Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbud mot hunderaser!


Ginaml
 Share

Recommended Posts

Det du sier her om kjøpergruppen for disse rasene er helt riktig. I tillegg til å være uten hundeerfaring, er de ofte dumme som brød også :P Og det gjelder ikke bare 20 åringene.... Og er hovedgrunnen til at det aldri ble noe Canariokull her i gården. Jeg orket bare ikke tanken på å forholde meg til sånne folk. De svært få oppdretterene som siler kjøpere godt nok, sitter gjerne igjen med halve kullet til de er halvvoksene...

MEN, man hører faktisk sjelden om alvorlige episoder (bitt etc) forårsaket av hundene til disse eierene (nå ser jeg bort i fra Rottis) Så stort sett går det nok bra? Selv om.. Hundene har vel kanskje mer mellom øra enn eierene sine :D

Uff ja, kjenner meg godt igjen i dine tanker! Jeg har jo en tispe av "godt blod", men hun blir altså ikke avlet videre på. Jeg vet at det er stort ansvar å finne gode kjøpere, og ettersom de nesten ikke finnes, har jeg tidlig valgt å la være. Som jeg har sagt før, så vil de erfarne eierne heller ha bruksschæfer eller malinois, som de kan trene mer aktivt med, framfor min rase, som ikke har så mye motor som dem, men desto større vaktinstinkt.

Jeg hadde jo en Cane Corso hann, bror til tispa mi. Han var ikke enkel, og tålte ikke fremmede i det hele tatt. Han kunne godt bite, om vi ikke passet så godt på han, og visste at det kunne han faktisk gjøre. Jeg tror det er flere enn vi vet om som sitter med samme problem. Jeg vet flere med min rase som har opplevd bitt, men helst som overslagshandling, fordi de hindret at de gikk fram på andre. Min hann sa godt i fra til folk om de kom for nært, og ville uten tvil ha bitt om de ikke trakk seg tilbake. Og han var en grei hann, med mye trening, og uten nervøsitet. Pappan hans er mer omgjengelig, og kan omgås fremmede i mye større grad. Så det er forskjeller, men man vet jo ikke hva man får fra starten av.

Jeg er jo egentlig kjemperar, som kjøpte Cane Corso. Det stemmer jo ikke med min aldersgruppe i det hele tatt, og jeg er vel en av de få der. 42 år var jeg da, og hadde en god del hundeerfaring fra før. Jeg hadde tenkt at Rottweiler skulle bli min neste hund, men ettersom Canen var omtrent lik, men hadde et mindre aktivitetsbehov, så gikk jeg for den. Hadde ikke da sett at Canen var som Rottisen for 40 år tilbake, at den hadde et STORT vakt/vokterinstinkt. Mye større altså enn det Rottweileren har i dag. Det gikk jo greit det, med tispa. Hun var ikke enkel, men det gikk da greit. Det var verre med hannen, som jeg kjøpte da han var 9 mnd. Har lurt mye på om det hadde gått bedre om han hadde vært hos oss fra han var liten, men jeg vet ikke. Han hadde et godt hjem hos oppdretter, og det var fra henne jeg kjøpte han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...