Gå til innhold
Hundesonen.no

To enkle spørsmål


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Er det best og selge valpene til valpe-kjøpere ved 8 eller 12 ukers alderen? Hvorfor, hva er mest normalt, og hva er deres mening? :)

Anbefaler dere og gi voksne hunder 1 eller 2 måltider til dagen? Hvorfor, hva er mest normalt, og hva er deres rutiner? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange selger de ved tidligst 8 uker. Det er det som er vanligst. Men noen velger å vente litt til. Personlig ønsker jeg å få valpen så tidlig som mulig, så jeg får mest mulig verdifull tid med valpen. (sosialiseringsperioden)

2 måltider er vanligst på voksne hunder. Så slipper hunden å bli for sulten. Har man en hund med lav appetitt kan 1 måltid være nok.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Dette er det jo ingen fasitsvar på, men jeg mener 8 uker fordi det er en stabil fin periode hvor valpen takler godt å skifte hjem. Fra rundt 8 uker skjer også en viktig sosialisering. Jeg mener denne sosialiseringa bør skje i det hjemmet valpen skal leve resten av livet. Ikke det livet oppdretter har eller tror valpekjøper har. Også er det de færreste oppdrettere som har tid til å sosialisere og trene ett helt kull godt nok individuelt. Så 8 uker, men ville ikke hatt noe problem med å ta til meg en på 12 uker heller fra en fornuftig oppdretter (første valpen min var 11 uker - ikke noe problem, men da var det bare henne igjen, ikke 8 valper til).

Mat to ganger daglig for voksen hund fordi mine hunder spiser så mye ifht størrelse at det ikke er fornuftig å gi alt på en gang og fordi jeg tror hunder har godt av at det ikke går for lang tid mellom måltidene og utnytter seg maten bedre da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva som er best aner jeg ikke, men jeg fikk min valp når han var 8 uker gammel og har inntrykk av at det er det mest vanlige. Da har ny eier fortsatt noen uker på seg til å prege valpen som den selv vil frem til 12 uker hvor "sosialiseringsperioden" visstnok er over. Skal valpen være hos oppdretter til den er 12 uker er man avhengig av at oppdretter gjør denne jobben, og det kan bli mye arbeid med mange valper som skal ha samme type oppmerksomhet og utsettes for hverdagslige ting hver for seg.

Når det gjelder måltider gir jeg 2 om dagen. Grunn?

-hunden min er konstant sulten, da synes jeg det er bedre å mette han to ganger om dagen enn en.

- med maten fordelt på to måltider trenger jeg ikke tenke så mye på når vi er i aktivitet kontra om han hadde fått all maten på en gang. Jeg hadde ikke dratt ut på joggetur en time etter at han hadde spist 400 gr med mat liksom (som er en hel dagsrasjon.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

8 uker er den ideelle alderen å selge valper på. Da er sosialiseringsvinduet enda åpent og valpen er klar for nye inntrykk og vil takle miljøbytte godt.

Sosialiseringsvinduet er åpent i forholdsvis kort tid, det lukkes ved 12 ukers alder og ofte får valpen da en fryktperiode og det kan være vanskeligere for den å tilpasse seg nytt miljø osv.

Personlig vil jeg ha valpen 8 uker gammel, maks 10 uker - dersom det var aktuelt med en eldre valp, på sånn ca. 12 uker så ville jeg bedt oppdretter ha hunden til den var rundt 16 uker og dermed unngått å flytte den i sårbar periode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 uker er vanlig, og det er det som er mest ønskelig for min del nettopp pga det som belgerpia og snusmumrik beskriver.

Jeg gir 2 måltid til mine hunder (3 på dager med mye aktivitet da får de et lite ekstra måltid), det er det flere grunner til, det første er utnyttelse av maten ifht trening. Vi er en del ute å det ville for meg vært helt feil å lagt ivei på sykkeltur hvor hunden skal trekke og/eller løpe om den ikke har fått mat siden dagen før. De fungerer nok bedre med litt næring i kroppen og ikke minst er det bedre ifht restitusjon og muskelbygging. for det andre så blir de sultne de og med de negative sidene det kan føre med seg, vondt i magen/oppkast, blodsukker fall osv, for det tredje for å ikke gi for mye mat i et måltid (fare for magedreining bla).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Når det gjelder foring så var (hun har tatt av seg litt nå) hunden min litt små feit. Ikke sånn super mye. Før lot jeg maten hennes stå framme hele tiden, men har nå begynt med og gi faste måltider. Problemet er at fram til nå så nekter hun å spise om morgning og kveld. Når hun ikke har rørt maten etter 10-15 min så tar jeg den vekk. Hun vil bare spise maten sin rundt 2-3 tiden når jeg setter den fram, som vil si hun bare får ett måltid til dagen. Synes dere at jeg skal forsette med dette? Isåfall ikke, tips til hva jeg kan gjøre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Takk for svar!

Når det gjelder foring så var (hun har tatt av seg litt nå) hunden min litt små feit. Ikke sånn super mye. Før lot jeg maten hennes stå framme hele tiden, men har nå begynt med og gi faste måltider. Problemet er at fram til nå så nekter hun å spise om morgning og kveld. Når hun ikke har rørt maten etter 10-15 min så tar jeg den vekk. Hun vil bare spise maten sin rundt 2-3 tiden når jeg setter den fram, som vil si hun bare får ett måltid til dagen. Synes dere at jeg skal forsette med dette? Isåfall ikke, tips til hva jeg kan gjøre?

Jeg ville fortsatt å tilbudt to måltider en stund (og ikke gitt mer i neste måltid om hun ikke spiser), det kan ta litt tid å gå fra å være vant til å spise når man vil til måltider (hehe og siden hun skal ned i vekt gjør det jo ikke noe om hun rekker å bli litt sulten). Men om hun ikke vil ha mer enn ett måltid i døgnet, så er det ingen krise det heller :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var inne i en fase hvor unghunden vår ikke ville spise mat på morningen/kvelden litt sporadisk.

Nå kommer jeg sikkert til å høres skrekkelig fæl ut, men vi ville ha en hund som kaster seg over maten. Så måten vi løste det på var om han ikke hadde startet innen 1 min, så fikk han ikke noe før neste måltid. Til slutt tok vi bort maten om han ikke startet å spise etter "vær så god", og om han gikk bort fra maten -> tok vi den bort.

Dette gjorde at han skjønte at maten ikke var tilgjengelig "hele tiden", og "prisen" på maten høynet (høyere intensitet).

Nå spiser han maten med en gang (jobber først med fin intensitet for maten som regel), og utviklet heller ikke noe ressursforsvar eller lignende.

Det fungerer sikkert ikke sånn for alle, men det gjorde det hvertfall for pøbelen vår!:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...