Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

En slik tråd passer kanskje ikke helt inn på ett hundeforum :sweat: men det skader vel ikke å prøve :fear:

Vel, her om dagen var jeg på besøk hos noen som hadde denne:
http://hit-bag.com/wp-content/uploads/2012/10/The_Holstee_Manifesto.jpeg
plakaten på veggen og lang historie kort: jeg ønsker å endre måten jeg tenker og måten jeg lever livet mitt på.

Jeg har hele livet hatt dårlig selvtillit, basert alle mine valg på andres meninger og nesten alltid takket nei til muligheter som har dukket opp fordi jeg alltid forventer det verste. Avlyser alltid avtaler eller "blir syk" og kan ikke komme.

Jeg sliter veldig sosialt, tenker hele tiden over hva andre kommer til å tenke om det jeg sier før jeg svarer og vil ikke være til bry. Om noen sier "bare send en melding om du vil finne på noe en dag" gjør jeg aldri det, fordi jeg er redd det ikke kommer til å passe eller at personen egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre, men bare prøver å være hyggelig.

Og slik fortsetter det...

Så... hvordan gjør jeg dette? hvor begynner jeg?

Noen i samme situasjon kanskje?

Alle råd mottas gjerne!

Endret av Brist
fikset brukket bildelink
Skrevet

Jeg tenker at hvorfor ikke prøve å utfordre deg selv litt? Du kan jo starte med å sette deg personlige mål for uka.. Feks neste uke skal du høre med ei venninne om hun vil finne på noe.. Skriv en liste over ting du liker med deg selv og heng på speilet slik at du ser den hver morgen osv..

Hvis man blir stolt av det man er god på og godtar at man ikke er god på andre ting, så har man kommet langt, tenker jeg :) Hvis man i tillegg henger med de man trives med, så er det jo ikke stress.. De hadde jo ikke giddet å møte deg hvis de ikke liker deg for den du er.. Og det merker du raskt, og da finner man alltids andre :)

Skrevet

Jeg syns det virker som du allerede har begynt, jeg. Ved å bestemme deg for at du faktisk ønsker en endring! Så hurra for deg!!!

Hvor man begynner, er vanskelig å si. Du sier ikke noe om alder, men det første jeg tenker er at du må gjøre noe du har skikkelig lyst til. Bare for deg. Og på egenhånd. Jeg tror man vokser på de tingene man gjør for en selv. Man får et annet eieforhold til egen lykke når en gjør den til en prioritet! Er det en ting du har lyst til å oppleve, se, en film på kino, en restaurant du vil prøve? Lag en liste og kast deg ut i det. Å trives i eget selskap gir grobunn for å føle seg tryggere i andres selskap. Jeg anbefaler alltid å forsøke seg på en soloreise!

Send en melding til en venn og hør om dere skal ta en kaffe, bare send, ikke tenk. Du skal se at du er omgitt av mennesker som vil omgås deg og blir glade for at du tar initiativet!

Og vær åpen om utfordringene du føler omkring det sosiale. Det er en ærlig sak å føle det slik som du gjør og det er alltid godt å være ærlig om hvem man er som person. Jeg f.eks blir utmattet av større sosiale sammenkomster og bruker alltid noen dager på å komme meg igjen, så etter en fest el.l, er jeg ikke tilsnakkendes på noen dager.

Og innimellom, og dette sier jeg fordi jeg kjenner meg selv godt igjen i din beskrivelse av deg, så må du tvinge deg selv til å gjøre noe du i refleks sier nei til. Fordi man bygger selvtillit i å prøve nye ting!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...