Gå til innhold
Hundesonen.no

Isac


idastef
 Share

Recommended Posts

Jeg hadde tenkt at det skulle gå noen år før jeg skrev denne posten. Men nå ble det ikke sånn allikevel.

Da familiehunden Robbie, en australsk terrier på 12,5 år brått ble syk og døde høsten 2012, dukket lille Isac opp på finn.no. En 8 år gammel storsjarmør skulle omplasseres fra Dyrebeskyttelsen i Bodø. Hans eneste problem var et snev av separasjonsangst, og han måtte derfor komme til noen som hadde mulighet til å være mye hjemme. Jeg er student, og var på dette tidspunktet mettet på byliv og annet fjas, og en liten hund passet veldig godt i livet mitt. Når det i tillegg var en australsk terrier som trengte et nytt hjem, var saken grei. 24. november fløy jeg til Bodø og hentet bittelille og superglade Isac til Bergen.

Snevet av separasjonsangst har blitt verre, men med mye trening ble den også bedre. At Isac var trygg alene hjemme kunne man likevel aldri stole på, selv om det noen ganger gikk helt fint. Derfor ble vennegjengen og andre hundeglade engasjert som hundepassere i tide og utide. Det viste seg også at Isac hadde lavt stoffskifte som ga han epilepsianfall og et høyt stressnivå. Han hadde tannproblemer og bilyd på hjertet. Og han var fryktaggressiv mot de fleste ukjente hunder.

Men på tross av alle utfordringene, var han også verdens søteste og snilleste hund. Han og jeg lært oss å kommunisere med kun ørsmå tegn, og jeg lærte meg etterhvert å tolke blikket hans og lydene hans til å forstå om han ville ut, var sulten eller trengte kos. Isac har vært med meg på universitetet og gledet studenter og professorer med sin logrende hale og gode stemme. Han var vår maskot, og fikk ligge under pulten mens vi skrev. Han passet på så vi fikk nok pauser i skrivingen, og sørget for at jeg kom meg på fjellet. Isac har vært med og hold meg med selskap på feltarbeid og lange togturer. Isacs problemer gjorde at jeg søkte hjelp, og på denne måten har jeg lært utrolig mye om hunders språk og atferd, og jeg har fått øynene opp for positiv trening og klikkertrening. Isac sjarmerte alle i senk, og var lett å glede. Han var en kosegutt av dimensjoner og delte gjerne puta om natten.

21. mai skulle alt få en brå slutt. Vi var på tur ut av hagen, da Isac fikk raptus og gikk på trynet over en stein som lå skjult i gresset, og slo det venstre bakbeinet. Beinet klarte han ikke å kontrollere og han mistet balansen. Det bar fort avsted til dyrlegen, som raskt kunne konstatere at korsbåndet i venstre kne var røket av. Isacs høye alder og samlede pakke av utfordringer gjorde at dyrlegen og jeg var enige om at det beste for Isac var å få hvile. En operasjon kunne reddet kneet, men jeg synes at min lille hund hadde store nok utfordringer med det som var. En lang sommer og høst i kort bånd og på asfalt er ikke noe for en snart 10 år gammel hund, som elsker å være løs og som hater asfalt, og som har store utfordringer med å være alene og er redd for andre hunder - bare for at jeg skulle få et par år ekstra med han. En død hund lider ikke.

Sov nå, lille Isac. Du trenger aldri mer å ta medisiner, klippe klør, nappe pels eller børste tenner. Du skal aldri mer kjøre bil, få sprøytestikk eller få såre labber. Du trenger aldri mer å være redd for å bli forlatt og du trenger aldri mer å forsvare deg mot andre.

Takk for alt du var og alt du har lært meg. Jeg savner deg usannsynlig mye.

post-12196-0-18235200-1400848810_thumb.j

post-12196-0-15769200-1400850151_thumb.j

post-12196-0-08486900-1400848813_thumb.j

post-12196-0-02615100-1400848996_thumb.j

post-12196-0-15265600-1400849000_thumb.j

post-12196-0-19348100-1400849001_thumb.j

post-12196-0-76245500-1400850149_thumb.j

post-12196-0-61162900-1400850153_thumb.j

post-12196-0-01066700-1400848997_thumb.j

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...