Gå til innhold
Hundesonen.no

Væremåten 6 mnd etter PL-operasjonen


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Lurer på dette her, jeg.

I dag nektet han å gå tur, han satte seg rett ned, og ville ikke gå en meter til.

Kjempestressa ift beinet.

Så da begynte jeg å kjenne rundt omkring, og plutselig traff jeg tydeligvis et punkt langt oppe på innsida av låret, nesten oppi lysken virket det som, og han hoppa høyt, og glefsa til. Prøvde å kjenne der en gang til, og han ble helt vill.

Tydelig at der fant jeg en plass som gjør vondt, ja.

Etterpå fikk jeg ikke lov til å ta på han i det hele tatt.

Kanskje han har en kjempestrekk, og at det er derfor smertestillende ikke virker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra at dekkenet er såpass stort, da dekker det mer over ryggen og nedover, han var kjempe fin i det nye dekkenet sitt :)

Noen punkter kan være skikkelig vonde selv om han går på smertestillende, og Previcox er ca like sterkt som Paracet er på oss mennesker.

Dersom man skal ha sterkere smertestillende så må man ofte over på Tramadol (som er et "opioid"), men det pleier å være litt vanskelig å få, siden dette er også menneske medisin og kan misbrukes.

Ville ringt og hørt med ortopeden på mandag om hva h*n mener det kan være ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Tusen takk for alle tilbakemeldinger, jeg lurer på hva jeg skulle gjort uten dere.

Jeg synes dette er veldig underlig, for det virker plutselig som om han har vondt i begge beina.

For litt siden hoppet han til fra liggende posisjon, da var det tydeligvis noe vondt med det beinet som ikke er operert.

Han har grad 1 PL på det ikke-opererte beinet visstnok, men det er ikke synlig.

Jeg har sett det noen ganger før også, at han snur seg og ser på det ikke-opererte beinet, og så neste gang gjør han det samme på det opererte beinet. Han gjør det både når han ligger, står og går på tur. Eller, det virker for meg som om noe plager han.

Jeg prøvde å kjenne på begge beina igjen, oppover lysken og rundt omkring, da var det plutselig ingen reaksjon.

Jeg skjønner ingenting. Kan det være mulig at det sitter i hodet, og ikke så mange andre steder, siden jeg ikke ser forskjell på oppførselen med smertestillende?

Siden ingen finner ut av dette, har jeg bestemt meg for at jeg skal snakke med en dyretolk og dyrehealer. Jeg vet ikke om jeg har så troa på det, men denne dama fant ut at min venninne sin katt har nyretrøbbel ved å ta på han uten å ha den fjerneste anelse om at det feilte dyret noe i det hele tatt, så jeg tenkte at det skader ikke å prøve. Mulig jeg er naiv, men jeg prøver hva som helst, og jeg risikerer ingenting annet enn å bli litt fattigere.

Hunden min er så dyr i drift fra før av at litt fra eller til spiller ikke så stor rolle.

Igjen hinter folk om at "Du skulle ikke vurdere å la han slippe flere plager snart da, siden det aldri tar slutt? Du kan jo ikke gå tur med han når han har vondt"

Jeg gjør jo ikke alt dette for å plage han, men for og prøve å gi han et bedre liv, noen flere år.

Jeg hadde ikke operert han 4 ganger, og brukt lassevis med penger på han hvis jeg ikke hadde en mening med det.

Han er bare to år, og jeg føler på meg at han ikke vil dø enda. :icon_cry:

Han har brukt BOT-dekkenet i 4 timer i dag, han likte det godt. Jeg kunne kjenne litt varme også.

Han pleier å bli veldig misfornøyd når han må ha på seg noe, men dette godtok han uten protester, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er virkelig flink som gjør alt du kan for hunden din :heart: Og spennende at du vil prøve dyretolk og dyrehealer, har tenkt på dyretolk selv så fortell gjerne din erfaring etter gjennomføringen :)

Også vil jeg bare si lykke, lykke til fremover og jeg håper det ordner seg for vovsen din og deg! Det er så utrolig kjedelig når ting ikke er som det skal og man ikke finner ut av hva det er. Men godt at det virker som dekkenet hjelper da og jeg håper dere finner ut av det etterhvert ;) Og ikke hør på alle de som mener at hunden din burde få slippe, det er du som kjenner din hund best og som vet hvilke avgjørelser som er best for han. Og du virker som en oppegående person som vil gjøre det beste for han uansett om det er behandling eller å la han slippe, så ikke ta til deg kommentarene ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min anbefaling til alternativ behandling er å dra til en som driver med akupunktur og laser. Kanskje massasje kunne hjulpet han? Kiropraktor? Svømme/vanntrening?

(og sorry hvis du har nevnt noe av dette tidligere, jeg har lest men husker ikke alt.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg skal fortelle hva dyretolken sa:)

Jeg tror ikke han vil dø, men jeg har spurt dyretolken hvor han har vondt, hvor vondt han har, og om han vil leve, og det er ikke en tulledyretolk, men en utdannet fra Sigrasenteret, så hvis noe slikt kan hjelpe, så er det fint. Samme for meg hvordan vi finner ut av det, bare vi får et svar.

Jeg har bestilt ny dyrlegetime til han på onsdag, så skal de få undersøke hele han fra topp til tå. Hvis de ikke finner noe, og hvis jeg får mer smertestillende som ikke virker, så får de ta røntgen av hele bakparten, da.

Og finner de ingenting galt da heller, så får vi oppsøke en kiropraktor/akupunktør, eller hva som helst som kanskje kan fungere.

Det var jo snakk om at han kanskje trenger Cartrophensprøyter med jevne mellomrom, men det er jo noe mer enn bare det opererte beinet som plager han tydeligvis, så med mindre jeg er helt elendig på å tolke min egen hund, så prøver han å si meg noe.

Svømmetrening ble foreslått da vi var hos dyrlegen forrige onsdag, men han er livredd for å svømme, dessverre.

Han nekter å bruke bakbeina, han bare klamrer seg fast til armen min, og tror at jeg prøver å drukne han.

Jeg gir meg ikke før jeg har funnet ut hva som plager han, jeg skal ha et svar, og han skal få det bedre. Basta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Dyretolken sa en hel masse, og det er ingen tvil om at hun kan sine ting. Hun sier at han har store smerter i hodet, kjeven og nakken, han klør over hele seg. Han har noe problemer med fordøyelse/tarmene, vondt i venstre kne, og i tærne på høyre bein. Det var kortversjonen. Jeg tenker jo hjernesvulst med en gang, men jeg skal be dyrlegen sjekke det så får vi se. Ikke så rart smertestillende på Paracet-nivå ikke virker, da..Stakkars lille tassen min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Greit, da har vi vært hos dyrlegen for gang nummer tusen de siste to årene, tror jeg.

Det er ikke gjort noen funn som tyder på smerter noen steder, utover normalt ubehag i det opererte beinet, men ikke mye, det følte ortopeden seg rimelig sikker på.

Jeg har massert nakken hans etter alle kunstens regler, ingen tegn på smerte, og i munnen ser det bra ut, ut i fra hva man kan forvente ift feilstillingene på tennene, og det at han er litt underbitt.

Men, det ble gjort et interessant funn like før vi skulle gå, og det var at han har analkjertelbetennelse.

Det er nok derfor han har stoppet, ikke ville gå, og kikket seg bakover. Jeg har trodd det har vært beina, men jeg har sett at han har akt seg litt bortover bakken noen få ganger.

Dessuten har han hatt BOT-dekkenet på når vi har gått tur, og han nekter å gå med det på. Å ligge å hvile med det er greit, men ikke å gå tur. I går på tur gikk han saaakte, som en veldig gammel, krokete mann, helt til jeg tok av dekkenet, da spratt han omkring, og alt var bare velstand.

Muskulaturen i det opererte beinet er veldig god, og ortopeden synes ikke han er spesielt stiv i kroppen heller. At han fortsatt hopper litt rundt på 3 bein, er nok mest en vane (uvane). Han har kjent på beina i alle retninger, ingen tegn på smerte.

Han har fått antbiotikasprøyte, og skal gå på Synulox i fem dager, sammen med smertestillende.

Når den behandlingen er over, avslutter vi også å gi smertestillende.

For sikkerhets skyld skal min mor gi han 3 Reiki-behandlinger i helgen.

Så da tenker jeg at jeg lar det være med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Greit, da har vi vært hos dyrlegen for gang nummer tusen de siste to årene, tror jeg.

Det er ikke gjort noen funn som tyder på smerter noen steder, utover normalt ubehag i det opererte beinet, men ikke mye, det følte ortopeden seg rimelig sikker på.

Jeg har massert nakken hans etter alle kunstens regler, ingen tegn på smerte, og i munnen ser det bra ut, ut i fra hva man kan forvente ift feilstillingene på tennene, og det at han er litt underbitt.

Men, det ble gjort et interessant funn like før vi skulle gå, og det var at han har analkjertelbetennelse.

Det er nok derfor han har stoppet, ikke ville gå, og kikket seg bakover. Jeg har trodd det har vært beina, men jeg har sett at han har akt seg litt bortover bakken noen få ganger.

Dessuten har han hatt BOT-dekkenet på når vi har gått tur, og han nekter å gå med det på. Å ligge å hvile med det er greit, men ikke å gå tur. I går på tur gikk han saaakte, som en veldig gammel, krokete mann, helt til jeg tok av dekkenet, da spratt han omkring, og alt var bare velstand.

Muskulaturen i det opererte beinet er veldig god, og ortopeden synes ikke han er spesielt stiv i kroppen heller. At han fortsatt hopper litt rundt på 3 bein, er nok mest en vane (uvane). Han har kjent på beina i alle retninger, ingen tegn på smerte.

Han har fått antbiotikasprøyte, og skal gå på Synulox i fem dager, sammen med smertestillende.

Når den behandlingen er over, avslutter vi også å gi smertestillende.

For sikkerhets skyld skal min mor gi han 3 Reiki-behandlinger i helgen.

Så da tenker jeg at jeg lar det være med det.

Min hund liker heller ikke å gå med dekken. spesielt hvis det er strekk mellom beina bake :) Blir bedre om man fjerner strekket :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først, om han faktisk har vondt så er det jo ikke rart om svake smertestillende ikke virker, han burde nok heller fått rimadyl e.l (om han fortsatt har vondt)

Så, om han har hatt vondt så vil det nok uansett ta en stund før han endrer adferd etter han begynner på smertestillende, fordi han husker at det har vært vondt å gå på benet.

Også, siden han har hoppet rundt på 3 ben en del så er det ikke unaturlig hverken med smerter i det "friske" benet eller andre plasser feks rygg, fremben etc, fordi han overbelaster og/eller beveger seg unormalt/anspent.

Vil han ikke gå med dekken så la det bare være til innebruk, det gjør ingenting, ha det gjerne på med en gang etter aktivitet mens han enda er ekstra varm i kroppen.

Og til sist, om han faktisk har vondt og du ikke får smertestillende som virker bra nok så burde du kanskje vurdere å la han slippe, men så lenge han ikke har vond og kan leve et ok liv så ikke stress. Det vil ta tid å fikse alt dette, så at du ikke ser bedring i symptomer ila relativt kort tid, selv med smertestillende er ikke rart, det du derimot bør se bedring på er jo direkte tegn på smerte, viss du klart og tydelig ser at hunden har vondt, som i tilfellet da du tok han på benet å fikk en stor reaksjon, da må du jo vurdere hva du skal gjøre å evt om det er noe du kan gjøre. Men alt annet som hinking osv har ingenting og si så lenge han får smertelindring, da er det bare å gi han tid til å bli trygg på benet igjen. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han ble veldig dårlig i dag da han ble dopet ned, han hylte høyt da dyrlegen klemte på analkjertlene, så det er nok ikke godt.

Han hyperventilerte, peip og siklet, og gjorde fra seg i buret på veien hjem, og det tok flere timer før han var seg selv igjen, men nå går det bra. At han har kikket seg bakover på det jeg trodde var mot beina, var nok heller smertene han har lengre bak. Ikke rart han ikke ville gå tur når han har vondt i den lille rumpa. Litt i rumpa, og litt i beinet, da er det ikke gøy.

Jeg tror egentlig at han er en lykkelig hund, men det er klart at han har vært gjennom veldig mye på kort tid. Synes egentlig at han har taklet alt sammen beundringsverdig fint, jeg.

Kan han leve uten smertestillende er jeg veldig glad for det, og i følge oropeden som opererte, så virker det absolutt slik. I hvertfall nå, hvordan det blir etterhvert får vi ta som det kommer.

Om han har smerter i hode, nakke eller kjeve, er det ikke mulig å merke, da må vi vel på MR, og det koster jo mye mer penger enn jeg har, når jeg ikke vet om han har vondt disse stedene. Det virker ikke slik.

Nå stoler jeg på ortopeden, og så lenge han ikke viser videre tegn på smerte hverken her, eller der,så har jeg tenkt å stresse ned.

Jeg tror vi trenger det begge to, nå skal han bli bra i rumpa, også skal vi kose oss sammen, og håpe at det blir en fin sommer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...