund på foravtale.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Catzie jeg tror du misser hele poenget mitt, for poenget mitt er nettopp det at i slike tilfeller så er det ingen signaler, det er derfor det er umulig og forutsi og umulig og kontrollere. Helt uavhengig av hvor godt du kjenner hunden og hvor god du er på å lese hund. Det er umulig og tolke signaler som ikke er der, og det er umulig og kontrollere en hund som "ikke er tilstede" i sitt eget hode akkurat når det skjer. Svulst, hjerneblødninger eller akkutt smerte (evt andre nevrologiske kortslutninger) kommer plutselig og gjerne helt uten forvarsel.

Hunder som angriper sine eiere helt utav det blå, dreper den andre hunden i familien osv. Det er fælt og skremmende, men man kan ille gjøre noe med det. Annet enn og avlive etterpå, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
    • Haha, jeg skjønner ikke at folk takler det. Hadde en venninne som bodde i 5. etg med valp, uten heis. Hvordan går det an, liksom? Vi bodde i leilighet med én trapp ned/ut da vi fikk Odin, med Kovu hadde vi hus og hage så døren stod stort sett åpen ut. Og uten mulighet for inngjerding hadde jeg ikke vurdert en gang. Selv om man kommer langt med langline da. Men å kunne ha hagedøra åpen og bare la hundene gå inn og ut som de vil er så deilig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...