Gå til innhold
Hundesonen.no

Redd biler


MegaMarie
 Share

Recommended Posts

Tidi er redd biler og har vært det helt siden hun kom til meg. Jeg trente på det da hun var valp og da det virket som at hun ikke var noe særlig redd mer, sluttet jeg å gå langs veien. I ettertid når det har vært tilfeller hvor vi har måttet gå langs veien har jeg sett at hun har vært redd igjen.

Jeg er livredd for at det skal bli til gjeting, så jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre med det. Gå masse langs veien, kun gå langs veien når vi må det, aldri gå langs veien? Late som ingenting langs veien eller rose om hun ikke er redd. Hun spiser godbiter langs veien, men man ser på henne at hun tar de bare fordi hun må på en måte. Hun vil egentlig ikke, hun har ingen glede av å spise den. Den bare går ned.

Det hun gjør når hun er redd er å trekke mer i båndet, prøve å løpe bort fra veien som ned i gater hvor det er mindre trafikk, eller inntil hus og håper på at vi skal inn i det huset. Forrige uke satt vi på busstoppet og ventet på bussen mens det kom masse biler forbi. Da satt hun og skalv, peset og stresset masse.

Hvis det bare er en og annen bil som kommer forbi i sjeldenheten så går det greit. Men er det masse biler som suser forbi, så blir hun redd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ulf var lik og da bare gikk jeg langs traffikkert vei hver eneste dag, satte oss på busstopp og trente litt enkle kontaktøvelser før vi fortsatte langs trafikkert vei igjen. Kastet seg rundt i panikk i starten så passet alltid på avstanden til fortauskanten og etter en gooood stund så brøy han seg ikke om bilene lengre :) Så han trengte bare masse mengdetrening og jeg gav aldri godbiter hvis han ikke var avslappet, det skulle jo være en naturlig greie :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg kan GARANTERE deg at det ikke kommer til å bli mindre problematisk av at du fokuserer på hvordan hun reagerer. DET er oppskrift på trøbbel. Selv om du føler at du er avslappet så skal jeg garantere deg at i det øyeblikket du begynner å tenke på hvordan hun reagerer så leser hun det og da skaper det mer stress og usikkerhet, for da MÅ det jo være noe å være redd for.

Senk skuldrene, tenk zen - og gå tur langs veien, ta deg om så en valium og slutt å ha fokus på at hun trekker vekk, vil ned ett sted osv. - bare gå tur som om ingenting skjer og slutt å gi godbiter og dill - DET forsterker bare adferden - for når du oppfører deg merkelig (unormalt) så er det garantert noe å ta på vei for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zana har hatt litt den samme oppførselen når det gjelder biler, hvertfall når de kjører fort forbi og kommer brått på. Det jeg har prøvd å gjøre er å gradvis venne henne til bilene, jeg har begynt treningen der Zana har klart å mestre støyet og trafikken rundt. Jeg har f.eks. gått på veier hvor det står biler parkert langs veien. Når det har vært parkerte biler mellom Zana og den trafikkerte veien har det ikke vært like skummelt. Du kan også gå på veier der det er f.eks. gress eller en annen form for mellomrom mellom fortauet og veien. Begynn på det steder hvor Tidi ikke bryr seg så mye om bilene og gå gradvis fremover derfra. Jeg ser også forbedring på Zana etter at jeg har hatt rotrening i nærheten av en trafikkert vei. Altså at jeg bare har sittet meg ned et sted hvor det har vært litt trafikkstøy og fokusert på å være rolig. Her kan man også minske avstanden ettersom Tidi blir mer vant til lydene. Jeg begynte med å sitte meg ca. 100 meter fra en middels trafikkert vei. I begynnelsen så Zana litt på bilene som kjørte forbi, men etter hvert ble det jo kjedelig, så da snuste hun heller litt rundt på bakken og la seg etter hvert ned.

Dette har vært en grei metode for meg å bruke ettersom det også er lettere for meg å være rolig dersom vi begynner treningen med god avstand, enn om jeg skulle begynt treningen rett ved siden av veien :)

Ellers er det nok lurt å trene en del på det slik at hun venner seg til trafikklyder og biler som kjører forbi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det sjelden er noen god ide å gå og følge med på hunden og hvordan den har det. Det vil som@Belgerpia skriver, skape mer stress og usikkerhet.

Men, hvis hunden er så redd som TS beskriver så kommer der garantert ikke til å funke å bare late som alt er bra og tro at det skal smitte over på hunden. Er hunden redd for trafikk og reagerer som beskrevet, vil det å utsette hunden for trafikken bare øke redselen. Les om Flooding .. som IKKE er en anbefalt metode.

Det du må gjøre er å finne steder du kan venne hunden til trafikk uten at den viser redsel: dette kan være at du søker etter steder med større avstand, mindre støy, færre biler ... På regnværsdager bråker biler mer enn på tørre dager, piggdekk bråker mer enn vanlige dekk.

Du må gjerne bruke godbiter, men du kan bruke de som motbetinging... dvs at du slipper å tenke på når hunden fortjener det, men kan gi det for å skape en god assosiasjon til biler. (Det er en utbredt misforståelse at man kan belønne/forsterke redsel - redsel er en følelse og kan ikke forsterkes positivt - det kan derimot atferder :-), men her jobber du med følelser!)

Som et eksempel på motbetinging ved trafikkredsel så kan du finne deg en benk i en park ved en vei - den må være i så stor avstand at hunden IKKE viser redsel. Sett deg ned og les avisen, mens hunden får en deilig bein eller en fylt kong eller noe den virkelig har lyst på. Når hunden er ferdig så går dere derifra (vekk fra veien). Gjenta dette mange ganger, og minsk avstanden til trafikken GRADVIS. Dersom hunden viser redsel så er dere for nær trafikken. Øk avstanden og gi hunden den fylte kongen. Etterhvert kommer hun til å bry seg mindre. Finn ulike steder å trene på slik at hun venner seg til all trafikk og ikke bare trafikken på det ene stedet. Du kan selvsagt tilpasse denne fremgangsmåten slik at den passer til deres situasjon.

Morsom trening eller lek kan også fungere som motbetinging (og tildels som en sutteklutt) på mange hunden.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det er skikkelig mulig at jeg er stein gal altså, men hvorfor skal man lage så mye pes av ting?

Samtlige av de hundene jeg har hatt fra de har vært små har vært LIVREDD biler når jeg har hentet dem, ene og alene fordi de har bodd langt utenfor alfarvei og ikke hatt noe særlig med biltrafikk å gjøre. Jeg har ALDRI tatt hensyn til dette - jeg har bare grabba på bånd og gått tur jeg, ikke noe dilling, ikke noe ro-trening, ikke noe belønning ikke en dritt - jeg har bare sørget for at båndet har vært så kort at de ikke kan løpe ut i trafikken, eller kaste seg til skogs - da har de samtidig lært at man går tur på venstre side av meg og ferdig med det - hatt fokus på at man ikke drar i båndet - det er det eneste fokuset jeg har hatt når jeg har tatt med meg valpene ut i trafikken.

Samtlige har forsøkt å kaste seg unna biler, ett par har kasta seg ned og "dødd" på seg - ingen av delene har ført til noe som helst tiltak hos meg - vel, bortsett fra at når de har kasta seg mot trafikken så har jeg stoppet dem og geleidet de tilbake til venstre side - de som har dødd på seg (kasta seg ned) når det har kommet bil har jeg bare taua med meg videre UTEN dikkedarrer......... Resultat - man har hatt reaksjon dag 1 og kanskje dag 2 - etter det - ingen reaksjon på biler.

Idet øyeblikket man begynner å ha fokus på sånt så får man ett problem - i alle fall om man har en hund av gjeterhundrase - det er den sikreste måten å lage trøbbel på.
Nå har samtlige av mine belgere vært svært miljøsterke og trygge, men det er jo ikke dermed sagt at de ikke har hatt reaksjoner på nye ting når de var valper - men jeg har aldri fokus på det - jeg lager ikke problemer ut av ting som er uproblematisk for meg - dvs. biler, gulver, trapper, støy, svingdører, rulletrapper, rullebånd, tog, trikk, buss, bil, veterinær - det er ikke noe tema. Jovisst, jeg legger jo merke til at hunden kanskje nøler, men jeg gjør ikke noe ut av det - jeg tenker ikke "ååååå guri, nå må jeg hive meg frempå med en godbit, eller jeg må tilbake hit å trene på det osv." Jeg driter i det jeg og bare fortsetter, og vips - neste gang har vi ingen reaksjon.

Så mitt tips, slutt å lag trøbbel for bikkja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at det sjelden er noen god ide å gå og følge med på hunden og hvordan den har det. Det vil som@Belgerpia skriver, skape mer stress og usikkerhet.

Men, hvis hunden er så redd som TS beskriver så kommer der garantert ikke til å funke å bare late som alt er bra og tro at det skal smitte over på hunden. Er hunden redd for trafikk og reagerer som beskrevet, vil det å utsette hunden for trafikken bare øke redselen. Les om Flooding .. som IKKE er en anbefalt metode.

Det du må gjøre er å finne steder du kan venne hunden til trafikk uten at den viser redsel: dette kan være at du søker etter steder med større avstand, mindre støy, færre biler ... På regnværsdager bråker biler mer enn på tørre dager, piggdekk bråker mer enn vanlige dekk.

Du må gjerne bruke godbiter, men du kan bruke de som motbetinging... dvs at du slipper å tenke på når hunden fortjener det, men kan gi det for å skape en god assosiasjon til biler. (Det er en utbredt misforståelse at man kan belønne/forsterke redsel - redsel er en følelse og kan ikke forsterkes positivt - det kan derimot atferder :-), men her jobber du med følelser!)

Som et eksempel på motbetinging ved trafikkredsel så kan du finne deg en benk i en park ved en vei - den må være i så stor avstand at hunden IKKE viser redsel. Sett deg ned og les avisen, mens hunden får en deilig bein eller en fylt kong eller noe den virkelig har lyst på. Når hunden er ferdig så går dere derifra (vekk fra veien). Gjenta dette mange ganger, og minsk avstanden til trafikken GRADVIS. Dersom hunden viser redsel så er dere for nær trafikken. Øk avstanden og gi hunden den fylte kongen. Etterhvert kommer hun til å bry seg mindre. Finn ulike steder å trene på slik at hun venner seg til all trafikk og ikke bare trafikken på det ene stedet. Du kan selvsagt tilpasse denne fremgangsmåten slik at den passer til deres situasjon.

Morsom trening eller lek kan også fungere som motbetinging (og tildels som en sutteklutt) på mange hunden.

spot on!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så noen i en Border Collie gruppe på facebook hadde et lignede problem, og et av svarene som kom likte jeg veldig godt. Kanskje du kan får bruk for tipset. (har tatt vekk noe fra teksten under)

kunne jeg legge et lite næringsspor (godis i mine tråkk) så hun fikk en oppgave samtidig som bilene suste forbi, hun jobbet effektivt å fint, når jeg så at dette fungerte fint nærmet vi oss sakte men sikkert veien, fortsatte å gå næringsspor (max 10-20 skritt) om hun avbrøt, gikk jeg tilbake...slik holdt jeg på en uke og hun gjeter ikke lenger biler, nå trener vi også lp langs veien

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle sammen. Jeg skriver på mobilen, så jeg svarer mer utfyllende senere.

Jeg har tenkt som deg siden hun var valp, @Belgerpia. Noen av de som passet henne lot henne få viljen sin 1 gang da hun ikke ville gå ut fra den trygge bakgården vår og ut i trafikken. Jeg sa hun bare måtte dra henne med seg, for hvis hun fikk viljen sin så ville hun ihvertfall bli redd. Og slik gjorde jeg det hele tiden mens hun var liten. Som sagt var det en periode hvor hun ikke var redd biler lengre. Men så har det kommet tilbake. Det er jo ikke akkurat langs bilveien jeg går mest tur.

Grunnen til at jeg har lagt merke til oppførselen hennes langs veien og prøvd å gi godbiter er jo for at dere skal kunne gi råd. Hvis jeg ikke kan beskrive adferden hennes så kan jo ikke dere hjelpe. Det at hun tar godbiter kan bety at hun ikke er ekstremt redd. Hunder som blokker helt spiser jo gjerne ikke godbiter.

Mye forskjellige råd her, og det er vel det jeg har fått før også. Jeg vet ikke helt hva jeg selv syns er rett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er forskjellige. For noen vil det å bli utsatt direkte og ofte for det de er redde uten at man tar hensyn til å gjøre det gradvis, belønne for å motbetinge osv for føre til habituering - de blir vant, de finner ut at det ikke er så skummelt og redselen går over. For andre vil det føre til flooding, og de blir overveldet og stenger ned. De er fortsatt redde, men er så overveldet at de ikke lenger reagerer (typisk eksempel er hunder som utagerer i bånd på tur men som oppfører seg som en engel på utstilling).

Hvorvidt din hund reagerer på ene eller andre måten må du nesten bare se, det er det ingen her på forumet som kan fortelle deg. Hvis det å bare gå uten å gjøre noe mer ut av det funker, så er det flott. Dvs at hunden faktisk blir mindre redd og ikke er flooded. Hvis det ikke funker, så kan du heller da tenke på å gjøre det gradvis, desensitivere den gjennom motbetinging, gradvis tilvenning osv. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...