Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det du sier her om kjøpergruppen for disse rasene er helt riktig. I tillegg til å være uten hundeerfaring, er de ofte dumme som brød også :P Og det gjelder ikke bare 20 åringene.... Og er hovedgrunnen til at det aldri ble noe Canariokull her i gården. Jeg orket bare ikke tanken på å forholde meg til sånne folk. De svært få oppdretterene som siler kjøpere godt nok, sitter gjerne igjen med halve kullet til de er halvvoksene...

MEN, man hører faktisk sjelden om alvorlige episoder (bitt etc) forårsaket av hundene til disse eierene (nå ser jeg bort i fra Rottis) Så stort sett går det nok bra? Selv om.. Hundene har vel kanskje mer mellom øra enn eierene sine :D

Uff ja, kjenner meg godt igjen i dine tanker! Jeg har jo en tispe av "godt blod", men hun blir altså ikke avlet videre på. Jeg vet at det er stort ansvar å finne gode kjøpere, og ettersom de nesten ikke finnes, har jeg tidlig valgt å la være. Som jeg har sagt før, så vil de erfarne eierne heller ha bruksschæfer eller malinois, som de kan trene mer aktivt med, framfor min rase, som ikke har så mye motor som dem, men desto større vaktinstinkt.

Jeg hadde jo en Cane Corso hann, bror til tispa mi. Han var ikke enkel, og tålte ikke fremmede i det hele tatt. Han kunne godt bite, om vi ikke passet så godt på han, og visste at det kunne han faktisk gjøre. Jeg tror det er flere enn vi vet om som sitter med samme problem. Jeg vet flere med min rase som har opplevd bitt, men helst som overslagshandling, fordi de hindret at de gikk fram på andre. Min hann sa godt i fra til folk om de kom for nært, og ville uten tvil ha bitt om de ikke trakk seg tilbake. Og han var en grei hann, med mye trening, og uten nervøsitet. Pappan hans er mer omgjengelig, og kan omgås fremmede i mye større grad. Så det er forskjeller, men man vet jo ikke hva man får fra starten av.

Jeg er jo egentlig kjemperar, som kjøpte Cane Corso. Det stemmer jo ikke med min aldersgruppe i det hele tatt, og jeg er vel en av de få der. 42 år var jeg da, og hadde en god del hundeerfaring fra før. Jeg hadde tenkt at Rottweiler skulle bli min neste hund, men ettersom Canen var omtrent lik, men hadde et mindre aktivitetsbehov, så gikk jeg for den. Hadde ikke da sett at Canen var som Rottisen for 40 år tilbake, at den hadde et STORT vakt/vokterinstinkt. Mye større altså enn det Rottweileren har i dag. Det gikk jo greit det, med tispa. Hun var ikke enkel, men det gikk da greit. Det var verre med hannen, som jeg kjøpte da han var 9 mnd. Har lurt mye på om det hadde gått bedre om han hadde vært hos oss fra han var liten, men jeg vet ikke. Han hadde et godt hjem hos oppdretter, og det var fra henne jeg kjøpte han.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...