Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken hund nummer 2?


Recommended Posts

Guest Klematis
Skrevet

OK, dette gjelder altså ikke noe som skal skje i år, men på sikt.

Bagrunnen for dette, er at hunden min har såpass mange plager at det er uvisst hvor lenge livskvaliteten overgår plagene. Vi må ta hensyn når vi går tur, og det blir nok ikke mindre hensyn å ta med tiden.

Uansett, så tenker jeg oppe i hodet mitt på hvilken hund som kan passe.

Jeg vil gjerne ha en hund som jeg kan gå på ski med, sykle med, prøve agility med etc.

Den må ikke ha gjeter/jakt eller vokterinnstinkt, ikke mye bjeffing.

Siden jeg ikke har mye erfaring, så vil jeg ikke prøve meg på en krevende rase.

Den må være vennlig i temperamentet overfor mennesker, og andre dyr.

Den må ikke være veldig krevende, da det først og fremst er turkamerat jeg vil bruke den til..

Skrevet

OK, dette gjelder altså ikke noe som skal skje i år, men på sikt.

Bagrunnen for dette, er at hunden min har såpass mange plager at det er uvisst hvor lenge livskvaliteten overgår plagene. Vi må ta hensyn når vi går tur, og det blir nok ikke mindre hensyn å ta med tiden.

Uansett, så tenker jeg oppe i hodet mitt på hvilken hund som kan passe.

Jeg vil gjerne ha en hund som jeg kan gå på ski med, sykle med, prøve agility med etc.

Den må ikke ha gjeter/jakt eller vokterinnstinkt, ikke mye bjeffing.

Siden jeg ikke har mye erfaring, så vil jeg ikke prøve meg på en krevende rase.

Den må være vennlig i temperamentet overfor mennesker, og andre dyr.

Den må ikke være veldig krevende, da det først og fremst er turkamerat jeg vil bruke den til..

Labrador, Golden, Springer.. De har jaktlyst, men ikke på samme måte som elghund eller setter.

Om du kan leve med bittelitt gjeterinstinkt, og litt lyd, så kan collie være noe å se på. :)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har ikke peiling, egentlig. Jeg vet hva jeg liker utseendemessig, eksempelvis Rottweiler (litt stor) eller Staffordshire bullterrier, men jeg tror ikke det er en oppgave jeg skal ta på meg med lite erfaring. Jeg er litt opptatt av å ikke gå på en smell, eller ta meg vann over hodet.

Golden og Labrator har jeg ikke lyst på, uten at jeg har noe grunnlag for å si det.

Spaniel'er i ulike varianter har jeg tenkt litt på. Collie har jeg ikke tenkt på før. Litt store, kanskje.

Foreldrene mine hadde shetland sheepdog, den hadde en fin størrelse, men den bjeffet endel og løp etter alt som kunne ligne på biler.

Det kan selvfølgelig ha litt med manglende oppdragelse å gjøre.

Jeg tror kanskje ikke den bør være så stor, samtidig som jeg ikke tror at jeg ønsker meg en ny miniatyr, i hvertfall ikke hvis poenget er at den skal kunne brukes til litt mer enn Chihuahua'en jeg har:)

Guest Klematis
Skrevet

Første jeg tenkte på var iallefall Shetland Sheepdog :)

De er nydelige, men det var dette gjeterinnstinktet, da. Og bjeffingen, men det ble egentlig verst med årene.

Skrevet

De er nydelige, men det var dette gjeterinnstinktet, da. Og bjeffingen, men det ble egentlig verst med årene.

De fleste Shetland Sheepdogene jeg kjenner(inkludert den jeg hadde selv) var veldig stille, man må bare ha tålmodighet til å lære de at det lønner seg å ikke bjeffe og styre som noen små skogstroll. Kjenner også unntakene, og skjønner at disse kan skremme folk langt bort fra rasen :P

Jeg vil tro at en Shetland Sheepdog som får brukt seg ikke vil slite med at gjeterinstinktet tar overhånd :)

Guest Klematis
Skrevet

Vel, jeg har jo Chihuahua nå, så jeg er forsåvidt vant til lyd:) Jeg bare ønsker meg en som ikke er fullt så opptatt av å varsle for hver minste lyd som høres utenfor husets fire vegger:-) Shetland sheepdog kan nok være en interessant rase, absolutt:-)

Guest Klematis
Skrevet

En god chinese crested tror jeg kan passe. :)

Jeg kjenner til èn slik, og det er den mest slitsomme hunden jeg har møtt, noensinne.

Alle er helt sikkert ikke som den, men jeg har et dårlig inntrykk.

I tillegg så tiltaler ikke utseendet meg..

Guest Klematis
Skrevet

Hvordan stiller du deg til pelstell?

Litt pelsstell er greit, men ikke hver dag:)

Guest Bølla
Skrevet

Jeg tenker umiddelbart mellompuddel eller dalmatiner, sistnevnte er kanskje litt for stor?

Skrevet

Tenkte på puddel eller en av bichonrasene, men jeg regner nesten med at man må beregne litt pelstell hver dag, og at de dermed utgår.

Guest Klematis
Skrevet

Dalmatiner er litt stor.

Mellompuddel er et godt forslag egentlig, de røyter vel ikke heller?

Er det stor størrelsesforskjell på konge og mellompuddel? En kollega har en av delene, den er trivelig, og veldig glad! Mye pelsstell, kanskje?

Har et par allergikere i den nærmeste familien som nok reagerer noe på Chi'en, vet ikke om det kunne hjelpe med en røytefri en.

Guest Bølla
Skrevet

Dalmatiner er litt stor.

Mellompuddel er et godt forslag egentlig, de røyter vel ikke heller?

Er det stor størrelsesforskjell på konge og mellompuddel? En kollega har en av delene, den er trivelig, og veldig glad! Mye pelsstell, kanskje?

Har et par allergikere i den nærmeste familien som nok reagerer noe på Chi'en, vet ikke om det kunne hjelpe med en røytefri en.

Kongepudler er kjempehøye (enda høyere i full pels naturligvis), de gruser min labrador der iallefall.

Jeg har bare passet pudler og jeg synes ikke pelsstellet var så gærnt. Det kommer jo litt an på om du skal ha en showhund med utstillingspels, de fleste andre klippes jo helt ned noen ganger i året så jeg tror ikke det er så ille. De røyter jo ikke, og det er jo et stort pluss. Tipper man bruker mer tid på støvsugeren med røytehunder enn hva man bruker børste på en puddel :-p

Skrevet

Det er mye pelsstell på puddel. Selv når de holdes korte, så skal det ikke mange cm til før pelsen tar med seg alt inn. Kvister, mose, blader, grus - det fester seg i pelsen, og det må fjernes for at det ikke skal bli floker. Selv om de er kortklipte, så må de kortklippes med jevne mellomrom, man har ører som skal nappes, og poter og snute barberers oftere enn resten av kroppen. En puddel i full utstillingsklipp er enda mer jobb, de må børstes ofte, de må bades, blåses og klippes ofte. Skal man ha puddel, bør man også ha ekstrautstyr som f.eks barbermaskin, og det er et kjempepluss med god karde og kam. Skal man stille ut, må man ha bord og en god føner/blåser (helst det siste, det er svært tidsbesparende) i tillegg. Man bør også ta med i beregninga at det koster å få utstillingsklipp hos proffene (og skal man stille, bør de klippes av proffer), vi betalte 1200 kr for Leahs klipp til D4A ifjor.

Mellompudlene skal være mellom 35 og 45 cm høye. Storpudlene skal være mellom 45 og 60 (pluss/minus 2 cm). Det er ikke spesielt tunge hunder, så jeg syns jo strengt tatt ikke de er store, heller ikke storpuddelen :lol:

Helsemessig har man noen utfordringer på begge størrelsene. Det er mye HD på mellompuddelen, og man har addison, epilepsi og tannproblemer på storpuddelen (de mister emaljen på tennene). Hvor utbredt disse sykdommene er på storpuddelen er jeg ikke sikker på, men det er en av de tingene de advarer i mot i puddelklubben. På mellompuddelen er det nå innført krav om kjent HD-status på avlsdyr, men som sagt, det er mye HD på mellompuddelen (33.3 % av alle røntgede mellompudler de 10 siste årene har HD). Utover det så har man noen øyesykdommer, men foreldrene skal være øyelyst (og evt gentestet for PRCD-PRA) seinest et år før paring, så det er greit å få oversikt over.

Sånn utover det, så syns jeg at en god puddel er en hund for alle, så sant de orker pelsstellet. Pelsstellet er vel det største negative punktet jeg har på pudler. Nei, de røyter ikke, men sånn type pels krever at de stelles med svært jevne mellomrom (jo lengre pels, jo oftere må de stelles). Jeg syns ikke vi skal kimse av den jobben det er altså. Men det er aktive, klovnete og smarte hunder, de har svært lite samkjønnsaggresjon, men det er ikke ukjent at de har høy jaktlyst (fugl, gnagere, hare osv). De er "familieorienterte" og knytter seg like mye til hele familien, ikke mest til en, sånn som f.eks belgeren gjør.

Jeg er veldig veldig begeistret for mellom-frøkna vår. Hun er verdt det pelsstellet det er med henne, selv for meg som sliter litt med både vonde armer og lysta til å børste ;)

Guest Klematis
Skrevet

Kongepudler er kjempehøye (enda høyere i full pels naturligvis), de gruser min labrador der iallefall.

Jeg har bare passet pudler og jeg synes ikke pelsstellet var så gærnt. Det kommer jo litt an på om du skal ha en showhund med utstillingspels, de fleste andre klippes jo helt ned noen ganger i året så jeg tror ikke det er så ille. De røyter jo ikke, og det er jo et stort pluss. Tipper man bruker mer tid på støvsugeren med røytehunder enn hva man bruker børste på en puddel :-p

Ja, det er virkelig noe å tenke på. De ser jo litt pussige ut, men de er jo elegante:)

Guest Klematis
Skrevet

Det er mye pelsstell på puddel. Selv når de holdes korte, så skal det ikke mange cm til før pelsen tar med seg alt inn. Kvister, mose, blader, grus - det fester seg i pelsen, og det må fjernes for at det ikke skal bli floker. Selv om de er kortklipte, så må de kortklippes med jevne mellomrom, man har ører som skal nappes, og poter og snute barberers oftere enn resten av kroppen. En puddel i full utstillingsklipp er enda mer jobb, de må børstes ofte, de må bades, blåses og klippes ofte. Skal man ha puddel, bør man også ha ekstrautstyr som f.eks barbermaskin, og det er et kjempepluss med god karde og kam. Skal man stille ut, må man ha bord og en god føner/blåser (helst det siste, det er svært tidsbesparende) i tillegg. Man bør også ta med i beregninga at det koster å få utstillingsklipp hos proffene (og skal man stille, bør de klippes av proffer), vi betalte 1200 kr for Leahs klipp til D4A ifjor.

Mellompudlene skal være mellom 35 og 45 cm høye. Storpudlene skal være mellom 45 og 60 (pluss/minus 2 cm). Det er ikke spesielt tunge hunder, så jeg syns jo strengt tatt ikke de er store, heller ikke storpuddelen :lol:

Helsemessig har man noen utfordringer på begge størrelsene. Det er mye HD på mellompuddelen, og man har addison, epilepsi og tannproblemer på storpuddelen (de mister emaljen på tennene). Hvor utbredt disse sykdommene er på storpuddelen er jeg ikke sikker på, men det er en av de tingene de advarer i mot i puddelklubben. På mellompuddelen er det nå innført krav om kjent HD-status på avlsdyr, men som sagt, det er mye HD på mellompuddelen (33.3 % av alle røntgede mellompudler de 10 siste årene har HD). Utover det så har man noen øyesykdommer, men foreldrene skal være øyelyst (og evt gentestet for PRCD-PRA) seinest et år før paring, så det er greit å få oversikt over.

Sånn utover det, så syns jeg at en god puddel er en hund for alle, så sant de orker pelsstellet. Pelsstellet er vel det største negative punktet jeg har på pudler. Nei, de røyter ikke, men sånn type pels krever at de stelles med svært jevne mellomrom (jo lengre pels, jo oftere må de stelles). Jeg syns ikke vi skal kimse av den jobben det er altså. Men det er aktive, klovnete og smarte hunder, de har svært lite samkjønnsaggresjon, men det er ikke ukjent at de har høy jaktlyst (fugl, gnagere, hare osv). De er "familieorienterte" og knytter seg like mye til hele familien, ikke mest til en, sånn som f.eks belgeren gjør.

Jeg er veldig veldig begeistret for mellom-frøkna vår. Hun er verdt det pelsstellet det er med henne, selv for meg som sliter litt med både vonde armer og lysta til å børste ;)

Okey, det hørtes jo ikke så positivt ut, egentlig. Veldig mye pelsstell har jeg ikke så lyst på.

Jeg har vel ikke tenkt på utstilling i utgangspunktet, så det er ikke viktig at dyret er perfekt, men det kunne jo vært morsomt å hatt muligheten, i tilfelle.

Men, det er interessant pga allergikerne i familien.

Jeg er ikke klar for hunder som er utsatt for mange sykdommer, jeg har hatt mer enn nok sykdom på Chi'en, så jeg kommer til å være veeeldig nøye med å undersøke alt som undersøkes kan før jeg skal ha meg ny hund:) Garantier har man jo aldri, selvfølgelig:)

Guest Klematis
Skrevet

Finsk lapphund er forresten noe av det nydeligste jeg har sett, men jeg vet ingenting om rasen.

Har googlet meg til at det er mye lyd da, og det orker jeg ikke.

Skrevet

Bare sånn for å si det så er Staffordshire Bull Terrier en meget ukomplisert rase i bunn og grunn, jeg synes de godt kan passe hos mennesker som ikke har all verdens erfaring. Men det er mye helse tull og sammekjønssaggresivitet.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Bare sånn for å si det så er Staffordshire Bull Terrier en meget ukomplisert rase i bunn og grunn, jeg synes de godt kan passe hos mennesker som ikke har all verdens erfaring. Men det er mye helse tull og sammekjønssaggresivitet.

Ja, jeg liker dem veldig godt, men tror jeg skal styre unna p.g.a det du nevner:)

Vi er mye sammen med andre hunder, så derfor så må det foregå så ukomplisert som mulig, og det med helse er viktig:)

Skrevet

Okey, det hørtes jo ikke så positivt ut, egentlig. Veldig mye pelsstell har jeg ikke så lyst på.

Jeg har vel ikke tenkt på utstilling i utgangspunktet, så det er ikke viktig at dyret er perfekt, men det kunne jo vært morsomt å hatt muligheten, i tilfelle.

Men, det er interessant pga allergikerne i familien.

Jeg er ikke klar for hunder som er utsatt for mange sykdommer, jeg har hatt mer enn nok sykdom på Chi'en, så jeg kommer til å være veeeldig nøye med å undersøke alt som undersøkes kan før jeg skal ha meg ny hund:) Garantier har man jo aldri, selvfølgelig:)

Nei, det var ikke meningen å være veldig positiv heller, jeg syns det er greit å dra frem det negative til folk som er nysgjerrige på rasen, og dette med pelsstell er alltid mer enn folk tror, så sant du ikke barberer den ned hele tiden - men selv da har du det at du må barbere den ned hele tiden, og du må fortsatt nappe inni ørene.

Vi hadde strengt tatt "pensjonert" mellomfrøkna her nettopp fordi at dette med pelsstellet ble en konflikt (hun eies strengt tatt av tenåringen i huset), så hun ble klippet helt ned. Så slo det meg at det hadde vært morsomt å melde henne på europavinner til neste år, og da må vi begynne å spare pels nå - det er 1 år og 4 mnd til. Fordi hun må ha mer manke og mer hår på hodet, og det er selvsagt det som tar lengst tid å spare ut. Hun ble klippet sånn for en snau mnd siden:

984070_10152342788631327_330424647395385

Så det er ikke bare å bestemme seg for at man har lyst til å stille med puddel, det må planlegges i god tid :)

På mellompuddelen tror jeg at risikoen for HD alltid vil ligge der. Frøkna her er frirøntget (også på albuene, det er det ikke så mange som gjør), men siden det er så store mørketall (bare 12.2 % har blitt røntget de 10 siste årene) så ser jeg ikke bort fra at hun kan få avkom med HD allikevel. Risikoen er nok lavere på henne (flere enn gjennomsnittet er røntget i hennes slekt), men den er der. I følge puddelfolket så plages ikke mellompuddelen av HD (fordi de er små, som på alle andre små-raser som ikke røntges), men jeg foretrekker selv at de er fri. Det fine med HD på mellompuddel kontra addison, epilepsi og emalje-problemer på storpuddelen, er at HD-diagnoser blir offentliggjort i dogweb. Med sykdommer som ikke blir offentliggjort i Dogweb, har man bare oppdretters ord for hvor friske hundene er, og jeg er naturlig skeptiker av meg, jeg foretrekker å kunne sjekke opp ting selv.

Puddelen er allergi-vennlig. Det er jo nettopp fordi de har den pelsen de har, og som får det stellet den gjør. Ikke blir allergener spredd rundt med løs pels pga røyting, og fordi at de bades og blåses så ofte så er det mindre allergener i pelsen enn på en hund som ikke bades og blåses like ofte.

Men, som sagt. Jeg er svært fornøyd med mellomfrøkna vår. Jeg syns pudler er utrolig kule hunder, og er man litt kresen på oppdretter og avlsdyr, så kan man få en himla morsom og forholdsvis frisk hund :)

Guest Klematis
Skrevet

Nei, det var ikke meningen å være veldig positiv heller, jeg syns det er greit å dra frem det negative til folk som er nysgjerrige på rasen, og dette med pelsstell er alltid mer enn folk tror, så sant du ikke barberer den ned hele tiden - men selv da har du det at du må barbere den ned hele tiden, og du må fortsatt nappe inni ørene.

Vi hadde strengt tatt "pensjonert" mellomfrøkna her nettopp fordi at dette med pelsstellet ble en konflikt (hun eies strengt tatt av tenåringen i huset), så hun ble klippet helt ned. Så slo det meg at det hadde vært morsomt å melde henne på europavinner til neste år, og da må vi begynne å spare pels nå - det er 1 år og 4 mnd til. Fordi hun må ha mer manke og mer hår på hodet, og det er selvsagt det som tar lengst tid å spare ut. Hun ble klippet sånn for en snau mnd siden:

984070_10152342788631327_330424647395385

Så det er ikke bare å bestemme seg for at man har lyst til å stille med puddel, det må planlegges i god tid :)

På mellompuddelen tror jeg at risikoen for HD alltid vil ligge der. Frøkna her er frirøntget (også på albuene, det er det ikke så mange som gjør), men siden det er så store mørketall (bare 12.2 % har blitt røntget de 10 siste årene) så ser jeg ikke bort fra at hun kan få avkom med HD allikevel. Risikoen er nok lavere på henne (flere enn gjennomsnittet er røntget i hennes slekt), men den er der. I følge puddelfolket så plages ikke mellompuddelen av HD (fordi de er små, som på alle andre små-raser som ikke røntges), men jeg foretrekker selv at de er fri. Det fine med HD på mellompuddel kontra addison, epilepsi og emalje-problemer på storpuddelen, er at HD-diagnoser blir offentliggjort i dogweb. Med sykdommer som ikke blir offentliggjort i Dogweb, har man bare oppdretters ord for hvor friske hundene er, og jeg er naturlig skeptiker av meg, jeg foretrekker å kunne sjekke opp ting selv.

Puddelen er allergi-vennlig. Det er jo nettopp fordi de har den pelsen de har, og som får det stellet den gjør. Ikke blir allergener spredd rundt med løs pels pga røyting, og fordi at de bades og blåses så ofte så er det mindre allergener i pelsen enn på en hund som ikke bades og blåses like ofte.

Men, som sagt. Jeg er svært fornøyd med mellomfrøkna vår. Jeg syns pudler er utrolig kule hunder, og er man litt kresen på oppdretter og avlsdyr, så kan man få en himla morsom og forholdsvis frisk hund :)

Hvor ofte er hele tiden, ift å holde kontroll på pelsen?

Ja, det med allergivennligheten er jo veldig flott, må jeg si.

Det betyr en del ift disse familiemedlemmene som vi er mye sammen med.

Skrevet

Hvor ofte er hele tiden, ift å holde kontroll på pelsen?

Ja, det med allergivennligheten er jo veldig flott, må jeg si.

Det betyr en del ift disse familiemedlemmene som vi er mye sammen med.

Det kommer an på pelsen. Vår frøken har tett pels som vokser fort, så hun må stelles ofte. Det er pudler som har mindre pels som vokser saktere enn henne. Men det er klart, når puddelen blir seendes sånn ut:

522796_10151260379611327_1016493138_n.jp

Så er det selvsagt mer jobb enn når hun ser ut som på bildet jeg postet i stad. Til sammenligning, så ser hun sånn ut når hun er klippet til utstilling:

252244_504867839546107_928182418_n.jpg

Når hun ser sånn ut, er hun også lettere å holde enn på bildet over. Vi har klippet henne altfor sjeldent, men en gang i måneden med en ordentlig gjennombørsting 1 gang i uka, samt at man er flink til å fjerne rask som setter seg i pelsen etter hver tur, så er det ikke uoverkommelig med puddelpels heller.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...