Gå til innhold
Hundesonen.no

Inkontinent tispe?


Recommended Posts

Cita blir 12 år til sommeren, og tisset på seg for første gang for 4-5 mnd siden. Det skjedde i forbindelse med at hun sov, og plutselig lå hun i en våt flekk. Dette har gjentatt seg 5 ganger de siste tre månedene. Er det noen som erfaring med noe lignende? Blir det bare verre og verre?

Når begynte dere eventuelt å medisinere for det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ani gjorde det en periode for vel 2-3 år siden. Nå tisser hun ikke på seg, bare bæsjer hvor hun vil fordi hun ikke gidder gå ut :P Hun blir 15 i april. Vi gjorde ikke noe med det.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjedde med Bambi de siste mnd før hun døde.
Det skjedde sjelden i starten, før funskjonen sluttet helt- og hun lakk konstant.
Da sluttet etterhvert de andre funskjonene, og hun var mer eller mindre i koma når vi kom til veterinæren for den siste spøryta som hun ikke trengte. Det skjedde av seg selv. Hun ble 10.
(Utløsende årsak antageligvis svulst på hjernen og/ eller slag).

Sikkert ikke det du vil høre, men den erfaringen jeg har :/

Er jo ikke sikkert det er noe så dramatisk. En enkel UVI er vel mer sansynlig? Men at man får dårligere blærekontroll på sine eldre dager er vel ikke et ukjent fenomen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skjedde med Fyda månedene før hun døde, og det var også i søvne at hun tisset på seg. Det ble verre og verre helt til hun begynte på medisiner, jeg husker ikke hva de heter men tror det var Rinexin? De fungerte aldeles utmerket og korket til lukkemusklene fram til hun døde. Hun døde av lungekreft med spredning, det var ikke relatert til tissing i det hele tatt. Hun ble ni år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... Og nå angrer jeg nesten på at jeg spurte her :( Tok en urinprøve av henne etter første gang hun tisset på seg, og hun hadde ingen tegn til urinveisinfeksjon.

Benedicte, ikke tenk slik da, dette er ikke så dyster lesning i det hele tatt. :hug:

Det er bare Yodel som sier det kan ha en sammenheng med hennes hunds sykdom og da virker det som det gikk mye fortere enn med Cita uansett, Yodels hund ble jo åpenbart veldig syk og det var hele kroppen som sluttet å fungere. Cita er vel ikke syk?

Fydas lekking hadde ingenting med hennes kreft å gjøre pluss at medisiner gjorde henne symptomfri, og Anes hund lever enda og ble kvitt problemet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Forøvrig driver Blaze å smålekker litt også når hun sover, men jeg har ikke gjort noe med det utenom at hun ikke sover i sengen min lengre og hennes plasser i sofaen er godt beskyttet.

Hun er jo også kastrert, fjernet jurlist (+ 2 keisersnitt) så at hun blir litt inkontinent ser jeg nesten på som "naturlig" med alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Benedicte, ikke tenk slik da, dette er ikke så dyster lesning i det hele tatt. :hug:

Det er bare Yodel som sier det kan ha en sammenheng med hennes hunds sykdom og da virker det som det gikk mye fortere enn med Cita uansett, Yodels hund ble jo åpenbart veldig syk og det var hele kroppen som sluttet å fungere. Cita er vel ikke syk?

Fydas lekking hadde ingenting med hennes kreft å gjøre pluss at medisiner gjorde henne symptomfri, og Anes hund lever enda og ble kvitt problemet. :)

Du har helt rett :) Jeg er litt for sensitiv når det kommer til Cita kjenner jeg, og jeg tenker alltid worst case senario :fish:

Cita er helt frisk og rask, alle blodprøver så bra ut for 6 mnd siden og urinprøven så bra ut for 4-5 mnd siden, så jeg satser bare på at hun begynner å bli gammel og litt slapp i lukkemuskulaturen :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har helt rett :) Jeg er litt for sensitiv når det kommer til Cita kjenner jeg, og jeg tenker alltid worst case senario :fish:

Cita er helt frisk og rask, alle blodprøver så bra ut for 6 mnd siden og urinprøven så bra ut for 4-5 mnd siden, så jeg satser bare på at hun begynner å bli gammel og litt slapp i lukkemuskulaturen :D

Det er veldig vanlig at kastrerte tisper blir litt "slakkere" med årene :)

Ser en del av dem på jobb, og de aller fleste responderer godt på medisinering, som f.eks Incurin.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frøkena her var 5 år da måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse. Hun startet lekke når sov/ hvilte veldig kort tid etter. I starten var det kanskje med noen mnd mellomrom. Var ikke så festlig ha hun med på besøk men,klart hun var med for det :) masse lekkasjer når var bort. Blir jo så himla mye også! til slutt ble det bare verre og verre ble hver dag.Men,da hadde jeg ventet i 2 år for se hvordan det gikk. Så i fjor sommer startet vi på rinexin som den mest vanlige bivirkningen kunne være at kunne bli litt vanskelig tisse. merket heldigvis ingen ting til det. Da tablettene ikke bør deles og ikke alltid varer så lenge ble hun satt på 25 mg 2 ganger pr dag. Fungerte strålende ingen lekkasjer! Så etter noen mnd ble det leveringsvansker på de med 25 mg og er det fremdeles så vidt jeg vet. Derfor går hun nå på 1 tablett på 50 gang dagen( morgenen) fungerer veldig bra det også. Har hatt noen uhell siden startet på kun en gang pr dag men,det er så sjelden å mye mindre lekkasjer enn når ikke gikk på noe så det er ingen ting snakke om. De på apotekene blir litt overasket noen ganger over at de virker på dette til hund til mennesker er de for tett nese osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Csipisz er 14 år nå, og hadde en periode for to år siden der hun lakk litt. Fikk akupunktur og det hjalp noe.I fjor begynte hun å lekke litt igjen,og har da hatt god effekt av Incurin. Csipisz er også kastrert.Hun ble først satt på Rinexin, men den ble umulig å få tak i i en periode, derfor bytte til Incurin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...