Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring, biting og jokking - dominant?


BaltoLito
 Share

Recommended Posts

Jeg har en liten tass på 10 uker. Han knurrer og biter nå til de grader. Han går rett og slett til angrep! Han prøver å jokke på oss også. Er han en dominant type? Han underkaster seg andre hunden vi har i huset. Det gjorde han fra dag en, var litt tøff i tryne i starten. Men da han ble satt på plass én gang, så kastet han seg på ryggen.

Noen som vet om bitingen og knurringen går over, eller er det tegn på at han kommer til å bli svært vanskelig senere? Han har kun vært hos oss i 4 dager, så han var lenge hos sin mor, far og søster.

Har kun hatt valp en gang før, og han bet ikke så mye. Litt fæl til å bite i føttene en periode, men det var kun lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er blanding av Papillon og Chihuahua. Veldig mye Papillon i han.
Han blir rett og slett spinnvill! Han har fått kallenavnet Gremlin, for mamma mener han blir så skummel når han angriper.

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er en valp, en liten baby. Knurring og biting har særs lite med dominans og gjøre hos valper (og som regel ikke hos voksne hunder heller). Valper er slik, de leker, tøyser, knurrer og biter masse. Det er en del av valpetiden.

Jokking kan være tegn på stress.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke dominant. Dominante hunder oppfører seg ikke slik, de er trygge og selvsikre. Jokking er typisk stress tegn, knurring/biting er en måte for valpen og si ifra på, det blir gjerne bedre etterhvert som de lærer seg grenser og å oppføre seg annerledes mot mennesker enn de har gjort med søsknene i valpekassa. Knurring/biting kan også være stress/lek/overslag(pga stress), hvem av dem det er kommer jo anpå situasjonen den gjør det i og hvordan den oppfører seg utover lyd (kroppsspråk/øvrige signaler). Akkurat nå, mtp at den er ung og akkurat har flyttet vil jeg tro det har med stress/usikkerhet og gjøre pga omveltninger i valpens liv, senere kan det være hormonperioder etterhvert som valpen skal igjennom sine pubertetsrunder som holder det igang eller bringer tilbake tidligere problemer. Hvordan valpen vil bli som voksen er vanskelig å si nå, spesielt uten å ha sett den, men det er ikke automatisk at den blir vanskelig som voksen fordi den er vanskelig nå. Hvordan den blir som voksen vil til en viss grad komme an på hvor flinke dere er med oppdragelse, sosialisering, miljøtrening, bygge trygghet hos hunden og sette grenser, og ikke minst være avhengig av hundens genetiske grunnlag. Har den "dårlige" gener ifht stress, usikkerhet/redsler, sosiale antenner osv så kan dere ende opp med problemer uansett hvor god jobb dere legger ned og motsatt om den har et godt genetisk grunnlag.

Uansett så er det ikke uvanlig at valper, uansett str og rase, oppfører seg som gremlins og/eller har overslagshandlinger som feks jokking eller raptusser, så mest sannsynlig så har dere bare en helt normal aktiv valp :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte at stress kanskje hadde noe med det. Han virker veldig "våken", han reagerer på vær en lyd. Skal få med seg absolutt alt. Jokkingen skjer under lek, etter at han har sprunget frem og tilbake i noen minutter.

Han ligger sjeldent ned på gulvet, når han er våken så er det fullfres frem til neste blund. Han er alltid på farten, så mye at han så vidt spiser! Heldig om han får i seg en neve med tørrfôr i løpet av en dag.

Men han sover mye da, han sov 10 timer i natt. Ellers så blir det en blund på ca 3 timer, opp til 4-5 ganger om dagen. Men som sagt, når han først er våken så er det fullfres. Det er 4 dager siden han kom hit, er det slik at det tar litt tid før han roer seg og har "kommet seg på plass"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte at stress kanskje hadde noe med det. Han virker veldig "våken", han reagerer på vær en lyd. Skal få med seg absolutt alt. Jokkingen skjer under lek, etter at han har sprunget frem og tilbake i noen minutter.

Han ligger sjeldent ned på gulvet, når han er våken så er det fullfres frem til neste blund. Han er alltid på farten, så mye at han så vidt spiser! Heldig om han får i seg en neve med tørrfôr i løpet av en dag.

Men han sover mye da, han sov 10 timer i natt. Ellers så blir det en blund på ca 3 timer, opp til 4-5 ganger om dagen. Men som sagt, når han først er våken så er det fullfres. Det er 4 dager siden han kom hit, er det slik at det tar litt tid før han roer seg og har "kommet seg på plass"?

Det varierer nok litt, noen trenger lang tid andre er seg selv etter kort/ingen tid. Uansett er det en stor omveltning, det er jo bare en baby som akkurat har forlatt alt den kjenner og kommet til en helt ukjent plass med helt ukjente mennesker, så tid må de få uansett. Det sagt så er det ikke sikkert at du merker den helt store forskjellen, har du en aktiv valp vil antagelig denne oppførselen fortsette en god stund uavhengig av ytre faktorer ;) Bare å brette opp armene og begynne rotrening, grensesetting(tilpasset hans alder og forståelse), sørge for at han får den aktiviteten han trenger og gjerne holde aktivitet utendørs slik at inne blir en plass han etterhvert forbinder med og være rolig. Har dere en litt lettstresset/ivrig hund så vær obs på hvilken aktivitet dere bedriver (mye herjing= mer stress, rolige aktiviteter=mindre stress) og hvordan dere oppfører dere ovenfor valpen ("babystemme", lek og herjing =mer stress, rolig stemme, kos osv =roligere hund), sånn enkelt forklart.

Edit: En neve tørrfor er ikke så lite som du kanskje tror, husk at han er en liten hund med en liten mage/kropp. :)

Observer han og lær dere å se tegnene på når han begynner og bli overstimulert. Avbryt lek eller annet FØR det blir for mye :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Det er en hund, hverken mer eller mindre. Liten-hud-syndrom er noe eiere skaper ved å ikke oppdra dem slik at de er ufordragelige gneldrebikkjer når de blir voksne. Du har en valp som for meg kanskje høres ut som er litt stresset.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er liten-hund-syndrom ute å går... Har ikke erfaring fra små raser, har kun hatt medium og feit-medium-som-er-litt-tung-bare.

Som Line er inne på, så er liten-hund-syndromet ikke noe mer eller mindre enn noe eiere finner opp fordi de ikke skjønner at små hunder også er hunder, som trenger grenser og oppdragelse. Lær valpen din å slappe av, la den få bruke seg på fornuftige måter, og dresser den, så antar jeg at biting, jokking og knurring vil gå over :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nå 11 uker, og jokkingen er forbehold leker og kosedyr. Men bitingen er verre. Han har funnet ut at han kan bjeffe også. Jeg prøver å rette han opp, men han skjønner ikke helt ordet nei enda.

Han knurrer også veldig mye. Om han ligger oppå meg, å jeg skal flytte litt på han, da knurrer han. Han knurrer når jeg skal løfte han opp også, og om jeg rører han under lek.

Jeg tenker at om jeg ikke trekker meg unna, og bare ignorerer knurringen, så kanskje forstår han at det nytter ikke. Eller burde jeg gjøre det på en annen måte? Altså jeg gjør ingenting når han knurrer mot meg, jeg bare ignorerer det i håp om at han gir seg.

Noen tips til hvordan ordet nei kan trenes inn?

Det å få han til å stresse ned er svært vanskelig, for han er stresset hvert sekund han er våken. Om jeg prøver å holde han inntil meg så begynner han å bite å knurre. om jeg så røre han, så biter å knurrer han. om jeg går ut, så begynner han å angripe døren og biter. om jeg lokker han inni buret, ja da går han helt banans med syting, bjeffing, biting, graving og blir bare helt rabiat.

om jeg ignorerer han, ja da begynner han å løpe rundt i stua. Så han blir ikke akkurat mer rolig av det.

Føler han er en liten bestemt type, som kommer til å teste grenser en stund fremover. Jeg ønsker ikke å gjøre noe feil, slik at valpe-oppførselen forblir en vane.

All tips taes i mot med stor takk. Har aldri oppdratt en så hyper stabeis før. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er nå 11 uker, og jokkingen er forbehold leker og kosedyr. Men bitingen er verre. Han har funnet ut at han kan bjeffe også. Jeg prøver å rette han opp, men han skjønner ikke helt ordet nei enda.

Han knurrer også veldig mye. Om han ligger oppå meg, å jeg skal flytte litt på han, da knurrer han. Han knurrer når jeg skal løfte han opp også, og om jeg rører han under lek.

Jeg tenker at om jeg ikke trekker meg unna, og bare ignorerer knurringen, så kanskje forstår han at det nytter ikke. Eller burde jeg gjøre det på en annen måte? Altså jeg gjør ingenting når han knurrer mot meg, jeg bare ignorerer det i håp om at han gir seg.

Noen tips til hvordan ordet nei kan trenes inn?

Det å få han til å stresse ned er svært vanskelig, for han er stresset hvert sekund han er våken. Om jeg prøver å holde han inntil meg så begynner han å bite å knurre. om jeg så røre han, så biter å knurrer han. om jeg går ut, så begynner han å angripe døren og biter. om jeg lokker han inni buret, ja da går han helt banans med syting, bjeffing, biting, graving og blir bare helt rabiat.

om jeg ignorerer han, ja da begynner han å løpe rundt i stua. Så han blir ikke akkurat mer rolig av det.

Føler han er en liten bestemt type, som kommer til å teste grenser en stund fremover. Jeg ønsker ikke å gjøre noe feil, slik at valpe-oppførselen forblir en vane.

All tips taes i mot med stor takk. Har aldri oppdratt en så hyper stabeis før. :)

Først og fremst så må du skille på knurringen, knurring kan bety så mangt, både at de vil ha avstand, er missfornøyd, usikker eller at de har det gøy når de leker. Det virker litt som om du er veldig usikker og overtolker alt han gjør og også hva du skal eller ikke skal gjøre, slutt og tenk så mye å gjør det som føles naturlig. Ikke tenk at alt skal være "riktig" hele tiden, hunder forstår faktisk mye og i de fleste tilfeller så er det ikke noe mer hokus pokus og oppdra en hund enn det ville vært å oppdra en unge. Og selv om de ikke snakker samme språk så er det ofte ganske lett forståelig hva de mener om du ser på hunden, hvordan oppfører den seg, hvilken situasjon er den i, hvordan "toneleie" er lyden, hvordan er kroppspråket forøvrig. Hunden forteller deg det du trenger og vite.

1. De trenger utløp for sin energi.

2. De trenger grenser.

3. De trenger veiledning.

Stress er selvforsterkende, ikke ignorer han når han går bananas. Ikke bli sint heller, men hjelp han å roe seg, tving han om han ikke greier det selv, etterhvert blir det bedre. Du kan feks holde han fast til han blir rolig eller du kan ha et bånd klart som du bare kan klipse på å gi han en time out når det bikker over. Eller du kan reise deg opp og følge han til "plassen sin" når han begynner og be han legge seg der. Det vil du antagelig måtte gjenta mange ganger (forsåvidt uansett hvilken av metodene du velger), men så lenge du er konsekvent og rolig så vil de virke. Setter du han i timeout enten det er i bånd, i bur, i et annet rom eller hva så må han stå der til han er rolig, ikke fri han ut før det.

Og igjen, ikke tenkt så mye, ikke overtolk alt, det enkle er ofte det beste, tenk logisk. Overtolking og redd for og gjøre feil er antagelig den største feilen man kan gjøre, fordi da blir ofte "alt" feil og halvveis fordi man er usikker.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Line er inne på, så er liten-hund-syndromet ikke noe mer eller mindre enn noe eiere finner opp fordi de ikke skjønner at små hunder også er hunder, som trenger grenser og oppdragelse.

Lines beskrivelse er nok mer riktig. Eierne dette gjelder kjenner vel helst ikke til begrepet engang..

Ettersom vi snakker om en blandet valp som har bodd lenge sammen med mor og far, som begge er små, så er det vel godt mulig at han har med seg noen uvaner hjemmefra.

@TheoFelix: Ett tips til ro- og burtrening er å la ham tygge på en leke stappet med tørrfor (og evt. litt peanøttsmør) i buret. Bind fast leken innerst, slik at døra kan stå åpen. Du kan også fryse leken for å gjøre peanøttsmøret enda vanskeligere å få ut.

Jeg synes du er inne på noe når det gjelder å ikke trekke unna eller slippe med en gang han oppfører seg ufint. Da lærer han jo bare å være ekkel for å unngå å bli tatt på.

Strengt tatt så bør du jobbe hardt med å få ham vant til å bli holdt og koset med asap, og når du er trygg på ham så bør han egentlig sosialiseres med alt du klarer å få tak i av kjente og ukjente og skumle ting/steder. Samtidig er det jo viktig å ikke kjøre så hardt på at han blir utrygg og redd for deg..

Vet ikke hvordan du forer ham, men jeg ville droppet matskåla en stund fremover og brukt all mat til rotrening og som belønning for kos og håndtering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

En liten oppdatering :)

Bitingen har avtatt litt, i forrige uke så bet han så hardt at tårene sprutet (Tuller ikke). Men denne uken så biter han ikke like mye, og ikke like hardt. Han andre i huset er flink til å si i fra når minsten biter for hardt under lek, dette kan ha hjulpet en del.

Knurringen er der, det er mer... murring vil jeg si. Men jeg ignorer det bare, og det går lengre i mellom vær gang. Han får sine anfall, men får håpe det går over snart.

Jokkingen... vell han jokket på Felix i dag, under lek. Noe han ikke likte, så han tok snuten under magen og kastet at han langs gulvet. Hysterisk morsomt å se på, og det funket!! To ganger tok det, før han stoppet. Tidligere så måtte jeg flykte rommet for å få han til å stoppe (det skjer bare under stress).

Han stresser fortsatt, men han er faktisk flinkere til å ro seg ned når jeg snur jeg meg bort. Jeg behøver ikke å reise meg, bare ignorere han. Sitter helt stille, så gir han seg etter 1 minutt eller to. Han går og legger seg i buret selv også nå, før så var det full fart 24/7.

Nå går jeg bare å venter på at de djevelske valpe-tennene detter ut. Gud hvor vondt det gjør når han biter meg i tåa og nesen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...