Gå til innhold
Hundesonen.no

Veien videre - alene hjemme


Kaja
 Share

Recommended Posts

Ymse er så og si perfekt på alle områder, bortsett fra noe vesentlig. Han kan ikke være alene hjemme. Hverken helt alene eller sammen med Kua.

Han er nå 11 mnd. Vil ikke si han har separasjonsangst for han er ikke febrilsk. Men han raserer rolig (kjeder deg fryktelig). Vi får ha hunder "på nåde" og de må ligge i bur når vi ikke er hjemme.

Ymse ligger utmerket godt i bilen alene i timesvis. Hjemme, not so much. Han bryter seg ut og raserer. Ødelegger ikke, bare drar med seg alt mulig, han åpner dører og skap :lol:

Så, han har fått utbrytsikkert bur, som resulterer i nydelige vorstehsanger som hele dalen hører :)

Det går fint en time, har prøvd å utvide sakte med en time er altså maks.

Med tiden skal vi flytte og da får de hundegård. Og kan være løse, om han slutter å rote :lol:

Det er ikke noe kjempestort problem, annet enn at det er ugunstig at jeg må ha han med overalt, mannen kan ikke ha han med på jobb så hvis jeg f.eks skal på kurs med de andre eller hjem til mor på ferie må han være med.

Tips og råd ønskes.

Prøvd med kong

Prøvd å slite han ut fysisk og mentalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Siden våres er i slekt.

Jeg flyttet buret tre ganger før han fant roen i buret. Måtte huske på å bruke buret ofte nok. I starten både natt og dag. Etter hvert faset jeg ut natt. Nå så har jeg kommet til at han faktisk kan være hjemme alene i ca 4 timer uten bur med full tilgang til hele huset og en malerull var hentet. Han er nå snart 17 måneder og begynner å bli voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare en tanke; men liker han å se ut, kanskje? Ha oversikt, liksom? Støverdyret er sånn (hun er også 11 mnd) Tidligere lå hun i bur når jeg ikke var hjemme, for hun er litt kleptoman. Nå har jeg kuttet ut det, og hun oppfører seg fin-fint så lenge hun får ligge høyt. Favorittplassen er oppå hundeburene, for da ser hun rett ut av vinduet.

Kanskje prøve å bygge opp buret, hvis du ikke kan ha ham løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden våres er i slekt.

Jeg flyttet buret tre ganger før han fant roen i buret. Måtte huske på å bruke buret ofte nok. I starten både natt og dag. Etter hvert faset jeg ut natt. Nå så har jeg kommet til at han faktisk kan være hjemme alene i ca 4 timer uten bur med full tilgang til hele huset og en malerull var hentet. Han er nå snart 17 måneder og begynner å bli voksen.

Brukte bur veldig mye en periode (da han var syk) men han ble ikke noe roligere av den grunn. Hadde samme tanken. "overtrene" i bur.

Bare en tanke; men liker han å se ut, kanskje? Ha oversikt, liksom? Støverdyret er sånn (hun er også 11 mnd) Tidligere lå hun i bur når jeg ikke var hjemme, for hun er litt kleptoman. Nå har jeg kuttet ut det, og hun oppfører seg fin-fint så lenge hun får ligge høyt. Favorittplassen er oppå hundeburene, for da ser hun rett ut av vinduet.

Kanskje prøve å bygge opp buret, hvis du ikke kan ha ham løs?

Han elsker å stå i vinduet og kikke ut så det var neimen ikke dumt!

Kan bygge det opp med europaller kanskje, da har han full oversikt over fuglebrettet :lol: (hans favorittplass i hele verden).

Skulle helst hatt han løs, og det tror jeg ikke vil være noe problem når vi flytter og han blir litt eldre. Her kastes vi ut om det oppdages.

Nå er han ikke alene overhode. Kanskje han glemmer det litt samtidig som han blir eldre. Han er litt i buret nå og da når vi er hjemme, får all mat der samt tyggebein.

Og tenker å prøve litt igjen om noen mnd. Enn så lenge er han med på jobb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har samme problemet med Pi, men er mest min egen feil fordi jeg glemte det litt når jeg var hjemme så lenge med hun :P Hun sover og bryr seg zip nada i bilen. putter jeg hun hjemme løper hun rundt, uler, bråker og kjefter og smeller, jeg har hun på kamera og ser at hun er ikke redd, hun er mer trassig og "dust". Nå som Lani har kommet hit så er de på kjøkkenet sammen, Pi i stort bur og lani løs. Er litt bedre men ikke mye. Pi holder konsert i varierende grad iløpet av dagen. Alt hun får av kong, mat, godis, tyggesaker osv bryr hun seg ikke om og graver bare ned og legger seg oppå og uler/gråter også sover litt også uler også sover. veldig sjarmerende..

Vil ikke ha de sammen før jeg er helt trygge på de (mtp ny hund osv :) ) men de har jo selskap i hverandre ser jeg på kamera for lani kommer bort og flørter og tuller når Pi er rolig, men når pi synger så går lani i et hjørne og legger seg ned med sure ører :lol:

så om noen hadde en mirakelkur :aww: De er hjemme 2-3 halve dager i uka så blir jo ikke hver dag og konsekvent eller noe.. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

Hehe, det gjorde instruktøren vår også med sin hund. Hun vil ikke prøve det ut i begynnelsen, i fare for at hunden så på det som oppmerksomhet og bare ville fortsette. Hun hadde problem med dette i flere mnder tror jeg, før hun en dag ble så irritert at hun løp opp og kjeftet på hunden. Den ble stille og problemet var løst :P Men den var heller ikke redd, bare bråkte fordi den syntes eieren var kjip.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, atte. Vi hadde en periode med Nansen (etter den første sommerferien med ham) hvor han fikk det for seg at han ikke kunne være hjemme alene lengre. Det var masse bråk og spetakkel, men helt tydelig ingen redsel. Det var ingen tvil om at han bjeffa og herja i et slags opprør mot å være hjemme alene.

En dag ble jeg dritlei, storma opp trappene og inn døra og brølte til ham i affekt. Han sto og så på meg i total forbløffelse, før han logra litt og gikk og la seg… Ingen lyd siden :lol:

Hehe, det gjorde instruktøren vår også med sin hund. Hun vil ikke prøve det ut i begynnelsen, i fare for at hunden så på det som oppmerksomhet og bare ville fortsette. Hun hadde problem med dette i flere mnder tror jeg, før hun en dag ble så irritert at hun løp opp og kjeftet på hunden. Den ble stille og problemet var løst :P Men den var heller ikke redd, bare bråkte fordi den syntes eieren var kjip.

Pi legger seg paddeflat om jeg snur med en gang hun bråker for hun vet jo at det ikke er akseptert.. men jeg har vurdert som dere sier, problemet er at hun hører meg før jeg rekker å overraske :P så da ligger hun jo søt og snill og bare venter... duste hunden! :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...