Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tidi er redd biler og har vært det helt siden hun kom til meg. Jeg trente på det da hun var valp og da det virket som at hun ikke var noe særlig redd mer, sluttet jeg å gå langs veien. I ettertid når det har vært tilfeller hvor vi har måttet gå langs veien har jeg sett at hun har vært redd igjen.

Jeg er livredd for at det skal bli til gjeting, så jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre med det. Gå masse langs veien, kun gå langs veien når vi må det, aldri gå langs veien? Late som ingenting langs veien eller rose om hun ikke er redd. Hun spiser godbiter langs veien, men man ser på henne at hun tar de bare fordi hun må på en måte. Hun vil egentlig ikke, hun har ingen glede av å spise den. Den bare går ned.

Det hun gjør når hun er redd er å trekke mer i båndet, prøve å løpe bort fra veien som ned i gater hvor det er mindre trafikk, eller inntil hus og håper på at vi skal inn i det huset. Forrige uke satt vi på busstoppet og ventet på bussen mens det kom masse biler forbi. Da satt hun og skalv, peset og stresset masse.

Hvis det bare er en og annen bil som kommer forbi i sjeldenheten så går det greit. Men er det masse biler som suser forbi, så blir hun redd.

Skrevet

Ulf var lik og da bare gikk jeg langs traffikkert vei hver eneste dag, satte oss på busstopp og trente litt enkle kontaktøvelser før vi fortsatte langs trafikkert vei igjen. Kastet seg rundt i panikk i starten så passet alltid på avstanden til fortauskanten og etter en gooood stund så brøy han seg ikke om bilene lengre :) Så han trengte bare masse mengdetrening og jeg gav aldri godbiter hvis han ikke var avslappet, det skulle jo være en naturlig greie :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg kan GARANTERE deg at det ikke kommer til å bli mindre problematisk av at du fokuserer på hvordan hun reagerer. DET er oppskrift på trøbbel. Selv om du føler at du er avslappet så skal jeg garantere deg at i det øyeblikket du begynner å tenke på hvordan hun reagerer så leser hun det og da skaper det mer stress og usikkerhet, for da MÅ det jo være noe å være redd for.

Senk skuldrene, tenk zen - og gå tur langs veien, ta deg om så en valium og slutt å ha fokus på at hun trekker vekk, vil ned ett sted osv. - bare gå tur som om ingenting skjer og slutt å gi godbiter og dill - DET forsterker bare adferden - for når du oppfører deg merkelig (unormalt) så er det garantert noe å ta på vei for.

Skrevet

Zana har hatt litt den samme oppførselen når det gjelder biler, hvertfall når de kjører fort forbi og kommer brått på. Det jeg har prøvd å gjøre er å gradvis venne henne til bilene, jeg har begynt treningen der Zana har klart å mestre støyet og trafikken rundt. Jeg har f.eks. gått på veier hvor det står biler parkert langs veien. Når det har vært parkerte biler mellom Zana og den trafikkerte veien har det ikke vært like skummelt. Du kan også gå på veier der det er f.eks. gress eller en annen form for mellomrom mellom fortauet og veien. Begynn på det steder hvor Tidi ikke bryr seg så mye om bilene og gå gradvis fremover derfra. Jeg ser også forbedring på Zana etter at jeg har hatt rotrening i nærheten av en trafikkert vei. Altså at jeg bare har sittet meg ned et sted hvor det har vært litt trafikkstøy og fokusert på å være rolig. Her kan man også minske avstanden ettersom Tidi blir mer vant til lydene. Jeg begynte med å sitte meg ca. 100 meter fra en middels trafikkert vei. I begynnelsen så Zana litt på bilene som kjørte forbi, men etter hvert ble det jo kjedelig, så da snuste hun heller litt rundt på bakken og la seg etter hvert ned.

Dette har vært en grei metode for meg å bruke ettersom det også er lettere for meg å være rolig dersom vi begynner treningen med god avstand, enn om jeg skulle begynt treningen rett ved siden av veien :)

Ellers er det nok lurt å trene en del på det slik at hun venner seg til trafikklyder og biler som kjører forbi.

Skrevet

Jeg er enig i at det sjelden er noen god ide å gå og følge med på hunden og hvordan den har det. Det vil som@Belgerpia skriver, skape mer stress og usikkerhet.

Men, hvis hunden er så redd som TS beskriver så kommer der garantert ikke til å funke å bare late som alt er bra og tro at det skal smitte over på hunden. Er hunden redd for trafikk og reagerer som beskrevet, vil det å utsette hunden for trafikken bare øke redselen. Les om Flooding .. som IKKE er en anbefalt metode.

Det du må gjøre er å finne steder du kan venne hunden til trafikk uten at den viser redsel: dette kan være at du søker etter steder med større avstand, mindre støy, færre biler ... På regnværsdager bråker biler mer enn på tørre dager, piggdekk bråker mer enn vanlige dekk.

Du må gjerne bruke godbiter, men du kan bruke de som motbetinging... dvs at du slipper å tenke på når hunden fortjener det, men kan gi det for å skape en god assosiasjon til biler. (Det er en utbredt misforståelse at man kan belønne/forsterke redsel - redsel er en følelse og kan ikke forsterkes positivt - det kan derimot atferder :-), men her jobber du med følelser!)

Som et eksempel på motbetinging ved trafikkredsel så kan du finne deg en benk i en park ved en vei - den må være i så stor avstand at hunden IKKE viser redsel. Sett deg ned og les avisen, mens hunden får en deilig bein eller en fylt kong eller noe den virkelig har lyst på. Når hunden er ferdig så går dere derifra (vekk fra veien). Gjenta dette mange ganger, og minsk avstanden til trafikken GRADVIS. Dersom hunden viser redsel så er dere for nær trafikken. Øk avstanden og gi hunden den fylte kongen. Etterhvert kommer hun til å bry seg mindre. Finn ulike steder å trene på slik at hun venner seg til all trafikk og ikke bare trafikken på det ene stedet. Du kan selvsagt tilpasse denne fremgangsmåten slik at den passer til deres situasjon.

Morsom trening eller lek kan også fungere som motbetinging (og tildels som en sutteklutt) på mange hunden.

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Det er skikkelig mulig at jeg er stein gal altså, men hvorfor skal man lage så mye pes av ting?

Samtlige av de hundene jeg har hatt fra de har vært små har vært LIVREDD biler når jeg har hentet dem, ene og alene fordi de har bodd langt utenfor alfarvei og ikke hatt noe særlig med biltrafikk å gjøre. Jeg har ALDRI tatt hensyn til dette - jeg har bare grabba på bånd og gått tur jeg, ikke noe dilling, ikke noe ro-trening, ikke noe belønning ikke en dritt - jeg har bare sørget for at båndet har vært så kort at de ikke kan løpe ut i trafikken, eller kaste seg til skogs - da har de samtidig lært at man går tur på venstre side av meg og ferdig med det - hatt fokus på at man ikke drar i båndet - det er det eneste fokuset jeg har hatt når jeg har tatt med meg valpene ut i trafikken.

Samtlige har forsøkt å kaste seg unna biler, ett par har kasta seg ned og "dødd" på seg - ingen av delene har ført til noe som helst tiltak hos meg - vel, bortsett fra at når de har kasta seg mot trafikken så har jeg stoppet dem og geleidet de tilbake til venstre side - de som har dødd på seg (kasta seg ned) når det har kommet bil har jeg bare taua med meg videre UTEN dikkedarrer......... Resultat - man har hatt reaksjon dag 1 og kanskje dag 2 - etter det - ingen reaksjon på biler.

Idet øyeblikket man begynner å ha fokus på sånt så får man ett problem - i alle fall om man har en hund av gjeterhundrase - det er den sikreste måten å lage trøbbel på.
Nå har samtlige av mine belgere vært svært miljøsterke og trygge, men det er jo ikke dermed sagt at de ikke har hatt reaksjoner på nye ting når de var valper - men jeg har aldri fokus på det - jeg lager ikke problemer ut av ting som er uproblematisk for meg - dvs. biler, gulver, trapper, støy, svingdører, rulletrapper, rullebånd, tog, trikk, buss, bil, veterinær - det er ikke noe tema. Jovisst, jeg legger jo merke til at hunden kanskje nøler, men jeg gjør ikke noe ut av det - jeg tenker ikke "ååååå guri, nå må jeg hive meg frempå med en godbit, eller jeg må tilbake hit å trene på det osv." Jeg driter i det jeg og bare fortsetter, og vips - neste gang har vi ingen reaksjon.

Så mitt tips, slutt å lag trøbbel for bikkja.

Skrevet

Jeg er enig i at det sjelden er noen god ide å gå og følge med på hunden og hvordan den har det. Det vil som@Belgerpia skriver, skape mer stress og usikkerhet.

Men, hvis hunden er så redd som TS beskriver så kommer der garantert ikke til å funke å bare late som alt er bra og tro at det skal smitte over på hunden. Er hunden redd for trafikk og reagerer som beskrevet, vil det å utsette hunden for trafikken bare øke redselen. Les om Flooding .. som IKKE er en anbefalt metode.

Det du må gjøre er å finne steder du kan venne hunden til trafikk uten at den viser redsel: dette kan være at du søker etter steder med større avstand, mindre støy, færre biler ... På regnværsdager bråker biler mer enn på tørre dager, piggdekk bråker mer enn vanlige dekk.

Du må gjerne bruke godbiter, men du kan bruke de som motbetinging... dvs at du slipper å tenke på når hunden fortjener det, men kan gi det for å skape en god assosiasjon til biler. (Det er en utbredt misforståelse at man kan belønne/forsterke redsel - redsel er en følelse og kan ikke forsterkes positivt - det kan derimot atferder :-), men her jobber du med følelser!)

Som et eksempel på motbetinging ved trafikkredsel så kan du finne deg en benk i en park ved en vei - den må være i så stor avstand at hunden IKKE viser redsel. Sett deg ned og les avisen, mens hunden får en deilig bein eller en fylt kong eller noe den virkelig har lyst på. Når hunden er ferdig så går dere derifra (vekk fra veien). Gjenta dette mange ganger, og minsk avstanden til trafikken GRADVIS. Dersom hunden viser redsel så er dere for nær trafikken. Øk avstanden og gi hunden den fylte kongen. Etterhvert kommer hun til å bry seg mindre. Finn ulike steder å trene på slik at hun venner seg til all trafikk og ikke bare trafikken på det ene stedet. Du kan selvsagt tilpasse denne fremgangsmåten slik at den passer til deres situasjon.

Morsom trening eller lek kan også fungere som motbetinging (og tildels som en sutteklutt) på mange hunden.

spot on!

Skrevet

Så noen i en Border Collie gruppe på facebook hadde et lignede problem, og et av svarene som kom likte jeg veldig godt. Kanskje du kan får bruk for tipset. (har tatt vekk noe fra teksten under)

kunne jeg legge et lite næringsspor (godis i mine tråkk) så hun fikk en oppgave samtidig som bilene suste forbi, hun jobbet effektivt å fint, når jeg så at dette fungerte fint nærmet vi oss sakte men sikkert veien, fortsatte å gå næringsspor (max 10-20 skritt) om hun avbrøt, gikk jeg tilbake...slik holdt jeg på en uke og hun gjeter ikke lenger biler, nå trener vi også lp langs veien

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Jeg skriver på mobilen, så jeg svarer mer utfyllende senere.

Jeg har tenkt som deg siden hun var valp, @Belgerpia. Noen av de som passet henne lot henne få viljen sin 1 gang da hun ikke ville gå ut fra den trygge bakgården vår og ut i trafikken. Jeg sa hun bare måtte dra henne med seg, for hvis hun fikk viljen sin så ville hun ihvertfall bli redd. Og slik gjorde jeg det hele tiden mens hun var liten. Som sagt var det en periode hvor hun ikke var redd biler lengre. Men så har det kommet tilbake. Det er jo ikke akkurat langs bilveien jeg går mest tur.

Grunnen til at jeg har lagt merke til oppførselen hennes langs veien og prøvd å gi godbiter er jo for at dere skal kunne gi råd. Hvis jeg ikke kan beskrive adferden hennes så kan jo ikke dere hjelpe. Det at hun tar godbiter kan bety at hun ikke er ekstremt redd. Hunder som blokker helt spiser jo gjerne ikke godbiter.

Mye forskjellige råd her, og det er vel det jeg har fått før også. Jeg vet ikke helt hva jeg selv syns er rett.

Skrevet

Hunder er forskjellige. For noen vil det å bli utsatt direkte og ofte for det de er redde uten at man tar hensyn til å gjøre det gradvis, belønne for å motbetinge osv for føre til habituering - de blir vant, de finner ut at det ikke er så skummelt og redselen går over. For andre vil det føre til flooding, og de blir overveldet og stenger ned. De er fortsatt redde, men er så overveldet at de ikke lenger reagerer (typisk eksempel er hunder som utagerer i bånd på tur men som oppfører seg som en engel på utstilling).

Hvorvidt din hund reagerer på ene eller andre måten må du nesten bare se, det er det ingen her på forumet som kan fortelle deg. Hvis det å bare gå uten å gjøre noe mer ut av det funker, så er det flott. Dvs at hunden faktisk blir mindre redd og ikke er flooded. Hvis det ikke funker, så kan du heller da tenke på å gjøre det gradvis, desensitivere den gjennom motbetinging, gradvis tilvenning osv. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...