Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Det du sier her om kjøpergruppen for disse rasene er helt riktig. I tillegg til å være uten hundeerfaring, er de ofte dumme som brød også :P Og det gjelder ikke bare 20 åringene.... Og er hovedgrunnen til at det aldri ble noe Canariokull her i gården. Jeg orket bare ikke tanken på å forholde meg til sånne folk. De svært få oppdretterene som siler kjøpere godt nok, sitter gjerne igjen med halve kullet til de er halvvoksene...

MEN, man hører faktisk sjelden om alvorlige episoder (bitt etc) forårsaket av hundene til disse eierene (nå ser jeg bort i fra Rottis) Så stort sett går det nok bra? Selv om.. Hundene har vel kanskje mer mellom øra enn eierene sine :D

Uff ja, kjenner meg godt igjen i dine tanker! Jeg har jo en tispe av "godt blod", men hun blir altså ikke avlet videre på. Jeg vet at det er stort ansvar å finne gode kjøpere, og ettersom de nesten ikke finnes, har jeg tidlig valgt å la være. Som jeg har sagt før, så vil de erfarne eierne heller ha bruksschæfer eller malinois, som de kan trene mer aktivt med, framfor min rase, som ikke har så mye motor som dem, men desto større vaktinstinkt.

Jeg hadde jo en Cane Corso hann, bror til tispa mi. Han var ikke enkel, og tålte ikke fremmede i det hele tatt. Han kunne godt bite, om vi ikke passet så godt på han, og visste at det kunne han faktisk gjøre. Jeg tror det er flere enn vi vet om som sitter med samme problem. Jeg vet flere med min rase som har opplevd bitt, men helst som overslagshandling, fordi de hindret at de gikk fram på andre. Min hann sa godt i fra til folk om de kom for nært, og ville uten tvil ha bitt om de ikke trakk seg tilbake. Og han var en grei hann, med mye trening, og uten nervøsitet. Pappan hans er mer omgjengelig, og kan omgås fremmede i mye større grad. Så det er forskjeller, men man vet jo ikke hva man får fra starten av.

Jeg er jo egentlig kjemperar, som kjøpte Cane Corso. Det stemmer jo ikke med min aldersgruppe i det hele tatt, og jeg er vel en av de få der. 42 år var jeg da, og hadde en god del hundeerfaring fra før. Jeg hadde tenkt at Rottweiler skulle bli min neste hund, men ettersom Canen var omtrent lik, men hadde et mindre aktivitetsbehov, så gikk jeg for den. Hadde ikke da sett at Canen var som Rottisen for 40 år tilbake, at den hadde et STORT vakt/vokterinstinkt. Mye større altså enn det Rottweileren har i dag. Det gikk jo greit det, med tispa. Hun var ikke enkel, men det gikk da greit. Det var verre med hannen, som jeg kjøpte da han var 9 mnd. Har lurt mye på om det hadde gått bedre om han hadde vært hos oss fra han var liten, men jeg vet ikke. Han hadde et godt hjem hos oppdretter, og det var fra henne jeg kjøpte han.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...