Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på for


Catzie
 Share

Recommended Posts

Nei, betalte 5000,- pluss vaksiner og avliving;) men må jo betale 15000,- for en rasevalp. I hvert fall for en schnauzer. Ser at blandingsvalper ligger på rundt 8000,- da, men deg er mange blandinger jeg er litt usikker på... Vet liksom ikke alltid helt hva som slår ut fra de forskjellige blandingene... Men det er sikkert endel bra av de også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg vet jo egentlig det. Som sagt, har jeg hatt hund hele livet, og er nå 40, så jeg har hatt endel hunder oppigjennom. Både valper og omplasseringshunder. Jeg tok henne til veterinæren for å finne ut om noe var galt, men hun anbefalte uansett å avlive henne pga at vi ikke kunne vite om det skjedde igjen selv om de fant ut hva som var galt, og er jo for så vidt enig i det... Men jeg tenker likevel at jeg har litt mer kontroll på en valp jeg har oppdratt selv, enn en nesten fem år gammelmhund som jeg aldri kan stole helt på det tidligere eier forteller om grunnen til at de omplaserer.( vet ikke helt om det kan kalles omplassering heller, når man betaler ganske mye for å overta den ;))

Jeg skjønner tankegangen, og jeg er absolutt enig i avgjørelsen om å avlive en slik hund, og du må selvfølgelig gjøre det du føler er riktig for deg, uansett. Bare sier at slike ting ikke er kontrollerbart, så er du uheldig og får en hund med svulst på hjernen eller andre ting som kan føre til slik akutt farlig oppførsel så har kontroll ingenting med saken og gjøre, dessverre. Hunden vet antagelig ikke hva den gjør en gang. Så du må gjøre det som føles rett for deg, uansett hva det er, poenget er bare at du ikke bør velge bort det du egentlig ønsker (om det er det du gjør) for noe som ikke vil forandre på situasjonen om du skulle være uheldig å få en slik hund igjen, om du forstår. Selv om det er naturlig og ville styre unna en setting man tidligere har opplevd som negativ.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

At hanner fra naturens side oftere havner i bråk enn hunndyr, kan jeg være enig i. Men å trekke konklusjoner om at de er dyrere i veterinærutgifter syns jeg er litt drøyt. Dessuten, dersom to tisper braker sammen, er ofye skadene større og vet.regningen høyere.

Jeg har selv en eplekjekk hannhund som liker å tøffe seg for andre hanner. På han har jeg "tjent inn" alt jeg har betalt i årspremier på forsikring fordi vi har vært så mye hos veterinæren med han. Men ikke ett besøk er pga hans eplekjekke testosteroner. "Tøffe hanner" er på ingen måte lik mer veterinærbesøk, men ja - det krever kanskje litt mer av eierne av og til i form av oppdragelse. Men det er en heeeelt annen diskusjon.

Og til sammenligning. Kastrering av hannhund koster kanskje 3000 (?), mens tispe er 10000 (?). Hvertfall stor prisforskjell hvor hannene uten tvil kommer heldigere ut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er ekstremt mye reddere for tispeslagsmål, enn hannhundslagsmål. Gutta bråker og lager mye lyd og barsker seg opp, jentene mener alvor når det først smeller. Nå har jeg schæfer og de er kjent for å ha samkjønnsaggresjon mellom gutta, men fortsatt er jeg mye mer engstelig for at det skal smelle mellom to tisper. To ganger på mine 25 år som hundeeier har jeg opplevd stygge bitt mellom hannhunder. Jeg har heldigvis aldri opplevd tispeslagsmål, men hørt mer enn nok til at jeg vet at jeg er reddere for tispeskinn på en dårlig dag

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner tankegangen, og jeg er absolutt enig i avgjørelsen om å avlive en slik hund, og du må selvfølgelig gjøre det du føler er riktig for deg, uansett. Bare sier at slike ting ikke er kontrollerbart, så er du uheldig og får en hund med svulst på hjernen eller andre ting som kan føre til slik akutt farlig oppførsel så har kontroll ingenting med saken og gjøre, dessverre. Hunden vet antagelig ikke hva den gjør en gang. Så du må gjøre det som føles rett for deg, uansett hva det er, poenget er bare at du ikke bør velge bort det du egentlig ønsker (om det er det du gjør) for noe som ikke vil forandre på situasjonen om du skulle være uheldig å få en slik hund igjen, om du forstår. Selv om det er naturlig og ville styre unna en setting man tidligere har opplevd som negativ.

Er jo forsåvidt enig i det du sier. Man vet jo aldri hva som skjer med en hund av sykdom og lignende. Og selvfølgelig vet ikke hunden hva den gjør. Den stakkars hunden som bet var jo veldig fortvilet etterpå av alt oppstyret som oppstod, og det var vondt å måtte avlive henne pga det som skjedde, siden hun sannsynligvis ikke mente noe vondt med det. I hennes hode hadde hun jo en grunn til å gjøre det hun gjorde. Skulle bare så gjerne ha kunnet høre hva den grunnen var, men hunder kan jo ikke bruke ord, og jeg klarer ikke å se årsaken utifra hva som skjedde. Jeg har som sagt lang erfaring med hunder, og pleier vanligvis å kunne lese hunder fint, men denne gangen klarte jeg ikke å forutse dette. Det er det som skremmer meg. Hvis jeg kunne ta så feil av denne hunden, hvordan kan jeg da stole på min vurdering av en annen hund? Man vet jo aldri om de som omplasserer en hund er 100% ærlige. Men skal ta opp til vurdering igjen om jeg kan klare å gå for en voksen hund. Jeg har hatt flere valper, og det er jo veldig mye jobb den første tida. Men det er jo også stor glede av en valp, da :) får gå i tenkeboksen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg er ekstremt mye reddere for tispeslagsmål, enn hannhundslagsmål. Gutta bråker og lager mye lyd og barsker seg opp, jentene mener alvor når det først smeller. Nå har jeg schæfer og de er på en måte kjent for å ha samkjønnsaggresjon mellom gutta, men fortsatt er jeg mye mer engstelig for at det skal smelle mellom to tisper. Det smeller oftere mellom gutta, men det er mest lyd og lite alvor bak det. To ganger på mine 25 år som hundeeier har jeg opplevd stygge bitt mellom hannhunder. Jeg har heldigvis aldri opplevd det, men hørt mer enn nok til at jeg vet at jeg er reddere for tispeskinn på en dårlig dag

Den ene gangen jeg har blitt bitt av hund, var når jeg gikk imellom to schæfertisper som sloss ;) men hundene kom fra det uten skader, da.

Jeg synes uansett at det blir litt tullete å dra inn kjønn som økonomisk argument før anskaffelse av hund. Det er andre forskjeller mellom kjønnene som bør telle mer, og hundene blir skadet, bitt av huggorm, får tannsten osv... uansett kjønn. Til syvende og sist er du heldig/ uheldig uansett kjønn på hunden..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det er legetimt å tenke økonomi når man skal ha ny hund jeg, nei - anskaffelsen er sjelden det dyreste med hunden, men 15000 gir et godt innhugg i kontoene til de fleste uansett, uten at det dermed betyr at man ikke har en bufferkonto/kredittkort/folk man kan låne av i beredskap om man kjøper en billigere hund eller har hund på foravtale.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Catzie jeg tror du misser hele poenget mitt, for poenget mitt er nettopp det at i slike tilfeller så er det ingen signaler, det er derfor det er umulig og forutsi og umulig og kontrollere. Helt uavhengig av hvor godt du kjenner hunden og hvor god du er på å lese hund. Det er umulig og tolke signaler som ikke er der, og det er umulig og kontrollere en hund som "ikke er tilstede" i sitt eget hode akkurat når det skjer. Svulst, hjerneblødninger eller akkutt smerte (evt andre nevrologiske kortslutninger) kommer plutselig og gjerne helt uten forvarsel.

Hunder som angriper sine eiere helt utav det blå, dreper den andre hunden i familien osv. Det er fælt og skremmende, men man kan ille gjøre noe med det. Annet enn og avlive etterpå, dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
    • Bruk kode "alrute15" for å få 15% rabatt på ruta, rutebånd, blindspots og targets hos Drammen Hundepark. Gyldig til 15. oktober 2024 https://www.nettbutikk.drammenhundepark.no/categories/rute
    • Hei, er det noen som vet hva reglene er for å stille kirurgisk kastrert hannhund i utlandet er, eller hvor man kan finne slik informasjon? Jeg vet at NKK tillater å stille kastrert hannhund dersom det er gjort av medisinske årsaker og hvis man kan fremvise attest for at hunden hadde to normale testikler før kastrering. Men gjelder dette også hvis man ønsker å stille hunden for eksempel i Sverige, Finland, Frankrike etc? Eller har alle land ulike regler? Noen som eventuelt vet hvilke land som godkjenner det eller land som ikke tillater å stille kastrert hund (uansett om det er gjort av medisinske årsaker?😊
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...