Gå til innhold
Hundesonen.no

To enkle spørsmål


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Er det best og selge valpene til valpe-kjøpere ved 8 eller 12 ukers alderen? Hvorfor, hva er mest normalt, og hva er deres mening? :)

Anbefaler dere og gi voksne hunder 1 eller 2 måltider til dagen? Hvorfor, hva er mest normalt, og hva er deres rutiner? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange selger de ved tidligst 8 uker. Det er det som er vanligst. Men noen velger å vente litt til. Personlig ønsker jeg å få valpen så tidlig som mulig, så jeg får mest mulig verdifull tid med valpen. (sosialiseringsperioden)

2 måltider er vanligst på voksne hunder. Så slipper hunden å bli for sulten. Har man en hund med lav appetitt kan 1 måltid være nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dette er det jo ingen fasitsvar på, men jeg mener 8 uker fordi det er en stabil fin periode hvor valpen takler godt å skifte hjem. Fra rundt 8 uker skjer også en viktig sosialisering. Jeg mener denne sosialiseringa bør skje i det hjemmet valpen skal leve resten av livet. Ikke det livet oppdretter har eller tror valpekjøper har. Også er det de færreste oppdrettere som har tid til å sosialisere og trene ett helt kull godt nok individuelt. Så 8 uker, men ville ikke hatt noe problem med å ta til meg en på 12 uker heller fra en fornuftig oppdretter (første valpen min var 11 uker - ikke noe problem, men da var det bare henne igjen, ikke 8 valper til).

Mat to ganger daglig for voksen hund fordi mine hunder spiser så mye ifht størrelse at det ikke er fornuftig å gi alt på en gang og fordi jeg tror hunder har godt av at det ikke går for lang tid mellom måltidene og utnytter seg maten bedre da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er best aner jeg ikke, men jeg fikk min valp når han var 8 uker gammel og har inntrykk av at det er det mest vanlige. Da har ny eier fortsatt noen uker på seg til å prege valpen som den selv vil frem til 12 uker hvor "sosialiseringsperioden" visstnok er over. Skal valpen være hos oppdretter til den er 12 uker er man avhengig av at oppdretter gjør denne jobben, og det kan bli mye arbeid med mange valper som skal ha samme type oppmerksomhet og utsettes for hverdagslige ting hver for seg.

Når det gjelder måltider gir jeg 2 om dagen. Grunn?

-hunden min er konstant sulten, da synes jeg det er bedre å mette han to ganger om dagen enn en.

- med maten fordelt på to måltider trenger jeg ikke tenke så mye på når vi er i aktivitet kontra om han hadde fått all maten på en gang. Jeg hadde ikke dratt ut på joggetur en time etter at han hadde spist 400 gr med mat liksom (som er en hel dagsrasjon.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

8 uker er den ideelle alderen å selge valper på. Da er sosialiseringsvinduet enda åpent og valpen er klar for nye inntrykk og vil takle miljøbytte godt.

Sosialiseringsvinduet er åpent i forholdsvis kort tid, det lukkes ved 12 ukers alder og ofte får valpen da en fryktperiode og det kan være vanskeligere for den å tilpasse seg nytt miljø osv.

Personlig vil jeg ha valpen 8 uker gammel, maks 10 uker - dersom det var aktuelt med en eldre valp, på sånn ca. 12 uker så ville jeg bedt oppdretter ha hunden til den var rundt 16 uker og dermed unngått å flytte den i sårbar periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 uker er vanlig, og det er det som er mest ønskelig for min del nettopp pga det som belgerpia og snusmumrik beskriver.

Jeg gir 2 måltid til mine hunder (3 på dager med mye aktivitet da får de et lite ekstra måltid), det er det flere grunner til, det første er utnyttelse av maten ifht trening. Vi er en del ute å det ville for meg vært helt feil å lagt ivei på sykkeltur hvor hunden skal trekke og/eller løpe om den ikke har fått mat siden dagen før. De fungerer nok bedre med litt næring i kroppen og ikke minst er det bedre ifht restitusjon og muskelbygging. for det andre så blir de sultne de og med de negative sidene det kan føre med seg, vondt i magen/oppkast, blodsukker fall osv, for det tredje for å ikke gi for mye mat i et måltid (fare for magedreining bla).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Når det gjelder foring så var (hun har tatt av seg litt nå) hunden min litt små feit. Ikke sånn super mye. Før lot jeg maten hennes stå framme hele tiden, men har nå begynt med og gi faste måltider. Problemet er at fram til nå så nekter hun å spise om morgning og kveld. Når hun ikke har rørt maten etter 10-15 min så tar jeg den vekk. Hun vil bare spise maten sin rundt 2-3 tiden når jeg setter den fram, som vil si hun bare får ett måltid til dagen. Synes dere at jeg skal forsette med dette? Isåfall ikke, tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Takk for svar!

Når det gjelder foring så var (hun har tatt av seg litt nå) hunden min litt små feit. Ikke sånn super mye. Før lot jeg maten hennes stå framme hele tiden, men har nå begynt med og gi faste måltider. Problemet er at fram til nå så nekter hun å spise om morgning og kveld. Når hun ikke har rørt maten etter 10-15 min så tar jeg den vekk. Hun vil bare spise maten sin rundt 2-3 tiden når jeg setter den fram, som vil si hun bare får ett måltid til dagen. Synes dere at jeg skal forsette med dette? Isåfall ikke, tips til hva jeg kan gjøre?

Jeg ville fortsatt å tilbudt to måltider en stund (og ikke gitt mer i neste måltid om hun ikke spiser), det kan ta litt tid å gå fra å være vant til å spise når man vil til måltider (hehe og siden hun skal ned i vekt gjør det jo ikke noe om hun rekker å bli litt sulten). Men om hun ikke vil ha mer enn ett måltid i døgnet, så er det ingen krise det heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var inne i en fase hvor unghunden vår ikke ville spise mat på morningen/kvelden litt sporadisk.

Nå kommer jeg sikkert til å høres skrekkelig fæl ut, men vi ville ha en hund som kaster seg over maten. Så måten vi løste det på var om han ikke hadde startet innen 1 min, så fikk han ikke noe før neste måltid. Til slutt tok vi bort maten om han ikke startet å spise etter "vær så god", og om han gikk bort fra maten -> tok vi den bort.

Dette gjorde at han skjønte at maten ikke var tilgjengelig "hele tiden", og "prisen" på maten høynet (høyere intensitet).

Nå spiser han maten med en gang (jobber først med fin intensitet for maten som regel), og utviklet heller ikke noe ressursforsvar eller lignende.

Det fungerer sikkert ikke sånn for alle, men det gjorde det hvertfall for pøbelen vår!:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...