Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Cita blir 12 år til sommeren, og tisset på seg for første gang for 4-5 mnd siden. Det skjedde i forbindelse med at hun sov, og plutselig lå hun i en våt flekk. Dette har gjentatt seg 5 ganger de siste tre månedene. Er det noen som erfaring med noe lignende? Blir det bare verre og verre?

Når begynte dere eventuelt å medisinere for det?

Skrevet

Ani gjorde det en periode for vel 2-3 år siden. Nå tisser hun ikke på seg, bare bæsjer hvor hun vil fordi hun ikke gidder gå ut :P Hun blir 15 i april. Vi gjorde ikke noe med det.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Det skjedde med Bambi de siste mnd før hun døde.
Det skjedde sjelden i starten, før funskjonen sluttet helt- og hun lakk konstant.
Da sluttet etterhvert de andre funskjonene, og hun var mer eller mindre i koma når vi kom til veterinæren for den siste spøryta som hun ikke trengte. Det skjedde av seg selv. Hun ble 10.
(Utløsende årsak antageligvis svulst på hjernen og/ eller slag).

Sikkert ikke det du vil høre, men den erfaringen jeg har :/

Er jo ikke sikkert det er noe så dramatisk. En enkel UVI er vel mer sansynlig? Men at man får dårligere blærekontroll på sine eldre dager er vel ikke et ukjent fenomen.

Skrevet

Det skjedde med Fyda månedene før hun døde, og det var også i søvne at hun tisset på seg. Det ble verre og verre helt til hun begynte på medisiner, jeg husker ikke hva de heter men tror det var Rinexin? De fungerte aldeles utmerket og korket til lukkemusklene fram til hun døde. Hun døde av lungekreft med spredning, det var ikke relatert til tissing i det hele tatt. Hun ble ni år.

Skrevet

Ganzie lekker en sjelden gang, gir henne da en tablett med Incurin, og så er det lenge til neste gang det skjer. (11 år nå, kastrert da hun var 3-4 år)

  • Like 1
Guest Jonna
Skrevet

Men Cita er kastrert? Det kan jo være en bieffekt av det og at hun har litt slappere muskelatur?

Skrevet

... Og nå angrer jeg nesten på at jeg spurte her :( Tok en urinprøve av henne etter første gang hun tisset på seg, og hun hadde ingen tegn til urinveisinfeksjon.

Benedicte, ikke tenk slik da, dette er ikke så dyster lesning i det hele tatt. :hug:

Det er bare Yodel som sier det kan ha en sammenheng med hennes hunds sykdom og da virker det som det gikk mye fortere enn med Cita uansett, Yodels hund ble jo åpenbart veldig syk og det var hele kroppen som sluttet å fungere. Cita er vel ikke syk?

Fydas lekking hadde ingenting med hennes kreft å gjøre pluss at medisiner gjorde henne symptomfri, og Anes hund lever enda og ble kvitt problemet. :)

Skrevet

Men Cita er kastrert? Det kan jo være en bieffekt av det og at hun har litt slappere muskelatur?

Ja, det skulle jeg jo skrive, men glemte det helt. Hun ble kastrert for 5-6 år siden :)

Skrevet

Men Cita er kastrert? Det kan jo være en bieffekt av det og at hun har litt slappere muskelatur?

Jepp. Fyda var kastrert. :)

Guest Jonna
Skrevet

Forøvrig driver Blaze å smålekker litt også når hun sover, men jeg har ikke gjort noe med det utenom at hun ikke sover i sengen min lengre og hennes plasser i sofaen er godt beskyttet.

Hun er jo også kastrert, fjernet jurlist (+ 2 keisersnitt) så at hun blir litt inkontinent ser jeg nesten på som "naturlig" med alder.

Skrevet

Benedicte, ikke tenk slik da, dette er ikke så dyster lesning i det hele tatt. :hug:

Det er bare Yodel som sier det kan ha en sammenheng med hennes hunds sykdom og da virker det som det gikk mye fortere enn med Cita uansett, Yodels hund ble jo åpenbart veldig syk og det var hele kroppen som sluttet å fungere. Cita er vel ikke syk?

Fydas lekking hadde ingenting med hennes kreft å gjøre pluss at medisiner gjorde henne symptomfri, og Anes hund lever enda og ble kvitt problemet. :)

Du har helt rett :) Jeg er litt for sensitiv når det kommer til Cita kjenner jeg, og jeg tenker alltid worst case senario :fish:

Cita er helt frisk og rask, alle blodprøver så bra ut for 6 mnd siden og urinprøven så bra ut for 4-5 mnd siden, så jeg satser bare på at hun begynner å bli gammel og litt slapp i lukkemuskulaturen :D

  • Like 1
Skrevet

Du har helt rett :) Jeg er litt for sensitiv når det kommer til Cita kjenner jeg, og jeg tenker alltid worst case senario :fish:

Cita er helt frisk og rask, alle blodprøver så bra ut for 6 mnd siden og urinprøven så bra ut for 4-5 mnd siden, så jeg satser bare på at hun begynner å bli gammel og litt slapp i lukkemuskulaturen :D

Det er veldig vanlig at kastrerte tisper blir litt "slakkere" med årene :)

Ser en del av dem på jobb, og de aller fleste responderer godt på medisinering, som f.eks Incurin.

  • Like 1
Skrevet

Frøkena her var 5 år da måtte kastreres pga lukket livmorbetennelse. Hun startet lekke når sov/ hvilte veldig kort tid etter. I starten var det kanskje med noen mnd mellomrom. Var ikke så festlig ha hun med på besøk men,klart hun var med for det :) masse lekkasjer når var bort. Blir jo så himla mye også! til slutt ble det bare verre og verre ble hver dag.Men,da hadde jeg ventet i 2 år for se hvordan det gikk. Så i fjor sommer startet vi på rinexin som den mest vanlige bivirkningen kunne være at kunne bli litt vanskelig tisse. merket heldigvis ingen ting til det. Da tablettene ikke bør deles og ikke alltid varer så lenge ble hun satt på 25 mg 2 ganger pr dag. Fungerte strålende ingen lekkasjer! Så etter noen mnd ble det leveringsvansker på de med 25 mg og er det fremdeles så vidt jeg vet. Derfor går hun nå på 1 tablett på 50 gang dagen( morgenen) fungerer veldig bra det også. Har hatt noen uhell siden startet på kun en gang pr dag men,det er så sjelden å mye mindre lekkasjer enn når ikke gikk på noe så det er ingen ting snakke om. De på apotekene blir litt overasket noen ganger over at de virker på dette til hund til mennesker er de for tett nese osv :)

Skrevet

Csipisz er 14 år nå, og hadde en periode for to år siden der hun lakk litt. Fikk akupunktur og det hjalp noe.I fjor begynte hun å lekke litt igjen,og har da hatt god effekt av Incurin. Csipisz er også kastrert.Hun ble først satt på Rinexin, men den ble umulig å få tak i i en periode, derfor bytte til Incurin.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...