Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Tidi er redd biler og har vært det helt siden hun kom til meg. Jeg trente på det da hun var valp og da det virket som at hun ikke var noe særlig redd mer, sluttet jeg å gå langs veien. I ettertid når det har vært tilfeller hvor vi har måttet gå langs veien har jeg sett at hun har vært redd igjen.

Jeg er livredd for at det skal bli til gjeting, så jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre med det. Gå masse langs veien, kun gå langs veien når vi må det, aldri gå langs veien? Late som ingenting langs veien eller rose om hun ikke er redd. Hun spiser godbiter langs veien, men man ser på henne at hun tar de bare fordi hun må på en måte. Hun vil egentlig ikke, hun har ingen glede av å spise den. Den bare går ned.

Det hun gjør når hun er redd er å trekke mer i båndet, prøve å løpe bort fra veien som ned i gater hvor det er mindre trafikk, eller inntil hus og håper på at vi skal inn i det huset. Forrige uke satt vi på busstoppet og ventet på bussen mens det kom masse biler forbi. Da satt hun og skalv, peset og stresset masse.

Hvis det bare er en og annen bil som kommer forbi i sjeldenheten så går det greit. Men er det masse biler som suser forbi, så blir hun redd.

Skrevet

Ulf var lik og da bare gikk jeg langs traffikkert vei hver eneste dag, satte oss på busstopp og trente litt enkle kontaktøvelser før vi fortsatte langs trafikkert vei igjen. Kastet seg rundt i panikk i starten så passet alltid på avstanden til fortauskanten og etter en gooood stund så brøy han seg ikke om bilene lengre :) Så han trengte bare masse mengdetrening og jeg gav aldri godbiter hvis han ikke var avslappet, det skulle jo være en naturlig greie :)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg kan GARANTERE deg at det ikke kommer til å bli mindre problematisk av at du fokuserer på hvordan hun reagerer. DET er oppskrift på trøbbel. Selv om du føler at du er avslappet så skal jeg garantere deg at i det øyeblikket du begynner å tenke på hvordan hun reagerer så leser hun det og da skaper det mer stress og usikkerhet, for da MÅ det jo være noe å være redd for.

Senk skuldrene, tenk zen - og gå tur langs veien, ta deg om så en valium og slutt å ha fokus på at hun trekker vekk, vil ned ett sted osv. - bare gå tur som om ingenting skjer og slutt å gi godbiter og dill - DET forsterker bare adferden - for når du oppfører deg merkelig (unormalt) så er det garantert noe å ta på vei for.

Skrevet

Zana har hatt litt den samme oppførselen når det gjelder biler, hvertfall når de kjører fort forbi og kommer brått på. Det jeg har prøvd å gjøre er å gradvis venne henne til bilene, jeg har begynt treningen der Zana har klart å mestre støyet og trafikken rundt. Jeg har f.eks. gått på veier hvor det står biler parkert langs veien. Når det har vært parkerte biler mellom Zana og den trafikkerte veien har det ikke vært like skummelt. Du kan også gå på veier der det er f.eks. gress eller en annen form for mellomrom mellom fortauet og veien. Begynn på det steder hvor Tidi ikke bryr seg så mye om bilene og gå gradvis fremover derfra. Jeg ser også forbedring på Zana etter at jeg har hatt rotrening i nærheten av en trafikkert vei. Altså at jeg bare har sittet meg ned et sted hvor det har vært litt trafikkstøy og fokusert på å være rolig. Her kan man også minske avstanden ettersom Tidi blir mer vant til lydene. Jeg begynte med å sitte meg ca. 100 meter fra en middels trafikkert vei. I begynnelsen så Zana litt på bilene som kjørte forbi, men etter hvert ble det jo kjedelig, så da snuste hun heller litt rundt på bakken og la seg etter hvert ned.

Dette har vært en grei metode for meg å bruke ettersom det også er lettere for meg å være rolig dersom vi begynner treningen med god avstand, enn om jeg skulle begynt treningen rett ved siden av veien :)

Ellers er det nok lurt å trene en del på det slik at hun venner seg til trafikklyder og biler som kjører forbi.

Skrevet

Jeg er enig i at det sjelden er noen god ide å gå og følge med på hunden og hvordan den har det. Det vil som@Belgerpia skriver, skape mer stress og usikkerhet.

Men, hvis hunden er så redd som TS beskriver så kommer der garantert ikke til å funke å bare late som alt er bra og tro at det skal smitte over på hunden. Er hunden redd for trafikk og reagerer som beskrevet, vil det å utsette hunden for trafikken bare øke redselen. Les om Flooding .. som IKKE er en anbefalt metode.

Det du må gjøre er å finne steder du kan venne hunden til trafikk uten at den viser redsel: dette kan være at du søker etter steder med større avstand, mindre støy, færre biler ... På regnværsdager bråker biler mer enn på tørre dager, piggdekk bråker mer enn vanlige dekk.

Du må gjerne bruke godbiter, men du kan bruke de som motbetinging... dvs at du slipper å tenke på når hunden fortjener det, men kan gi det for å skape en god assosiasjon til biler. (Det er en utbredt misforståelse at man kan belønne/forsterke redsel - redsel er en følelse og kan ikke forsterkes positivt - det kan derimot atferder :-), men her jobber du med følelser!)

Som et eksempel på motbetinging ved trafikkredsel så kan du finne deg en benk i en park ved en vei - den må være i så stor avstand at hunden IKKE viser redsel. Sett deg ned og les avisen, mens hunden får en deilig bein eller en fylt kong eller noe den virkelig har lyst på. Når hunden er ferdig så går dere derifra (vekk fra veien). Gjenta dette mange ganger, og minsk avstanden til trafikken GRADVIS. Dersom hunden viser redsel så er dere for nær trafikken. Øk avstanden og gi hunden den fylte kongen. Etterhvert kommer hun til å bry seg mindre. Finn ulike steder å trene på slik at hun venner seg til all trafikk og ikke bare trafikken på det ene stedet. Du kan selvsagt tilpasse denne fremgangsmåten slik at den passer til deres situasjon.

Morsom trening eller lek kan også fungere som motbetinging (og tildels som en sutteklutt) på mange hunden.

  • Like 2
Guest Belgerpia
Skrevet

Det er skikkelig mulig at jeg er stein gal altså, men hvorfor skal man lage så mye pes av ting?

Samtlige av de hundene jeg har hatt fra de har vært små har vært LIVREDD biler når jeg har hentet dem, ene og alene fordi de har bodd langt utenfor alfarvei og ikke hatt noe særlig med biltrafikk å gjøre. Jeg har ALDRI tatt hensyn til dette - jeg har bare grabba på bånd og gått tur jeg, ikke noe dilling, ikke noe ro-trening, ikke noe belønning ikke en dritt - jeg har bare sørget for at båndet har vært så kort at de ikke kan løpe ut i trafikken, eller kaste seg til skogs - da har de samtidig lært at man går tur på venstre side av meg og ferdig med det - hatt fokus på at man ikke drar i båndet - det er det eneste fokuset jeg har hatt når jeg har tatt med meg valpene ut i trafikken.

Samtlige har forsøkt å kaste seg unna biler, ett par har kasta seg ned og "dødd" på seg - ingen av delene har ført til noe som helst tiltak hos meg - vel, bortsett fra at når de har kasta seg mot trafikken så har jeg stoppet dem og geleidet de tilbake til venstre side - de som har dødd på seg (kasta seg ned) når det har kommet bil har jeg bare taua med meg videre UTEN dikkedarrer......... Resultat - man har hatt reaksjon dag 1 og kanskje dag 2 - etter det - ingen reaksjon på biler.

Idet øyeblikket man begynner å ha fokus på sånt så får man ett problem - i alle fall om man har en hund av gjeterhundrase - det er den sikreste måten å lage trøbbel på.
Nå har samtlige av mine belgere vært svært miljøsterke og trygge, men det er jo ikke dermed sagt at de ikke har hatt reaksjoner på nye ting når de var valper - men jeg har aldri fokus på det - jeg lager ikke problemer ut av ting som er uproblematisk for meg - dvs. biler, gulver, trapper, støy, svingdører, rulletrapper, rullebånd, tog, trikk, buss, bil, veterinær - det er ikke noe tema. Jovisst, jeg legger jo merke til at hunden kanskje nøler, men jeg gjør ikke noe ut av det - jeg tenker ikke "ååååå guri, nå må jeg hive meg frempå med en godbit, eller jeg må tilbake hit å trene på det osv." Jeg driter i det jeg og bare fortsetter, og vips - neste gang har vi ingen reaksjon.

Så mitt tips, slutt å lag trøbbel for bikkja.

Skrevet

Jeg er enig i at det sjelden er noen god ide å gå og følge med på hunden og hvordan den har det. Det vil som@Belgerpia skriver, skape mer stress og usikkerhet.

Men, hvis hunden er så redd som TS beskriver så kommer der garantert ikke til å funke å bare late som alt er bra og tro at det skal smitte over på hunden. Er hunden redd for trafikk og reagerer som beskrevet, vil det å utsette hunden for trafikken bare øke redselen. Les om Flooding .. som IKKE er en anbefalt metode.

Det du må gjøre er å finne steder du kan venne hunden til trafikk uten at den viser redsel: dette kan være at du søker etter steder med større avstand, mindre støy, færre biler ... På regnværsdager bråker biler mer enn på tørre dager, piggdekk bråker mer enn vanlige dekk.

Du må gjerne bruke godbiter, men du kan bruke de som motbetinging... dvs at du slipper å tenke på når hunden fortjener det, men kan gi det for å skape en god assosiasjon til biler. (Det er en utbredt misforståelse at man kan belønne/forsterke redsel - redsel er en følelse og kan ikke forsterkes positivt - det kan derimot atferder :-), men her jobber du med følelser!)

Som et eksempel på motbetinging ved trafikkredsel så kan du finne deg en benk i en park ved en vei - den må være i så stor avstand at hunden IKKE viser redsel. Sett deg ned og les avisen, mens hunden får en deilig bein eller en fylt kong eller noe den virkelig har lyst på. Når hunden er ferdig så går dere derifra (vekk fra veien). Gjenta dette mange ganger, og minsk avstanden til trafikken GRADVIS. Dersom hunden viser redsel så er dere for nær trafikken. Øk avstanden og gi hunden den fylte kongen. Etterhvert kommer hun til å bry seg mindre. Finn ulike steder å trene på slik at hun venner seg til all trafikk og ikke bare trafikken på det ene stedet. Du kan selvsagt tilpasse denne fremgangsmåten slik at den passer til deres situasjon.

Morsom trening eller lek kan også fungere som motbetinging (og tildels som en sutteklutt) på mange hunden.

spot on!

Skrevet

Så noen i en Border Collie gruppe på facebook hadde et lignede problem, og et av svarene som kom likte jeg veldig godt. Kanskje du kan får bruk for tipset. (har tatt vekk noe fra teksten under)

kunne jeg legge et lite næringsspor (godis i mine tråkk) så hun fikk en oppgave samtidig som bilene suste forbi, hun jobbet effektivt å fint, når jeg så at dette fungerte fint nærmet vi oss sakte men sikkert veien, fortsatte å gå næringsspor (max 10-20 skritt) om hun avbrøt, gikk jeg tilbake...slik holdt jeg på en uke og hun gjeter ikke lenger biler, nå trener vi også lp langs veien

Skrevet

Takk for svar alle sammen. Jeg skriver på mobilen, så jeg svarer mer utfyllende senere.

Jeg har tenkt som deg siden hun var valp, @Belgerpia. Noen av de som passet henne lot henne få viljen sin 1 gang da hun ikke ville gå ut fra den trygge bakgården vår og ut i trafikken. Jeg sa hun bare måtte dra henne med seg, for hvis hun fikk viljen sin så ville hun ihvertfall bli redd. Og slik gjorde jeg det hele tiden mens hun var liten. Som sagt var det en periode hvor hun ikke var redd biler lengre. Men så har det kommet tilbake. Det er jo ikke akkurat langs bilveien jeg går mest tur.

Grunnen til at jeg har lagt merke til oppførselen hennes langs veien og prøvd å gi godbiter er jo for at dere skal kunne gi råd. Hvis jeg ikke kan beskrive adferden hennes så kan jo ikke dere hjelpe. Det at hun tar godbiter kan bety at hun ikke er ekstremt redd. Hunder som blokker helt spiser jo gjerne ikke godbiter.

Mye forskjellige råd her, og det er vel det jeg har fått før også. Jeg vet ikke helt hva jeg selv syns er rett.

Skrevet

Hunder er forskjellige. For noen vil det å bli utsatt direkte og ofte for det de er redde uten at man tar hensyn til å gjøre det gradvis, belønne for å motbetinge osv for føre til habituering - de blir vant, de finner ut at det ikke er så skummelt og redselen går over. For andre vil det føre til flooding, og de blir overveldet og stenger ned. De er fortsatt redde, men er så overveldet at de ikke lenger reagerer (typisk eksempel er hunder som utagerer i bånd på tur men som oppfører seg som en engel på utstilling).

Hvorvidt din hund reagerer på ene eller andre måten må du nesten bare se, det er det ingen her på forumet som kan fortelle deg. Hvis det å bare gå uten å gjøre noe mer ut av det funker, så er det flott. Dvs at hunden faktisk blir mindre redd og ikke er flooded. Hvis det ikke funker, så kan du heller da tenke på å gjøre det gradvis, desensitivere den gjennom motbetinging, gradvis tilvenning osv. :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis han spiser og drikker som normalt og alt ellers er normalt ville jeg sett det an en dag til, og så evt. tatt en telefon til dyrlegen i morra hvis det ikke endrer seg. Kanskje det bare er for kaldt? Det kan også være urinveisinfeksjon. Men generelt hvis du er usikker på helsespørsmål så er det ofte bedre å ta en telefon til dyrlegen heller enn å spørre på et forum.
    • Hei, første gang inne på hundeforum men trenger virkelig råd. Jeg har nylig fått en tibetansk spaniel valp på 9 mnd. han har vært så frisk og rask, spiser og drikker masse, har både bæsje og tissa og leker som bare det helt siden vi fikk han. Men onsdag morgen så tissa han ikke… nå har det gått et døgn og han har enda ikke tissa😰 hva kan være galt?? 
    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...