Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere som har hatt /har flere hunder


Djervekvinnen

Har du hatt flere hunder enn den du har nå?  

49 stemmer

  1. 1.

    • ja men måtte omplasseres
      4
    • ja men den /de døde
      16
    • ja har de fremdeles
      14
    • Ja familien min har de/den
      5
    • Nei bare har den jeg har nå
      10


Recommended Posts

Skrevet

Ser flere her sier at de har hatt flere hunder. Hva har skjedd med disse? Har dere omplassert? Har de dødd? Har du dem fremdeles?

Bare nysgjerrig, for syns veldig mange sier at de har hatt flere hunder, men ikke har det nå i skrivende stund. (og alikevel er ganske unge, med tanke på at hunder blir 10-12 år, så hvor er de nå?)

Skrevet

Jeg for min del har hatt en del hunder på mine 18 år. Men mener du nå de hundene jeg personlkig har hatt ene ansvar for,eller familiens hunder?

Skrevet

Jeg har hatt 2 Schäfere før og er 26 år..

Fikk min første da jeg var 11, da var han 2 år og han ble bare 7,5 pga HD :P Hun andre fikk jeg når jeg var 14, da var hun 9 mnd. Hun ble 10,5 år da var hun gammel og kroppen hennes hadde fått nok etter å ha kjempet med allergi hele livet og noen runder med magedreining..

Tequila er nå 6 år( :-o herregud så fort tiden går!!!!) Og hun ligger på ryggen i sofaen ved siden av meg med alle 4 bena rett opp, som hun pleier! :P Skjønningen min! Love :iloveu:

Skrevet

Jeg har hatt hund, men tok en avgjørelse på at min kjære GS ikke hadde det bra. Og da fikk han vandre til de evige jaktmarker.

Skrevet

Jeg hadde (eller faren min hadde) en border collie mix som døde av kreft når jeg var ca 9-10 år gammel.

Så hadde jeg en dalmatiner på fór i 2 mnd når jeg var 14 men klarte ikke å ha et så stort ansvar for en så krevende hund og av forskjellige årsaker så måtte hen dessverre avlives.

Skrevet

Da tar jeg de jeg har hatt ansvar for. Ellers blir lista så lang. :P

Jeg har hatt en schæfer hann,fikk han da han var 8 uker. Ganske lang historie,men søøsteren min skulle ha han på for grunnet min bo situasjon,hadde han en mnd så slapp hun han løs,han ble påkjørt og døde. (står mer på hjemmesiden min.).

Så fikk jeg en omplasserings mix,han ble desvere for mye og takle.

To tibber(søsken) hvorav den ene ble aggressiv og da hadde vi også vår nåværende shih tzu. (forrige eier nektet meg og levere fra/avlive bare en så jeg leverte tilbake begge to).

Så var det en mynde mix,hun ble dessverre veldig aggressiv på den lille hunden her. (greyhound er nå en jakt hund så jeg tror det var derfor). Hun har nå et flott liv noen timers kjøre tur unna meg.

Så en st.bernhard tispe på 8 uker,hadde en kne feil(fikk ikke vite hva det var,bare at det var arvelig) så oppdretter tok henne fra meg igjen. :P

Og nå har jeg ei blandings tispe på 4 år og en shih tzu gutt på snart to. De går kjempe fint sammen og vi trives bra sammen. :P

Skrevet

Jeg krysset av ja, men foreldrene mine har den, det blir det mest riktige, tror jeg :? Hadde en gordon setter valp før, hun var her i valpeperioden, "fosterhjem", da hun ikke var stor nok til å være med på jakt, hos oss ble hun renslig og fikk inn hverdagslydighet. Hun er nå tilbake hos oppdretterne(for leenge siden) og i år skal hun ha valper :P

Skrevet

Balder døde sommeren 2004. Han skulle bli 8 år i September, men hadde sterk grad AA - og til slutt hadde han for vondt, og livskvaliteten var for dårlig, så vi valgte å avlive han. Boris måtte vi avlive i 1997, pga agressivitet (veterinæren trodde han hadde svulst i hjernen)

Skrevet

har hatt en leonberger den ble omplassert fordi den ikke likte barn og det er en del unger i familien. hadde en blandingshund, men hun døde av kreft. en colliehann som ble blind og forrige eier var med å tok den avgjørelsen at han var for aggresiv til å skulle oppleve så mye mer. hadde og en gordon setter og en rottweilerhann, men de ble sent tilbake. har nå mine to døte hunder og har aldri vært så fornøyd!!

Skrevet

Den første hunden min var en Tibetans spaniel. Hun levde i 14 år sammen med familien min..Hun døde av alderdom...Nydelig hund med godt humør..

Min neste hund som Var Rottisgutten Haiko hadde vi i 7år..Måtte avlive han pga kreft :P Dypt savnet..

Sankt bernhardshunden på 7mn redda vi fra avliving..Hadde han en stund hoss oss..Han skulle avlives pga størrelsen..Fikk han omplasert..(var meninga å omplasere han men jeg skulle så gjerne beholdt han, en fantastisk hund)

Border Collien Odin som vi hadde i ca11mnd..Måtte desverre omplasere han...(visst noen lurer på hvorfor så er det bare å spørre :P )

Norsk-setter hadde vi i noen mnd før jul..For omplasering.

Nå har jeg Budd og Buffy...Buffy er også(nesten) en omplaserings hund,men jeg har valgt og beholde henne selv... :P

Skrevet

Har hatt 3 hunder før + at familien hadde en hund da jeg var liten.

Måtte dessverre avlive mine tre første hunder i ung alder pga sykdom. En av kreft, en av hjernesvulst og en pga HD.

Skrevet

Da jeg var født hadde Pappa en elghund tispe, men hun døde dessverre av lungebetennelse da jeg var ca 3-4år..

Da jeg var nesten året fikk vi en ny elghund valp som nå er 14år..

Da han var ca 3-4år fikk vi en elghund tispe til, som nå er 11år..

Noen år senere fikk vi en ny elghund hann som nå er 7år gammel..

For snart 4år siden vi vi enda en ny elghund hann..

og i 2005 kom Tella til meg, min aller første "egne" hund..

Så det betyr altså at vi nå har 5 hunder, 1 på 14, ei på 11, en på 7, en på 4 og Tella på snart året..

Skrevet

Håper det ikke gjør noe at jeg forteller litt om hver enkelt hund å.. =P

Disse har vi hatt:

Laika 1

Laika var den første Golden Retriveren vi hadde, husker ikke så mye av henne, fordi jeg var så liten den gang, men hun var vertfall utrolig tilitsfull.

en gang når jeg var liten holdt jeg på å dette ned trappen, men dette forhindret hun, hun stelte seg foran meg så jeg ikke falt. en annen gang når mamma og pappa så ut vindu var jeg på tur med Laika og en av dukkene mine, de så meg oppe på veien, trillet på dukkevognen, mens trofaste Laika gikk ved min side. Laika døde 8 år av kreft, kommer alltid til å huske Laika, RIP<3

Laika 2

Laika var en Golden Retriver som vi hadde samtidig med Lissie. Laika og Lissie var kjempe gode venner.

Laika ELSKA å bade, vis ikke hun fikk lov å være uti vannet en liten stundt satt hun på land å peip som bare det, Laika var også den hunden som var kjent på stryken (badeplassen) fordi hver gang vi var på stryken skulle Laika absolutt hoppe fra brygga, det likte hun veldig godt, å hver gang etter hun hadde hoppa svømte hun bort til brygga igjen så vi måtte hjelpe hun opp, så hoppa hun igjen. savner Laika skikkelig mye! husker den dagen du dro til dyrlegen, den var helt ******.

Laika ble 8 år, hun døde av svulst.

Savner hun utrolig mye, RIP<3

Lissie

Lissie var blanding av shefær, border collie og golden retriver. Lissie kom fra FOD, foreningen for omplassering av dyr. Når Lissie kom hit til oss var hun skikkelig nervevrak, bare man så på hu tissa hun på seg, de tidligere eierne hennes hadde ikke vært særlig snille mot hu, stakkars jenta mi. Etter som ukene gikk begynte Lissie å få mer og mer tilitt til oss, men hun var forsatt usikker på fremmende menn. Lissie bodde her sammen med en annen hund, Laika som var en golden retriver, de ble kjempe gode venner, å kunne finne på mye sprell sammen. Lissie elska å gå turer i skogen, og å være med oss rundt omkring. så husker jeg at hun pleide å plukke markjordbær når vi gikk langs veien.

Lissie var en av de beste hundene jeg kan tenke med, å jeg savner hun utrolig mye. jeg husker også dagen før hun skulle avlives, det var så forferdelig, jeg, Taran og Kristin satt å kosa og klappa deg, mens vi alle hadde tårer i øyene. Lissie ble 14 år gammel, hun sovnet stille inn hos dyrlegen, pga kreft. Lissie har lært meg utrolig mye når det gjelder hunder som ikke har hatt det bra, osv..

Savner deg utrolig mye jenta mi, RIP<3

Jenna

Jenna var en blandingshund vi passa på litt for FOD, vi hadde hun ikke så lenge hos oss, men jeg ble veldig knytta til hun på den lille tiden. Desverre kom Jenna til feil eiere, og de avliva hun fordi hun var så "vill" uten noen forvarsel eller noe, utrolig trist. Jenna var en kjempe fin og rolig hund, jeg kommer alltid til å huske hun og den dagen jeg og en veninne satt å gråt over det som skjedde, huff. RIP<3

Nå har vi to fantastiske hunder med navn Jenna og Luna, Jenna er oppkalt etter den hunden vi hadde fra FOD :thumbs:

Skrevet

Det går jo bare ann å stemme på en av alternativene jo! :D

Jeg har hatt 5 hunder i løpet av relativt kort tid.(8 år)

Jonas (jrt)var/er den første.Han hadde jeg sammen med xen min og selv om han egentlig var min så ble han boende hos eksen når jeg flyttet.Dette skyldes flere ting ,men mest av alt at eksen ikke var helt enig i at jeg skulle dra fra han (for å si det mildt)og jeg tror ikke han hadde taklet det hadde han blitt heeelt alene.Vi er bestevenner nå flere år etter (det er mulig :thumbs: ) og jeg har Jonas når eksen har dårlig tid eller når jeg føler for.

Så kom Groenendaelen min (som jeg velger å ikke "publisere" navnet på)og Sheila (blandingstispe)rimelig samtidig.Groenendaelen kjøpte jeg som en "eldre"hund(snart 7 år),Sheila ble dumpet på meg når hun var 1 år og enda ikke renslig.

Groenendaelen fikk problemer med nyrene,imunnforsvaret og begynnte å bli dement .Det i tillegg til at han slet med angst for det meste her i verden gjorde at jeg valgte å avlive han etter råd fra dyrlegen.

Sheila måtte jeg ta kort tid etterpå pga HD.Hun klarte ikke å gå mer enn 50-100m og hun fikk alt som var av bivirkninger av rimadyl og kortison hadde ingen effekt.Så mye for "friske"blandingshunder...

Så fikk jeg Pan og han hadde jeg i to år.Historien hans vet vel de fleste og jeg orker ikke repetere alt her.

Nå har jeg Loke.Bortsett fra den evigvarende betennelsen i ryggen(han har blitt bedre) virker han frisk både fysisk og mentalt og jeg føler meg overbevist om at han skal bli en gammel og grå herremann en gang :)

Hos meg.

Skrevet

Familien har hatt en del hunder opp gjennom oppveksten min, men tar bare med de som jeg hadde hovedansvaret for.

Leonbergenern min som jeg måtte ta det tunge valget og avlive rett før jul i 2004, han hadde, sannsynligvis p.g.a borelia, fått forkalkninger i ryggen og var stiv og støl i leddene, dette levde han greit med ei stund på artroflex, seraquin og smertestillende ved behov, han fikk også akkupunktur og det virka ganske bra. Hadde bestemt oss for at dukket det opp en ting til så måtte han få slippe, og den dagen kom fortere en forventet da leveren ble forstørret(antagelig kreft) lot være å sjekke det ut da han fra før hadde vondt for å stå for lenge om gangen og nå hadde vondt for å legge seg ned. Han ble bare 6 1/2 år :thumbs:

Blandingen Rex fikk jeg av en venninne, hun hadde fått sin valp mot at de passet på broren(rex). Men de fikk aldri tak på eierne etterpå, så jeg tilbød meg å ta han. Fikk han når leonbergeren var et par år gammel. Rex hadde altfor mye energi til at jeg som 16 åring klarte å ta meg av han skikkelig og kjemien klaffet ikke helt, vi passet rett og slett ikke sammen så han ble omplassert. Han plaget også leonbergeren noe voldsomt.

Hittehunden Lucas er min mors hund, men det er jeg som har størst interesse for hund i familien og savnet etter en hund var stort etter leonbergeren så det ble til at jeg tok meg av han de første mnd, fikk han husrein, gikk på kurs o.s.v Han har ikke hatt det bra og sleit en del i begynnelsen, så gikk det strålende en periode, men nå har han en dårlig periode igjen(heldigvis ikke så dårlig som han var i begynnelsen)

Så er det blandingen Balder som jeg har nå, vi passer utrolig godt sammen og han er min drømmehund :)

Skrevet

jo har no hatt flere hunder ja.

fikk en 7 år gammel hannhund som ble avlivet 13 og 1/2 år gammel da han hadde store plager i munnen sin og begynnte åtrekke ordentlig på årene, da han fyllte 12 år så ble han pluttselig gammel og sliten, rart det der altså.

en annen hannhund vi har hatt ble bare 2 år da han fant ut at å beskytte sin tomme matskål overfor et lite bare som gikk forbi skålen var en veldig god ide, valget ble lett hunden var ikke til å stole på(hadde bitt før).

Bamse som vi holdt igjen fra et kull fikk ny eier da han var 1 år(ville ikke han noe innavl her). han holdt vi igjen for det at han i sine første månder var red for mennesker så men litt sosialtrening og noen kurs i lydghet så ble han totalt motsatt av hvordan han var de første mnd og han bor nå hos en vi kjenner godt så han har det veldig fint han.

ellers så har vi jo nå 10 hunder i hus omjeg skal telle med de 6 valpene som snart er klare for nytt hjem. :wink:

Skrevet

"Har" tre jeg. Hadde en weaten terrier på prøve da jeg var en rundt 10 år gammel, men vi valgte å levere henne tilbake fordi hun hadde allergi og furunkolose. Da jeg var 12 fikk jeg schnauzeren min. Hun skulle være hele familien sin, men det var alltid jeg som trente, gikk tur, stelte og foret. Så hun ble "min". Hun er i dag 10 år gammel (i går var det 10 år på dagen siden vi fikk henne). Hun bor nå hjemme hos mamma.

Da jeg var 18 fikk jeg cavalieren min, ei jeg har på for.

og året etter fikk jeg en collie dumpendes i fanget. Begge disse var 14 mnd da jeg fikk dem, og har dem her enda.

Skrevet

Hjemme hadde vi en rottis gutt som het Rocky. Da han døde fikk vi en rottistispe som het Tinka, men hun ble avlivet ca1,5 år gammle pga hun var ustabil, bet bl.a. en turgåer. Før hun ble avlivet hadde far henne på forskjellige tester, mentaltest o.l. Ble anbefalt å avlive henne. Disse hundene var jeg bare med ut på tur med og brukte dem som kosehunder.

Broren min hadde en rottis/dobbermann blanding som ble 10 år gammel. Dino het han. Verdens best hund! Han bodde en stund hjemme når min bror studerte i Trondhjem + min bror bodde hjemme en stund etterpå. Var med å hadde ansvaret for å luftet han, og selfølgelig kose :thumbs: Han døde i 2002.

I 2003 kom Aro :mrgreen: . Det var da jeg fikk han at jeg begynte å intresere meg for trening. Han ble kjøpt sammen med samboer men jeg har hatt ansvaret for treningen. Og i 2005 kom Shaylee som er bare min :mrgreen:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...