Gå til innhold
Hundesonen.no

Lancashire Heeler vs D/S gårdhund


Trixi
 Share

Recommended Posts

Det finnes få rasebøker om LH'en. Den som regnes som den beste er The Lancashire Heeler: The second book av Kathy Kidd. Dessverre er det en haug av dårlige rasebeskrivelser på nettet (og i enkelte rasebøker). Dette er fordi rasen ikke er så tallrik, den er heller ikke registrert i FCI (enda, men søknad ligger inne, den er dog ikke behandlet enda). Amerika har ingen linjer å snakke om. Det er svært få av rasen i USA. De som er der er fra England, og har det gemytt som en "normal" LH skal ha. Den kan være reservert ovenfor fremmede og rett og slett ikke være interessert i andre enn familien, men den skal ikke være aggressiv. Noen linjer har dog et dårligere gemytt enn hva de fleste ønsker hos rasen. Dessverre er der noen som mener at rasen ikke bør være med barn pga deres gemytt (hundenes altså), men dette mener jeg bunner i at deres hunder ikke har vært riktig skrudd sammen.

I mine øyne er genpolen her i Skandinavia ganske liten. For meg virker det litt som at man er mer interessert i å safe seg når man avler fremfor å ta sjanser på nytt blod og nye linjer.

Når det kommer til helse så er det patella luksasjon, noe foreldredyrene skal være sjekket for. Videre PLL, CEA, PHPV og PPM på øynene. Enkelte linjer har emaljefeil, og så har man linjer som har CECS. Emaljefeilen forsøker man kartlegge og få ordnet en test tilsvarende hva man har på italiensk mynde. Spikes virker det som at man ikke vil rote så mye i.

Mine LH'er har god av/på knapp. De kan godt være i full aktivitet hele dagen om jeg skulle ønske det, men de tar gjerne en dag i sofaen også uten at dette gjør dem stressede eller masete.

En god oppdretter vil kjenne valpene og vil kunne hjelpe til i valget ditt, eller velge for deg etter hva du måtte ha for ønsker/krav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips om oppdretter... Hadde vært fint å fått høre forskjellen på disse to rasene fra en som kjenner begge to... Er to spennende og fine raser jeg gjerne vil lære mere om.... Heeleren har jo en størrelse som gjør det lett å ta den med på fly også....

Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min begrensede erfaring med begge rasene sier at Heeleren er generelt "mer" enn dsg. Mer intens, mer aktiv, mer leken, mer "alt". Både dsg og heeler syns jeg paser inn i beskrivelsen av det dere ønsker i en hund. Herlige aktive raser begge to. :)

Og så bør man ta med i vurderingen om man vil ha rase med dvergvekst og forholdsvis lang rygg, med det det kan (må ikke) medføre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så generelt sett er kanskje heeleren hakker mere "på" enn dsg? Har fortsatt til gode å lese noe steder at heeleren har problemer med ryggen grunnet de korte beina.... Generelt sett ønsker jeg en hund så frisk som mulig og ikke avlet på "feil", slik som lang rygg, korte føtter, flat nese etc...men siden det ikke står noe sted om dette på heeleren, har jeg tenkt at de ikke er så ekstrem avlet at ryggen er noe problem.... Nå flyr jeg ikke så alt for ofte, så er ikke avgjørende om det passer i flyet, men et pluss er det jo.... Har akkurat vært å reist, og hadde jeg hatt hund nå, ville jeg tatt den med meg.... Var en dame på flyet som hadde med seg en japansk spisshund på flyet, og de er vel ikke så veldig mange cm lavere enn dsg.... Det som vil bli avgjørende er altivitetsnivået og helsa.... Vil jo ha en sporty liten hund, men ikke sånn typisk ADHD hund.... Jeg bikker litt mere på dsg akkurat nå, mest fordi jeg er litt skeptisk til dette med gjeter instinktet til heeleren...er mye reinsdyr rett utenfor hytta vår, er redd den skal drive å fly etter de hele tiden.... Jeg har forstått det slik at begge rasene har kort radius, og med litt trening og god innkalling, så vil begge gå greit å ha løse uten at de flyr over til naboen hele tiden.... På hytta er vi mye ute, og rundt omkring på tomta...er kjedelig om hunden må være i bånd da, er god tumleplass, og sikkert mere koselig å tumle etter familien enn å stå fast i bånd.... Hjemme har vi hage, så håper å slippe å bruke bånd hjemme også... Og på fjellet hadde det vært greit å kunne spasere litt uten bånd, så lenge reinsdyrene får gå ifred.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Dsg - jeg har begrenset erfaring med rasen, men kjenner noen få - to stykk som drar på jakt så fort de ser anledningen og kan godt finne på å være borte hele dagen. De andre jeg kjenner er late - og ikke spesielt villige til å lære seg noe som helst i form av lydighet osv. Jeg har ikke sett de løs, de siste - de går alltid i bånd og de går alltid båndets lenge BAK eier. Alle er for øvrig sosiale og trivelige - men jeg synes nok de mangler "sprut" - men jeg vil jo gjerne ha litt fart og fres jeg da :)

Heeler - herlige, kvikke, aktive hunder - lettlærte, lekne og flokkorientert. - i alle fall de jeg kjenner. Nå bor rett nok heeleren fra H der jeg bor, men det kommer nok mer av at han er en pyse heller enn at han er sinna. Med heeler har man samme problematikken som med en del andre gjeterhundraser, de kan være engstelige.

Som med ALLE raser så er det viktig å være nøye med oppdretter - skygg unna enhver oppdretter som f.eks. hevder at heeleren SKAL være sky. Det er et dårlig tegn. Dra på besøk til oppdretter - om hundene ikke hilser på deg så snu og dra igjen. Gjelder begge raser.

Sånn ut ifra rasenes opphav så vil jeg tro at Dsg er mer trolig å dra ut på tur alene enn heeleren som er laget for å samarbeide med folk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Så generelt sett er kanskje heeleren hakker mere "på" enn dsg?Har fortsatt til gode å lese noe steder at heeleren har problemer med ryggen grunnet de korte beina.... Generelt sett ønsker jeg en hund så frisk som mulig og ikke avlet på "feil", slik som lang rygg, korte føtter, flat nese etc...men siden det ikke står noe sted om dette på heeleren, har jeg tenkt at de ikke er så ekstrem avlet at ryggen er noe problem.... Nå flyr jeg ikke så alt for ofte, så er ikke avgjørende om det passer i flyet, men et pluss er det jo.... Har akkurat vært å reist, og hadde jeg hatt hund nå, ville jeg tatt den med meg.... Var en dame på flyet som hadde med seg en japansk spisshund på flyet, og de er vel ikke så veldig mange cm lavere enn dsg...Det som vil bli avgjørende er altivitetsnivået og helsa.... Vil jo ha en sporty liten hund, men ikke sånn typisk ADHD hund.... Jeg bikker litt mere på dsg akkurat nå, mest fordi jeg er litt skeptisk til dette med gjeter instinktet til heeleren...er mye reinsdyr rett utenfor hytta vår, er redd den skal drive å fly etter de hele tiden.... Jeg har forstått det slik at begge rasene har kort radius, og med litt trening og god innkalling, så vil begge gå greit å ha løse uten at de flyr over til naboen hele tiden...På hytta er vi mye ute, og rundt omkring på tomta...er kjedelig om hunden må være i bånd da, er god tumleplass, og sikkert mere koselig å tumle etter familien enn å stå fast i bånd.... Hjemme har vi hage, så håper å slippe å bruke bånd hjemme også... Og på fjellet hadde det vært greit å kunne spasere litt uten bånd, så lenge reinsdyrene får gå ifred.... Sent from my HTC Desire HD A9191 using Tapatalk 2
Det er ikke sånn at raser som har opprinnelse som gjeterhunder har lettere for å stikke etter dyr enn andre. En del gjeterraser har en del jaktlyst, men de er ofte også mer interessert i eier og trening og dermed enklere å lære inn kontroll og lydighet på. Du kan nok oppleve at både heeler og dsg stikker på jakt etter dyr, men du kommer neppe til å slite med at heeleren drar for å gjete rein.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dsg - jeg har begrenset erfaring med rasen, men kjenner noen få - to stykk som drar på jakt så fort de ser anledningen og kan godt finne på å være borte hele dagen. De andre jeg kjenner er late - og ikke spesielt villige til å lære seg noe som helst i form av lydighet osv. Jeg har ikke sett de løs, de siste - de går alltid i bånd og de går alltid båndets lenge BAK eier. Alle er for øvrig sosiale og trivelige - men jeg synes nok de mangler "sprut" - men jeg vil jo gjerne ha litt fart og fres jeg da :)

Heeler - herlige, kvikke, aktive hunder - lettlærte, lekne og flokkorientert. - i alle fall de jeg kjenner. Nå bor rett nok heeleren fra H der jeg bor, men det kommer nok mer av at han er en pyse heller enn at han er sinna. Med heeler har man samme problematikken som med en del andre gjeterhundraser, de kan være engstelige.

Som med ALLE raser så er det viktig å være nøye med oppdretter - skygg unna enhver oppdretter som f.eks. hevder at heeleren SKAL være sky. Det er et dårlig tegn. Dra på besøk til oppdretter - om hundene ikke hilser på deg så snu og dra igjen. Gjelder begge raser.

Sånn ut ifra rasenes opphav så vil jeg tro at Dsg er mer trolig å dra ut på tur alene enn heeleren som er laget for å samarbeide med folk.

Late dsg? I all verden! De fleste dsg jeg kjenner og har møtt er relativt våkne og aktive hunder, og morsomme å trene med, selv om de ikke nødvendigvis har voldsomt med motor.

Men heeleren har nok mer motor og er mer førerorientert, det er jeg enig i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...