Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har ei tipse på snart 4 år. I det siste har hunden blitt veldig nervøs av visse lyder, spesielt som: Uvær, is tapper som detter ned fra taket, og andre lyder som kan oppstå i hjemmet. Dette er lyder som ikke er ukjent, da vi har bodd her i noen år nå. De siste dagene har det oppstått episoder der hun kommer seg inn på soverommet(hun sover i stuen) ved da å lukke opp døren selv, hun er da redd for en lyd som har oppstått(Snø fra taket smelter i solen nå). Hun stresser når hun hører lyder, vil bare være nær oss hele tiden. Det har heller ikke skjedd noe spesiellt, men adferden har bare blitt verre virker det som. Vi har heller aldri oppmuntret henne, prøvd å si minst mulig. Slik at hun skal forstå at dette er normalt.

Noen som har opplevd noe lignende? Rasen er forresten Nova Scotia Duck Tolling Retriver, jeg vet at nervøsitet er nokså utbredt blant rasen.

Guest lijenta
Skrevet

Med plutselig adferdsendringer på voksen hund hadde jeg startet hos vetrinær med en sjekk av dyret

Edi: Løpetiden hvor i sykussen er hun der?

Skrevet

For det første ville jeg sjekket ut om det kan være noe fysisk. Men siden du har toller og jeg er full av fordommer (ja, har hatt toller og min datter har en enda), så heller jeg mot at hun faktisk er redd. Det er jo fint at hun tyr til dere og ikke ligger og skjelver i en krok. Da er på en måte halve jobben gjort. Jeg ville latt henne komme opp i sengen, jeg da. Ikke klappe og trøste, men bekrefte at hun kan søke trygghet hos deg. Du kan jo tenke deg hvor redd man blir når man samtidig får beskjed om å "hamle opp med fiendene" aldeles alene. Ellers ville jeg ikke laget noe nummer av det. Friker hun ut over ting du kan kontrollere, som f.eks en søplesekk som blafrer i vinden, ville jeg har vært kul og gått bort og tatt på sekken. Ikke tving henne til å bli med lengre bort enn båndet tvinger henne, men du kan jo være himla glad for å få hilse på Søplesekk Skumlesen. Er sekken der på returen, skal du se at hun våger seg nærmere når du går bort for å si takk for sist. De fleste hundediller syns jeg bare man skal ignorere og la passere. Disse dumme tollerne derimot, har det jo med å klare å bygge skikkelige fobier mot de merkeligste ting, så mitt råd er å forebygge dette ved å utsette henne for det hun er redd for, men samtidig la henne stå bak deg. Du skal være hennes klippe, ikke sant. Så når du tør, så tør nok hun etterhvert, også. Bare hun ikke føler seg presset. Ja og som sagt, ville jeg ikke latt henne være alene i situasjoner du vet hun kan komme til å bli redd. Da kan hun begynne å tenke selv og det vil vi ikke. Lykke til :)

  • Like 2
Skrevet

Takk for svar! Løpetid har hun hatt for et par måneder siden, så tviler på at det er det. Jeg tror heller ikke det er noe fysisk, hun har alltid vært skeptisk. Men de seneste årene startet med bjeffing på lyder ol. for må vell prøve å utsette henne for disse lydene og prøve å få henne til å slappe av. Vi kan jo ikke alltid være hjemme å passe på at snø ikke smelter ? får kanskje prøve ut apatil! Men jeg tror også det er en toller ting ?

Skrevet

Adferden blir vel gjerne forsterket av at hun antakelig kan være innbilt drektig. Det stemmer i så fall med at hun hadde løpetid for et par mnd siden.

Skrevet

Takk for svar! Løpetid har hun hatt for et par måneder siden, så tviler på at det er det. Jeg tror heller ikke det er noe fysisk, hun har alltid vært skeptisk. Men de seneste årene startet med bjeffing på lyder ol. for må vell prøve å utsette henne for disse lydene og prøve å få henne til å slappe av. Vi kan jo ikke alltid være hjemme å passe på at snø ikke smelter får kanskje prøve ut apatil! Men jeg tror også det er en toller ting

Kan ikke en i huset gå tur med hunden mens en annen fjerner snø på taket? Så er det eliminert ihvertfall.

Skrevet

Prøvde å se om hun kanskje evt. produserte melk, men ingenting der. Hun virker også rolig på kvelden, det er heller ikke så mye snø igjen på taket(Puh).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...