Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg hadde tenkt at det skulle gå noen år før jeg skrev denne posten. Men nå ble det ikke sånn allikevel.

Da familiehunden Robbie, en australsk terrier på 12,5 år brått ble syk og døde høsten 2012, dukket lille Isac opp på finn.no. En 8 år gammel storsjarmør skulle omplasseres fra Dyrebeskyttelsen i Bodø. Hans eneste problem var et snev av separasjonsangst, og han måtte derfor komme til noen som hadde mulighet til å være mye hjemme. Jeg er student, og var på dette tidspunktet mettet på byliv og annet fjas, og en liten hund passet veldig godt i livet mitt. Når det i tillegg var en australsk terrier som trengte et nytt hjem, var saken grei. 24. november fløy jeg til Bodø og hentet bittelille og superglade Isac til Bergen.

Snevet av separasjonsangst har blitt verre, men med mye trening ble den også bedre. At Isac var trygg alene hjemme kunne man likevel aldri stole på, selv om det noen ganger gikk helt fint. Derfor ble vennegjengen og andre hundeglade engasjert som hundepassere i tide og utide. Det viste seg også at Isac hadde lavt stoffskifte som ga han epilepsianfall og et høyt stressnivå. Han hadde tannproblemer og bilyd på hjertet. Og han var fryktaggressiv mot de fleste ukjente hunder.

Men på tross av alle utfordringene, var han også verdens søteste og snilleste hund. Han og jeg lært oss å kommunisere med kun ørsmå tegn, og jeg lærte meg etterhvert å tolke blikket hans og lydene hans til å forstå om han ville ut, var sulten eller trengte kos. Isac har vært med meg på universitetet og gledet studenter og professorer med sin logrende hale og gode stemme. Han var vår maskot, og fikk ligge under pulten mens vi skrev. Han passet på så vi fikk nok pauser i skrivingen, og sørget for at jeg kom meg på fjellet. Isac har vært med og hold meg med selskap på feltarbeid og lange togturer. Isacs problemer gjorde at jeg søkte hjelp, og på denne måten har jeg lært utrolig mye om hunders språk og atferd, og jeg har fått øynene opp for positiv trening og klikkertrening. Isac sjarmerte alle i senk, og var lett å glede. Han var en kosegutt av dimensjoner og delte gjerne puta om natten.

21. mai skulle alt få en brå slutt. Vi var på tur ut av hagen, da Isac fikk raptus og gikk på trynet over en stein som lå skjult i gresset, og slo det venstre bakbeinet. Beinet klarte han ikke å kontrollere og han mistet balansen. Det bar fort avsted til dyrlegen, som raskt kunne konstatere at korsbåndet i venstre kne var røket av. Isacs høye alder og samlede pakke av utfordringer gjorde at dyrlegen og jeg var enige om at det beste for Isac var å få hvile. En operasjon kunne reddet kneet, men jeg synes at min lille hund hadde store nok utfordringer med det som var. En lang sommer og høst i kort bånd og på asfalt er ikke noe for en snart 10 år gammel hund, som elsker å være løs og som hater asfalt, og som har store utfordringer med å være alene og er redd for andre hunder - bare for at jeg skulle få et par år ekstra med han. En død hund lider ikke.

Sov nå, lille Isac. Du trenger aldri mer å ta medisiner, klippe klør, nappe pels eller børste tenner. Du skal aldri mer kjøre bil, få sprøytestikk eller få såre labber. Du trenger aldri mer å være redd for å bli forlatt og du trenger aldri mer å forsvare deg mot andre.

Takk for alt du var og alt du har lært meg. Jeg savner deg usannsynlig mye.

post-12196-0-18235200-1400848810_thumb.j

post-12196-0-15769200-1400850151_thumb.j

post-12196-0-08486900-1400848813_thumb.j

post-12196-0-02615100-1400848996_thumb.j

post-12196-0-15265600-1400849000_thumb.j

post-12196-0-19348100-1400849001_thumb.j

post-12196-0-76245500-1400850149_thumb.j

post-12196-0-61162900-1400850153_thumb.j

post-12196-0-01066700-1400848997_thumb.j

  • Like 3
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...