Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd for lyder


twinkyxz
 Share

Recommended Posts

Vi har ei tipse på snart 4 år. I det siste har hunden blitt veldig nervøs av visse lyder, spesielt som: Uvær, is tapper som detter ned fra taket, og andre lyder som kan oppstå i hjemmet. Dette er lyder som ikke er ukjent, da vi har bodd her i noen år nå. De siste dagene har det oppstått episoder der hun kommer seg inn på soverommet(hun sover i stuen) ved da å lukke opp døren selv, hun er da redd for en lyd som har oppstått(Snø fra taket smelter i solen nå). Hun stresser når hun hører lyder, vil bare være nær oss hele tiden. Det har heller ikke skjedd noe spesiellt, men adferden har bare blitt verre virker det som. Vi har heller aldri oppmuntret henne, prøvd å si minst mulig. Slik at hun skal forstå at dette er normalt.

Noen som har opplevd noe lignende? Rasen er forresten Nova Scotia Duck Tolling Retriver, jeg vet at nervøsitet er nokså utbredt blant rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For det første ville jeg sjekket ut om det kan være noe fysisk. Men siden du har toller og jeg er full av fordommer (ja, har hatt toller og min datter har en enda), så heller jeg mot at hun faktisk er redd. Det er jo fint at hun tyr til dere og ikke ligger og skjelver i en krok. Da er på en måte halve jobben gjort. Jeg ville latt henne komme opp i sengen, jeg da. Ikke klappe og trøste, men bekrefte at hun kan søke trygghet hos deg. Du kan jo tenke deg hvor redd man blir når man samtidig får beskjed om å "hamle opp med fiendene" aldeles alene. Ellers ville jeg ikke laget noe nummer av det. Friker hun ut over ting du kan kontrollere, som f.eks en søplesekk som blafrer i vinden, ville jeg har vært kul og gått bort og tatt på sekken. Ikke tving henne til å bli med lengre bort enn båndet tvinger henne, men du kan jo være himla glad for å få hilse på Søplesekk Skumlesen. Er sekken der på returen, skal du se at hun våger seg nærmere når du går bort for å si takk for sist. De fleste hundediller syns jeg bare man skal ignorere og la passere. Disse dumme tollerne derimot, har det jo med å klare å bygge skikkelige fobier mot de merkeligste ting, så mitt råd er å forebygge dette ved å utsette henne for det hun er redd for, men samtidig la henne stå bak deg. Du skal være hennes klippe, ikke sant. Så når du tør, så tør nok hun etterhvert, også. Bare hun ikke føler seg presset. Ja og som sagt, ville jeg ikke latt henne være alene i situasjoner du vet hun kan komme til å bli redd. Da kan hun begynne å tenke selv og det vil vi ikke. Lykke til :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Løpetid har hun hatt for et par måneder siden, så tviler på at det er det. Jeg tror heller ikke det er noe fysisk, hun har alltid vært skeptisk. Men de seneste årene startet med bjeffing på lyder ol. for må vell prøve å utsette henne for disse lydene og prøve å få henne til å slappe av. Vi kan jo ikke alltid være hjemme å passe på at snø ikke smelter ? får kanskje prøve ut apatil! Men jeg tror også det er en toller ting ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Løpetid har hun hatt for et par måneder siden, så tviler på at det er det. Jeg tror heller ikke det er noe fysisk, hun har alltid vært skeptisk. Men de seneste årene startet med bjeffing på lyder ol. for må vell prøve å utsette henne for disse lydene og prøve å få henne til å slappe av. Vi kan jo ikke alltid være hjemme å passe på at snø ikke smelter får kanskje prøve ut apatil! Men jeg tror også det er en toller ting

Kan ikke en i huset gå tur med hunden mens en annen fjerner snø på taket? Så er det eliminert ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...