Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring, biting og jokking - dominant?


BaltoLito
 Share

Recommended Posts

Jeg har en liten tass på 10 uker. Han knurrer og biter nå til de grader. Han går rett og slett til angrep! Han prøver å jokke på oss også. Er han en dominant type? Han underkaster seg andre hunden vi har i huset. Det gjorde han fra dag en, var litt tøff i tryne i starten. Men da han ble satt på plass én gang, så kastet han seg på ryggen.

Noen som vet om bitingen og knurringen går over, eller er det tegn på at han kommer til å bli svært vanskelig senere? Han har kun vært hos oss i 4 dager, så han var lenge hos sin mor, far og søster.

Har kun hatt valp en gang før, og han bet ikke så mye. Litt fæl til å bite i føttene en periode, men det var kun lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er blanding av Papillon og Chihuahua. Veldig mye Papillon i han.
Han blir rett og slett spinnvill! Han har fått kallenavnet Gremlin, for mamma mener han blir så skummel når han angriper.

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en valp, en liten baby. Knurring og biting har særs lite med dominans og gjøre hos valper (og som regel ikke hos voksne hunder heller). Valper er slik, de leker, tøyser, knurrer og biter masse. Det er en del av valpetiden.

Jokking kan være tegn på stress.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke dominant. Dominante hunder oppfører seg ikke slik, de er trygge og selvsikre. Jokking er typisk stress tegn, knurring/biting er en måte for valpen og si ifra på, det blir gjerne bedre etterhvert som de lærer seg grenser og å oppføre seg annerledes mot mennesker enn de har gjort med søsknene i valpekassa. Knurring/biting kan også være stress/lek/overslag(pga stress), hvem av dem det er kommer jo anpå situasjonen den gjør det i og hvordan den oppfører seg utover lyd (kroppsspråk/øvrige signaler). Akkurat nå, mtp at den er ung og akkurat har flyttet vil jeg tro det har med stress/usikkerhet og gjøre pga omveltninger i valpens liv, senere kan det være hormonperioder etterhvert som valpen skal igjennom sine pubertetsrunder som holder det igang eller bringer tilbake tidligere problemer. Hvordan valpen vil bli som voksen er vanskelig å si nå, spesielt uten å ha sett den, men det er ikke automatisk at den blir vanskelig som voksen fordi den er vanskelig nå. Hvordan den blir som voksen vil til en viss grad komme an på hvor flinke dere er med oppdragelse, sosialisering, miljøtrening, bygge trygghet hos hunden og sette grenser, og ikke minst være avhengig av hundens genetiske grunnlag. Har den "dårlige" gener ifht stress, usikkerhet/redsler, sosiale antenner osv så kan dere ende opp med problemer uansett hvor god jobb dere legger ned og motsatt om den har et godt genetisk grunnlag.

Uansett så er det ikke uvanlig at valper, uansett str og rase, oppfører seg som gremlins og/eller har overslagshandlinger som feks jokking eller raptusser, så mest sannsynlig så har dere bare en helt normal aktiv valp :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte at stress kanskje hadde noe med det. Han virker veldig "våken", han reagerer på vær en lyd. Skal få med seg absolutt alt. Jokkingen skjer under lek, etter at han har sprunget frem og tilbake i noen minutter.

Han ligger sjeldent ned på gulvet, når han er våken så er det fullfres frem til neste blund. Han er alltid på farten, så mye at han så vidt spiser! Heldig om han får i seg en neve med tørrfôr i løpet av en dag.

Men han sover mye da, han sov 10 timer i natt. Ellers så blir det en blund på ca 3 timer, opp til 4-5 ganger om dagen. Men som sagt, når han først er våken så er det fullfres. Det er 4 dager siden han kom hit, er det slik at det tar litt tid før han roer seg og har "kommet seg på plass"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte at stress kanskje hadde noe med det. Han virker veldig "våken", han reagerer på vær en lyd. Skal få med seg absolutt alt. Jokkingen skjer under lek, etter at han har sprunget frem og tilbake i noen minutter.

Han ligger sjeldent ned på gulvet, når han er våken så er det fullfres frem til neste blund. Han er alltid på farten, så mye at han så vidt spiser! Heldig om han får i seg en neve med tørrfôr i løpet av en dag.

Men han sover mye da, han sov 10 timer i natt. Ellers så blir det en blund på ca 3 timer, opp til 4-5 ganger om dagen. Men som sagt, når han først er våken så er det fullfres. Det er 4 dager siden han kom hit, er det slik at det tar litt tid før han roer seg og har "kommet seg på plass"?

Det varierer nok litt, noen trenger lang tid andre er seg selv etter kort/ingen tid. Uansett er det en stor omveltning, det er jo bare en baby som akkurat har forlatt alt den kjenner og kommet til en helt ukjent plass med helt ukjente mennesker, så tid må de få uansett. Det sagt så er det ikke sikkert at du merker den helt store forskjellen, har du en aktiv valp vil antagelig denne oppførselen fortsette en god stund uavhengig av ytre faktorer ;) Bare å brette opp armene og begynne rotrening, grensesetting(tilpasset hans alder og forståelse), sørge for at han får den aktiviteten han trenger og gjerne holde aktivitet utendørs slik at inne blir en plass han etterhvert forbinder med og være rolig. Har dere en litt lettstresset/ivrig hund så vær obs på hvilken aktivitet dere bedriver (mye herjing= mer stress, rolige aktiviteter=mindre stress) og hvordan dere oppfører dere ovenfor valpen ("babystemme", lek og herjing =mer stress, rolig stemme, kos osv =roligere hund), sånn enkelt forklart.

Edit: En neve tørrfor er ikke så lite som du kanskje tror, husk at han er en liten hund med en liten mage/kropp. :)

Observer han og lær dere å se tegnene på når han begynner og bli overstimulert. Avbryt lek eller annet FØR det blir for mye :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Det er en hund, hverken mer eller mindre. Liten-hud-syndrom er noe eiere skaper ved å ikke oppdra dem slik at de er ufordragelige gneldrebikkjer når de blir voksne. Du har en valp som for meg kanskje høres ut som er litt stresset.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Som Line er inne på, så er liten-hund-syndromet ikke noe mer eller mindre enn noe eiere finner opp fordi de ikke skjønner at små hunder også er hunder, som trenger grenser og oppdragelse. Lær valpen din å slappe av, la den få bruke seg på fornuftige måter, og dresser den, så antar jeg at biting, jokking og knurring vil gå over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nå 11 uker, og jokkingen er forbehold leker og kosedyr. Men bitingen er verre. Han har funnet ut at han kan bjeffe også. Jeg prøver å rette han opp, men han skjønner ikke helt ordet nei enda.

Han knurrer også veldig mye. Om han ligger oppå meg, å jeg skal flytte litt på han, da knurrer han. Han knurrer når jeg skal løfte han opp også, og om jeg rører han under lek.

Jeg tenker at om jeg ikke trekker meg unna, og bare ignorerer knurringen, så kanskje forstår han at det nytter ikke. Eller burde jeg gjøre det på en annen måte? Altså jeg gjør ingenting når han knurrer mot meg, jeg bare ignorerer det i håp om at han gir seg.

Noen tips til hvordan ordet nei kan trenes inn?

Det å få han til å stresse ned er svært vanskelig, for han er stresset hvert sekund han er våken. Om jeg prøver å holde han inntil meg så begynner han å bite å knurre. om jeg så røre han, så biter å knurrer han. om jeg går ut, så begynner han å angripe døren og biter. om jeg lokker han inni buret, ja da går han helt banans med syting, bjeffing, biting, graving og blir bare helt rabiat.

om jeg ignorerer han, ja da begynner han å løpe rundt i stua. Så han blir ikke akkurat mer rolig av det.

Føler han er en liten bestemt type, som kommer til å teste grenser en stund fremover. Jeg ønsker ikke å gjøre noe feil, slik at valpe-oppførselen forblir en vane.

All tips taes i mot med stor takk. Har aldri oppdratt en så hyper stabeis før. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nå 11 uker, og jokkingen er forbehold leker og kosedyr. Men bitingen er verre. Han har funnet ut at han kan bjeffe også. Jeg prøver å rette han opp, men han skjønner ikke helt ordet nei enda.

Han knurrer også veldig mye. Om han ligger oppå meg, å jeg skal flytte litt på han, da knurrer han. Han knurrer når jeg skal løfte han opp også, og om jeg rører han under lek.

Jeg tenker at om jeg ikke trekker meg unna, og bare ignorerer knurringen, så kanskje forstår han at det nytter ikke. Eller burde jeg gjøre det på en annen måte? Altså jeg gjør ingenting når han knurrer mot meg, jeg bare ignorerer det i håp om at han gir seg.

Noen tips til hvordan ordet nei kan trenes inn?

Det å få han til å stresse ned er svært vanskelig, for han er stresset hvert sekund han er våken. Om jeg prøver å holde han inntil meg så begynner han å bite å knurre. om jeg så røre han, så biter å knurrer han. om jeg går ut, så begynner han å angripe døren og biter. om jeg lokker han inni buret, ja da går han helt banans med syting, bjeffing, biting, graving og blir bare helt rabiat.

om jeg ignorerer han, ja da begynner han å løpe rundt i stua. Så han blir ikke akkurat mer rolig av det.

Føler han er en liten bestemt type, som kommer til å teste grenser en stund fremover. Jeg ønsker ikke å gjøre noe feil, slik at valpe-oppførselen forblir en vane.

All tips taes i mot med stor takk. Har aldri oppdratt en så hyper stabeis før. :)

Først og fremst så må du skille på knurringen, knurring kan bety så mangt, både at de vil ha avstand, er missfornøyd, usikker eller at de har det gøy når de leker. Det virker litt som om du er veldig usikker og overtolker alt han gjør og også hva du skal eller ikke skal gjøre, slutt og tenk så mye å gjør det som føles naturlig. Ikke tenk at alt skal være "riktig" hele tiden, hunder forstår faktisk mye og i de fleste tilfeller så er det ikke noe mer hokus pokus og oppdra en hund enn det ville vært å oppdra en unge. Og selv om de ikke snakker samme språk så er det ofte ganske lett forståelig hva de mener om du ser på hunden, hvordan oppfører den seg, hvilken situasjon er den i, hvordan "toneleie" er lyden, hvordan er kroppspråket forøvrig. Hunden forteller deg det du trenger og vite.

1. De trenger utløp for sin energi.

2. De trenger grenser.

3. De trenger veiledning.

Stress er selvforsterkende, ikke ignorer han når han går bananas. Ikke bli sint heller, men hjelp han å roe seg, tving han om han ikke greier det selv, etterhvert blir det bedre. Du kan feks holde han fast til han blir rolig eller du kan ha et bånd klart som du bare kan klipse på å gi han en time out når det bikker over. Eller du kan reise deg opp og følge han til "plassen sin" når han begynner og be han legge seg der. Det vil du antagelig måtte gjenta mange ganger (forsåvidt uansett hvilken av metodene du velger), men så lenge du er konsekvent og rolig så vil de virke. Setter du han i timeout enten det er i bånd, i bur, i et annet rom eller hva så må han stå der til han er rolig, ikke fri han ut før det.

Og igjen, ikke tenkt så mye, ikke overtolk alt, det enkle er ofte det beste, tenk logisk. Overtolking og redd for og gjøre feil er antagelig den største feilen man kan gjøre, fordi da blir ofte "alt" feil og halvveis fordi man er usikker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Line er inne på, så er liten-hund-syndromet ikke noe mer eller mindre enn noe eiere finner opp fordi de ikke skjønner at små hunder også er hunder, som trenger grenser og oppdragelse.

Lines beskrivelse er nok mer riktig. Eierne dette gjelder kjenner vel helst ikke til begrepet engang..

Ettersom vi snakker om en blandet valp som har bodd lenge sammen med mor og far, som begge er små, så er det vel godt mulig at han har med seg noen uvaner hjemmefra.

@TheoFelix: Ett tips til ro- og burtrening er å la ham tygge på en leke stappet med tørrfor (og evt. litt peanøttsmør) i buret. Bind fast leken innerst, slik at døra kan stå åpen. Du kan også fryse leken for å gjøre peanøttsmøret enda vanskeligere å få ut.

Jeg synes du er inne på noe når det gjelder å ikke trekke unna eller slippe med en gang han oppfører seg ufint. Da lærer han jo bare å være ekkel for å unngå å bli tatt på.

Strengt tatt så bør du jobbe hardt med å få ham vant til å bli holdt og koset med asap, og når du er trygg på ham så bør han egentlig sosialiseres med alt du klarer å få tak i av kjente og ukjente og skumle ting/steder. Samtidig er det jo viktig å ikke kjøre så hardt på at han blir utrygg og redd for deg..

Vet ikke hvordan du forer ham, men jeg ville droppet matskåla en stund fremover og brukt all mat til rotrening og som belønning for kos og håndtering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En liten oppdatering :)

Bitingen har avtatt litt, i forrige uke så bet han så hardt at tårene sprutet (Tuller ikke). Men denne uken så biter han ikke like mye, og ikke like hardt. Han andre i huset er flink til å si i fra når minsten biter for hardt under lek, dette kan ha hjulpet en del.

Knurringen er der, det er mer... murring vil jeg si. Men jeg ignorer det bare, og det går lengre i mellom vær gang. Han får sine anfall, men får håpe det går over snart.

Jokkingen... vell han jokket på Felix i dag, under lek. Noe han ikke likte, så han tok snuten under magen og kastet at han langs gulvet. Hysterisk morsomt å se på, og det funket!! To ganger tok det, før han stoppet. Tidligere så måtte jeg flykte rommet for å få han til å stoppe (det skjer bare under stress).

Han stresser fortsatt, men han er faktisk flinkere til å ro seg ned når jeg snur jeg meg bort. Jeg behøver ikke å reise meg, bare ignorere han. Sitter helt stille, så gir han seg etter 1 minutt eller to. Han går og legger seg i buret selv også nå, før så var det full fart 24/7.

Nå går jeg bare å venter på at de djevelske valpe-tennene detter ut. Gud hvor vondt det gjør når han biter meg i tåa og nesen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...