Gå til innhold
Hundesonen.no

Pros/Cons ved å være menneske, ikke hund


Ia
 Share

Recommended Posts

Men de nyter det jo ikke! Mio kan få de herligste godsaker, avskjær fra elgbiffen feks, som vi (ikke i rå utgave da) virkelig hadde kost oss med, men han er bare: Jafs! *Fortsette å tigge...*

Hvis du med "de" mener alle hunder, så kan du få komme hjem til meg og hilse på sirkusjentene som med stor nytelse kan ligge og sleike og smånibble på ting de får før de kanskje etterhvert spiser det. De koser seg masse. :)

Hvis jeg kunne valgt, så ville jeg nok faktisk heller vært Imouto enn meg sjøl. Fy flate, den bikkja har det bra og nyter virkelig livet, altså. :lol: Alltid glad, alltid på, alltid full av kjærlighet, gjør stort sett som hun vil, tar inn hele verden hele tida og ser på den som sin lekeplass og antar at alle mennesker finnes for å være sammen med henne. Og så har hun verdens beste storesøster, og en eier med et hjerte som strekker seg mot henne bestandig. :wub:

MEN! For å svare på TS sitt spørsmål: Jeg kan lese bøker. Jeg kan ha sex i timesvis. Jeg kan danse til musikk. Jeg kan bety noe for andre mennesker. Jeg kan velge å fortsatt ha kontakt med familien min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - dine tanker bærer veldig preg av din hverdag, og jeg tror hovedformålet mitt var å

a) si at det er litt trist om mennesket i samfunnet vi har skapt selv føler seg "fanget"

og

b) kanskje også formidle at ikke alle har det sånn.

For det første så er "bekymringer" og slikt en annen faktor for meg. Det er ingen som kan tvinge en hund eller et menneske til å være bekymret eller føle forpliktelse. Det er ikke det samme som at noen bestemmer over deg. Avhengig av vilje og innsats kan man også snu rundt på dette, og innse at livet er hva det er og bare flyte med strømmen. Ting er ikke så innmari stress da :)

Ikke alle har en jobb som krever at du må være der 24/7, ikke alle har en jobb som krever at man må være der til faste tidspunkter, ikke alle har økonomiske bekymringer. Alle er forskjellige, og selv om jeg ikke tjener fett - faktisk ikke i det hele tatt - så synes jeg ikke jeg har økonomiske bekymringer. Ved å planlegge og tenke positivt og optimistisk kan man få råd til det meste man vil ha.

Men det blir jo en mer filosofisk avsporing av tråden. Jeg står enda ved at jeg synes det er et trist livssyn, fordi det må føles fryktelig meningsløst eller slitsomt eller noe deromkring å ha et slik livssyn. At man er omringet av hinder, begrensninger og det som er. Blir veldig negativt, glasset er halvtomt etc :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud - dine tanker bærer veldig preg av din hverdag, og jeg tror hovedformålet mitt var å

a) si at det er litt trist om mennesket i samfunnet vi har skapt selv føler seg "fanget"

og

b) kanskje også formidle at ikke alle har det sånn.

For det første så er "bekymringer" og slikt en annen faktor for meg. Det er ingen som kan tvinge en hund eller et menneske til å være bekymret eller føle forpliktelse. Det er ikke det samme som at noen bestemmer over deg. Avhengig av vilje og innsats kan man også snu rundt på dette, og innse at livet er hva det er og bare flyte med strømmen. Ting er ikke så innmari stress da :)

Ikke alle har en jobb som krever at du må være der 24/7, ikke alle har en jobb som krever at man må være der til faste tidspunkter, ikke alle har økonomiske bekymringer. Alle er forskjellige, og selv om jeg ikke tjener fett - faktisk ikke i det hele tatt - så synes jeg ikke jeg har økonomiske bekymringer. Ved å planlegge og tenke positivt og optimistisk kan man få råd til det meste man vil ha.

Men det blir jo en mer filosofisk avsporing av tråden. Jeg står enda ved at jeg synes det er et trist livssyn, fordi det må føles fryktelig meningsløst eller slitsomt eller noe deromkring å ha et slik livssyn. At man er omringet av hinder, begrensninger og det som er. Blir veldig negativt, glasset er halvtomt etc :)

jeg forstår at du ikke forstår et ord av hva jeg prøver å formidle..

jeg ville aldri noensinne valgt bort det livet eller den jobben jeg har akkurat nå. Ved bytte av jobb hadde jeg sannsynligvis økt årslønnen med et par hundre tusen i året. Minst. Men jeg trives og har det ekstremt fleksibelt, noe som er viktigst for med per.d.d.

Ungen er selvfølgelig en stor forpliktelse og min største kilde til bekymring. Men gleden han gir meg er tusen ganger høyere. Jeg er forøvrig litt for lite bekymret av natur, det gjør at ungen kanskje blir litt mindre beskyttet enn gjennomsnittet , men det betyr ikke at jeg aldri bekymrer meg. Mye mer enn en hund kunne gjort.

Jeg er heldig og har ingen reelle økonomiske bekymringer lengre, vi har til mat, det vi trenger og litt til. Men jeg kan ikke kjøpe alt jeg kunne tenkt meg ( nye fjellsko, NÅ!) når jeg kunne tenkt meg det - barnet er dyr i drift.

Men jeg har hatt min del økonomiske bekymringer, og det er faktisk ikke bare å prioritere annerledes. Det er ingenting i hele verden som er dyrere enn å være blakk. Jeg tror de fleste over en viss alder vet det.

At man faktisk klarer å ha selvinnsikt og klarsyn nok til å se at man ikke er uten forpliktelser og at man er bundet av livet man lever, betyr ikke at man ikke har et godt liv. Det er INGEN som ikke er bundet på en eller annen måte.

Selv de som velger å bo alene i en hule i peru er bundet av livet de lever der og da.

Selv villhunder, elger, ulver og maur er bundet av livet de lever.

Forstår du nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud kan ikke si noe annet enn å repetere meg selv...

Men det blir jo en mer filosofisk avsporing av tråden. Jeg står enda ved at jeg synes det er et trist livssyn, fordi det må føles fryktelig meningsløst eller slitsomt eller noe deromkring å ha et slik livssyn. At man er omringet av hinder, begrensninger og det som er. Blir veldig negativt, glasset er halvtomt etc :)

Jeg forstår at du mener alle er "bundet" til ting, men hvis alle er bundet til ting så har alle samme utgangspunkt - heretter medfølger det at denne "friheten" vi snakker om ikke er reell. Og hvis den ikke er reell, ikke finnes, så er det da ingen ting å strebe etter. Ergo er det et trist livssyn å føle seg bundet opp av noe som ikke er reellt :)

Men som jeg har nevnt, dette blir jo litt filosofisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Mud kan ikke si noe annet enn å repetere meg selv...

Jeg forstår at du mener alle er "bundet" til ting, men hvis alle er bundet til ting så har alle samme utgangspunkt - heretter medfølger det at denne "friheten" vi snakker om ikke er reell. Og hvis den ikke er reell, ikke finnes, så er det da ingen ting å strebe etter. Ergo er det et trist livssyn å føle seg bundet opp av noe som ikke er reellt :)

Men som jeg har nevnt, dette blir jo litt filosofisk.

Det er ikke et livssyn, det er et faktum..

At man har frihet til å velge hvilket liv man vil leve betyr ikke at man kan leve et liv uten forpliktelser til seg selv og/eller andre...

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være negativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke et livssyn, det er et faktum..

At man har frihet til å velge hvilket liv man vil leve betyr ikke at man kan leve et liv uten forpliktelser til seg selv og/eller andre...

Jeg forstår ikke hvorfor det skal være negativt.

Du skreiv: "Sånn har jeg det og" som svar til "Samt at man har svært liten råderett over eget liv, helt ned til mikronivå som hvor man skal sove, når man skal være i ro, hva og når man skal spise osv." (uttalt om hunder). Hvordan det kan relateres til forpliktelser og at forsåvidt alle her på jorda er bundet av gravitasjon, ser jeg ikke helt. Det blir liksom ikke helt det samme vi snakker om.

Jeg snakker iallefall om negative hindringer som stopper deg fra å være en organisme med fri vilje, og til det hunder opplever sa du "sånn har jeg det og". At du føler deg bundet av det som er normalt for alle, og dermed skaper en ikke-eksisterende fiksjonell "frihet" som dermed er det "ubundne og frie liv" synes jeg er trist, for man skal ikke føle seg bundet og hindret i sitt normale hverdagslige liv.

Men jeg antar at denne filosofiske tankegangen er vanskelig å formidle i ord og at det dermed skjer misforståelser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...