Gå til innhold
Hundesonen.no

Betennelse i bukspyttkjertelen


Recommended Posts

Hei! Noen som har vært borti dette og kan fortelle litt om hva de gjorde?

Jeg har nå en hund som har fått betennelse i bukspyttkjertelen. Det begynte søndag med masse rumling i magen, samme mandag. I dag var han tydelig smertepåvirket og pep mye.

Tok han med til veterinær som etter flere blodprøver, samt røntgen konstanterte at han var dehydrert og hadde betent bukspyttkjertel.

Han ble lagt på drypp i 3 timer i dag, samt at han skal tilbake i morgen tidlig for å ligge på drypp i noen timer.

Så, noen som har vært borti dette? Og kan fortelle litt om hva som ble gjort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp.

Dette har jeg dessverre vært borti.

Hampus fikk for noen år siden smertefulle anfall, med oppkast som varte i noen dager.

Kunne fint gå noen mnd mellom anfallene.

Min veterinær mente det måtte være noe i ryggen, fordi han noen år tidligere hadde hatt vondt i ryggen.

Men for meg føltes ikke dette riktig, symptomene var langt fra like, og alt føltes helt feil.

2 ganger måtte han på drypp pga dehydrering, en av de gangene var vi på ferie i Estland.

Og der anbefalte de meg å få undersøkt mage, tarm og en del andre ting.

Men min veterinær holdt på sitt, så jeg endte med å bytte veterinær og lot hunden gjennomgå en skikkelig undersøkelse, som jo da viste pankreatitt.

For meg var det egentlig en lettelse å få vite dette, selv om dette i seg selv er en smertefull sykdom.

Men for de fleste hunder så kan man enkelt få kontroll på anfall og smerter kun med å fore fettfattig.

Hampus fores nå på tørrfor samt råforing der maten inneholder under 11 % fett.

Han går nå på Hills W/D og får kylling / svin / hvit fisk som hovedmåltid i tillegg.

Det er snart 2 år siden forrige anfall, og vi har en sunn og frisk hund i hus.

Har inntrykk av at de fleste hunder blir helt fine ved tilrettelagt foring.

Har sett at det er en del DSG som har dette, og alle de jeg har lest om lever fint på riktig for.

God bedring til lille hunden din.

Håper den og kan få et flott liv uten smertefulle anfall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar. Nå er han mye bedre, men han har hatt 3 dager hvor han har ligget på klinikken for væske. Drikker fremdeles dårlig, men håper det kommer seg når han kvikner litt til. Han er fryktelig sliten. Skal til ny kontroll i morgen tidlig.

Har fått beskjed om at han og må gå på mat med lavt fettinnhold, så da blir det slik. Viktigste er jo at han kan fungere normalt, og ha ett godt liv.

Gikk heldigvis ikke mange timene fra han begynte å få vondt til vi fikk en diagnose. Det er jeg jo veldig glad for, selv om det hadde vært fint å vite hva dette kommer av.... Ikke er han feit, ikke får han fettrik mat... Dyrlegen snakket om at det kunne være arvelig, evt en av rasene han er blandet med som kan være utsatt... Ikke godt å si hva han er blandet med da... :-P

Men nå virker det hvertfall til å gå framover, og han er kvikkere, om ikke annet fryktelig sliten... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er han blitt seg selv igjen, og vi har handlet inn ny diett. Så nå er han friskmeldt av veterinær, og vi slapp ny runde med intravanøst hos veterinær i dag.

Han har ikke gått på noe kortison nei, det har de i grunn ikke nevnt noe om. Han har fått store mengder væske intravanøst, smertestillende iform av Nobligan, og en sprøyte med syrenøytraliserende. Hva han har fått av veterinær er jeg ikke helt sikker på. Men har ikke hørt noe om kortison.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...