Gå til innhold
Hundesonen.no

Arnfinn fratatt hjemmehjelp fordi han ikke ville avlive Blondie


Recommended Posts

Skrevet

Siden januar har Hemnes kommune prøvd å få rullestolavhengige Arnfinn Bjørnstad (67) til å kvitte seg med schæferen Blondi. Like lenge har han måttet greie seg uten hjemmehjelp og hjemmesykepleie.

*ironivarsel* Det er jo virkelig helt fantastisk! Avliv faenskapet fordi hun knurret når far lå hjelpesløs på gulvet, så klart, en soleklar sak!

Skrevet

Jeg er helt enig i at det i utgangspunktet er urimelig å begjære avliving for at en hund vil beskytte sin eier som ligger på bakken. MEN dette er en pleietrengende mann som nok ikke for siste gang har ligget på gulvet og trengt hjelp. Jeg mener at han MÅ kunne ha kontroll på hunden i slike situasjoner, altså kunne få stoppet hunden verbalt. Det handler om respekt og sikkerhet for helse- og servicepersonell. Det stod også at hunden hadde angrepet en pleier, noe brukeren hevder er tull. Så hvem skal vi tro på?

  • Like 6
Skrevet

Jeg tenker pleierne har vært redde. Hvorfor ellers må han låse inn hunden på badet hver gang de kommer? Det er vel lett for noen som er redd hund å si at den beit og angrep, når den kanskje egentlig bare knurret eks?

Stakkars mann. Håper han får hjelpen han trenger og får beholde hunden sin.

Skrevet

Dette er en vanskelig sak.

Hunden betyr nok alt for eieren, og er nok veldig viktig for han, men samtidig, så skal jo faktisk ikke de som jobber som servicepersonell og skal inn i hjemmet hans hver dag måtte være redde for å bli bitt av en beskyttende hund.

Vi ser litt det samme i firmaet når vi sender de ansatte hjem til folk hvor det innimellom finnes "ustabile" hunder som gjør utfall.

Det har blitt en del skumle episoder opp gjennom årene, og det hender at det må sendes med ekstra folk, noe som faktisk ikke er en mulighet når man mottar kommunal hjelp i hjemmet.

Som hundeelsker så vil jeg jo helst at alle skal ha samme muligheten som meg, nemlig å ha sin elskede hund sammen med seg.

Også når folk blir gamle, og kanskje trenger selskapet av en hund mer enn noen gang.

Men om det er gjennomførbart er jo dessverre en helt annen sak.

Kjenner jeg ikke gleder meg til å bli gammel!

  • Like 3
Skrevet

Vanskelig sak. Sånn helt logisk så hadde det kanskje vært best om denne hunden ble omplassert og at han fikk seg en hund av annen rase, som kanskje både er mindre i størrelse og færre drifter enn en schäfer. Om det står f eks en cavalier og bjeffer så er det enklere for en hjemmesykepleier å likevel gjøre det de skal uten å føle seg truet eller bli redd.

  • Like 3
Skrevet

Veldig sært av kommunen, synes jeg. Altså; når hjemmehjelp og hjemmesykepleie normalt kommer, er hunden stengt unna. Det skjedde en gang at den var i samme rom, fordi gubben hadde falt ut av rullestolen, og trengte hjelp. Da er det jo slike unntakssituasjoner som er "problemet". Ikke de vanlige besøkene av hjemmehjelp (som normalt er husvask av varierende kvalitet hver 14 dag) og hjemmesykepleie (sårstell??) Om han går glipp av så mye ved at hjemmehjelpen ikke kommer, spørs vel uansett. Spanderer man 500 kr. hver 14 dag på privat vaskehjelp, får man gjerne mye bedre vask enn hjemmehjelpen gidder (varierer selvsagt, men mange slurver fælt)

  • Like 1
Skrevet

Kinkig syns jeg. Men håper de finner en løsning.

Jeg jobber selv i en jobb hvor vi drar hjem til folk som kan være fra helt oppegående til relativt ustabile. Nå er den viktigste måten å unngå farlige situasjoner på å gjøre gode undersøkelser på forhånd i forhold til farlighet slik at vi unngår å havne i de, men noen ganger blir det feil okkesom. Har selv gått inn til folk hvor vi har kommet over våpen, og bare sist uke skjedde det med to av kollegaene mine. Jeg var ikke høy i hatten når jeg var i den situasjonen selv, og hadde vært det samme om det var en stor, snerrende hund vi kom over og ikke våpen, selv om jeg ikke er redd hunder. Ja, vi vet vi tar den risikoen, men allikevel.

Men håper virkelig de finner en løsning så mannen både får ha hund og hjelp!

Skrevet

Vanskelig sak. Sånn helt logisk så hadde det kanskje vært best om denne hunden ble omplassert og at han fikk seg en hund av annen rase, som kanskje både er mindre i størrelse og færre drifter enn en schäfer. Om det står f eks en cavalier og bjeffer så er det enklere for en hjemmesykepleier å likevel gjøre det de skal uten å føle seg truet eller bli redd.

Ja, for "hund er jo hund", enten det er en man anser som sin beste venn, som man har oppdratt fra valpestadiet og knyttet nært bånd til, eller en random cavalier.

Skrevet

Vanskelig,men om det er mulig så kan kanskje mann og hund gå obligatorisk kurs? Slik at det er mulig å ha såpass lydighet at kan kan kommandere den inn på badet selv om han ikke er i stand til å låse døra i et nødstilfelle? ?

Skrevet

Vanskelig,men om det er mulig så kan kanskje mann og hund gå obligatorisk kurs? Slik at det er mulig å ha såpass lydighet at kan kan kommandere den inn på badet selv om han ikke er i stand til å låse døra i et nødstilfelle? ?

Enig, her burde eier gå på et kurs for å få hunden til å lyde stemmen hans.

Jeg kan skjønne at noen som ikke er hundemennesker blir skremt av en Schæfer som står og bjeffer mot dem, de er store og setter sikkert frykt i de som ikke omgås hunder så mye.

Skrevet

Skikkelig kinkig situasjon, men bør nå være mulig å finne en løsning. De rutinemessige besøkene ser jeg ingen grunn til at de ikke kan gjennomføres, da vet de jo at hunden er lukket vekk. Så får han heller ringe politi dersom han trenger nødhjelp og ikke får lukket vekk hunden.

Jeg hadde også blitt redd eller syns det var ubehagelig om jeg skulle inn til noen og en schafer sto og bjeffet mot meg. Jeg syns også det var ubehagelig den gangen jeg var innom en person med en gonnis, som sto i trappa og knurret dypt på meg mens jeg gikk forbi. Jeg hadde ikke syns det var like ubehagelig om en chihuahua eller en annen miniatyr hadde gjort det samme.

Store hunder er potensielt farligere enn mindre hunder (det er derfor det er lettere å ha små aggressive bikkjer enn store), så det er forståelig at folk syns det er ekkelt å bli møtt av en truende hund (uavhengig av hvor lite eller mye alvor som ligger bak), også folk som er hundevante.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...