Gå til innhold
Hundesonen.no

Til dere som har hatt /har flere hunder


Djervekvinnen

Har du hatt flere hunder enn den du har nå?  

49 stemmer

  1. 1.

    • ja men måtte omplasseres
      4
    • ja men den /de døde
      16
    • ja har de fremdeles
      14
    • Ja familien min har de/den
      5
    • Nei bare har den jeg har nå
      10


Recommended Posts

Ser flere her sier at de har hatt flere hunder. Hva har skjedd med disse? Har dere omplassert? Har de dødd? Har du dem fremdeles?

Bare nysgjerrig, for syns veldig mange sier at de har hatt flere hunder, men ikke har det nå i skrivende stund. (og alikevel er ganske unge, med tanke på at hunder blir 10-12 år, så hvor er de nå?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt 2 Schäfere før og er 26 år..

Fikk min første da jeg var 11, da var han 2 år og han ble bare 7,5 pga HD :P Hun andre fikk jeg når jeg var 14, da var hun 9 mnd. Hun ble 10,5 år da var hun gammel og kroppen hennes hadde fått nok etter å ha kjempet med allergi hele livet og noen runder med magedreining..

Tequila er nå 6 år( :-o herregud så fort tiden går!!!!) Og hun ligger på ryggen i sofaen ved siden av meg med alle 4 bena rett opp, som hun pleier! :P Skjønningen min! Love :iloveu:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde (eller faren min hadde) en border collie mix som døde av kreft når jeg var ca 9-10 år gammel.

Så hadde jeg en dalmatiner på fór i 2 mnd når jeg var 14 men klarte ikke å ha et så stort ansvar for en så krevende hund og av forskjellige årsaker så måtte hen dessverre avlives.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da tar jeg de jeg har hatt ansvar for. Ellers blir lista så lang. :P

Jeg har hatt en schæfer hann,fikk han da han var 8 uker. Ganske lang historie,men søøsteren min skulle ha han på for grunnet min bo situasjon,hadde han en mnd så slapp hun han løs,han ble påkjørt og døde. (står mer på hjemmesiden min.).

Så fikk jeg en omplasserings mix,han ble desvere for mye og takle.

To tibber(søsken) hvorav den ene ble aggressiv og da hadde vi også vår nåværende shih tzu. (forrige eier nektet meg og levere fra/avlive bare en så jeg leverte tilbake begge to).

Så var det en mynde mix,hun ble dessverre veldig aggressiv på den lille hunden her. (greyhound er nå en jakt hund så jeg tror det var derfor). Hun har nå et flott liv noen timers kjøre tur unna meg.

Så en st.bernhard tispe på 8 uker,hadde en kne feil(fikk ikke vite hva det var,bare at det var arvelig) så oppdretter tok henne fra meg igjen. :P

Og nå har jeg ei blandings tispe på 4 år og en shih tzu gutt på snart to. De går kjempe fint sammen og vi trives bra sammen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg krysset av ja, men foreldrene mine har den, det blir det mest riktige, tror jeg :? Hadde en gordon setter valp før, hun var her i valpeperioden, "fosterhjem", da hun ikke var stor nok til å være med på jakt, hos oss ble hun renslig og fikk inn hverdagslydighet. Hun er nå tilbake hos oppdretterne(for leenge siden) og i år skal hun ha valper :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder døde sommeren 2004. Han skulle bli 8 år i September, men hadde sterk grad AA - og til slutt hadde han for vondt, og livskvaliteten var for dårlig, så vi valgte å avlive han. Boris måtte vi avlive i 1997, pga agressivitet (veterinæren trodde han hadde svulst i hjernen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har hatt en leonberger den ble omplassert fordi den ikke likte barn og det er en del unger i familien. hadde en blandingshund, men hun døde av kreft. en colliehann som ble blind og forrige eier var med å tok den avgjørelsen at han var for aggresiv til å skulle oppleve så mye mer. hadde og en gordon setter og en rottweilerhann, men de ble sent tilbake. har nå mine to døte hunder og har aldri vært så fornøyd!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første hunden min var en Tibetans spaniel. Hun levde i 14 år sammen med familien min..Hun døde av alderdom...Nydelig hund med godt humør..

Min neste hund som Var Rottisgutten Haiko hadde vi i 7år..Måtte avlive han pga kreft :P Dypt savnet..

Sankt bernhardshunden på 7mn redda vi fra avliving..Hadde han en stund hoss oss..Han skulle avlives pga størrelsen..Fikk han omplasert..(var meninga å omplasere han men jeg skulle så gjerne beholdt han, en fantastisk hund)

Border Collien Odin som vi hadde i ca11mnd..Måtte desverre omplasere han...(visst noen lurer på hvorfor så er det bare å spørre :P )

Norsk-setter hadde vi i noen mnd før jul..For omplasering.

Nå har jeg Budd og Buffy...Buffy er også(nesten) en omplaserings hund,men jeg har valgt og beholde henne selv... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg var født hadde Pappa en elghund tispe, men hun døde dessverre av lungebetennelse da jeg var ca 3-4år..

Da jeg var nesten året fikk vi en ny elghund valp som nå er 14år..

Da han var ca 3-4år fikk vi en elghund tispe til, som nå er 11år..

Noen år senere fikk vi en ny elghund hann som nå er 7år gammel..

For snart 4år siden vi vi enda en ny elghund hann..

og i 2005 kom Tella til meg, min aller første "egne" hund..

Så det betyr altså at vi nå har 5 hunder, 1 på 14, ei på 11, en på 7, en på 4 og Tella på snart året..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det ikke gjør noe at jeg forteller litt om hver enkelt hund å.. =P

Disse har vi hatt:

Laika 1

Laika var den første Golden Retriveren vi hadde, husker ikke så mye av henne, fordi jeg var så liten den gang, men hun var vertfall utrolig tilitsfull.

en gang når jeg var liten holdt jeg på å dette ned trappen, men dette forhindret hun, hun stelte seg foran meg så jeg ikke falt. en annen gang når mamma og pappa så ut vindu var jeg på tur med Laika og en av dukkene mine, de så meg oppe på veien, trillet på dukkevognen, mens trofaste Laika gikk ved min side. Laika døde 8 år av kreft, kommer alltid til å huske Laika, RIP<3

Laika 2

Laika var en Golden Retriver som vi hadde samtidig med Lissie. Laika og Lissie var kjempe gode venner.

Laika ELSKA å bade, vis ikke hun fikk lov å være uti vannet en liten stundt satt hun på land å peip som bare det, Laika var også den hunden som var kjent på stryken (badeplassen) fordi hver gang vi var på stryken skulle Laika absolutt hoppe fra brygga, det likte hun veldig godt, å hver gang etter hun hadde hoppa svømte hun bort til brygga igjen så vi måtte hjelpe hun opp, så hoppa hun igjen. savner Laika skikkelig mye! husker den dagen du dro til dyrlegen, den var helt ******.

Laika ble 8 år, hun døde av svulst.

Savner hun utrolig mye, RIP<3

Lissie

Lissie var blanding av shefær, border collie og golden retriver. Lissie kom fra FOD, foreningen for omplassering av dyr. Når Lissie kom hit til oss var hun skikkelig nervevrak, bare man så på hu tissa hun på seg, de tidligere eierne hennes hadde ikke vært særlig snille mot hu, stakkars jenta mi. Etter som ukene gikk begynte Lissie å få mer og mer tilitt til oss, men hun var forsatt usikker på fremmende menn. Lissie bodde her sammen med en annen hund, Laika som var en golden retriver, de ble kjempe gode venner, å kunne finne på mye sprell sammen. Lissie elska å gå turer i skogen, og å være med oss rundt omkring. så husker jeg at hun pleide å plukke markjordbær når vi gikk langs veien.

Lissie var en av de beste hundene jeg kan tenke med, å jeg savner hun utrolig mye. jeg husker også dagen før hun skulle avlives, det var så forferdelig, jeg, Taran og Kristin satt å kosa og klappa deg, mens vi alle hadde tårer i øyene. Lissie ble 14 år gammel, hun sovnet stille inn hos dyrlegen, pga kreft. Lissie har lært meg utrolig mye når det gjelder hunder som ikke har hatt det bra, osv..

Savner deg utrolig mye jenta mi, RIP<3

Jenna

Jenna var en blandingshund vi passa på litt for FOD, vi hadde hun ikke så lenge hos oss, men jeg ble veldig knytta til hun på den lille tiden. Desverre kom Jenna til feil eiere, og de avliva hun fordi hun var så "vill" uten noen forvarsel eller noe, utrolig trist. Jenna var en kjempe fin og rolig hund, jeg kommer alltid til å huske hun og den dagen jeg og en veninne satt å gråt over det som skjedde, huff. RIP<3

Nå har vi to fantastiske hunder med navn Jenna og Luna, Jenna er oppkalt etter den hunden vi hadde fra FOD :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går jo bare ann å stemme på en av alternativene jo! :D

Jeg har hatt 5 hunder i løpet av relativt kort tid.(8 år)

Jonas (jrt)var/er den første.Han hadde jeg sammen med xen min og selv om han egentlig var min så ble han boende hos eksen når jeg flyttet.Dette skyldes flere ting ,men mest av alt at eksen ikke var helt enig i at jeg skulle dra fra han (for å si det mildt)og jeg tror ikke han hadde taklet det hadde han blitt heeelt alene.Vi er bestevenner nå flere år etter (det er mulig :thumbs: ) og jeg har Jonas når eksen har dårlig tid eller når jeg føler for.

Så kom Groenendaelen min (som jeg velger å ikke "publisere" navnet på)og Sheila (blandingstispe)rimelig samtidig.Groenendaelen kjøpte jeg som en "eldre"hund(snart 7 år),Sheila ble dumpet på meg når hun var 1 år og enda ikke renslig.

Groenendaelen fikk problemer med nyrene,imunnforsvaret og begynnte å bli dement .Det i tillegg til at han slet med angst for det meste her i verden gjorde at jeg valgte å avlive han etter råd fra dyrlegen.

Sheila måtte jeg ta kort tid etterpå pga HD.Hun klarte ikke å gå mer enn 50-100m og hun fikk alt som var av bivirkninger av rimadyl og kortison hadde ingen effekt.Så mye for "friske"blandingshunder...

Så fikk jeg Pan og han hadde jeg i to år.Historien hans vet vel de fleste og jeg orker ikke repetere alt her.

Nå har jeg Loke.Bortsett fra den evigvarende betennelsen i ryggen(han har blitt bedre) virker han frisk både fysisk og mentalt og jeg føler meg overbevist om at han skal bli en gammel og grå herremann en gang :)

Hos meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Familien har hatt en del hunder opp gjennom oppveksten min, men tar bare med de som jeg hadde hovedansvaret for.

Leonbergenern min som jeg måtte ta det tunge valget og avlive rett før jul i 2004, han hadde, sannsynligvis p.g.a borelia, fått forkalkninger i ryggen og var stiv og støl i leddene, dette levde han greit med ei stund på artroflex, seraquin og smertestillende ved behov, han fikk også akkupunktur og det virka ganske bra. Hadde bestemt oss for at dukket det opp en ting til så måtte han få slippe, og den dagen kom fortere en forventet da leveren ble forstørret(antagelig kreft) lot være å sjekke det ut da han fra før hadde vondt for å stå for lenge om gangen og nå hadde vondt for å legge seg ned. Han ble bare 6 1/2 år :thumbs:

Blandingen Rex fikk jeg av en venninne, hun hadde fått sin valp mot at de passet på broren(rex). Men de fikk aldri tak på eierne etterpå, så jeg tilbød meg å ta han. Fikk han når leonbergeren var et par år gammel. Rex hadde altfor mye energi til at jeg som 16 åring klarte å ta meg av han skikkelig og kjemien klaffet ikke helt, vi passet rett og slett ikke sammen så han ble omplassert. Han plaget også leonbergeren noe voldsomt.

Hittehunden Lucas er min mors hund, men det er jeg som har størst interesse for hund i familien og savnet etter en hund var stort etter leonbergeren så det ble til at jeg tok meg av han de første mnd, fikk han husrein, gikk på kurs o.s.v Han har ikke hatt det bra og sleit en del i begynnelsen, så gikk det strålende en periode, men nå har han en dårlig periode igjen(heldigvis ikke så dårlig som han var i begynnelsen)

Så er det blandingen Balder som jeg har nå, vi passer utrolig godt sammen og han er min drømmehund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jo har no hatt flere hunder ja.

fikk en 7 år gammel hannhund som ble avlivet 13 og 1/2 år gammel da han hadde store plager i munnen sin og begynnte åtrekke ordentlig på årene, da han fyllte 12 år så ble han pluttselig gammel og sliten, rart det der altså.

en annen hannhund vi har hatt ble bare 2 år da han fant ut at å beskytte sin tomme matskål overfor et lite bare som gikk forbi skålen var en veldig god ide, valget ble lett hunden var ikke til å stole på(hadde bitt før).

Bamse som vi holdt igjen fra et kull fikk ny eier da han var 1 år(ville ikke han noe innavl her). han holdt vi igjen for det at han i sine første månder var red for mennesker så men litt sosialtrening og noen kurs i lydghet så ble han totalt motsatt av hvordan han var de første mnd og han bor nå hos en vi kjenner godt så han har det veldig fint han.

ellers så har vi jo nå 10 hunder i hus omjeg skal telle med de 6 valpene som snart er klare for nytt hjem. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Har" tre jeg. Hadde en weaten terrier på prøve da jeg var en rundt 10 år gammel, men vi valgte å levere henne tilbake fordi hun hadde allergi og furunkolose. Da jeg var 12 fikk jeg schnauzeren min. Hun skulle være hele familien sin, men det var alltid jeg som trente, gikk tur, stelte og foret. Så hun ble "min". Hun er i dag 10 år gammel (i går var det 10 år på dagen siden vi fikk henne). Hun bor nå hjemme hos mamma.

Da jeg var 18 fikk jeg cavalieren min, ei jeg har på for.

og året etter fikk jeg en collie dumpendes i fanget. Begge disse var 14 mnd da jeg fikk dem, og har dem her enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hjemme hadde vi en rottis gutt som het Rocky. Da han døde fikk vi en rottistispe som het Tinka, men hun ble avlivet ca1,5 år gammle pga hun var ustabil, bet bl.a. en turgåer. Før hun ble avlivet hadde far henne på forskjellige tester, mentaltest o.l. Ble anbefalt å avlive henne. Disse hundene var jeg bare med ut på tur med og brukte dem som kosehunder.

Broren min hadde en rottis/dobbermann blanding som ble 10 år gammel. Dino het han. Verdens best hund! Han bodde en stund hjemme når min bror studerte i Trondhjem + min bror bodde hjemme en stund etterpå. Var med å hadde ansvaret for å luftet han, og selfølgelig kose :thumbs: Han døde i 2002.

I 2003 kom Aro :mrgreen: . Det var da jeg fikk han at jeg begynte å intresere meg for trening. Han ble kjøpt sammen med samboer men jeg har hatt ansvaret for treningen. Og i 2005 kom Shaylee som er bare min :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...