Gå til innhold
Hundesonen.no

Lancashire Heeler vs D/S gårdhund


Trixi
 Share

Recommended Posts

Det finnes få rasebøker om LH'en. Den som regnes som den beste er The Lancashire Heeler: The second book av Kathy Kidd. Dessverre er det en haug av dårlige rasebeskrivelser på nettet (og i enkelte rasebøker). Dette er fordi rasen ikke er så tallrik, den er heller ikke registrert i FCI (enda, men søknad ligger inne, den er dog ikke behandlet enda). Amerika har ingen linjer å snakke om. Det er svært få av rasen i USA. De som er der er fra England, og har det gemytt som en "normal" LH skal ha. Den kan være reservert ovenfor fremmede og rett og slett ikke være interessert i andre enn familien, men den skal ikke være aggressiv. Noen linjer har dog et dårligere gemytt enn hva de fleste ønsker hos rasen. Dessverre er der noen som mener at rasen ikke bør være med barn pga deres gemytt (hundenes altså), men dette mener jeg bunner i at deres hunder ikke har vært riktig skrudd sammen.

I mine øyne er genpolen her i Skandinavia ganske liten. For meg virker det litt som at man er mer interessert i å safe seg når man avler fremfor å ta sjanser på nytt blod og nye linjer.

Når det kommer til helse så er det patella luksasjon, noe foreldredyrene skal være sjekket for. Videre PLL, CEA, PHPV og PPM på øynene. Enkelte linjer har emaljefeil, og så har man linjer som har CECS. Emaljefeilen forsøker man kartlegge og få ordnet en test tilsvarende hva man har på italiensk mynde. Spikes virker det som at man ikke vil rote så mye i.

Mine LH'er har god av/på knapp. De kan godt være i full aktivitet hele dagen om jeg skulle ønske det, men de tar gjerne en dag i sofaen også uten at dette gjør dem stressede eller masete.

En god oppdretter vil kjenne valpene og vil kunne hjelpe til i valget ditt, eller velge for deg etter hva du måtte ha for ønsker/krav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips om oppdretter... Hadde vært fint å fått høre forskjellen på disse to rasene fra en som kjenner begge to... Er to spennende og fine raser jeg gjerne vil lære mere om.... Heeleren har jo en størrelse som gjør det lett å ta den med på fly også....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min begrensede erfaring med begge rasene sier at Heeleren er generelt "mer" enn dsg. Mer intens, mer aktiv, mer leken, mer "alt". Både dsg og heeler syns jeg paser inn i beskrivelsen av det dere ønsker i en hund. Herlige aktive raser begge to. :)

Og så bør man ta med i vurderingen om man vil ha rase med dvergvekst og forholdsvis lang rygg, med det det kan (må ikke) medføre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så generelt sett er kanskje heeleren hakker mere "på" enn dsg? Har fortsatt til gode å lese noe steder at heeleren har problemer med ryggen grunnet de korte beina.... Generelt sett ønsker jeg en hund så frisk som mulig og ikke avlet på "feil", slik som lang rygg, korte føtter, flat nese etc...men siden det ikke står noe sted om dette på heeleren, har jeg tenkt at de ikke er så ekstrem avlet at ryggen er noe problem.... Nå flyr jeg ikke så alt for ofte, så er ikke avgjørende om det passer i flyet, men et pluss er det jo.... Har akkurat vært å reist, og hadde jeg hatt hund nå, ville jeg tatt den med meg.... Var en dame på flyet som hadde med seg en japansk spisshund på flyet, og de er vel ikke så veldig mange cm lavere enn dsg.... Det som vil bli avgjørende er altivitetsnivået og helsa.... Vil jo ha en sporty liten hund, men ikke sånn typisk ADHD hund.... Jeg bikker litt mere på dsg akkurat nå, mest fordi jeg er litt skeptisk til dette med gjeter instinktet til heeleren...er mye reinsdyr rett utenfor hytta vår, er redd den skal drive å fly etter de hele tiden.... Jeg har forstått det slik at begge rasene har kort radius, og med litt trening og god innkalling, så vil begge gå greit å ha løse uten at de flyr over til naboen hele tiden.... På hytta er vi mye ute, og rundt omkring på tomta...er kjedelig om hunden må være i bånd da, er god tumleplass, og sikkert mere koselig å tumle etter familien enn å stå fast i bånd.... Hjemme har vi hage, så håper å slippe å bruke bånd hjemme også... Og på fjellet hadde det vært greit å kunne spasere litt uten bånd, så lenge reinsdyrene får gå ifred.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dsg - jeg har begrenset erfaring med rasen, men kjenner noen få - to stykk som drar på jakt så fort de ser anledningen og kan godt finne på å være borte hele dagen. De andre jeg kjenner er late - og ikke spesielt villige til å lære seg noe som helst i form av lydighet osv. Jeg har ikke sett de løs, de siste - de går alltid i bånd og de går alltid båndets lenge BAK eier. Alle er for øvrig sosiale og trivelige - men jeg synes nok de mangler "sprut" - men jeg vil jo gjerne ha litt fart og fres jeg da :)

Heeler - herlige, kvikke, aktive hunder - lettlærte, lekne og flokkorientert. - i alle fall de jeg kjenner. Nå bor rett nok heeleren fra H der jeg bor, men det kommer nok mer av at han er en pyse heller enn at han er sinna. Med heeler har man samme problematikken som med en del andre gjeterhundraser, de kan være engstelige.

Som med ALLE raser så er det viktig å være nøye med oppdretter - skygg unna enhver oppdretter som f.eks. hevder at heeleren SKAL være sky. Det er et dårlig tegn. Dra på besøk til oppdretter - om hundene ikke hilser på deg så snu og dra igjen. Gjelder begge raser.

Sånn ut ifra rasenes opphav så vil jeg tro at Dsg er mer trolig å dra ut på tur alene enn heeleren som er laget for å samarbeide med folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Så generelt sett er kanskje heeleren hakker mere "på" enn dsg?Har fortsatt til gode å lese noe steder at heeleren har problemer med ryggen grunnet de korte beina.... Generelt sett ønsker jeg en hund så frisk som mulig og ikke avlet på "feil", slik som lang rygg, korte føtter, flat nese etc...men siden det ikke står noe sted om dette på heeleren, har jeg tenkt at de ikke er så ekstrem avlet at ryggen er noe problem.... Nå flyr jeg ikke så alt for ofte, så er ikke avgjørende om det passer i flyet, men et pluss er det jo.... Har akkurat vært å reist, og hadde jeg hatt hund nå, ville jeg tatt den med meg.... Var en dame på flyet som hadde med seg en japansk spisshund på flyet, og de er vel ikke så veldig mange cm lavere enn dsg...Det som vil bli avgjørende er altivitetsnivået og helsa.... Vil jo ha en sporty liten hund, men ikke sånn typisk ADHD hund.... Jeg bikker litt mere på dsg akkurat nå, mest fordi jeg er litt skeptisk til dette med gjeter instinktet til heeleren...er mye reinsdyr rett utenfor hytta vår, er redd den skal drive å fly etter de hele tiden.... Jeg har forstått det slik at begge rasene har kort radius, og med litt trening og god innkalling, så vil begge gå greit å ha løse uten at de flyr over til naboen hele tiden...På hytta er vi mye ute, og rundt omkring på tomta...er kjedelig om hunden må være i bånd da, er god tumleplass, og sikkert mere koselig å tumle etter familien enn å stå fast i bånd.... Hjemme har vi hage, så håper å slippe å bruke bånd hjemme også... Og på fjellet hadde det vært greit å kunne spasere litt uten bånd, så lenge reinsdyrene får gå ifred.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2
Det er ikke sånn at raser som har opprinnelse som gjeterhunder har lettere for å stikke etter dyr enn andre. En del gjeterraser har en del jaktlyst, men de er ofte også mer interessert i eier og trening og dermed enklere å lære inn kontroll og lydighet på. Du kan nok oppleve at både heeler og dsg stikker på jakt etter dyr, men du kommer neppe til å slite med at heeleren drar for å gjete rein.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dsg - jeg har begrenset erfaring med rasen, men kjenner noen få - to stykk som drar på jakt så fort de ser anledningen og kan godt finne på å være borte hele dagen. De andre jeg kjenner er late - og ikke spesielt villige til å lære seg noe som helst i form av lydighet osv. Jeg har ikke sett de løs, de siste - de går alltid i bånd og de går alltid båndets lenge BAK eier. Alle er for øvrig sosiale og trivelige - men jeg synes nok de mangler "sprut" - men jeg vil jo gjerne ha litt fart og fres jeg da :)

Heeler - herlige, kvikke, aktive hunder - lettlærte, lekne og flokkorientert. - i alle fall de jeg kjenner. Nå bor rett nok heeleren fra H der jeg bor, men det kommer nok mer av at han er en pyse heller enn at han er sinna. Med heeler har man samme problematikken som med en del andre gjeterhundraser, de kan være engstelige.

Som med ALLE raser så er det viktig å være nøye med oppdretter - skygg unna enhver oppdretter som f.eks. hevder at heeleren SKAL være sky. Det er et dårlig tegn. Dra på besøk til oppdretter - om hundene ikke hilser på deg så snu og dra igjen. Gjelder begge raser.

Sånn ut ifra rasenes opphav så vil jeg tro at Dsg er mer trolig å dra ut på tur alene enn heeleren som er laget for å samarbeide med folk.

Late dsg? I all verden! De fleste dsg jeg kjenner og har møtt er relativt våkne og aktive hunder, og morsomme å trene med, selv om de ikke nødvendigvis har voldsomt med motor.

Men heeleren har nok mer motor og er mer førerorientert, det er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...