Gå til innhold
Hundesonen.no

MIniatyr Bull Terrier oppdrettere?


Veromob
 Share

Recommended Posts

Ref.min forrige tråd, eg heller mest mot mini bull siden det er den rasen eg har drømt om lengst av dei rasane eg vurderer at passer inn i mitt liv :)

Eg har sett på ein del heimesider, og funnet noen kull ettersom eg har sett på rasen lenge, men ønsker gjerne råd om oppdrettere og eventuelle kull, fødte eller planlagte som er å anbefale (Også anbefalinger om kven ein ikkje bør kjøpe av, sistnevnte sjølvsagt på pm). (Kan vurdere unghund eller voksen, om den er passer inn).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er på relativ trygg grunn hvis du velger en norsk oppdretter. Vet om i allefall to kull nå (NordicBull og GladiatorBulls). Pass på at foreldrene er helsesjekket (PLL, hjerte, nyrer, hofter, albuer osv og ikke minst fri for allergi/hudproblemer). Så er det greit å se at man liker typen til foreldrene og er obs på høyde og bitt hvis det er viktig for deg med tanke på utstilling.

Er mange flinke oppdrettere i Sverige hvis det er aktuelt, men der er det flere å velge mellom og dertil flere mindre seriøse. Har sett et par tvilsomme annonser på Finn med valper til halvparten av normal pris eller tvilsomme polske aner.

Bare å sende meg PM hvis du lurer på noe spesifikt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke helt hvorfor det skal være spesielt trygt å kjøpe fra Norge.

Du bør være veldig nøye på helsetester, ikke bare hos foreldre, men lengre bakover. De bør være DNA- testa for pll, selv om det er DNA-test for pll bør de øyenlyses for det har dukket opp katarakt bla. De bør ha testet hjerte, patella og nyrer. Samt at det ikke foreligger hudproblemer.

Så bør du se på mentaliteten. Det avles i noen kombinasjoner på hunder som ikke har tryggheten og "pondusen" en bulle skal ha. Du bør også være bevisst på at noen buller kan bli maniske på enkelte ting.

Bruk tid på å bli kjent med linjene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser ikke helt hvorfor det skal være spesielt trygt å kjøpe fra Norge.

Grunnen til at jeg skrev at det er 'relativt' trygt å kjøpe av norsk oppdretter er jo at det er så få av dem og derfor enkelt å få en oversikt og sammenligne. Jeg kan fint være uenig i hvilke valg en oppdretter tar i forhold til avlen, men det behøver ikke være useriøst av den grunn.

Av flere punkter jeg ikke nevnte, så er gemyttet en selvfølge på linje med helse. Jeg har vært skånet fra å møte en minibulle som ikke har vært som en bulle skal, men det finnes nok! Alle vanlige forhåndsregler som å besøke oppdretter og hilse på hundene osv er såklart viktig :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg skrev at det er 'relativt' trygt å kjøpe av norsk oppdretter er jo at det er så få av dem og derfor enkelt å få en oversikt og sammenligne. Jeg kan fint være uenig i hvilke valg en oppdretter tar i forhold til avlen, men det behøver ikke være useriøst av den grunn.

Av flere punkter jeg ikke nevnte, så er gemyttet en selvfølge på linje med helse. Jeg har vært skånet fra å møte en minibulle som ikke har vært som en bulle skal, men det finnes nok! Alle vanlige forhåndsregler som å besøke oppdretter og hilse på hundene osv er såklart viktig :)

Dette var ikke rettet mot konkrete oppdrettere. Men mini bullen er en forholdsvis ny rase i Norge og med et lite antall individer. De fleste parringer enn så lenge er mellom to importer eller hvertfall en import. Det vil si at man uansett må "ut" av Norge for å få bred kunnskap om foreldre og linjer.

Så bra at du ikke har truffet buller som ikke er som de skal, det betyr ikke at de ikke er der :)

Mini bullen er en fantastisk liten hund, men det er en vanskelig rase å orientere seg i og den har mange store utfordringer den står ovenfor rasemessig. Det gjør litt vondt i bullehjertet mitt dessverre.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...