Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til hunderaser som kan passe venninna mi?


ClickerHappiness
 Share

Recommended Posts

Bestevenninna mi har akkurat mistet pomeranianen sin på grunn av ukjent sykdom, og er så ute av seg at hun ikke klarer å tenke på noe annet enn hunden sin. Derfor skal hun få seg en ny hund. Det eneste problemet er at hun og familien ikke har bestemt hvilken rase de skal ha ha enda. De har ikke så mye erfaring med hund, og vil helst ha en liten hund som er allergifri. Jeg selv har drevet med hund i 6 år nå og tenker kanskje at en havaneser (riktig skrevet) kan funke for familien. Jeg har ikke hatt rasen selv, men har en nabohund av denne rasen, og som jeg kan se er det virkelig en herlig hund. Moren jobber hjemme 3 dager i uken (+helg), og faren jobber også ganske mye hjemme, så hunden vil ikke være alene hjemme så lenge. Familien har 3 barn og 2 voksne i alt, der venninna mi går på ungdomsskolen og søstrene går i 6. klasse. Det er altså ikke småbarn i familien. De har tenkt til å ha en hund som er lett å trene, kan gå litt lange turer uten at rasen trenger veeeeldig mye mosjon. De har også tenkt til å prøve seg på agility og freestyle/heelwork to music som jeg selv driver med. Hva tenker dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som foreslått kan en havanais passe. Den er liten, allergivennlig (ikke allergifri), lettlært, veldig lærevillig, trenger ikke allverden med mosjon og er ganske førerorientert. Men det er for det første viktig å sjekke seg for om man tåler den rasen. Besøk flere individ og sjekk om dere liker hunden, ta på, gnur ansiktet i pelsen, og la hunden slikke litt på hånden. Det finnes også mange andre bichon-raser å se på, og de er generelt like alle sammen. Bichon Frisé, Bichon Bolognese, Malteser, Løwchen og Russisk Bolonka kan dere også de på. Husk at hvis vedkommende som er allergisk reagerer på feks havanais behøver man ikke være allergisk for feks malteser. Det er også noen hunder som ikke ansees å være allergivennlige som er det for noen. Jeg har er søskenbarn med allergi, men han lever helt normalt med to langhårede dachser. Den er lettlært med stor lærelyst, noe som gjenspeiler seg i at de tidligere ble brukt som sirkushunder. Men de er ganske ydmyke, så ikke vær for hard eller streng om den gjør noe feil/som den ikke har lov til. Den flyver ikke på veggen av en fridag i ny og ne, men vi fikk en som elsker å gå tur. Han er med på alt, uansett vær, og tror en border collie hadde sagt seg fornøyd før vår gjør det. Fikk han for lite mosjon en periode (og vi lufter han ofte bak i hagen) kunne han ta saken i egne hender og gå en runde rundt og komme tilbake. Det er ikke en type som stikker langt, men holder seg til områder den kjenner og kommer alltid tilbake innen kort tid! Men det er en veldig viktig ting å huske på når man skaffer seg en allergivennlig rase. Alle bichon-rasene behøver langt over gjennomsnittet med pelsstell. Bading 1 gang i uken eller annenhver uke, og børsting flere ganger i uken er ikke å se bort ifra. Så vil man ha en så må(!) man innfinne seg i mye børsting. Dekken, seler ol tover lett pelsen. Er hunden våt må den gjennombørstes for våt pels - den tover seg! Ellers børster jeg vår ca en gang om dagen. Andre velger å gjøre det 2-3 ganger i uken, men blir da sittende i en time eller to. Jeg bruker bare 20 min når jeg børster hver gang, for da har ikke flokene tid til å "sette seg" og bli store. Puppycut er også ganske populært hos de som ikke liker pelsstell, men dette bør tenkes gjennom. Det er ikke alltid det er et problem, men vår ble alt for varm om sommeren og frøs på vinteren når vi gjorde det. Og klær på vinteren tovet mye. Det er viktig å huske på at havanaisen ikke har vanlig pels, nærmest hår, og de har ikke underull. Derfor røyter de ikke (heller har de ikke røyteperioder), og de har såkalt ettlags pels. Denne pelsen tar vare på temperaturen til lufta inni pelsen nært huden, den isolerer utenfra både mot varme og kulde, og er bare varmen hunden slipper ut som påvirker. Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som foreslått kan en havanais passe. Den er liten, allergivennlig (ikke allergifri), lettlært, veldig lærevillig, trenger ikke allverden med mosjon og er ganske førerorientert.

Men det er for det første viktig å sjekke seg for om man tåler den rasen. Besøk flere individ og sjekk om dere liker hunden, ta på, gnur ansiktet i pelsen, og la hunden slikke litt på hånden. Det finnes også mange andre bichon-raser å se på, og de er generelt like alle sammen. Bichon Frisé, Bichon Bolognese, Malteser, Løwchen og Russisk Bolonka kan dere også de på. Husk at hvis vedkommende som er allergisk reagerer på feks havanais behøver man ikke være allergisk for feks malteser. Det er også noen hunder som ikke ansees å være allergivennlige som er det for noen. Jeg har er søskenbarn med allergi, men han lever helt normalt med to langhårede dachser.

Den er lettlært med stor lærelyst, noe som gjenspeiler seg i at de tidligere ble brukt som sirkushunder. Men de er ganske ydmyke, så ikke vær for hard eller streng om den gjør noe feil/som den ikke har lov til.

Den flyver ikke på veggen av en fridag i ny og ne, men vi fikk en som elsker å gå tur. Han er med på alt, uansett vær, og tror en border collie hadde sagt seg fornøyd før vår gjør det. Fikk han for lite mosjon en periode (og vi lufter han ofte bak i hagen) kunne han ta saken i egne hender og gå en runde rundt og komme tilbake. Det er ikke en type som stikker langt, men holder seg til områder den kjenner og kommer alltid tilbake innen kort tid!

Men det er en veldig viktig ting å huske på når man skaffer seg en allergivennlig rase. Alle bichon-rasene behøver langt over gjennomsnittet med pelsstell. Bading 1 gang i uken eller annenhver uke, og børsting flere ganger i uken er ikke å se bort ifra. Så vil man ha en så må(!) man innfinne seg i mye børsting. Dekken, seler ol tover lett pelsen. Er hunden våt må den gjennombørstes for våt pels - den tover seg! Ellers børster jeg vår ca en gang om dagen. Andre velger å gjøre det 2-3 ganger i uken, men blir da sittende i en time eller to. Jeg bruker bare 20 min når jeg børster hver gang, for da har ikke flokene tid til å "sette seg" og bli store.

Puppycut er også ganske populært hos de som ikke liker pelsstell, men dette bør tenkes gjennom. Det er ikke alltid det er et problem, men vår ble alt for varm om sommeren og frøs på vinteren når vi gjorde det. Og klær på vinteren tovet mye. Det er viktig å huske på at havanaisen ikke har vanlig pels, nærmest hår, og de har ikke underull. Derfor røyter de ikke (heller har de ikke røyteperioder), og de har såkalt ettlags pels. Denne pelsen tar vare på temperaturen til lufta inni pelsen nært huden, den isolerer utenfra både mot varme og kulde, og er bare varmen hunden slipper ut som påvirker.

Sent from my iPhone using Tapatalk

Takk for svar! Ingen i familien har allergi. De liker bare ikke hundelukt så godt. Faktisk så skal de dra for å se på en kennel som har oppdrett på denne rasen i nærheten. Jeg driver selv med klikkertrening og mye med pelsstell siden hunden min må stelles ofte slik at pelsen ikke blir et kråkereir, så hvis de trenger hjelp til noe har jeg lovet å hjelpe:-)
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...