Gå til innhold
Hundesonen.no

Lese-/skrivevansker og hund.


Belgerdama
 Share

Recommended Posts

Vet ikke helt hvor korrekt posting blir så prøver her.

Har sett en artikkel om lesehund og er litt fasinert. Har selv en sønn som utredes for lese-/og skrivevansker og mild form for ADHD (urolig i armer og bein). Er ikke tvil om at han har lesevansker så derfor ble jeg fasinert av dette.

Er det noen her som har erfaring eller vil dele litt om deres hund eller servicehund har hatt positiv innvirkning på deres/ andres barn?

Ser jo at samvær med min hund gir en ro for han samt en mestringsfølelse fordi hunden ikke bryr seg om at han leser dårlig eller er litt urolig.

Og når det går trått kan en enkel ting som å få hunden til å sitte for siden å apportere en gjenstand få opp motivasjonen igjen.

Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange positive erfaringer med barn og lesehund, har du kommet over R.E.A.D prosjektet? Er noen biblioteker og skoler som har lesehunder. Norske Terapihundskolen har et prosjekt med Svenske Terapihundskolan om det her.

Min hund skal kanskje brukes på barnekreftavdelinga på sykehuset her etterhvert (vi venter på klarsignal!), ikke i forhold til lesing, men med mye fokus på mestring, selskap og samspill med noen som ikke bare tenker sykdom :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv har jeg dysleksi og for meg hjalp det vanvittig å ha stor interesse for hest. Etter at hest begynte å komme ordentlig inn i livet mitt ,og jeg ble mer opptatt av å lære så mye som mulig om alt som hadde med hest å gjøre klarte jeg å lære å lese. Hestene gav meg følelsen av å mestre noe, og når jeg da i tillegg lært å lese "igjennom" dem så ble den mestringsfølelsen vanvittig stor.

Jeg tror at dyr kan ha veldig stor innvirkning på mestringsfølelsen til mennesker, for de dømmer ikke og de ser deg for den man er.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Har jo en på voksen og han har jo hatt dyr siden han var 5 og der ahr det vært hund, kanin og hest. Og han snakkest seinest om det i dag at savnet av hnd var der og hvor godt det har vært å ha dyr i oppveksten. Dette er jo før tiden hvor det het lesehund og sanen fine titler. Men han leste for hunden somjeg ahdde da han var liten

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...