Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten "mascot"


mokken
 Share

Recommended Posts

Veldig praktisk størrelse, og absolutt et eksteriør som apellerer til meg, dessverre så har jeg forstått det sånn at mentalitet er en utfordring på rasen.

med litt hjelp fra noen innad i miljøet så er det vell fult mulig å finne frem i jungelen :-D tiltalende utseende absolutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 182
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er litt tendenser til pådytting av raser i sånne tråder. Man kommer med forslag, trådstarter synes ikke den rasen er noe særlig, sånn helt generelt, og kommer kanskje med et par av grunnene til

Trenger ikke si mer enn det, vel?

Det kan du jo fikse!

Tungen litt rett i munn og vite litt hvem man vil ha etter, så kan man få en fin hund. Og så tror jeg egnethet spiller litt inn. En som har et øye for å fange opp og være i forkant, er konsekvent og vet hvordan man vil ha hunden sin, ikke unnskylder dårlig adferd med at "det er jo en kooiker så..", kan få en fin hund om den er utstyrt med hodet på rett plass fra naturens side samt fått en god start hos oppdretter.

Og en sånn person er du absolutt, det vil du ikke ha noe problemer med ;)

Men det er klart, det er ikke en like lettsindig type som en sheltie.

Det høres ut som kooikeren har en del til felles med pyrren faktisk! De rette linjene, være konsekvent og følge regler så kan det gå greit. Men som du sier så finnes det "enklere raser" :)

med litt hjelp fra noen innad i miljøet så er det vell fult mulig å finne frem i jungelen :-D tiltalende utseende absolutt.

Ja helt klart, men den faller helt ut av kategorien "enkel og grei" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, tror du ender opp med en kelpie som maskothund jeg :)

Nå tenker jeg bare litt høyt her da, men hva med en annen jakthundrase? Staby feks? eller kleiner münsterlender eller breton? Litt høy kanskje, men jeg tenker at om du liker den type utseende og vil ha en hund som er såpass aktiv -og jeg regner med at om du skal ha en hund med på alt det fysiske som kelpiene får så kan du jo nesten ha hva slags rase som helst sånn i forhold til at den får "nok".

Mange mener jo at de må få lov til å jakte, men det er jo tross alt sånn at de fleste ukene i året er jo ikke jaktuker, så det hadde jo gått greit. Og hvis du finner en av de rasene som jakter litt tett på fører, så er det ikke så veldig ukontrollerbart jaktinnstinkt med en hund som stikker og tar stand på andre siden av fjorden omtrent.

Mitt inntrykk er i alle fall at med mye fysisk aktivitet og god grunnlydighet så er de kontinentale (?) fuglehundrasene enkle og ukompliserte familiehunder, og litt tid må man jo legge ned i å lære de innkalling og normal folkeskikk uansett :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, tror du ender opp med en kelpie som maskothund jeg :)

Nå tenker jeg bare litt høyt her da, men hva med en annen jakthundrase? Staby feks? eller kleiner münsterlender eller breton? Litt høy kanskje, men jeg tenker at om du liker den type utseende og vil ha en hund som er såpass aktiv -og jeg regner med at om du skal ha en hund med på alt det fysiske som kelpiene får så kan du jo nesten ha hva slags rase som helst sånn i forhold til at den får "nok".

Mange mener jo at de må få lov til å jakte, men det er jo tross alt sånn at de fleste ukene i året er jo ikke jaktuker, så det hadde jo gått greit. Og hvis du finner en av de rasene som jakter litt tett på fører, så er det ikke så veldig ukontrollerbart jaktinnstinkt med en hund som stikker og tar stand på andre siden av fjorden omtrent.

Mitt inntrykk er i alle fall at med mye fysisk aktivitet og god grunnlydighet så er de kontinentale (?) fuglehundrasene enkle og ukompliserte familiehunder, og litt tid må man jo legge ned i å lære de innkalling og normal folkeskikk uansett :P

Veeel, altså. Lykke er jo forsåvidt en form for mascot :lol:

Altså hun får jo selvsagt alt hun trenger av fysisk og mental stimuli, men jeg har ingen konkrete mål for henne :)

Andre jakthundraser har en veldig mye større radius enn jeg trives med, nå vet jeg ikke hvordan hverken staby, munsterlander eller breton er i radius for det er ikke raser jeg kjenner. Men dersom jeg skal opp i størrelse på mascoten så er korthåret collie en klar favoritt i dag ihvertfall :)

Sånn som det ser ut nå så er mannens førstevalg puddel, og mitt førstevalg sheltie. Men puddel kan jeg leve med, helt klart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min (mellom)puddel hadde virkelig radius,- som i: av og til helt borte fra radaren ;-)

Vet du om dette er normalt for rasen?

Vi har 4 pudler i klubben (dverg, mellom og stor) og samtlige går løs uten problemer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du om dette er normalt for rasen?

Vi har 4 pudler i klubben (dverg, mellom og stor) og samtlige går løs uten problemer :)

Ikke så vidt jeg veit :) Frøkna her er litt mer selvstendig enn hva jeg er vant med i belgerne, men hun holder seg stort sett i nærheten. Så sant hun ikke støkker vilt da, hun syns det er nødvendig å jakte hare, ekorn og fugl (og elg, hvis hun løper med Blaze - yes, I blame the kelpie :aww: ). Hun er ganske opphengt i fugl, forresten.

En ting som visstnok er en puddelgreie, er at de ikke gidder å komme helt inn når du roper på de, de blir stående akkurat rett utenfor rekkevidde og er irriterende :P Oppdretteren til Leah har stått og venta på en av sine tisper (den som kanskje kommer til Norge) i 50 minutter, og det er visst noe av det samme med broren hennes. Jeg har vært oppmerksom på problemet fra Leah var valp, hun får bare belønning når hun kommer helt inntil, jeg gidder ikke sånt fjoll, så det er ikke noe problem for oss. Og det er like greit, jeg har ikke tålmodighet til å vente ut sånne hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så vidt jeg veit :) Frøkna her er litt mer selvstendig enn hva jeg er vant med i belgerne, men hun holder seg stort sett i nærheten. Så sant hun ikke støkker vilt da, hun syns det er nødvendig å jakte hare, ekorn og fugl (og elg, hvis hun løper med Blaze - yes, I blame the kelpie :aww: ). Hun er ganske opphengt i fugl, forresten.

En ting som visstnok er en puddelgreie, er at de ikke gidder å komme helt inn når du roper på de, de blir stående akkurat rett utenfor rekkevidde og er irriterende :P Oppdretteren til Leah har stått og venta på en av sine tisper (den som kanskje kommer til Norge) i 50 minutter, og det er visst noe av det samme med broren hennes. Jeg har vært oppmerksom på problemet fra Leah var valp, hun får bare belønning når hun kommer helt inntil, jeg gidder ikke sånt fjoll, så det er ikke noe problem for oss. Og det er like greit, jeg har ikke tålmodighet til å vente ut sånne hunder :P

Ja jeg regner jo med at de har litt mer radius enn gjeterhunder, men greit å vite om eventuelle "puddelgreier", sånn at man kan være i forkant. For sånn avstandsdill, det gidder ikke jeg heller :P

(Og vi har langline :aww: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...