Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten "mascot"


mokken
 Share

Recommended Posts

Veldig praktisk størrelse, og absolutt et eksteriør som apellerer til meg, dessverre så har jeg forstått det sånn at mentalitet er en utfordring på rasen.

med litt hjelp fra noen innad i miljøet så er det vell fult mulig å finne frem i jungelen :-D tiltalende utseende absolutt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 182
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er litt tendenser til pådytting av raser i sånne tråder. Man kommer med forslag, trådstarter synes ikke den rasen er noe særlig, sånn helt generelt, og kommer kanskje med et par av grunnene til

Trenger ikke si mer enn det, vel?

Det kan du jo fikse!

Tungen litt rett i munn og vite litt hvem man vil ha etter, så kan man få en fin hund. Og så tror jeg egnethet spiller litt inn. En som har et øye for å fange opp og være i forkant, er konsekvent og vet hvordan man vil ha hunden sin, ikke unnskylder dårlig adferd med at "det er jo en kooiker så..", kan få en fin hund om den er utstyrt med hodet på rett plass fra naturens side samt fått en god start hos oppdretter.

Og en sånn person er du absolutt, det vil du ikke ha noe problemer med ;)

Men det er klart, det er ikke en like lettsindig type som en sheltie.

Det høres ut som kooikeren har en del til felles med pyrren faktisk! De rette linjene, være konsekvent og følge regler så kan det gå greit. Men som du sier så finnes det "enklere raser" :)

med litt hjelp fra noen innad i miljøet så er det vell fult mulig å finne frem i jungelen :-D tiltalende utseende absolutt.

Ja helt klart, men den faller helt ut av kategorien "enkel og grei" :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, tror du ender opp med en kelpie som maskothund jeg :)

Nå tenker jeg bare litt høyt her da, men hva med en annen jakthundrase? Staby feks? eller kleiner münsterlender eller breton? Litt høy kanskje, men jeg tenker at om du liker den type utseende og vil ha en hund som er såpass aktiv -og jeg regner med at om du skal ha en hund med på alt det fysiske som kelpiene får så kan du jo nesten ha hva slags rase som helst sånn i forhold til at den får "nok".

Mange mener jo at de må få lov til å jakte, men det er jo tross alt sånn at de fleste ukene i året er jo ikke jaktuker, så det hadde jo gått greit. Og hvis du finner en av de rasene som jakter litt tett på fører, så er det ikke så veldig ukontrollerbart jaktinnstinkt med en hund som stikker og tar stand på andre siden av fjorden omtrent.

Mitt inntrykk er i alle fall at med mye fysisk aktivitet og god grunnlydighet så er de kontinentale (?) fuglehundrasene enkle og ukompliserte familiehunder, og litt tid må man jo legge ned i å lære de innkalling og normal folkeskikk uansett :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, tror du ender opp med en kelpie som maskothund jeg :)

Nå tenker jeg bare litt høyt her da, men hva med en annen jakthundrase? Staby feks? eller kleiner münsterlender eller breton? Litt høy kanskje, men jeg tenker at om du liker den type utseende og vil ha en hund som er såpass aktiv -og jeg regner med at om du skal ha en hund med på alt det fysiske som kelpiene får så kan du jo nesten ha hva slags rase som helst sånn i forhold til at den får "nok".

Mange mener jo at de må få lov til å jakte, men det er jo tross alt sånn at de fleste ukene i året er jo ikke jaktuker, så det hadde jo gått greit. Og hvis du finner en av de rasene som jakter litt tett på fører, så er det ikke så veldig ukontrollerbart jaktinnstinkt med en hund som stikker og tar stand på andre siden av fjorden omtrent.

Mitt inntrykk er i alle fall at med mye fysisk aktivitet og god grunnlydighet så er de kontinentale (?) fuglehundrasene enkle og ukompliserte familiehunder, og litt tid må man jo legge ned i å lære de innkalling og normal folkeskikk uansett :P

Veeel, altså. Lykke er jo forsåvidt en form for mascot :lol:

Altså hun får jo selvsagt alt hun trenger av fysisk og mental stimuli, men jeg har ingen konkrete mål for henne :)

Andre jakthundraser har en veldig mye større radius enn jeg trives med, nå vet jeg ikke hvordan hverken staby, munsterlander eller breton er i radius for det er ikke raser jeg kjenner. Men dersom jeg skal opp i størrelse på mascoten så er korthåret collie en klar favoritt i dag ihvertfall :)

Sånn som det ser ut nå så er mannens førstevalg puddel, og mitt førstevalg sheltie. Men puddel kan jeg leve med, helt klart :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min (mellom)puddel hadde virkelig radius,- som i: av og til helt borte fra radaren ;-)

Vet du om dette er normalt for rasen?

Vi har 4 pudler i klubben (dverg, mellom og stor) og samtlige går løs uten problemer :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du om dette er normalt for rasen?

Vi har 4 pudler i klubben (dverg, mellom og stor) og samtlige går løs uten problemer :)

Ikke så vidt jeg veit :) Frøkna her er litt mer selvstendig enn hva jeg er vant med i belgerne, men hun holder seg stort sett i nærheten. Så sant hun ikke støkker vilt da, hun syns det er nødvendig å jakte hare, ekorn og fugl (og elg, hvis hun løper med Blaze - yes, I blame the kelpie :aww: ). Hun er ganske opphengt i fugl, forresten.

En ting som visstnok er en puddelgreie, er at de ikke gidder å komme helt inn når du roper på de, de blir stående akkurat rett utenfor rekkevidde og er irriterende :P Oppdretteren til Leah har stått og venta på en av sine tisper (den som kanskje kommer til Norge) i 50 minutter, og det er visst noe av det samme med broren hennes. Jeg har vært oppmerksom på problemet fra Leah var valp, hun får bare belønning når hun kommer helt inntil, jeg gidder ikke sånt fjoll, så det er ikke noe problem for oss. Og det er like greit, jeg har ikke tålmodighet til å vente ut sånne hunder :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så vidt jeg veit :) Frøkna her er litt mer selvstendig enn hva jeg er vant med i belgerne, men hun holder seg stort sett i nærheten. Så sant hun ikke støkker vilt da, hun syns det er nødvendig å jakte hare, ekorn og fugl (og elg, hvis hun løper med Blaze - yes, I blame the kelpie :aww: ). Hun er ganske opphengt i fugl, forresten.

En ting som visstnok er en puddelgreie, er at de ikke gidder å komme helt inn når du roper på de, de blir stående akkurat rett utenfor rekkevidde og er irriterende :P Oppdretteren til Leah har stått og venta på en av sine tisper (den som kanskje kommer til Norge) i 50 minutter, og det er visst noe av det samme med broren hennes. Jeg har vært oppmerksom på problemet fra Leah var valp, hun får bare belønning når hun kommer helt inntil, jeg gidder ikke sånt fjoll, så det er ikke noe problem for oss. Og det er like greit, jeg har ikke tålmodighet til å vente ut sånne hunder :P

Ja jeg regner jo med at de har litt mer radius enn gjeterhunder, men greit å vite om eventuelle "puddelgreier", sånn at man kan være i forkant. For sånn avstandsdill, det gidder ikke jeg heller :P

(Og vi har langline :aww: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...