Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

En slik tråd passer kanskje ikke helt inn på ett hundeforum :sweat: men det skader vel ikke å prøve :fear:

Vel, her om dagen var jeg på besøk hos noen som hadde denne:
http://hit-bag.com/wp-content/uploads/2012/10/The_Holstee_Manifesto.jpeg
plakaten på veggen og lang historie kort: jeg ønsker å endre måten jeg tenker og måten jeg lever livet mitt på.

Jeg har hele livet hatt dårlig selvtillit, basert alle mine valg på andres meninger og nesten alltid takket nei til muligheter som har dukket opp fordi jeg alltid forventer det verste. Avlyser alltid avtaler eller "blir syk" og kan ikke komme.

Jeg sliter veldig sosialt, tenker hele tiden over hva andre kommer til å tenke om det jeg sier før jeg svarer og vil ikke være til bry. Om noen sier "bare send en melding om du vil finne på noe en dag" gjør jeg aldri det, fordi jeg er redd det ikke kommer til å passe eller at personen egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre, men bare prøver å være hyggelig.

Og slik fortsetter det...

Så... hvordan gjør jeg dette? hvor begynner jeg?

Noen i samme situasjon kanskje?

Alle råd mottas gjerne!

Endret av Brist
fikset brukket bildelink
Skrevet

Jeg tenker at hvorfor ikke prøve å utfordre deg selv litt? Du kan jo starte med å sette deg personlige mål for uka.. Feks neste uke skal du høre med ei venninne om hun vil finne på noe.. Skriv en liste over ting du liker med deg selv og heng på speilet slik at du ser den hver morgen osv..

Hvis man blir stolt av det man er god på og godtar at man ikke er god på andre ting, så har man kommet langt, tenker jeg :) Hvis man i tillegg henger med de man trives med, så er det jo ikke stress.. De hadde jo ikke giddet å møte deg hvis de ikke liker deg for den du er.. Og det merker du raskt, og da finner man alltids andre :)

Skrevet

Jeg syns det virker som du allerede har begynt, jeg. Ved å bestemme deg for at du faktisk ønsker en endring! Så hurra for deg!!!

Hvor man begynner, er vanskelig å si. Du sier ikke noe om alder, men det første jeg tenker er at du må gjøre noe du har skikkelig lyst til. Bare for deg. Og på egenhånd. Jeg tror man vokser på de tingene man gjør for en selv. Man får et annet eieforhold til egen lykke når en gjør den til en prioritet! Er det en ting du har lyst til å oppleve, se, en film på kino, en restaurant du vil prøve? Lag en liste og kast deg ut i det. Å trives i eget selskap gir grobunn for å føle seg tryggere i andres selskap. Jeg anbefaler alltid å forsøke seg på en soloreise!

Send en melding til en venn og hør om dere skal ta en kaffe, bare send, ikke tenk. Du skal se at du er omgitt av mennesker som vil omgås deg og blir glade for at du tar initiativet!

Og vær åpen om utfordringene du føler omkring det sosiale. Det er en ærlig sak å føle det slik som du gjør og det er alltid godt å være ærlig om hvem man er som person. Jeg f.eks blir utmattet av større sosiale sammenkomster og bruker alltid noen dager på å komme meg igjen, så etter en fest el.l, er jeg ikke tilsnakkendes på noen dager.

Og innimellom, og dette sier jeg fordi jeg kjenner meg selv godt igjen i din beskrivelse av deg, så må du tvinge deg selv til å gjøre noe du i refleks sier nei til. Fordi man bygger selvtillit i å prøve nye ting!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...