Gå til innhold
Hundesonen.no

Væremåten 6 mnd etter PL-operasjonen


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Lurer på dette her, jeg.

I dag nektet han å gå tur, han satte seg rett ned, og ville ikke gå en meter til.

Kjempestressa ift beinet.

Så da begynte jeg å kjenne rundt omkring, og plutselig traff jeg tydeligvis et punkt langt oppe på innsida av låret, nesten oppi lysken virket det som, og han hoppa høyt, og glefsa til. Prøvde å kjenne der en gang til, og han ble helt vill.

Tydelig at der fant jeg en plass som gjør vondt, ja.

Etterpå fikk jeg ikke lov til å ta på han i det hele tatt.

Kanskje han har en kjempestrekk, og at det er derfor smertestillende ikke virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra at dekkenet er såpass stort, da dekker det mer over ryggen og nedover, han var kjempe fin i det nye dekkenet sitt :)

Noen punkter kan være skikkelig vonde selv om han går på smertestillende, og Previcox er ca like sterkt som Paracet er på oss mennesker.

Dersom man skal ha sterkere smertestillende så må man ofte over på Tramadol (som er et "opioid"), men det pleier å være litt vanskelig å få, siden dette er også menneske medisin og kan misbrukes.

Ville ringt og hørt med ortopeden på mandag om hva h*n mener det kan være ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Tusen takk for alle tilbakemeldinger, jeg lurer på hva jeg skulle gjort uten dere.

Jeg synes dette er veldig underlig, for det virker plutselig som om han har vondt i begge beina.

For litt siden hoppet han til fra liggende posisjon, da var det tydeligvis noe vondt med det beinet som ikke er operert.

Han har grad 1 PL på det ikke-opererte beinet visstnok, men det er ikke synlig.

Jeg har sett det noen ganger før også, at han snur seg og ser på det ikke-opererte beinet, og så neste gang gjør han det samme på det opererte beinet. Han gjør det både når han ligger, står og går på tur. Eller, det virker for meg som om noe plager han.

Jeg prøvde å kjenne på begge beina igjen, oppover lysken og rundt omkring, da var det plutselig ingen reaksjon.

Jeg skjønner ingenting. Kan det være mulig at det sitter i hodet, og ikke så mange andre steder, siden jeg ikke ser forskjell på oppførselen med smertestillende?

Siden ingen finner ut av dette, har jeg bestemt meg for at jeg skal snakke med en dyretolk og dyrehealer. Jeg vet ikke om jeg har så troa på det, men denne dama fant ut at min venninne sin katt har nyretrøbbel ved å ta på han uten å ha den fjerneste anelse om at det feilte dyret noe i det hele tatt, så jeg tenkte at det skader ikke å prøve. Mulig jeg er naiv, men jeg prøver hva som helst, og jeg risikerer ingenting annet enn å bli litt fattigere.

Hunden min er så dyr i drift fra før av at litt fra eller til spiller ikke så stor rolle.

Igjen hinter folk om at "Du skulle ikke vurdere å la han slippe flere plager snart da, siden det aldri tar slutt? Du kan jo ikke gå tur med han når han har vondt"

Jeg gjør jo ikke alt dette for å plage han, men for og prøve å gi han et bedre liv, noen flere år.

Jeg hadde ikke operert han 4 ganger, og brukt lassevis med penger på han hvis jeg ikke hadde en mening med det.

Han er bare to år, og jeg føler på meg at han ikke vil dø enda. :icon_cry:

Han har brukt BOT-dekkenet i 4 timer i dag, han likte det godt. Jeg kunne kjenne litt varme også.

Han pleier å bli veldig misfornøyd når han må ha på seg noe, men dette godtok han uten protester, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er virkelig flink som gjør alt du kan for hunden din :heart: Og spennende at du vil prøve dyretolk og dyrehealer, har tenkt på dyretolk selv så fortell gjerne din erfaring etter gjennomføringen :)

Også vil jeg bare si lykke, lykke til fremover og jeg håper det ordner seg for vovsen din og deg! Det er så utrolig kjedelig når ting ikke er som det skal og man ikke finner ut av hva det er. Men godt at det virker som dekkenet hjelper da og jeg håper dere finner ut av det etterhvert ;) Og ikke hør på alle de som mener at hunden din burde få slippe, det er du som kjenner din hund best og som vet hvilke avgjørelser som er best for han. Og du virker som en oppegående person som vil gjøre det beste for han uansett om det er behandling eller å la han slippe, så ikke ta til deg kommentarene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min anbefaling til alternativ behandling er å dra til en som driver med akupunktur og laser. Kanskje massasje kunne hjulpet han? Kiropraktor? Svømme/vanntrening?

(og sorry hvis du har nevnt noe av dette tidligere, jeg har lest men husker ikke alt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg skal fortelle hva dyretolken sa:)

Jeg tror ikke han vil dø, men jeg har spurt dyretolken hvor han har vondt, hvor vondt han har, og om han vil leve, og det er ikke en tulledyretolk, men en utdannet fra Sigrasenteret, så hvis noe slikt kan hjelpe, så er det fint. Samme for meg hvordan vi finner ut av det, bare vi får et svar.

Jeg har bestilt ny dyrlegetime til han på onsdag, så skal de få undersøke hele han fra topp til tå. Hvis de ikke finner noe, og hvis jeg får mer smertestillende som ikke virker, så får de ta røntgen av hele bakparten, da.

Og finner de ingenting galt da heller, så får vi oppsøke en kiropraktor/akupunktør, eller hva som helst som kanskje kan fungere.

Det var jo snakk om at han kanskje trenger Cartrophensprøyter med jevne mellomrom, men det er jo noe mer enn bare det opererte beinet som plager han tydeligvis, så med mindre jeg er helt elendig på å tolke min egen hund, så prøver han å si meg noe.

Svømmetrening ble foreslått da vi var hos dyrlegen forrige onsdag, men han er livredd for å svømme, dessverre.

Han nekter å bruke bakbeina, han bare klamrer seg fast til armen min, og tror at jeg prøver å drukne han.

Jeg gir meg ikke før jeg har funnet ut hva som plager han, jeg skal ha et svar, og han skal få det bedre. Basta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Dyretolken sa en hel masse, og det er ingen tvil om at hun kan sine ting. Hun sier at han har store smerter i hodet, kjeven og nakken, han klør over hele seg. Han har noe problemer med fordøyelse/tarmene, vondt i venstre kne, og i tærne på høyre bein. Det var kortversjonen. Jeg tenker jo hjernesvulst med en gang, men jeg skal be dyrlegen sjekke det så får vi se. Ikke så rart smertestillende på Paracet-nivå ikke virker, da..Stakkars lille tassen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Greit, da har vi vært hos dyrlegen for gang nummer tusen de siste to årene, tror jeg.

Det er ikke gjort noen funn som tyder på smerter noen steder, utover normalt ubehag i det opererte beinet, men ikke mye, det følte ortopeden seg rimelig sikker på.

Jeg har massert nakken hans etter alle kunstens regler, ingen tegn på smerte, og i munnen ser det bra ut, ut i fra hva man kan forvente ift feilstillingene på tennene, og det at han er litt underbitt.

Men, det ble gjort et interessant funn like før vi skulle gå, og det var at han har analkjertelbetennelse.

Det er nok derfor han har stoppet, ikke ville gå, og kikket seg bakover. Jeg har trodd det har vært beina, men jeg har sett at han har akt seg litt bortover bakken noen få ganger.

Dessuten har han hatt BOT-dekkenet på når vi har gått tur, og han nekter å gå med det på. Å ligge å hvile med det er greit, men ikke å gå tur. I går på tur gikk han saaakte, som en veldig gammel, krokete mann, helt til jeg tok av dekkenet, da spratt han omkring, og alt var bare velstand.

Muskulaturen i det opererte beinet er veldig god, og ortopeden synes ikke han er spesielt stiv i kroppen heller. At han fortsatt hopper litt rundt på 3 bein, er nok mest en vane (uvane). Han har kjent på beina i alle retninger, ingen tegn på smerte.

Han har fått antbiotikasprøyte, og skal gå på Synulox i fem dager, sammen med smertestillende.

Når den behandlingen er over, avslutter vi også å gi smertestillende.

For sikkerhets skyld skal min mor gi han 3 Reiki-behandlinger i helgen.

Så da tenker jeg at jeg lar det være med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit, da har vi vært hos dyrlegen for gang nummer tusen de siste to årene, tror jeg.

Det er ikke gjort noen funn som tyder på smerter noen steder, utover normalt ubehag i det opererte beinet, men ikke mye, det følte ortopeden seg rimelig sikker på.

Jeg har massert nakken hans etter alle kunstens regler, ingen tegn på smerte, og i munnen ser det bra ut, ut i fra hva man kan forvente ift feilstillingene på tennene, og det at han er litt underbitt.

Men, det ble gjort et interessant funn like før vi skulle gå, og det var at han har analkjertelbetennelse.

Det er nok derfor han har stoppet, ikke ville gå, og kikket seg bakover. Jeg har trodd det har vært beina, men jeg har sett at han har akt seg litt bortover bakken noen få ganger.

Dessuten har han hatt BOT-dekkenet på når vi har gått tur, og han nekter å gå med det på. Å ligge å hvile med det er greit, men ikke å gå tur. I går på tur gikk han saaakte, som en veldig gammel, krokete mann, helt til jeg tok av dekkenet, da spratt han omkring, og alt var bare velstand.

Muskulaturen i det opererte beinet er veldig god, og ortopeden synes ikke han er spesielt stiv i kroppen heller. At han fortsatt hopper litt rundt på 3 bein, er nok mest en vane (uvane). Han har kjent på beina i alle retninger, ingen tegn på smerte.

Han har fått antbiotikasprøyte, og skal gå på Synulox i fem dager, sammen med smertestillende.

Når den behandlingen er over, avslutter vi også å gi smertestillende.

For sikkerhets skyld skal min mor gi han 3 Reiki-behandlinger i helgen.

Så da tenker jeg at jeg lar det være med det.

Min hund liker heller ikke å gå med dekken. spesielt hvis det er strekk mellom beina bake :) Blir bedre om man fjerner strekket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først, om han faktisk har vondt så er det jo ikke rart om svake smertestillende ikke virker, han burde nok heller fått rimadyl e.l (om han fortsatt har vondt)

Så, om han har hatt vondt så vil det nok uansett ta en stund før han endrer adferd etter han begynner på smertestillende, fordi han husker at det har vært vondt å gå på benet.

Også, siden han har hoppet rundt på 3 ben en del så er det ikke unaturlig hverken med smerter i det "friske" benet eller andre plasser feks rygg, fremben etc, fordi han overbelaster og/eller beveger seg unormalt/anspent.

Vil han ikke gå med dekken så la det bare være til innebruk, det gjør ingenting, ha det gjerne på med en gang etter aktivitet mens han enda er ekstra varm i kroppen.

Og til sist, om han faktisk har vondt og du ikke får smertestillende som virker bra nok så burde du kanskje vurdere å la han slippe, men så lenge han ikke har vond og kan leve et ok liv så ikke stress. Det vil ta tid å fikse alt dette, så at du ikke ser bedring i symptomer ila relativt kort tid, selv med smertestillende er ikke rart, det du derimot bør se bedring på er jo direkte tegn på smerte, viss du klart og tydelig ser at hunden har vondt, som i tilfellet da du tok han på benet å fikk en stor reaksjon, da må du jo vurdere hva du skal gjøre å evt om det er noe du kan gjøre. Men alt annet som hinking osv har ingenting og si så lenge han får smertelindring, da er det bare å gi han tid til å bli trygg på benet igjen. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han ble veldig dårlig i dag da han ble dopet ned, han hylte høyt da dyrlegen klemte på analkjertlene, så det er nok ikke godt.

Han hyperventilerte, peip og siklet, og gjorde fra seg i buret på veien hjem, og det tok flere timer før han var seg selv igjen, men nå går det bra. At han har kikket seg bakover på det jeg trodde var mot beina, var nok heller smertene han har lengre bak. Ikke rart han ikke ville gå tur når han har vondt i den lille rumpa. Litt i rumpa, og litt i beinet, da er det ikke gøy.

Jeg tror egentlig at han er en lykkelig hund, men det er klart at han har vært gjennom veldig mye på kort tid. Synes egentlig at han har taklet alt sammen beundringsverdig fint, jeg.

Kan han leve uten smertestillende er jeg veldig glad for det, og i følge oropeden som opererte, så virker det absolutt slik. I hvertfall nå, hvordan det blir etterhvert får vi ta som det kommer.

Om han har smerter i hode, nakke eller kjeve, er det ikke mulig å merke, da må vi vel på MR, og det koster jo mye mer penger enn jeg har, når jeg ikke vet om han har vondt disse stedene. Det virker ikke slik.

Nå stoler jeg på ortopeden, og så lenge han ikke viser videre tegn på smerte hverken her, eller der,så har jeg tenkt å stresse ned.

Jeg tror vi trenger det begge to, nå skal han bli bra i rumpa, også skal vi kose oss sammen, og håpe at det blir en fin sommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...