2 hunder, samme kjønn, av samkjønnsaggressiv rase...

[SandyEyeCandy]

Ah, ja Akita vet jeg kan være "litt sånn"... Men gjelder det Shiba også?

De aller fleste hannhunder murrer litt om de blir eyeballa av andre (spesielt i tenåra). Noen vender seg bare vekk fordi sånt tull ikke vederfarer dem, og andre er ordentlig uspiselige. Tispene er jevnt over ikke så teite, de har liksom ikke så mye å bevise, men det finnes noen skikkelige kråker her også. Men så finnes det også de som elsker alle andre, de som ikke liker fremmede face to face, men som fint kan gå tur med alt mulig, og de som bare vil være i fred. Spekteret er med andre ord stort, men det er jo en rase med mye og tydelig språk, så du får gjerne med deg hva de synes om ting også der bare mimikk og holdning brukes.

Shibaer har utprega flokkfølelse for SIN flokk, men er ikke som andre raser hvor hunder ofte kan komme og gå uten at det påvirker flokkdynamikken i nevneverdig grad. De kan være både territoriale og ganske nådeløse mot utenforstående av samme kjønn.

Jeg opplever basenjien på samme måte, men med mer lyd.

[Mud]

Vet det er mange shelters og rescues i UK/USA som nekter å omplassere akita til hjem hvor det allerede finnes en akita av samme kjønn. Har flere ganger fått spm. om hvordan det går an å ha to ukastrerte hanner sammen - svarer da at de fleste jeg vet har to av samme kjønn shiba og/eller akita. Men det at de går sammen betyr ikke at jeg kan ta en hvilken som helst ukastrert hann utenifra og putte inn i stua mi (sånn uten forhåndsregler/introdusere utendørs), da er jeg rimelig sikker på at den blir spist.

Med en mild groenendael og en selvsikker jack var jeg rimelig sikker på at det kom til å gå bra. Hadde en av de vært av typen som kunne bråke for å bråke ( slik spesielt jacker har for vane ) hadde det blitt verre. Spesielt siden den ene hadde god plass i munnen til den andre

Men det har mye med individ og litt med oppdragelse å gjøre tror jeg.

[Raksha]

Gutta er her bestiser ute, jakteleke sammen er dritartig, sjelden det skjer noe ute. Men idet vi kommer til trappa, så er det ganske tydelig at de ikke liker hverandre lenger. Ute "trenger" de hverandre, henter støtte, leker, jakter sammen, jakter på hverandre osv. Inne er det ikke noe behov for den andre.

I en jaktsituasjon så tror jeg basenjien her kunne fungert med det meste. Men han vil helst slippe å bo med andre med baller. Det samme tror jeg faktisk gjelder salukien, selv om samkjønnsagresjon ikke er vanlig der (etter som jeg har skjønt).

[Pringlen]

De aller fleste hannhunder murrer litt om de blir eyeballa av andre (spesielt i tenåra). Noen vender seg bare vekk fordi sånt tull ikke vederfarer dem, og andre er ordentlig uspiselige. Tispene er jevnt over ikke så teite, de har liksom ikke så mye å bevise, men det finnes noen skikkelige kråker her også. Men så finnes det også de som elsker alle andre, de som ikke liker fremmede face to face, men som fint kan gå tur med alt mulig, og de som bare vil være i fred. Spekteret er med andre ord stort, men det er jo en rase med mye og tydelig språk, så du får gjerne med deg hva de synes om ting også der bare mimikk og holdning brukes.

Shibaer har utprega flokkfølelse for SIN flokk, men er ikke som andre raser hvor hunder ofte kan komme og gå uten at det påvirker flokkdynamikken i nevneverdig grad. De kan være både territoriale og ganske nådeløse mot utenforstående av samme kjønn.

Jeg opplever basenjien på samme måte, men med mer lyd.

Muligens OT, men jeg synes det er litt interessant... Er dette da en rase som bør regnes som "samkjønnsagressiv" ? Slik du beskriver dem først i innlegget, er slik jeg oppfatter de fleste raser, med noen hederlige unntak (Labrador, Støvere mfl. Selv om det sikkert finnes duster i de rasene også) Når jeg tenker "samkjønnsagressiv" rase, så tenker jeg på raser hvor de fleste hanner er grinete på andre hanner, og storparten av tispene tilsvarende. Feks Canario, Staff og Rottis...

[SandyEyeCandy]

Muligens OT, men jeg synes det er litt interessant... Er dette da en rase som bør regnes som "samkjønnsagressiv" ? Slik du beskriver dem først i innlegget, er slik jeg oppfatter de fleste raser, med noen hederlige unntak (Labrador, Støvere mfl. Selv om det sikkert finnes duster i de rasene også) Når jeg tenker "samkjønnsagressiv" rase, så tenker jeg på raser hvor de fleste hanner er grinete på andre hanner, og storparten av tispene tilsvarende. Feks Canario, Staff og Rottis...

Altså, JEG (og jeg vil tru jeg har de fleste med en primitiv hunderase med meg på dette) synes ikke dette er så voldsomt, sjøl om så og si alle shibahannhunder har en reaksjon på andre hannhunder (er grinete) og tispene sjelden er frislippsmateriale. Vi trekker fram dem som ikke har disse trekkene som positive unntak, fordi det vanligvis ikke er sånn, akkurat som på staff, rottis, dogo. Men dette er den rasen som deler mest DNA med ulven (i tillegg til chowchow om jeg ikke husker feil), så territorial atferd, rangforståelse og nådeløs atferd mot konkurrenter er normen, og jo, alle med shiba (også de "store" veteranene innen rasen verden over) vil si at en viss grad av samkjønnsaggresjon må påregnes.

At du ikke synes dette høres verre ut enn en del andre raser er veldig hyggelig, det er ikke alltid den reaksjonen en får om en ærlig forteller om alle særtrekk, for å si det sånn.

[Guest Snusmumrikk]

Men snakker vi om å ikke like andre hannhunder når de må ha noe med den å gjøre, eller snakker vi om utagering på hunder man møter? Det er ganske stor forskjell på å ikke likehverandre og å bli sint bare for at det er en hannhund i nærheten. F.eks shiba er nok ikke værre enn andre når det kommer til å få to av samme kjønn til å bo sammen, men mitt inntrykk er ihvertfall at de er ganske ille på å bli sinte for at det er andre hannhunder nær?

[Pringlen]

Altså, JEG (og jeg vil tru jeg har de fleste med en primitiv hunderase med meg på dette) synes ikke dette er så voldsomt, sjøl om så og si alle shibahannhunder har en reaksjon på andre hannhunder (er grinete) og tispene sjelden er frislippsmateriale. Vi trekker fram dem som ikke har disse trekkene som positive unntak, fordi det vanligvis ikke er sånn, akkurat som på staff, rottis, dogo. Men dette er den rasen som deler mest DNA med ulven (i tillegg til chowchow om jeg ikke husker feil), så territorial atferd, rangforståelse og nådeløs atferd mot konkurrenter er normen, og jo, alle med shiba (også de "store" veteranene innen rasen verden over) vil si at en viss grad av samkjønnsaggresjon må påregnes.

At du ikke synes dette høres verre ut enn en del andre raser er veldig hyggelig, det er ikke alltid den reaksjonen en får om en ærlig forteller om alle særtrekk, for å si det sånn.

He he, nei det er vel nok av dem som tror at alle hunder skal "være venner" med alt de måtte møte langs veien. Men det er jo bare å ta en titt rundt diverse raseringer, så er det jo ikke heeelt sånn verden er

[MaritaS]

F.eks shiba er nok ikke værre enn andre når det kommer til å få to av samme kjønn til å bo sammen, men mitt inntrykk er ihvertfall at de er ganske ille på å bli sinte for at det er andre hannhunder nær?

Ja og nei. Har vært med på en del shibaturer oppi nord hvor det ofte er et stort flertall hanner. Det er en del brumming og kjefting i starten fra de som har eiere som lar hundene sine brumme og kjefte, men det blir alltid stille når man kommer i bevegelse og da er det gjerne fremdeles stille når man avslutter turen og står stille igjen. Så om de er sinte så er de ikke langsinte så lenge de innser at de andre hannene respekterer intimsonen deres.

[SandyEyeCandy]

Men snakker vi om å ikke like andre hannhunder når de må ha noe med den å gjøre, eller snakker vi om utagering på hunder man møter? Det er ganske stor forskjell på å ikke likehverandre og å bli sint bare for at det er en hannhund i nærheten. F.eks shiba er nok ikke værre enn andre når det kommer til å få to av samme kjønn til å bo sammen, men mitt inntrykk er ihvertfall at de er ganske ille på å bli sinte for at det er andre hannhunder nær?

Ja, det har du nok litt rett i. Det verste er at det tidvis blir så dramatisk lyd, det holder liksom ikke å bli stiv i nakken og eyeballe, det er viktig å komme med krigerske skrik også. Under passering og på tur er det derimot mye å hente på rein, skjær oppdragelse. Det kan gå freskt for seg på utstilling feks. Husker et år på Japanspesialen hvor vi så tre generasjoner hannhunder stå og brøle til hverandre. Det er da du gjør deg noen tanker (bør i alle fall) om arvelige, ønska egenskaper...

[Stine]

Nå skal jo ikke det her bli en konkurranse om hvem som har raser som er mest sammekjønnsaggresive, men sånn som jeg kjenner Basenjien f.eks så har de det bare i kjeften, de feiger ut før det blir virkelig slossing. Mens med Staffen så er det liksom "du skal dø!", og det er det jeg forbinder med sammekjønnsaggresive raser, de brøler ikke bare for å brøle, de mener alvor liksom.

Og det synes jeg faktisk er litt slitsomt, derfor ser jeg meg om etter en rase uten sammekjønnsaggresivitet neste gang. De kan mislike hunder av samme kjønn, men jeg vil ikke gå med hjertet i halsen tilfelle feil hund kommer bort til mine og det smeller. Ikke det at mine er vanskelige å ha med å gjøre eller anngriper bare fordi det er gøy, men det ligger i instinktene dems at hvis det blir alvor så blir det alvor.

[SandyEyeCandy]

Nå skal jo ikke det her bli en konkurranse om hvem som har raser som er mest sammekjønnsaggresive, men sånn som jeg kjenner Basenjien f.eks så har de det bare i kjeften, de feiger ut før det blir virkelig slossing. Mens med Staffen så er det liksom "du skal dø!", og det er det jeg forbinder med sammekjønnsaggresive raser, de brøler ikke bare for å brøle, de mener alvor liksom.

Enig, la oss ikke gå dit, liksom. Jeg har ikke den følelsen med shibatisper overhodet som du beskriver her, men jeg har sett min andel spik spenna gærne hannhunder (en som kjempa seg løs fra halsbåndet sitt for å ta en amerikansk akitahanne som utagerte tilbake feks, dritsmart). Stort sett er det jo avstandsskapende lyder og atferd de viser, men det er ikke akkurat en rase som er spesielt rund i kantene, sjøl om det vel stort sett bare er tenåringshannene jeg har hørt om som stikker av og oppsøker andre for å ta dem. Jeg ville ikke vært engstelig for å gå tur med en shibahannhund med løse møtende hunder, det er jo "bare" å røske dem med seg dersom tilsnakk ikke hjelper.