Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jaily går som kjent på tiden på kortison da det mistenkes at hun har immunmediert artritt. (Veterinærene har hvertfall ikke klart å finne noen annen grunn for haltingen.) Jeg har tidligere vært borti kortison på andre dyr og er godt kjent med endel av bivirkningene, men nå lurer jeg virkelig for Jaily har tydelig "mistet" muskler spesielt i ryggen, men også i bakbeina. Er fryktelig usikker på om det har kommet nå siste uka eller om det har pågått en stund, men også veterinæren reagerte på tynne bakbeinsmuskler da vi var til kontroll på tirsdag.

Er det noen som har vært borti muskelsvinn som bivirkning av Prednisolon? Jeg ser at det er oppført som en vanlig bivirkning, men i følge nettet er det noe som først dukker opp etter lang tids bruk. Jaily gikk på en høy dose (i følge den ene veterinæren, en ikke-fullt-så-høy dose i følge den andre) i fire dager før vi begynte å trappe ned. På dag 3 av nedtrapping nå så totalt 7 dager på kortison. Er det lang nok tid til å føre til merkbar muskelsvinn? :huh:

Jaily har aldri hatt en kjempesterk eller bred rygg på tross av forsøk på å bygge ryggmuskler og jevn aktivitet gjennom lang tid, men nå ser ryggen hennes merkbart mindre, ryggraden mer synlig og ryggen virker også svakere enn tidligere når hun beveger seg. Men jeg har nærmest sett meg blind på henne så jeg vet ikke om det begynte før kortisonkuren.

Føler at hun har gått fra en sprek 6-åring til en gammel, verdig, rolig hund på veldig kort tid. Forvirra og litt bekymra, ja. :icon_confused:

Skrevet

Har hun hatt en lengre periode uten så mye aktivitet pga beinet?

Er ikke sikker på at musklene svinner så fort, hvis jeg fårstår riktig så skal hun stå ca 14dager på kortison og er nå på dag 7?

Men jeg skal ikke "skrive det ned i stein", syntes bare det hørtes litt lite ut etter kun en uke med kortison, da lurer jeg på om det også kan ha med lite aktivitet i forhånd pga foten.

Skrevet

Beklager, jeg skulle spesifisert litt bedre. Frem til torsdag sist uka har hun vært i normal aktivitet. Det vil si alt fra turgåing på minimum 4 km pr dag (som oftest mer) i ulendt terreng, varierende om det er løs, i bånd, i trekk, til spor og felt, svømming, skiturer, noe lydighetstrening... Med andre ord normal aktivitet som hun har hatt siden hun var liten. Haltingen oppsto akutt sist torsdag uten at det egentlig var noen grunn til at det skulle skje. Så nei, ingen periode med ro med unntak av torsdag-tirsdag nå.

Totalt skal hun etter planen gå på kortison i litt over 3 uker. Har trappet ned fra 3,5 20mg tablett to gamger daglig til 3,5 en gang om dagen. Skal snart ned på 2 en gang om dagen, deretter 1. Hun har fått kortison i 7 dager med dagen i dag.

Jeg syntes det var litt kort tid for sånne bivirkninger, ja.

Skrevet

Hm...da vet jeg nesten ikke, men jeg tror at 70mg x2 er ganske høy dose, ja, 140mg pr dag er relativt høyt på oss mennesker også.

Kort tid, ja, men høy dose kortison, kan jo være derfor, hør med dyrlegen din, spent på svaret :)

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg kjente to hunder som fikk voldsomt muskelsvinn av kortison. Men det var snakk som høye doser over mye lenger tid enn dette da.

Skrevet

ISsi fikk høy dose kortison, også trappet vi nedover over en lang tid. hun gikk på kortison lenge i varierende styrker og mistet ikke muskler.

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Vi var hos veterinær igjen i går og på to uker har hun gått ned 3,5 kg. :huh: Veterinæren syntes det var vel mye selv med høy daglig dose kortison, men han regnet med at det skyldes medisineringen. Hun har nesten ikke muskler igjen i hverken rygg, nakke eller bakbein sammenlignet med bare en måneds tid siden. Men hun viser for dårlig fremgang på kortison så nå skal dosen drastisk reduseres for å se om det hjelper/fremprovoserer endring. Så får vi se.

De hadde fått svar på prøvene som ble sendt til Tyskland også. De viste tydelig at hun har en autoimmun sykdom (ikke akutt altså, men kronisk) som mest sannsynlig går på ledd, men de aner ikke hva slags autoimmun sykdom det er snakk om... :hmm:

Skrevet

Huff :(

Collien min fikk noe sånt som gikk på muskler. Desverre ble han aldri obdusert så jeg vet ikke nøyaktig hva det var. Der starte det med halting og avlastning av bakbeina, sjekket dem og ryggen for å se om det var noe der. Fant ingenting, men han var slapp og mistet muskler - sjekket hele hunden med diverse prøver og røntgen, prøvde med diverse smertestillende og kortion og i det heletatt, ingenting vi prøvde fungerte. Han mistet mer og mer muskler i hele kroppen. Gav opp da han ikke orket å stå rett opp og ned, han la seg ned hver gang vi stod stille. Det gikk nok noe saktere enn det det går med jaily - og hos oss ble kortison prøvd som en medisin mot det og kunne ikke være årsaken.

Skrevet

Hunden min gikk på kortison i vår, og mistet en del muskelmase. Det var spesielt merkbart på nakken, noe jeg oppdaget ved at halsbåndet ble for stort, gang på gang. Til slutt måtte vi lage nytt hull.
Hun fikk Cushings syndrom av kortison, noe som var helt unormalt pga svak dose og den korte tiden hun brukte det.
Veterinæren hadde ikke vært borti noen hund som hadde utviklet det på så kort tid pga lav dose med kortison før, så er tydelig at hundene reagerer forskjellig.
Jeg hadde aldri hørt om cushings syndrom før, så trodde bare at hunden begynte å bli tykk.. Men ble så mange "merkelige" symptomer til slutt at jeg snakket med veterinæren, og da falt alt på plass.

Skrevet

De siste dagene har hun gått på en litt lavere dose og i dag syns jeg hun er bittelitt mindre stiv og litt mer oppmerksom enn hun har vært de siste ukene. Dro til og med i båndet på tur i dag morges. :) Vet ikke om der var tilfeldig eller ikke, men det er jo noe jeg kan melde tilbake til veterinær når jeg snakker med han litt senere i dag.

Huff :(

 

Collien min fikk noe sånt som gikk på muskler. Desverre ble han aldri obdusert så jeg vet ikke nøyaktig hva det var. Der starte det med halting og avlastning av bakbeina, sjekket dem og ryggen for å se om det var noe der. Fant ingenting, men han var slapp og mistet muskler - sjekket hele hunden med diverse prøver og røntgen, prøvde med diverse smertestillende og kortion og i det heletatt, ingenting vi prøvde fungerte. Han mistet mer og mer muskler i hele kroppen. Gav opp da han ikke orket å stå rett opp og ned, han la seg ned hver gang vi stod stille.  Det gikk nok noe saktere enn det det går med jaily - og hos oss ble kortison prøvd  som en medisin mot det og kunne ikke være årsaken.

Det er noe av det som er litt snodig på Jaily. Det går liksom så fort. Håper lavere dose kortison motvirker litt av det hurtige vekt-/muskeltapet.

Hadde en rottweiler som gikk på det og han mistet enormt med muskler.  Han gikk på veldig store doser over lang tid.

Hadde hun gått på det i lang tid hadde jeg nok ikke stusset så mye over tap av muskler siden det er en kjent (og utrolig dum) bivirkning. Det rare her er jo at det har gått så veldig kort tid.

Hunden min gikk på kortison i vår, og mistet en del muskelmase. Det var spesielt merkbart på nakken, noe jeg oppdaget ved at halsbåndet ble for stort, gang på gang. Til slutt måtte vi lage nytt hull.

Hun fikk Cushings syndrom av kortison, noe som var helt unormalt pga svak dose og den korte tiden hun brukte det.

Veterinæren hadde ikke vært borti noen hund som hadde utviklet det på så kort tid pga lav dose med kortison før, så er tydelig at hundene reagerer forskjellig.

Jeg hadde aldri hørt om cushings syndrom før, så trodde bare at hunden begynte å bli tykk.. Men ble så mange "merkelige" symptomer til slutt at jeg snakket med veterinæren, og da falt alt på plass.

Har vært borti Cushings syndrom på en hund tidligere så har det i bakhodet også, ja.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg får vondt i hjertet når jeg leser dette. Det gjør meg så vondt når dyr er syke, om må ha medisiner, men alt det medfører. Jeg håper virkelig hunden din er blitt bedre nå! Det er utrolig skremmende at kortison kan ha så heftige bivirkninger. Er det ingenting annet man kan forsøke? Jeg kan ingenting om immunmediert artritt. Ei heller om autoimmune lidelser. Men er det forsøkt antiinflamatoriske medikamenter? Jeg finner også at noen veterinærer foreskriver immundempende medikamenter, noe som heter Azatioprin. Det har visst mindre bivirkninger enn kortison. Jeg lurer på om det kan være noe i likhet med Atopica? Det er kun en antagelse - jeg er ingen farmasøyt ;-)

Er selv i en situasjon med en allergisk hund. Han reagerer veldig om våren, og har testet positivt på gresspollen og innendørs. Han har stått på Atarax i snart 14 dager uten å bli bedre. Nå er allergien så ille at han i perioder klør, napper, biter og slikker helt panisk. Han har utslett, som trolig kommer av at han klør seg, og hårdottene flagrer. Jeg føler det er på tide å prøve noe annet.

Å gå over på kortison er noe jeg overhodet ikke har lyst til! Når jeg leser disse bivirkningene, blir jeg veldig redd!

Men hva skal jeg gjøre? Hunden har det tydelig ikke bra. Det må være grusomt å klø så og si hele tida utover kveldene.

Bør jeg begynne med Prednisolon? Eller eventuelt Atopica. som en vet mente var bedre.

I fjor sommer visse vi ikke hva som feilte hunden, han ble til slutt diagnostisert med lymfekreft, fordi de ikke fant ut av noe annet!! Midt i august fikk han en injeksjon med kortison, og omtrent umiddelbart sluttet han å klø! Og var helt fin fram til våren kom igjen. Bivirkningene han fikk av dette, var at han drakk masse, og derfor måtte på do 2-3 ganger hver natt. Men det varte ikke mer enn ei uke, så det var verdt det, han ble jo bra. Det at han ble så fort bra, har nok også noe med at det var sent i sesongen, og mindre pollen enn det er nå. Så hva gjør jeg? Man blir jo huegal av dette her!

Skrevet

Jaily har kun gått på kortison så lang. Vi trapper sakte ned og er nå på 1/4 tablett (5mg) per dag. Sannsynligvis er muskelsvinnet et resultat av overfølsomhet for kortison i Jaily sitt tilfelle i følge veterinæren. Det er visst ikke vanlig at de reagerer sånn på så kort tid som hun har gjort. Det har foreløpig ikke vært aktuelt å vurdere alternativer til kortison da vi først vil se om hun kan klare seg uten medisiner.

Jeg er veldig lite positiv til kortison i utgangspunktet pga tidligere erfaringer (med andre hunder), og vil egentlig ikke anbefale noen å gi hunden Prednisolon. Men jeg er ikke veterinær og har derfor ikke nok kunnskap om kortison til å si noe mer enn det.

Lykke til med hunden! Det er ikke noe moro med allergi.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...