Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring, biting og jokking - dominant?


BaltoLito
 Share

Recommended Posts

Jeg har en liten tass på 10 uker. Han knurrer og biter nå til de grader. Han går rett og slett til angrep! Han prøver å jokke på oss også. Er han en dominant type? Han underkaster seg andre hunden vi har i huset. Det gjorde han fra dag en, var litt tøff i tryne i starten. Men da han ble satt på plass én gang, så kastet han seg på ryggen.

Noen som vet om bitingen og knurringen går over, eller er det tegn på at han kommer til å bli svært vanskelig senere? Han har kun vært hos oss i 4 dager, så han var lenge hos sin mor, far og søster.

Har kun hatt valp en gang før, og han bet ikke så mye. Litt fæl til å bite i føttene en periode, men det var kun lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er blanding av Papillon og Chihuahua. Veldig mye Papillon i han.
Han blir rett og slett spinnvill! Han har fått kallenavnet Gremlin, for mamma mener han blir så skummel når han angriper.

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en valp, en liten baby. Knurring og biting har særs lite med dominans og gjøre hos valper (og som regel ikke hos voksne hunder heller). Valper er slik, de leker, tøyser, knurrer og biter masse. Det er en del av valpetiden.

Jokking kan være tegn på stress.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke dominant. Dominante hunder oppfører seg ikke slik, de er trygge og selvsikre. Jokking er typisk stress tegn, knurring/biting er en måte for valpen og si ifra på, det blir gjerne bedre etterhvert som de lærer seg grenser og å oppføre seg annerledes mot mennesker enn de har gjort med søsknene i valpekassa. Knurring/biting kan også være stress/lek/overslag(pga stress), hvem av dem det er kommer jo anpå situasjonen den gjør det i og hvordan den oppfører seg utover lyd (kroppsspråk/øvrige signaler). Akkurat nå, mtp at den er ung og akkurat har flyttet vil jeg tro det har med stress/usikkerhet og gjøre pga omveltninger i valpens liv, senere kan det være hormonperioder etterhvert som valpen skal igjennom sine pubertetsrunder som holder det igang eller bringer tilbake tidligere problemer. Hvordan valpen vil bli som voksen er vanskelig å si nå, spesielt uten å ha sett den, men det er ikke automatisk at den blir vanskelig som voksen fordi den er vanskelig nå. Hvordan den blir som voksen vil til en viss grad komme an på hvor flinke dere er med oppdragelse, sosialisering, miljøtrening, bygge trygghet hos hunden og sette grenser, og ikke minst være avhengig av hundens genetiske grunnlag. Har den "dårlige" gener ifht stress, usikkerhet/redsler, sosiale antenner osv så kan dere ende opp med problemer uansett hvor god jobb dere legger ned og motsatt om den har et godt genetisk grunnlag.

Uansett så er det ikke uvanlig at valper, uansett str og rase, oppfører seg som gremlins og/eller har overslagshandlinger som feks jokking eller raptusser, så mest sannsynlig så har dere bare en helt normal aktiv valp :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte at stress kanskje hadde noe med det. Han virker veldig "våken", han reagerer på vær en lyd. Skal få med seg absolutt alt. Jokkingen skjer under lek, etter at han har sprunget frem og tilbake i noen minutter.

Han ligger sjeldent ned på gulvet, når han er våken så er det fullfres frem til neste blund. Han er alltid på farten, så mye at han så vidt spiser! Heldig om han får i seg en neve med tørrfôr i løpet av en dag.

Men han sover mye da, han sov 10 timer i natt. Ellers så blir det en blund på ca 3 timer, opp til 4-5 ganger om dagen. Men som sagt, når han først er våken så er det fullfres. Det er 4 dager siden han kom hit, er det slik at det tar litt tid før han roer seg og har "kommet seg på plass"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte at stress kanskje hadde noe med det. Han virker veldig "våken", han reagerer på vær en lyd. Skal få med seg absolutt alt. Jokkingen skjer under lek, etter at han har sprunget frem og tilbake i noen minutter.

Han ligger sjeldent ned på gulvet, når han er våken så er det fullfres frem til neste blund. Han er alltid på farten, så mye at han så vidt spiser! Heldig om han får i seg en neve med tørrfôr i løpet av en dag.

Men han sover mye da, han sov 10 timer i natt. Ellers så blir det en blund på ca 3 timer, opp til 4-5 ganger om dagen. Men som sagt, når han først er våken så er det fullfres. Det er 4 dager siden han kom hit, er det slik at det tar litt tid før han roer seg og har "kommet seg på plass"?

Det varierer nok litt, noen trenger lang tid andre er seg selv etter kort/ingen tid. Uansett er det en stor omveltning, det er jo bare en baby som akkurat har forlatt alt den kjenner og kommet til en helt ukjent plass med helt ukjente mennesker, så tid må de få uansett. Det sagt så er det ikke sikkert at du merker den helt store forskjellen, har du en aktiv valp vil antagelig denne oppførselen fortsette en god stund uavhengig av ytre faktorer ;) Bare å brette opp armene og begynne rotrening, grensesetting(tilpasset hans alder og forståelse), sørge for at han får den aktiviteten han trenger og gjerne holde aktivitet utendørs slik at inne blir en plass han etterhvert forbinder med og være rolig. Har dere en litt lettstresset/ivrig hund så vær obs på hvilken aktivitet dere bedriver (mye herjing= mer stress, rolige aktiviteter=mindre stress) og hvordan dere oppfører dere ovenfor valpen ("babystemme", lek og herjing =mer stress, rolig stemme, kos osv =roligere hund), sånn enkelt forklart.

Edit: En neve tørrfor er ikke så lite som du kanskje tror, husk at han er en liten hund med en liten mage/kropp. :)

Observer han og lær dere å se tegnene på når han begynner og bli overstimulert. Avbryt lek eller annet FØR det blir for mye :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Det er en hund, hverken mer eller mindre. Liten-hud-syndrom er noe eiere skaper ved å ikke oppdra dem slik at de er ufordragelige gneldrebikkjer når de blir voksne. Du har en valp som for meg kanskje høres ut som er litt stresset.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Som Line er inne på, så er liten-hund-syndromet ikke noe mer eller mindre enn noe eiere finner opp fordi de ikke skjønner at små hunder også er hunder, som trenger grenser og oppdragelse. Lær valpen din å slappe av, la den få bruke seg på fornuftige måter, og dresser den, så antar jeg at biting, jokking og knurring vil gå over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nå 11 uker, og jokkingen er forbehold leker og kosedyr. Men bitingen er verre. Han har funnet ut at han kan bjeffe også. Jeg prøver å rette han opp, men han skjønner ikke helt ordet nei enda.

Han knurrer også veldig mye. Om han ligger oppå meg, å jeg skal flytte litt på han, da knurrer han. Han knurrer når jeg skal løfte han opp også, og om jeg rører han under lek.

Jeg tenker at om jeg ikke trekker meg unna, og bare ignorerer knurringen, så kanskje forstår han at det nytter ikke. Eller burde jeg gjøre det på en annen måte? Altså jeg gjør ingenting når han knurrer mot meg, jeg bare ignorerer det i håp om at han gir seg.

Noen tips til hvordan ordet nei kan trenes inn?

Det å få han til å stresse ned er svært vanskelig, for han er stresset hvert sekund han er våken. Om jeg prøver å holde han inntil meg så begynner han å bite å knurre. om jeg så røre han, så biter å knurrer han. om jeg går ut, så begynner han å angripe døren og biter. om jeg lokker han inni buret, ja da går han helt banans med syting, bjeffing, biting, graving og blir bare helt rabiat.

om jeg ignorerer han, ja da begynner han å løpe rundt i stua. Så han blir ikke akkurat mer rolig av det.

Føler han er en liten bestemt type, som kommer til å teste grenser en stund fremover. Jeg ønsker ikke å gjøre noe feil, slik at valpe-oppførselen forblir en vane.

All tips taes i mot med stor takk. Har aldri oppdratt en så hyper stabeis før. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nå 11 uker, og jokkingen er forbehold leker og kosedyr. Men bitingen er verre. Han har funnet ut at han kan bjeffe også. Jeg prøver å rette han opp, men han skjønner ikke helt ordet nei enda.

Han knurrer også veldig mye. Om han ligger oppå meg, å jeg skal flytte litt på han, da knurrer han. Han knurrer når jeg skal løfte han opp også, og om jeg rører han under lek.

Jeg tenker at om jeg ikke trekker meg unna, og bare ignorerer knurringen, så kanskje forstår han at det nytter ikke. Eller burde jeg gjøre det på en annen måte? Altså jeg gjør ingenting når han knurrer mot meg, jeg bare ignorerer det i håp om at han gir seg.

Noen tips til hvordan ordet nei kan trenes inn?

Det å få han til å stresse ned er svært vanskelig, for han er stresset hvert sekund han er våken. Om jeg prøver å holde han inntil meg så begynner han å bite å knurre. om jeg så røre han, så biter å knurrer han. om jeg går ut, så begynner han å angripe døren og biter. om jeg lokker han inni buret, ja da går han helt banans med syting, bjeffing, biting, graving og blir bare helt rabiat.

om jeg ignorerer han, ja da begynner han å løpe rundt i stua. Så han blir ikke akkurat mer rolig av det.

Føler han er en liten bestemt type, som kommer til å teste grenser en stund fremover. Jeg ønsker ikke å gjøre noe feil, slik at valpe-oppførselen forblir en vane.

All tips taes i mot med stor takk. Har aldri oppdratt en så hyper stabeis før. :)

Først og fremst så må du skille på knurringen, knurring kan bety så mangt, både at de vil ha avstand, er missfornøyd, usikker eller at de har det gøy når de leker. Det virker litt som om du er veldig usikker og overtolker alt han gjør og også hva du skal eller ikke skal gjøre, slutt og tenk så mye å gjør det som føles naturlig. Ikke tenk at alt skal være "riktig" hele tiden, hunder forstår faktisk mye og i de fleste tilfeller så er det ikke noe mer hokus pokus og oppdra en hund enn det ville vært å oppdra en unge. Og selv om de ikke snakker samme språk så er det ofte ganske lett forståelig hva de mener om du ser på hunden, hvordan oppfører den seg, hvilken situasjon er den i, hvordan "toneleie" er lyden, hvordan er kroppspråket forøvrig. Hunden forteller deg det du trenger og vite.

1. De trenger utløp for sin energi.

2. De trenger grenser.

3. De trenger veiledning.

Stress er selvforsterkende, ikke ignorer han når han går bananas. Ikke bli sint heller, men hjelp han å roe seg, tving han om han ikke greier det selv, etterhvert blir det bedre. Du kan feks holde han fast til han blir rolig eller du kan ha et bånd klart som du bare kan klipse på å gi han en time out når det bikker over. Eller du kan reise deg opp og følge han til "plassen sin" når han begynner og be han legge seg der. Det vil du antagelig måtte gjenta mange ganger (forsåvidt uansett hvilken av metodene du velger), men så lenge du er konsekvent og rolig så vil de virke. Setter du han i timeout enten det er i bånd, i bur, i et annet rom eller hva så må han stå der til han er rolig, ikke fri han ut før det.

Og igjen, ikke tenkt så mye, ikke overtolk alt, det enkle er ofte det beste, tenk logisk. Overtolking og redd for og gjøre feil er antagelig den største feilen man kan gjøre, fordi da blir ofte "alt" feil og halvveis fordi man er usikker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Line er inne på, så er liten-hund-syndromet ikke noe mer eller mindre enn noe eiere finner opp fordi de ikke skjønner at små hunder også er hunder, som trenger grenser og oppdragelse.

Lines beskrivelse er nok mer riktig. Eierne dette gjelder kjenner vel helst ikke til begrepet engang..

Ettersom vi snakker om en blandet valp som har bodd lenge sammen med mor og far, som begge er små, så er det vel godt mulig at han har med seg noen uvaner hjemmefra.

@TheoFelix: Ett tips til ro- og burtrening er å la ham tygge på en leke stappet med tørrfor (og evt. litt peanøttsmør) i buret. Bind fast leken innerst, slik at døra kan stå åpen. Du kan også fryse leken for å gjøre peanøttsmøret enda vanskeligere å få ut.

Jeg synes du er inne på noe når det gjelder å ikke trekke unna eller slippe med en gang han oppfører seg ufint. Da lærer han jo bare å være ekkel for å unngå å bli tatt på.

Strengt tatt så bør du jobbe hardt med å få ham vant til å bli holdt og koset med asap, og når du er trygg på ham så bør han egentlig sosialiseres med alt du klarer å få tak i av kjente og ukjente og skumle ting/steder. Samtidig er det jo viktig å ikke kjøre så hardt på at han blir utrygg og redd for deg..

Vet ikke hvordan du forer ham, men jeg ville droppet matskåla en stund fremover og brukt all mat til rotrening og som belønning for kos og håndtering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En liten oppdatering :)

Bitingen har avtatt litt, i forrige uke så bet han så hardt at tårene sprutet (Tuller ikke). Men denne uken så biter han ikke like mye, og ikke like hardt. Han andre i huset er flink til å si i fra når minsten biter for hardt under lek, dette kan ha hjulpet en del.

Knurringen er der, det er mer... murring vil jeg si. Men jeg ignorer det bare, og det går lengre i mellom vær gang. Han får sine anfall, men får håpe det går over snart.

Jokkingen... vell han jokket på Felix i dag, under lek. Noe han ikke likte, så han tok snuten under magen og kastet at han langs gulvet. Hysterisk morsomt å se på, og det funket!! To ganger tok det, før han stoppet. Tidligere så måtte jeg flykte rommet for å få han til å stoppe (det skjer bare under stress).

Han stresser fortsatt, men han er faktisk flinkere til å ro seg ned når jeg snur jeg meg bort. Jeg behøver ikke å reise meg, bare ignorere han. Sitter helt stille, så gir han seg etter 1 minutt eller to. Han går og legger seg i buret selv også nå, før så var det full fart 24/7.

Nå går jeg bare å venter på at de djevelske valpe-tennene detter ut. Gud hvor vondt det gjør når han biter meg i tåa og nesen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...