Irsk terrier, deres erfaringer.

[Bjornal]

Takk for at du nyanserer litt mer @Woola, er bare litt "lei" av at alle drar terriere under en kam og at de trenger juling for å oppføre seg - og mtp hvor mye antikvariske holdninger det finnes der ute så er det dessverre lett(ere) å automatisk putte mennesker i den kategorien.

@CrazyTerrierLady klarer veldig godt å sette ord på hvordan man faktisk må bygge opp samarbeid med en hund og spesielt en terrier. Man må ofte være ganske kreativ for at de skal gidde når de ikke ser/vet at du har godbit på deg, men når du får dem til å faktisk gamble 100% av tiden på at du HAR en godbit de kan få så synes jeg faktisk de er tett opp imot samme samarbeid som retrievere og enkelte gjetere er. Begge cesky'ene her i hus selger både oss, huset, sjela si og de andre bikkjene for en godbit.

Eneste "negative" med terriere er at når terriergemyttet først sniker seg under huden på deg så er det vanskelig å velge noe som ikke er en terrier. Jeg vet i alle fall at neste hund for min del blir nok en Airedale fra brukslinjer

[Tyttebæra]

Det er viktig å huske på at det er forskjeller mellom raser, ikke minst individer. Trikset med terriere er å lure dem til å tro at dette er noe de selv vil, som regel gjennom belønning og å bygge opp stor verdi for seg selv som eier. Det er ikke mer hokus pokus. Men! Dess mer stri, selvstendig og drifter hunden har, jo vanskeligere er det å finne gode nok belønninger.

Ikke sikkert det er dette du mener, @Bjornal, men vil bare presisere: Jeg vil ikke at noen skal få inntrykk av at de kan skaffe hvilken som helst terrier, og få en i nærheten av like lydig og grei hund som en retriever eller gjeter bare man vifter nok med belønninger.
I en treningsituasjon og kontrollert miljø? Jo da. Som sagt, utfordringen er ikke å lære dem noe. Det er lydigheten rundt forstyrrelser og i hverdagen som ofte vil trumfe lysten på belønning. I noen situasjoner og for noen hunder, finnes det ikke gode nok belønninger til at hunden velger deg over hva enn den fant ut at den vil gjøre. Når rette terrier har bestemt seg for å sjekke ut området for tisper og rådyr, gir den både innkallingen, deg, kjøttkakene, pipegrisen og hareskinnet på båten (been there, done that).

Jeg tenker det er hverdagen med en stri og selvstendig rase, en hund som er pågående med mange meninger om mye og mangt, som er den største greia med disse hundene. Alt utenom er håndterbart ved å ha hunden i bånd og å bruke hodet på hvor du slipper den løs.
På dårlige dager, når man er sliten eller har dårlig tid, er det praktisk med en hund som har respekt for regler og bare gjør det man ber om. I stede har man en hund som nekter å være med på løpetur fordi det ikke passer akkurat i dag. Aldri kan slippes på trening fordi man ikke kan stole på at den ikke bestemmer seg får å gi Mattis Lapphund, som den ikke liker, en omgang juling. Vil leke erteleken i stede for å komme på innkalling. Ser på deg med et blikk som sier ”hvem er sitt?”, enda man har hatt samme rutine ved ytterdøren siden den var valp. Titt finner på nye sprell, enda bikkja er godt innenfor definisjonen "senior". Som går til streik fordi den ikke får gjøre som den vil. Som kan finne på å beordre deg til å gjøre ting ved å være ufin. Og sist, men en hverdagslig rutine med unge hunder, finner ut at nå er det på tide å sjekke om eier har ombestemt seg siden i går på en eller annen rigid husregel den finner urimelig.

Det er det ovennevnte som gjør at man burde sette seg godt inn i hvilken type terrier man skaffer seg, for dette ser man ikke når man bare ser dem utendørs eller et par timer inne. En mild og rolig rase vil ha mye mindre av dette enn en aktiv og stri rase.

Jeg digger bikkjene mine, jeg digger den typen terrier. Det er veldig mange terriere jeg ikke kunne hatt fordi de ikke har de egenskapene jeg liker. De har lært meg mye og hverdagen er ikke den samme uten, men selv jeg har perioder og øyeblikk der jeg har vurdert å selge dem grisebillig på finn.no for heller å skaffe meg en retriever. Det er gøyale hunder, men de krever andre forventninger og et annet type hundehold enn en BC eller setter gjør.

[Bjornal]

@crazyterrierlady vi er nok ganske enige, du er bare flinkere til å få det ned i ord. Og man får selvfølgelig aldri samme kontroll som på en retriever, men det er jo litt av baksiden av medaljen om man ønsker å ha terrier. Det er jo også store variasjoner innenfor rase og - den ene ceskyen vår er nesten litt for daff til terrier å være, mens den andre er tett på en skotte. En sta skotte... HAN har nesten gått på finn.no titt og ofte

Vedr førstegangskjøpere og terriere så er vel de fleste oppdretteren (kanskje dessverre med unntak av staff og jrt) klar over hva de selger og kommer nok ikke til å matche en hund som ikke vil funke til kjøper.

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

[QUEST]

På 13. september 2017 at 4:15 PM, Bjornal skrev:

Personlig liker jeg attituden og humoren til terriere godt, de har vanvittig mye personlighet

Sent fra min SM-G955F via Tapatalk

Jeg skjønner utmerket hva du mener og det er slike hunder ( og folk ) jeg liker!  De som setter spørsmålstegn ved alt, har humor og tenker 'whats in it for me?' , som ikke bare godtar alt de får tredd nedover hodet. 

Samtidig, så er det ingen som helst tvil om at litt hm..'enklere' individer,både når det kommer til folk og dyr, er MYE lettere å ha med å gjøre, i hverdagen. Jeg tror kanskje at mange blir 'forelsket' i slike raser men ikke helt er klar over eller tenker over hva det vil si å ha en slik hund, ikke bare på 'gode' dager men hver dag. 

[Woola]

21 timer siden, Bjornal skrev:

 

men når du får dem til å faktisk gamble 100% av tiden på at du HAR en godbit de kan få så synes jeg faktisk de er tett opp imot samme samarbeid som retrievere og enkelte gjetere er. Begge cesky'ene her i hus selger både oss, huset, sjela si og de andre bikkjene for en godbit.

Jeg tror vi er overalt ganske enige, men akkurat det avsnittet her kjenner jeg meg lite igjen i, ikke bare fra min egen, men også andre terriere.

Min selger også sjela si for en godbit, når det bare er meg, han og godbiten.

Jeg tror det er forsvinnende få terriere i forhold til retrievere som gjør dette med forstyrrelser rundt. Dette så jeg mye av før på treninger, mange terriere som gir seg med fellestreninger i to-tre års alderen, selv om lydigheten sitter. I prinsippet.

Jeg har hatt både gjeter og retriever, og forskjellen er at de kkke trengte denne pølsa for hvert forbanna sitt hver bidige dag. De trengte heller ikke streng tilsnakk i samme grad, fordi de VILLE gjøre de riktige tingene. Kontakt og ros kombinert med litt ball og en og annnen godbit holdt i massevis.

En terrier i stri modus driter i alle verdens pølser og klikkere. Fordi det er fighten eller jakta som er belønningen.