Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Er sikkert et teit spørsmål, men lurer.

Jeg skal få hund nr to til sommeren mest sannsynlig, oppdretter jeg kjøpte første hunden av fikk nettopp et kull jeg har vært interessert i. Liker foreldre dyra veldig godt, og hannen som er brukt er samme som er far til hun jeg har fra før.

Men da kullet ble født, i alt 5 valper, døde to med engang, og den tredje døde kort tid etter fødsel. Altså to valper som kom friske ut av det. Har også hørt rykter om at mammaen ikke gjør en spesielt bra jobb.

Vil det påvirke valpen på noe måte? Å isåfall hvordan?

Skrevet

Jeg har en rase som normalt får mellom 1-3 valper, og hvor 5 anses for å være et stort kull. Her veit jeg kun om ett enebarn som er litt overivrig, men atferden hans er helt normal, bare mer ellevill gjeterhund heller enn shiba. :D Jeg ville ikke vært bekymra for at valpene her kun har hverandre, mer om moren ikke bryr seg nok om dem til å lære dem språk, reinslighet og trygghet.

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville ikke ha hørt på rykter. Er du fornøyd med den første hunden din? Synes du oppdretteren gjorde en bra nok jobb? Hvis svaret er ja ville jeg ha besøkt dem og valpene, så sett hvordan mammaen var rundt valpene :) Rykter oppstår utroolig lett, spesielt i en rase der det er litt konkurranse om valpene og jeg har skjønt at Mopsemarkede er til tider veldig mettet. Som Sandra sier så er jeg enig i at om valpene bare har hverandre betyr ikke så mye som om moren lærer dem det essensiele :)

  • Like 1
Skrevet

Snakket med oppdretter nå nettopp og han sier at det er sant at moren ikke er sånn super mor, men det var i forhold til de tispene de hadde før, så de var ikke veldig bekymra. Var bare at de tispene de har hatt kull på før at vært over normalt dedikerte til valpene sine.

Stoler på oppdretter da de hadde gjort en fantastisk jobb forrige gang. Så håper det går fint.

Men kan det ha noe helse problematikk som gjør at det dør tre valper i et kull, eller er det sånn som skjer uten at det vil ha noe å si for de resterende valpene?

Kan ikke så mye om sånt..

Skrevet

Snakket med oppdretter nå nettopp og han sier at det er sant at moren ikke er sånn super mor, men det var i forhold til de tispene de hadde før, så de var ikke veldig bekymra. Var bare at de tispene de har hatt kull på før at vært over normalt dedikerte til valpene sine.

Stoler på oppdretter da de hadde gjort en fantastisk jobb forrige gang. Så håper det går fint.

Men kan det ha noe helse problematikk som gjør at det dør tre valper i et kull, eller er det sånn som skjer uten at det vil ha noe å si for de resterende valpene?

Kan ikke så mye om sånt..

Det beste svaret får du fra oppdretter, for det er umulig for oss å vite hvorfor valpene døde - men det skjer at valper er dødfødte, og det skjer at de dør etter fødselen - og det behøver ikke å ha noe å si for deres gjenværende søsken.

Hvis fødselen tar for lang tid, så kan valpen rett og slett dø fordi fosterposen brast og den har måttet klare seg for lenge uten.

Hvis tispa føder for tidlig, kan noen av valpene være svakere og ikke klare for livet.

Hvis tispa er parret over veldig mange dager, kan noen av valpene være på et annet utviklingstrinn og dermed være født for tidlig (jeg vet om en tispe som ble parret to søndager på rad, og hun fikk valper som tydelig var en uke yngre enn sine levende søsken)

Tispa kan ligge ihjel en valp.

En valp kan være født med skjulte feil og defekter som gjør at den dør.

Også videre.

Det kan også være en rekke worst case-scenario det ikke er grunn til å frykte, om ikke oppdretter er bekymret. Noen ganger er bare livet tøft, uten noen åpenbar grunn.

  • Like 2
Skrevet

Jeg var med og tok i mot et kull i fjor der 6 valper overlevde. De så 10 på røntgen. 2 var dødfødte, en av dem var misfostret. De resterende valpene var nok absorbert. En av valpene var knøttliten, men overlevde med ekstra innsats. Typisk nok falt moren oppå ham, og valpen døde en uke gammel. Med andre ord - en rekke uheldige hendelser oppstod og resulterte i er unormalt lite kull. Rasen får normalt 8-9 valper. Tispa har i etterkant hatt ytterligere ett kull med 9 velskapte valper og en dødfødt som satt fast pga sprukket pose og påfølgende oksygenmangel. Så - ting skjer.

Jeg har selv en hund som er enebarn. Merker ikke noe til dette og ville kjøpt et enebarn igjen om jeg stolte på at oppdretter sørger for at valpen får nødvendig sosialisering :)

Skrevet

På siste kullet til første tispen vår var 5 av 11 valper dødfødte, noe som trolig var en betennesle på ene siden av livmoren slik at annenhver valp ikke levde. Alle 6 levende valper lever i beste velgående fortsatt, 5 år gamle og de er ganske sunne (alle A på AD og HD blant annet) og ingenting feil med gemyttet. Litt ADHD fakter på noen av dem, men det er en annen ting :P

Skrevet

Nei, kullstørrelsen i seg selv er neppe noe stress. Min er fra et kull på 3, og alle de tre er trygge, ålreite voksne hunder som halvsøsknene som var 6 i kullet :) Er andre ting som er viktigere :)

Skrevet

Min hund var alene, hun er helt frisk og fin, eneste er at hun i 1 årsalderen begynte å bli redd for fremmede, som ikke hadde vært et problem før, tvert i mot... Men det kan jo komme av helt andre årsaker enn at hun er enebarn ;)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...