Gå til innhold
Hundesonen.no

Væremåten 6 mnd etter PL-operasjonen


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Lurer på dette her, jeg.

I dag nektet han å gå tur, han satte seg rett ned, og ville ikke gå en meter til.

Kjempestressa ift beinet.

Så da begynte jeg å kjenne rundt omkring, og plutselig traff jeg tydeligvis et punkt langt oppe på innsida av låret, nesten oppi lysken virket det som, og han hoppa høyt, og glefsa til. Prøvde å kjenne der en gang til, og han ble helt vill.

Tydelig at der fant jeg en plass som gjør vondt, ja.

Etterpå fikk jeg ikke lov til å ta på han i det hele tatt.

Kanskje han har en kjempestrekk, og at det er derfor smertestillende ikke virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra at dekkenet er såpass stort, da dekker det mer over ryggen og nedover, han var kjempe fin i det nye dekkenet sitt :)

Noen punkter kan være skikkelig vonde selv om han går på smertestillende, og Previcox er ca like sterkt som Paracet er på oss mennesker.

Dersom man skal ha sterkere smertestillende så må man ofte over på Tramadol (som er et "opioid"), men det pleier å være litt vanskelig å få, siden dette er også menneske medisin og kan misbrukes.

Ville ringt og hørt med ortopeden på mandag om hva h*n mener det kan være ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Tusen takk for alle tilbakemeldinger, jeg lurer på hva jeg skulle gjort uten dere.

Jeg synes dette er veldig underlig, for det virker plutselig som om han har vondt i begge beina.

For litt siden hoppet han til fra liggende posisjon, da var det tydeligvis noe vondt med det beinet som ikke er operert.

Han har grad 1 PL på det ikke-opererte beinet visstnok, men det er ikke synlig.

Jeg har sett det noen ganger før også, at han snur seg og ser på det ikke-opererte beinet, og så neste gang gjør han det samme på det opererte beinet. Han gjør det både når han ligger, står og går på tur. Eller, det virker for meg som om noe plager han.

Jeg prøvde å kjenne på begge beina igjen, oppover lysken og rundt omkring, da var det plutselig ingen reaksjon.

Jeg skjønner ingenting. Kan det være mulig at det sitter i hodet, og ikke så mange andre steder, siden jeg ikke ser forskjell på oppførselen med smertestillende?

Siden ingen finner ut av dette, har jeg bestemt meg for at jeg skal snakke med en dyretolk og dyrehealer. Jeg vet ikke om jeg har så troa på det, men denne dama fant ut at min venninne sin katt har nyretrøbbel ved å ta på han uten å ha den fjerneste anelse om at det feilte dyret noe i det hele tatt, så jeg tenkte at det skader ikke å prøve. Mulig jeg er naiv, men jeg prøver hva som helst, og jeg risikerer ingenting annet enn å bli litt fattigere.

Hunden min er så dyr i drift fra før av at litt fra eller til spiller ikke så stor rolle.

Igjen hinter folk om at "Du skulle ikke vurdere å la han slippe flere plager snart da, siden det aldri tar slutt? Du kan jo ikke gå tur med han når han har vondt"

Jeg gjør jo ikke alt dette for å plage han, men for og prøve å gi han et bedre liv, noen flere år.

Jeg hadde ikke operert han 4 ganger, og brukt lassevis med penger på han hvis jeg ikke hadde en mening med det.

Han er bare to år, og jeg føler på meg at han ikke vil dø enda. :icon_cry:

Han har brukt BOT-dekkenet i 4 timer i dag, han likte det godt. Jeg kunne kjenne litt varme også.

Han pleier å bli veldig misfornøyd når han må ha på seg noe, men dette godtok han uten protester, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er virkelig flink som gjør alt du kan for hunden din :heart: Og spennende at du vil prøve dyretolk og dyrehealer, har tenkt på dyretolk selv så fortell gjerne din erfaring etter gjennomføringen :)

Også vil jeg bare si lykke, lykke til fremover og jeg håper det ordner seg for vovsen din og deg! Det er så utrolig kjedelig når ting ikke er som det skal og man ikke finner ut av hva det er. Men godt at det virker som dekkenet hjelper da og jeg håper dere finner ut av det etterhvert ;) Og ikke hør på alle de som mener at hunden din burde få slippe, det er du som kjenner din hund best og som vet hvilke avgjørelser som er best for han. Og du virker som en oppegående person som vil gjøre det beste for han uansett om det er behandling eller å la han slippe, så ikke ta til deg kommentarene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min anbefaling til alternativ behandling er å dra til en som driver med akupunktur og laser. Kanskje massasje kunne hjulpet han? Kiropraktor? Svømme/vanntrening?

(og sorry hvis du har nevnt noe av dette tidligere, jeg har lest men husker ikke alt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg skal fortelle hva dyretolken sa:)

Jeg tror ikke han vil dø, men jeg har spurt dyretolken hvor han har vondt, hvor vondt han har, og om han vil leve, og det er ikke en tulledyretolk, men en utdannet fra Sigrasenteret, så hvis noe slikt kan hjelpe, så er det fint. Samme for meg hvordan vi finner ut av det, bare vi får et svar.

Jeg har bestilt ny dyrlegetime til han på onsdag, så skal de få undersøke hele han fra topp til tå. Hvis de ikke finner noe, og hvis jeg får mer smertestillende som ikke virker, så får de ta røntgen av hele bakparten, da.

Og finner de ingenting galt da heller, så får vi oppsøke en kiropraktor/akupunktør, eller hva som helst som kanskje kan fungere.

Det var jo snakk om at han kanskje trenger Cartrophensprøyter med jevne mellomrom, men det er jo noe mer enn bare det opererte beinet som plager han tydeligvis, så med mindre jeg er helt elendig på å tolke min egen hund, så prøver han å si meg noe.

Svømmetrening ble foreslått da vi var hos dyrlegen forrige onsdag, men han er livredd for å svømme, dessverre.

Han nekter å bruke bakbeina, han bare klamrer seg fast til armen min, og tror at jeg prøver å drukne han.

Jeg gir meg ikke før jeg har funnet ut hva som plager han, jeg skal ha et svar, og han skal få det bedre. Basta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Dyretolken sa en hel masse, og det er ingen tvil om at hun kan sine ting. Hun sier at han har store smerter i hodet, kjeven og nakken, han klør over hele seg. Han har noe problemer med fordøyelse/tarmene, vondt i venstre kne, og i tærne på høyre bein. Det var kortversjonen. Jeg tenker jo hjernesvulst med en gang, men jeg skal be dyrlegen sjekke det så får vi se. Ikke så rart smertestillende på Paracet-nivå ikke virker, da..Stakkars lille tassen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Greit, da har vi vært hos dyrlegen for gang nummer tusen de siste to årene, tror jeg.

Det er ikke gjort noen funn som tyder på smerter noen steder, utover normalt ubehag i det opererte beinet, men ikke mye, det følte ortopeden seg rimelig sikker på.

Jeg har massert nakken hans etter alle kunstens regler, ingen tegn på smerte, og i munnen ser det bra ut, ut i fra hva man kan forvente ift feilstillingene på tennene, og det at han er litt underbitt.

Men, det ble gjort et interessant funn like før vi skulle gå, og det var at han har analkjertelbetennelse.

Det er nok derfor han har stoppet, ikke ville gå, og kikket seg bakover. Jeg har trodd det har vært beina, men jeg har sett at han har akt seg litt bortover bakken noen få ganger.

Dessuten har han hatt BOT-dekkenet på når vi har gått tur, og han nekter å gå med det på. Å ligge å hvile med det er greit, men ikke å gå tur. I går på tur gikk han saaakte, som en veldig gammel, krokete mann, helt til jeg tok av dekkenet, da spratt han omkring, og alt var bare velstand.

Muskulaturen i det opererte beinet er veldig god, og ortopeden synes ikke han er spesielt stiv i kroppen heller. At han fortsatt hopper litt rundt på 3 bein, er nok mest en vane (uvane). Han har kjent på beina i alle retninger, ingen tegn på smerte.

Han har fått antbiotikasprøyte, og skal gå på Synulox i fem dager, sammen med smertestillende.

Når den behandlingen er over, avslutter vi også å gi smertestillende.

For sikkerhets skyld skal min mor gi han 3 Reiki-behandlinger i helgen.

Så da tenker jeg at jeg lar det være med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit, da har vi vært hos dyrlegen for gang nummer tusen de siste to årene, tror jeg.

Det er ikke gjort noen funn som tyder på smerter noen steder, utover normalt ubehag i det opererte beinet, men ikke mye, det følte ortopeden seg rimelig sikker på.

Jeg har massert nakken hans etter alle kunstens regler, ingen tegn på smerte, og i munnen ser det bra ut, ut i fra hva man kan forvente ift feilstillingene på tennene, og det at han er litt underbitt.

Men, det ble gjort et interessant funn like før vi skulle gå, og det var at han har analkjertelbetennelse.

Det er nok derfor han har stoppet, ikke ville gå, og kikket seg bakover. Jeg har trodd det har vært beina, men jeg har sett at han har akt seg litt bortover bakken noen få ganger.

Dessuten har han hatt BOT-dekkenet på når vi har gått tur, og han nekter å gå med det på. Å ligge å hvile med det er greit, men ikke å gå tur. I går på tur gikk han saaakte, som en veldig gammel, krokete mann, helt til jeg tok av dekkenet, da spratt han omkring, og alt var bare velstand.

Muskulaturen i det opererte beinet er veldig god, og ortopeden synes ikke han er spesielt stiv i kroppen heller. At han fortsatt hopper litt rundt på 3 bein, er nok mest en vane (uvane). Han har kjent på beina i alle retninger, ingen tegn på smerte.

Han har fått antbiotikasprøyte, og skal gå på Synulox i fem dager, sammen med smertestillende.

Når den behandlingen er over, avslutter vi også å gi smertestillende.

For sikkerhets skyld skal min mor gi han 3 Reiki-behandlinger i helgen.

Så da tenker jeg at jeg lar det være med det.

Min hund liker heller ikke å gå med dekken. spesielt hvis det er strekk mellom beina bake :) Blir bedre om man fjerner strekket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først, om han faktisk har vondt så er det jo ikke rart om svake smertestillende ikke virker, han burde nok heller fått rimadyl e.l (om han fortsatt har vondt)

Så, om han har hatt vondt så vil det nok uansett ta en stund før han endrer adferd etter han begynner på smertestillende, fordi han husker at det har vært vondt å gå på benet.

Også, siden han har hoppet rundt på 3 ben en del så er det ikke unaturlig hverken med smerter i det "friske" benet eller andre plasser feks rygg, fremben etc, fordi han overbelaster og/eller beveger seg unormalt/anspent.

Vil han ikke gå med dekken så la det bare være til innebruk, det gjør ingenting, ha det gjerne på med en gang etter aktivitet mens han enda er ekstra varm i kroppen.

Og til sist, om han faktisk har vondt og du ikke får smertestillende som virker bra nok så burde du kanskje vurdere å la han slippe, men så lenge han ikke har vond og kan leve et ok liv så ikke stress. Det vil ta tid å fikse alt dette, så at du ikke ser bedring i symptomer ila relativt kort tid, selv med smertestillende er ikke rart, det du derimot bør se bedring på er jo direkte tegn på smerte, viss du klart og tydelig ser at hunden har vondt, som i tilfellet da du tok han på benet å fikk en stor reaksjon, da må du jo vurdere hva du skal gjøre å evt om det er noe du kan gjøre. Men alt annet som hinking osv har ingenting og si så lenge han får smertelindring, da er det bare å gi han tid til å bli trygg på benet igjen. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han ble veldig dårlig i dag da han ble dopet ned, han hylte høyt da dyrlegen klemte på analkjertlene, så det er nok ikke godt.

Han hyperventilerte, peip og siklet, og gjorde fra seg i buret på veien hjem, og det tok flere timer før han var seg selv igjen, men nå går det bra. At han har kikket seg bakover på det jeg trodde var mot beina, var nok heller smertene han har lengre bak. Ikke rart han ikke ville gå tur når han har vondt i den lille rumpa. Litt i rumpa, og litt i beinet, da er det ikke gøy.

Jeg tror egentlig at han er en lykkelig hund, men det er klart at han har vært gjennom veldig mye på kort tid. Synes egentlig at han har taklet alt sammen beundringsverdig fint, jeg.

Kan han leve uten smertestillende er jeg veldig glad for det, og i følge oropeden som opererte, så virker det absolutt slik. I hvertfall nå, hvordan det blir etterhvert får vi ta som det kommer.

Om han har smerter i hode, nakke eller kjeve, er det ikke mulig å merke, da må vi vel på MR, og det koster jo mye mer penger enn jeg har, når jeg ikke vet om han har vondt disse stedene. Det virker ikke slik.

Nå stoler jeg på ortopeden, og så lenge han ikke viser videre tegn på smerte hverken her, eller der,så har jeg tenkt å stresse ned.

Jeg tror vi trenger det begge to, nå skal han bli bra i rumpa, også skal vi kose oss sammen, og håpe at det blir en fin sommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...