Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet (endret)

En slik tråd passer kanskje ikke helt inn på ett hundeforum :sweat: men det skader vel ikke å prøve :fear:

Vel, her om dagen var jeg på besøk hos noen som hadde denne:
http://hit-bag.com/wp-content/uploads/2012/10/The_Holstee_Manifesto.jpeg
plakaten på veggen og lang historie kort: jeg ønsker å endre måten jeg tenker og måten jeg lever livet mitt på.

Jeg har hele livet hatt dårlig selvtillit, basert alle mine valg på andres meninger og nesten alltid takket nei til muligheter som har dukket opp fordi jeg alltid forventer det verste. Avlyser alltid avtaler eller "blir syk" og kan ikke komme.

Jeg sliter veldig sosialt, tenker hele tiden over hva andre kommer til å tenke om det jeg sier før jeg svarer og vil ikke være til bry. Om noen sier "bare send en melding om du vil finne på noe en dag" gjør jeg aldri det, fordi jeg er redd det ikke kommer til å passe eller at personen egentlig ikke vil ha noe med meg å gjøre, men bare prøver å være hyggelig.

Og slik fortsetter det...

Så... hvordan gjør jeg dette? hvor begynner jeg?

Noen i samme situasjon kanskje?

Alle råd mottas gjerne!

Endret av Brist
fikset brukket bildelink
Skrevet

Jeg tenker at hvorfor ikke prøve å utfordre deg selv litt? Du kan jo starte med å sette deg personlige mål for uka.. Feks neste uke skal du høre med ei venninne om hun vil finne på noe.. Skriv en liste over ting du liker med deg selv og heng på speilet slik at du ser den hver morgen osv..

Hvis man blir stolt av det man er god på og godtar at man ikke er god på andre ting, så har man kommet langt, tenker jeg :) Hvis man i tillegg henger med de man trives med, så er det jo ikke stress.. De hadde jo ikke giddet å møte deg hvis de ikke liker deg for den du er.. Og det merker du raskt, og da finner man alltids andre :)

Skrevet

Jeg syns det virker som du allerede har begynt, jeg. Ved å bestemme deg for at du faktisk ønsker en endring! Så hurra for deg!!!

Hvor man begynner, er vanskelig å si. Du sier ikke noe om alder, men det første jeg tenker er at du må gjøre noe du har skikkelig lyst til. Bare for deg. Og på egenhånd. Jeg tror man vokser på de tingene man gjør for en selv. Man får et annet eieforhold til egen lykke når en gjør den til en prioritet! Er det en ting du har lyst til å oppleve, se, en film på kino, en restaurant du vil prøve? Lag en liste og kast deg ut i det. Å trives i eget selskap gir grobunn for å føle seg tryggere i andres selskap. Jeg anbefaler alltid å forsøke seg på en soloreise!

Send en melding til en venn og hør om dere skal ta en kaffe, bare send, ikke tenk. Du skal se at du er omgitt av mennesker som vil omgås deg og blir glade for at du tar initiativet!

Og vær åpen om utfordringene du føler omkring det sosiale. Det er en ærlig sak å føle det slik som du gjør og det er alltid godt å være ærlig om hvem man er som person. Jeg f.eks blir utmattet av større sosiale sammenkomster og bruker alltid noen dager på å komme meg igjen, så etter en fest el.l, er jeg ikke tilsnakkendes på noen dager.

Og innimellom, og dette sier jeg fordi jeg kjenner meg selv godt igjen i din beskrivelse av deg, så må du tvinge deg selv til å gjøre noe du i refleks sier nei til. Fordi man bygger selvtillit i å prøve nye ting!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
    • Da er operasjon utført og alt gikk fint, vi er snart igjennom første døgnet og ho har gjort sitt benødne også slapper mye av i senga si. Ho har ikke spist enda men det kommer med tiden tenker jeg etter narkose og sånt så er jo det veldig normalt så. Godbiter har ho spist men ikke veldig mat interessert enda. Men alt i alt virker det veldig bra med ho ettersom forholdene. 
    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...