Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest atiram
Skrevet

Da jeg lærte Yatzie å få klørne klippet så gikk det veldig greit.
Jeg begynte med å ta de to voksne, jeg pleier å ha de liggende på rygg i et håndkle på fanget mitt, så barberer jeg bort pels og klipper eller sliper klørne med klosliper.

Her synes de voksne dachsene det er stas med stell, så når jeg steller en, så ligger de andre nede med knørne/ beina å venter.

Når Yatzie så hvor avslappe de andre var så ble hun også rolig. Når det endelig ble hennes tur så sovnet hun i fanget mitt mens jeg klippet og slipte klørne hennes. Om man bare tar seg god tid de første gangene så går det greit. pass på at du ikke klipper over, og ha ei kvass klotang slik at klørne blir klippt, og ikke knust. sistnevnte kan gjøre vodnt for nerven selv om man ikke klipper over.

De får også en liten godbit for hver klo som blir klippet;)

  • Svar 51
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har prøvd begge metoder, "dill" og rett på. Rett på funker inntil du møter den hysteriske hunden, da er plutselig kloklipp en 2-mannsjobb. Etter å ha vært gjennom 7 hunder - 2 med dilleinnlæring p

Det virker som om ordet "dilling" brukes til å beskrive veldig mye forskjellig. Hvis dilling betyr f.eks at en hund kan velge å gjøre som den vil, og at det å flekke tenner fører til at den slipper å

For meg er det forskjell på om en hund bare ikke liker eller har lyst til å klippe klør, eller om hunden faktisk er redd. For sistnevnte så synes jeg ikke det å gjøre hunden tryggere i en situasjon hv

Skrevet

Da jeg lærte Yatzie å få klørne klippet så gikk det veldig greit.

Jeg begynte med å ta de to voksne, jeg pleier å ha de liggende på rygg i et håndkle på fanget mitt, så barberer jeg bort pels og klipper eller sliper klørne med klosliper.

Her synes de voksne dachsene det er stas med stell, så når jeg steller en, så ligger de andre nede med knørne/ beina å venter.

Når Yatzie så hvor avslappe de andre var så ble hun også rolig. Når det endelig ble hennes tur så sovnet hun i fanget mitt mens jeg klippet og slipte klørne hennes. Om man bare tar seg god tid de første gangene så går det greit. pass på at du ikke klipper over, og ha ei kvass klotang slik at klørne blir klippt, og ikke knust. sistnevnte kan gjøre vodnt for nerven selv om man ikke klipper over.

De får også en liten godbit for hver klo som blir klippet;)

Superviktig! Jeg tok feil klotang - en vi egentlig skulle kaste fordi den var sløv - på Khela en av de første gangene vi skulle klippe, merker for sent (etter et par klør) at det var feil tang, og hun har hatet kloklipp siden. Da det endelig begynte å gå bra igjen uten krangling klarte jeg å klippe for langt :P Da var det på'n igjen. Men nå kan jeg klippe uten at noen holder henne, holder et godt grep om poten og tillater ikke tull, godt å ikke ha det som noe problem lenger :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...