Gå til innhold
Hundesonen.no

Sheltien Tjorven


Timmyjenta
 Share

Recommended Posts

Nå er hun riktignok ikke min på papiret, men ettersom jeg var den som skaffet henne så føler jeg hun er litt min likevel :P

Mamma har hatt sheltie siden 1992, og da den siste døde etter alvorlig sykdom i 2010, orket hun ikke flere. Alle hun har hatt har det vært noe med, og samtlige har måtte avlives grunnet sykdom.

Etter en tid begynte vi rundt henne å merke at savnet etter en firbeint venn var kommet, og jeg begynte min søken i det stille etter å ha forsikret meg om at det var ok fra pappas side.

Ettersom jeg ville finne en tricolour tispe tok det sin tid, men en sommerdag i 2011 var hun der på skjermen foran meg. Lille vakre frøkna som kun hadde en kullbror som var reist til sitt nye hjem allerede, så så det ut som hun satt der bare og "hent meg?!"

Et par mailer og telefoner senere var alt i boks, og mamma kom hjem følgende ettermiddag møtt av et bilde på kjøkkenbordet av den lille valpen med teksten "Kjære mamma. Møt lille Tjorven, din nye firbeinte venn. Du og pappa skal hente henne om to uker!"

Skal hilse og si at hun ble satt ut! :P Nå har Tjorven nettopp fylt tre år, og er til stor glede for mamma. Hun har dessverre hatt sin dose uflaks, og hadde tre store operasjoner i bakbeina før fylte to år. Nå er hun heldigvis frisk som bare det*bank i bordet* og jeg håper vi får ha henne i mange år! :wub:

IMG_3079.jpg

Noen uker etter hun kom til oss.

IMG_4179.jpg

Nå.

IMG_4176.jpg

Sammen med Timina :wub:

61413_3813356783437_1758237706_n_zps9318

:wub:

IMG_5634_zps8d88241a.jpg

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...