Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund nummer 2?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

OK, dette gjelder altså ikke noe som skal skje i år, men på sikt.

Bagrunnen for dette, er at hunden min har såpass mange plager at det er uvisst hvor lenge livskvaliteten overgår plagene. Vi må ta hensyn når vi går tur, og det blir nok ikke mindre hensyn å ta med tiden.

Uansett, så tenker jeg oppe i hodet mitt på hvilken hund som kan passe.

Jeg vil gjerne ha en hund som jeg kan gå på ski med, sykle med, prøve agility med etc.

Den må ikke ha gjeter/jakt eller vokterinnstinkt, ikke mye bjeffing.

Siden jeg ikke har mye erfaring, så vil jeg ikke prøve meg på en krevende rase.

Den må være vennlig i temperamentet overfor mennesker, og andre dyr.

Den må ikke være veldig krevende, da det først og fremst er turkamerat jeg vil bruke den til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, dette gjelder altså ikke noe som skal skje i år, men på sikt.

Bagrunnen for dette, er at hunden min har såpass mange plager at det er uvisst hvor lenge livskvaliteten overgår plagene. Vi må ta hensyn når vi går tur, og det blir nok ikke mindre hensyn å ta med tiden.

Uansett, så tenker jeg oppe i hodet mitt på hvilken hund som kan passe.

Jeg vil gjerne ha en hund som jeg kan gå på ski med, sykle med, prøve agility med etc.

Den må ikke ha gjeter/jakt eller vokterinnstinkt, ikke mye bjeffing.

Siden jeg ikke har mye erfaring, så vil jeg ikke prøve meg på en krevende rase.

Den må være vennlig i temperamentet overfor mennesker, og andre dyr.

Den må ikke være veldig krevende, da det først og fremst er turkamerat jeg vil bruke den til..

Labrador, Golden, Springer.. De har jaktlyst, men ikke på samme måte som elghund eller setter.

Om du kan leve med bittelitt gjeterinstinkt, og litt lyd, så kan collie være noe å se på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har ikke peiling, egentlig. Jeg vet hva jeg liker utseendemessig, eksempelvis Rottweiler (litt stor) eller Staffordshire bullterrier, men jeg tror ikke det er en oppgave jeg skal ta på meg med lite erfaring. Jeg er litt opptatt av å ikke gå på en smell, eller ta meg vann over hodet.

Golden og Labrator har jeg ikke lyst på, uten at jeg har noe grunnlag for å si det.

Spaniel'er i ulike varianter har jeg tenkt litt på. Collie har jeg ikke tenkt på før. Litt store, kanskje.

Foreldrene mine hadde shetland sheepdog, den hadde en fin størrelse, men den bjeffet endel og løp etter alt som kunne ligne på biler.

Det kan selvfølgelig ha litt med manglende oppdragelse å gjøre.

Jeg tror kanskje ikke den bør være så stor, samtidig som jeg ikke tror at jeg ønsker meg en ny miniatyr, i hvertfall ikke hvis poenget er at den skal kunne brukes til litt mer enn Chihuahua'en jeg har:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Første jeg tenkte på var iallefall Shetland Sheepdog :)

De er nydelige, men det var dette gjeterinnstinktet, da. Og bjeffingen, men det ble egentlig verst med årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er nydelige, men det var dette gjeterinnstinktet, da. Og bjeffingen, men det ble egentlig verst med årene.

De fleste Shetland Sheepdogene jeg kjenner(inkludert den jeg hadde selv) var veldig stille, man må bare ha tålmodighet til å lære de at det lønner seg å ikke bjeffe og styre som noen små skogstroll. Kjenner også unntakene, og skjønner at disse kan skremme folk langt bort fra rasen :P

Jeg vil tro at en Shetland Sheepdog som får brukt seg ikke vil slite med at gjeterinstinktet tar overhånd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Vel, jeg har jo Chihuahua nå, så jeg er forsåvidt vant til lyd:) Jeg bare ønsker meg en som ikke er fullt så opptatt av å varsle for hver minste lyd som høres utenfor husets fire vegger:-) Shetland sheepdog kan nok være en interessant rase, absolutt:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

En god chinese crested tror jeg kan passe. :)

Jeg kjenner til èn slik, og det er den mest slitsomme hunden jeg har møtt, noensinne.

Alle er helt sikkert ikke som den, men jeg har et dårlig inntrykk.

I tillegg så tiltaler ikke utseendet meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Dalmatiner er litt stor.

Mellompuddel er et godt forslag egentlig, de røyter vel ikke heller?

Er det stor størrelsesforskjell på konge og mellompuddel? En kollega har en av delene, den er trivelig, og veldig glad! Mye pelsstell, kanskje?

Har et par allergikere i den nærmeste familien som nok reagerer noe på Chi'en, vet ikke om det kunne hjelpe med en røytefri en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Bølla

Dalmatiner er litt stor.

Mellompuddel er et godt forslag egentlig, de røyter vel ikke heller?

Er det stor størrelsesforskjell på konge og mellompuddel? En kollega har en av delene, den er trivelig, og veldig glad! Mye pelsstell, kanskje?

Har et par allergikere i den nærmeste familien som nok reagerer noe på Chi'en, vet ikke om det kunne hjelpe med en røytefri en.

Kongepudler er kjempehøye (enda høyere i full pels naturligvis), de gruser min labrador der iallefall.

Jeg har bare passet pudler og jeg synes ikke pelsstellet var så gærnt. Det kommer jo litt an på om du skal ha en showhund med utstillingspels, de fleste andre klippes jo helt ned noen ganger i året så jeg tror ikke det er så ille. De røyter jo ikke, og det er jo et stort pluss. Tipper man bruker mer tid på støvsugeren med røytehunder enn hva man bruker børste på en puddel :-p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye pelsstell på puddel. Selv når de holdes korte, så skal det ikke mange cm til før pelsen tar med seg alt inn. Kvister, mose, blader, grus - det fester seg i pelsen, og det må fjernes for at det ikke skal bli floker. Selv om de er kortklipte, så må de kortklippes med jevne mellomrom, man har ører som skal nappes, og poter og snute barberers oftere enn resten av kroppen. En puddel i full utstillingsklipp er enda mer jobb, de må børstes ofte, de må bades, blåses og klippes ofte. Skal man ha puddel, bør man også ha ekstrautstyr som f.eks barbermaskin, og det er et kjempepluss med god karde og kam. Skal man stille ut, må man ha bord og en god føner/blåser (helst det siste, det er svært tidsbesparende) i tillegg. Man bør også ta med i beregninga at det koster å få utstillingsklipp hos proffene (og skal man stille, bør de klippes av proffer), vi betalte 1200 kr for Leahs klipp til D4A ifjor.

Mellompudlene skal være mellom 35 og 45 cm høye. Storpudlene skal være mellom 45 og 60 (pluss/minus 2 cm). Det er ikke spesielt tunge hunder, så jeg syns jo strengt tatt ikke de er store, heller ikke storpuddelen :lol:

Helsemessig har man noen utfordringer på begge størrelsene. Det er mye HD på mellompuddelen, og man har addison, epilepsi og tannproblemer på storpuddelen (de mister emaljen på tennene). Hvor utbredt disse sykdommene er på storpuddelen er jeg ikke sikker på, men det er en av de tingene de advarer i mot i puddelklubben. På mellompuddelen er det nå innført krav om kjent HD-status på avlsdyr, men som sagt, det er mye HD på mellompuddelen (33.3 % av alle røntgede mellompudler de 10 siste årene har HD). Utover det så har man noen øyesykdommer, men foreldrene skal være øyelyst (og evt gentestet for PRCD-PRA) seinest et år før paring, så det er greit å få oversikt over.

Sånn utover det, så syns jeg at en god puddel er en hund for alle, så sant de orker pelsstellet. Pelsstellet er vel det største negative punktet jeg har på pudler. Nei, de røyter ikke, men sånn type pels krever at de stelles med svært jevne mellomrom (jo lengre pels, jo oftere må de stelles). Jeg syns ikke vi skal kimse av den jobben det er altså. Men det er aktive, klovnete og smarte hunder, de har svært lite samkjønnsaggresjon, men det er ikke ukjent at de har høy jaktlyst (fugl, gnagere, hare osv). De er "familieorienterte" og knytter seg like mye til hele familien, ikke mest til en, sånn som f.eks belgeren gjør.

Jeg er veldig veldig begeistret for mellom-frøkna vår. Hun er verdt det pelsstellet det er med henne, selv for meg som sliter litt med både vonde armer og lysta til å børste ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Kongepudler er kjempehøye (enda høyere i full pels naturligvis), de gruser min labrador der iallefall.

Jeg har bare passet pudler og jeg synes ikke pelsstellet var så gærnt. Det kommer jo litt an på om du skal ha en showhund med utstillingspels, de fleste andre klippes jo helt ned noen ganger i året så jeg tror ikke det er så ille. De røyter jo ikke, og det er jo et stort pluss. Tipper man bruker mer tid på støvsugeren med røytehunder enn hva man bruker børste på en puddel :-p

Ja, det er virkelig noe å tenke på. De ser jo litt pussige ut, men de er jo elegante:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Det er mye pelsstell på puddel. Selv når de holdes korte, så skal det ikke mange cm til før pelsen tar med seg alt inn. Kvister, mose, blader, grus - det fester seg i pelsen, og det må fjernes for at det ikke skal bli floker. Selv om de er kortklipte, så må de kortklippes med jevne mellomrom, man har ører som skal nappes, og poter og snute barberers oftere enn resten av kroppen. En puddel i full utstillingsklipp er enda mer jobb, de må børstes ofte, de må bades, blåses og klippes ofte. Skal man ha puddel, bør man også ha ekstrautstyr som f.eks barbermaskin, og det er et kjempepluss med god karde og kam. Skal man stille ut, må man ha bord og en god føner/blåser (helst det siste, det er svært tidsbesparende) i tillegg. Man bør også ta med i beregninga at det koster å få utstillingsklipp hos proffene (og skal man stille, bør de klippes av proffer), vi betalte 1200 kr for Leahs klipp til D4A ifjor.

Mellompudlene skal være mellom 35 og 45 cm høye. Storpudlene skal være mellom 45 og 60 (pluss/minus 2 cm). Det er ikke spesielt tunge hunder, så jeg syns jo strengt tatt ikke de er store, heller ikke storpuddelen :lol:

Helsemessig har man noen utfordringer på begge størrelsene. Det er mye HD på mellompuddelen, og man har addison, epilepsi og tannproblemer på storpuddelen (de mister emaljen på tennene). Hvor utbredt disse sykdommene er på storpuddelen er jeg ikke sikker på, men det er en av de tingene de advarer i mot i puddelklubben. På mellompuddelen er det nå innført krav om kjent HD-status på avlsdyr, men som sagt, det er mye HD på mellompuddelen (33.3 % av alle røntgede mellompudler de 10 siste årene har HD). Utover det så har man noen øyesykdommer, men foreldrene skal være øyelyst (og evt gentestet for PRCD-PRA) seinest et år før paring, så det er greit å få oversikt over.

Sånn utover det, så syns jeg at en god puddel er en hund for alle, så sant de orker pelsstellet. Pelsstellet er vel det største negative punktet jeg har på pudler. Nei, de røyter ikke, men sånn type pels krever at de stelles med svært jevne mellomrom (jo lengre pels, jo oftere må de stelles). Jeg syns ikke vi skal kimse av den jobben det er altså. Men det er aktive, klovnete og smarte hunder, de har svært lite samkjønnsaggresjon, men det er ikke ukjent at de har høy jaktlyst (fugl, gnagere, hare osv). De er "familieorienterte" og knytter seg like mye til hele familien, ikke mest til en, sånn som f.eks belgeren gjør.

Jeg er veldig veldig begeistret for mellom-frøkna vår. Hun er verdt det pelsstellet det er med henne, selv for meg som sliter litt med både vonde armer og lysta til å børste ;)

Okey, det hørtes jo ikke så positivt ut, egentlig. Veldig mye pelsstell har jeg ikke så lyst på.

Jeg har vel ikke tenkt på utstilling i utgangspunktet, så det er ikke viktig at dyret er perfekt, men det kunne jo vært morsomt å hatt muligheten, i tilfelle.

Men, det er interessant pga allergikerne i familien.

Jeg er ikke klar for hunder som er utsatt for mange sykdommer, jeg har hatt mer enn nok sykdom på Chi'en, så jeg kommer til å være veeeldig nøye med å undersøke alt som undersøkes kan før jeg skal ha meg ny hund:) Garantier har man jo aldri, selvfølgelig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Finsk lapphund er forresten noe av det nydeligste jeg har sett, men jeg vet ingenting om rasen.

Har googlet meg til at det er mye lyd da, og det orker jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare sånn for å si det så er Staffordshire Bull Terrier en meget ukomplisert rase i bunn og grunn, jeg synes de godt kan passe hos mennesker som ikke har all verdens erfaring. Men det er mye helse tull og sammekjønssaggresivitet.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Bare sånn for å si det så er Staffordshire Bull Terrier en meget ukomplisert rase i bunn og grunn, jeg synes de godt kan passe hos mennesker som ikke har all verdens erfaring. Men det er mye helse tull og sammekjønssaggresivitet.

Ja, jeg liker dem veldig godt, men tror jeg skal styre unna p.g.a det du nevner:)

Vi er mye sammen med andre hunder, så derfor så må det foregå så ukomplisert som mulig, og det med helse er viktig:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okey, det hørtes jo ikke så positivt ut, egentlig. Veldig mye pelsstell har jeg ikke så lyst på.

Jeg har vel ikke tenkt på utstilling i utgangspunktet, så det er ikke viktig at dyret er perfekt, men det kunne jo vært morsomt å hatt muligheten, i tilfelle.

Men, det er interessant pga allergikerne i familien.

Jeg er ikke klar for hunder som er utsatt for mange sykdommer, jeg har hatt mer enn nok sykdom på Chi'en, så jeg kommer til å være veeeldig nøye med å undersøke alt som undersøkes kan før jeg skal ha meg ny hund:) Garantier har man jo aldri, selvfølgelig:)

Nei, det var ikke meningen å være veldig positiv heller, jeg syns det er greit å dra frem det negative til folk som er nysgjerrige på rasen, og dette med pelsstell er alltid mer enn folk tror, så sant du ikke barberer den ned hele tiden - men selv da har du det at du må barbere den ned hele tiden, og du må fortsatt nappe inni ørene.

Vi hadde strengt tatt "pensjonert" mellomfrøkna her nettopp fordi at dette med pelsstellet ble en konflikt (hun eies strengt tatt av tenåringen i huset), så hun ble klippet helt ned. Så slo det meg at det hadde vært morsomt å melde henne på europavinner til neste år, og da må vi begynne å spare pels nå - det er 1 år og 4 mnd til. Fordi hun må ha mer manke og mer hår på hodet, og det er selvsagt det som tar lengst tid å spare ut. Hun ble klippet sånn for en snau mnd siden:

984070_10152342788631327_330424647395385

Så det er ikke bare å bestemme seg for at man har lyst til å stille med puddel, det må planlegges i god tid :)

På mellompuddelen tror jeg at risikoen for HD alltid vil ligge der. Frøkna her er frirøntget (også på albuene, det er det ikke så mange som gjør), men siden det er så store mørketall (bare 12.2 % har blitt røntget de 10 siste årene) så ser jeg ikke bort fra at hun kan få avkom med HD allikevel. Risikoen er nok lavere på henne (flere enn gjennomsnittet er røntget i hennes slekt), men den er der. I følge puddelfolket så plages ikke mellompuddelen av HD (fordi de er små, som på alle andre små-raser som ikke røntges), men jeg foretrekker selv at de er fri. Det fine med HD på mellompuddel kontra addison, epilepsi og emalje-problemer på storpuddelen, er at HD-diagnoser blir offentliggjort i dogweb. Med sykdommer som ikke blir offentliggjort i Dogweb, har man bare oppdretters ord for hvor friske hundene er, og jeg er naturlig skeptiker av meg, jeg foretrekker å kunne sjekke opp ting selv.

Puddelen er allergi-vennlig. Det er jo nettopp fordi de har den pelsen de har, og som får det stellet den gjør. Ikke blir allergener spredd rundt med løs pels pga røyting, og fordi at de bades og blåses så ofte så er det mindre allergener i pelsen enn på en hund som ikke bades og blåses like ofte.

Men, som sagt. Jeg er svært fornøyd med mellomfrøkna vår. Jeg syns pudler er utrolig kule hunder, og er man litt kresen på oppdretter og avlsdyr, så kan man få en himla morsom og forholdsvis frisk hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Nei, det var ikke meningen å være veldig positiv heller, jeg syns det er greit å dra frem det negative til folk som er nysgjerrige på rasen, og dette med pelsstell er alltid mer enn folk tror, så sant du ikke barberer den ned hele tiden - men selv da har du det at du må barbere den ned hele tiden, og du må fortsatt nappe inni ørene.

Vi hadde strengt tatt "pensjonert" mellomfrøkna her nettopp fordi at dette med pelsstellet ble en konflikt (hun eies strengt tatt av tenåringen i huset), så hun ble klippet helt ned. Så slo det meg at det hadde vært morsomt å melde henne på europavinner til neste år, og da må vi begynne å spare pels nå - det er 1 år og 4 mnd til. Fordi hun må ha mer manke og mer hår på hodet, og det er selvsagt det som tar lengst tid å spare ut. Hun ble klippet sånn for en snau mnd siden:

984070_10152342788631327_330424647395385

Så det er ikke bare å bestemme seg for at man har lyst til å stille med puddel, det må planlegges i god tid :)

På mellompuddelen tror jeg at risikoen for HD alltid vil ligge der. Frøkna her er frirøntget (også på albuene, det er det ikke så mange som gjør), men siden det er så store mørketall (bare 12.2 % har blitt røntget de 10 siste årene) så ser jeg ikke bort fra at hun kan få avkom med HD allikevel. Risikoen er nok lavere på henne (flere enn gjennomsnittet er røntget i hennes slekt), men den er der. I følge puddelfolket så plages ikke mellompuddelen av HD (fordi de er små, som på alle andre små-raser som ikke røntges), men jeg foretrekker selv at de er fri. Det fine med HD på mellompuddel kontra addison, epilepsi og emalje-problemer på storpuddelen, er at HD-diagnoser blir offentliggjort i dogweb. Med sykdommer som ikke blir offentliggjort i Dogweb, har man bare oppdretters ord for hvor friske hundene er, og jeg er naturlig skeptiker av meg, jeg foretrekker å kunne sjekke opp ting selv.

Puddelen er allergi-vennlig. Det er jo nettopp fordi de har den pelsen de har, og som får det stellet den gjør. Ikke blir allergener spredd rundt med løs pels pga røyting, og fordi at de bades og blåses så ofte så er det mindre allergener i pelsen enn på en hund som ikke bades og blåses like ofte.

Men, som sagt. Jeg er svært fornøyd med mellomfrøkna vår. Jeg syns pudler er utrolig kule hunder, og er man litt kresen på oppdretter og avlsdyr, så kan man få en himla morsom og forholdsvis frisk hund :)

Hvor ofte er hele tiden, ift å holde kontroll på pelsen?

Ja, det med allergivennligheten er jo veldig flott, må jeg si.

Det betyr en del ift disse familiemedlemmene som vi er mye sammen med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor ofte er hele tiden, ift å holde kontroll på pelsen?

Ja, det med allergivennligheten er jo veldig flott, må jeg si.

Det betyr en del ift disse familiemedlemmene som vi er mye sammen med.

Det kommer an på pelsen. Vår frøken har tett pels som vokser fort, så hun må stelles ofte. Det er pudler som har mindre pels som vokser saktere enn henne. Men det er klart, når puddelen blir seendes sånn ut:

522796_10151260379611327_1016493138_n.jp

Så er det selvsagt mer jobb enn når hun ser ut som på bildet jeg postet i stad. Til sammenligning, så ser hun sånn ut når hun er klippet til utstilling:

252244_504867839546107_928182418_n.jpg

Når hun ser sånn ut, er hun også lettere å holde enn på bildet over. Vi har klippet henne altfor sjeldent, men en gang i måneden med en ordentlig gjennombørsting 1 gang i uka, samt at man er flink til å fjerne rask som setter seg i pelsen etter hver tur, så er det ikke uoverkommelig med puddelpels heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...