Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden beit meg


litchi
 Share

Recommended Posts

Tidligere i dag havnet jeg i en situasjon som gjorde meg veldig forvirret. Vi har nettopp overtatt en hund på 5 år som er vokst til nå har bodd i en barnefamilie og bare har vært snill og grei.

Vi satt i dag og lekte litt på gulvet med en ball, jeg trillet den og hun hentet. Jeg har vant med å bare ta ballen ut av munnen på hundene jeg leker med, første gang jeg tok fra hun ballen var det greit, andre gangen hadde hun den i munnen da jeg strekte meg for å ta den. Da smalt det og jeg ble bitt. To dype kutt ned i hånden.

Jeg sitter her veldig forvirret, jeg er ikke redd for hundebitt, men er redd hun skal bite noen andre. Kanskje det var min egen feil som var så brå, kanskje hun ikke rakk å knurre eller si ifra før jeg hadde stappa hånden min i munnen hennes? Kanskje det kommer av den helt nye situasjonen med nytt hjem og nye mennesker?:/

Hun har frem til nå bare virket som en livsnyter og vi har ikke hørt noe om at hun har hatt ressursforsvar. Hun har heller ikke bitt noen før. Likevel kan jeg ikke ha en hund som jeg ikke stoler på.

Hva hadde du gjort i denne situasjonen? Tror du det er noe vi kan trene bort på noen måte? :)

Håper noen kan hjelpe, dette er ikke en morsom situasjon å være i.:/

Edit: hvor seriøst hadde dere tatt en slik situasjon?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde lært hunden slipp, og hatt to baller å leke med :) Ikke ta fra henne noe, bare bytt, bytt og bytt. Lær henne å slippe på kommando, og vær rolig når du tar etter ball - hvis dere begge går etter ballen samtidig, blir det fort en konkurranse mellom dere, og hun girer seg opp og "bommer". Ikke la henne gire seg opp, tren på å være kontrollert, og pust med magen selv ;)

Sånn ca :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lært min til at når noe skal trilles/kastes så skal det slippes ved føttene mine og hunden skal gå unna og avvente til jeg har plukket opp gjenstanden. På den måten slipper jeg å missforstå om hunden vil fortsette leken eller bare vil være i fred med leken sin.

Om det hadde vært meg i en slik situasjon hadde det nok gitt meg en knute i magen og så hadde jeg begynt å se etter hva det var jeg gjorde feil og husket det til neste gang så det ikke skjedde igjen. Jeg hadde nok ikke tatt det så alvorlig første gang, men andre hadde jeg nok reagert sterkere og gjort større tiltak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å ta noe fra en hund er sjeldent en god idé - da skal de i såfall ha vært trent på at det er OK og at det ikke er farlig.
Når man tar noe fra en hund, er sjansen nokså stor for at den etterhvert tenker; aha - dette skal jeg beskytte bedre neste gang.

Jeg vil tro det er sjeldent at hunder går så raskt til å bite - så det kan hende hun har blitt terget tidligere, og derfor har lavere terskel for denne typen lek.

Jeg ville ikke vært redd for et nytt bitt - men du må være klar på at alle som leker med henne må drive med byttelek! :)

byttelek:

ha to like leker - last den end leken, og med det samme hun plukker opp og er på vei tilbake - kast den andre leken. Etterhvert skal hun komme inn til deg og vente på at den andre leken blir kastet.
For å avslutte leken kan du vise henne godbiter og idet hun slipper leken kaster du gobitene over gulvet så du får pakket bort lekene.

Du kan også drive byttelek ved å bytte objekter med godbiter :)

å ha tau på leker og lære inn passivitet er også lurt. Når du slutter å leke og forholder deg passiv, venter du til hun slipper, og gir henne en godbit.
Etterhvert kan du legge på en slippkommando, og så er problemet ute av verden (i mine øyne i alle fall) :)

Bytting gjør at vi ved krisetilfeller kan ta farlige objekter ut av munnen til hunden, uten at det vil trigge noe som helst, fordi den vet at det kommer noe godt etterpå! :)
Man deler likt på ressursene - om man kan si det sånn :)

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt det litt seriøst, men stadig sovet godt på natta. Selv om det ikke er "rapportert" om ressursforsvar fra tidligere, kan slikt godt feks slå ut litt i forbindelse med for eksempel flytting --> litt usikkerhet, utrygghet. Slikt roer seg sannsynligvis, men jeg ville notert meg hva som skjedde og jobba med det. Det er kommet mange gode tips. Poenget må være å lære bikkja at han kan stole på deg, at det ikke er noen grunn til å forsvare tingene "sine" overfor deg.

Men det er også mulig at det bare ble en situasjon som kom litt over styr, og at det aldri kommer til å bli noe problem senere ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er ALLTID en grunn til at hunder omplasseres - jeg leser "fra barnefamilie" og "beit deg fordi du tok ballen" og trekker lett konklusjonen at hunden er omplassert grunnet ressursforsvar og at den antagelig har vært en potensiell trussel mot tidligere families barn.

5 år - hmmm...... jeg tror ikke det er så enkelt som å lære den slipp - denne type adferd relateres ofte til andre ting enn leker tenker jeg.

Så jada, det var klønete av deg å stikke pølsene inn i munnen på en hund du egentlig ikke kjenner - men de SKAL IKKE bite av den grunn.

Jeg fikk tilbake en hannhund med sånne tendenser - vi valgte å ha han en stund for å se hvordan han utviklet seg - var supergrei til oss helt til en dag jeg var i skogen og lekte med han, kastet ball med snor - det var kaldt så snora var mer som en stiv pinne - så vi kastet vel egentlig pinne med ball - vi hold på en stund, plutselig idet jeg tok "pinnen" for femte eller sjette gang så satt han i armen på meg - HARDT - hadde jeg ikke vært ekstremt godt kledd så hadde det blitt skikkelig hull - den hunden ble avlivet to timer senere.
Han var for øvrig to år. Meningen for oss var å omplassere han - men for meg er det ikke ett tema å omplassere en hund med sånne issues, i alle fall ikke når de ikke engang er forutsigbare.

Mitt råd til deg - lever bikkja tilbake til forrige eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 år - hmmm... jeg tror ikke det er så enkelt som å lære den slipp - denne type adferd relateres ofte til andre ting enn leker tenker jeg.

Mitt råd til deg - lever bikkja tilbake til forrige eier.

Altså at hunden også burde ha matforsvar fordi den forvarte en leke?

i mine øyne kan dette forebygges og hunden vil fungerer som den skal. Den forsvarer en ressurs - eier må klare å vise at ressurser aldri blir tatt vekk sånn helt uten videre. måten man gjør det på er byttelek, og byttelek er grunnleggende trening for alle hunder, uansett alder, uansett utfordringer.

Hunden ble usikker på situasjonen - og ga lite, til ingen forvarsler, så ja - skal ikke se bort ifra at den har blitt overkjørt hos tidligere eier. Da blir terskelen for å bite i slike situasjoner, uhyre lavere.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså at hunden også burde ha matforsvar fordi den forvarte en leke?

i mine øyne kan dette forebygges og hunden vil fungerer som den skal. Den forsvarer en ressurs - eier må klare å vise at ressurser aldri blir tatt vekk sånn helt uten videre. måten man gjør det på er byttelek, og byttelek er grunnleggende trening for alle hunder, uansett alder, uansett utfordringer.

Hunden ble usikker på situasjonen - og ga lite, til ingen forvarsler, så ja - skal ikke se bort ifra at den har blitt overkjørt hos tidligere eier. Da blir terskelen for å bite i slike situasjoner, uhyre lavere.

Det går an, men med en 5 år gammel hund som allerede har bitt minst en gang, og omplassert av en eller annen grunn? Så kan det være uforutsett mye jobb.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går an, men med en 5 år gammel hund som allerede har bitt minst en gang, og omplassert av en eller annen grunn? Så kan det være uforutsett mye jobb.

Det kan bli mye jobb, det kan bli lite jobb, alt avhengig av individet. Men ja, jeg er enig. Hvis man tror det blir for mye, må man se på andre muligheter. men så lenge man har tanker om å få fikset dette synes jeg man kan prøve - det skylder man hunden (i mine øyne) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...