Distichiasis

[Mikke]

Har lest litt om distichiasis på hund og fikk inntrykk av at dette er en arvelig tilstand. Har likevel sett at det avles på hunder som har en mild grad av dette. Er det normalt? Har ikke hørt så mye om dette tidligere, derfor jeg lurer. Noen tanker?

[xxx12345]

Veterinærforeningen sier det er helt greit å bruke hunder med distichiasis mild grad i avl om den parres med en som er fri. Mild grad registreres jo allerede om det bare er et feilstilt øyehår. Oppdretter må likevel se an om dette ene kan føre til problemer for hunden.

[Guest Bølla]

Har lest litt om distichiasis på hund og fikk inntrykk av at dette er en arvelig tilstand. Har likevel sett at det avles på hunder som har en mild grad av dette. Er det normalt? Har ikke hørt så mye om dette tidligere, derfor jeg lurer. Noen tanker?

Man bør aldri avle på hunder med åpenbare lidelser, med mindre det er andre tungtveiende årsaker som ligger bak. En ansvarlig oppdretter er en oppdretter som er svært selektiv ift hvilke tisper som benyttes. Jeg kjenner flere som kun har valgt å bruke 2 hjemoppdrettede tisper til avl av totalt over 10 hunder. De andre har de kjøpt som voksne når hundene er påvisbare fri for alle arvelige sykdommer, fremviser et utmerket gemytt og ellers tilfredstiller rasestandarden. Dessverre tenker de færreste oppdrettere slik, og de færreste har særlig god kunnskap om genetikk og veterinærmedisin generelt.

As far as we are aware, there are currently no breeding schemes aimed at reducing the prevalence of, or eliminating, this disease. Dogs with distichiasis ideally should not be used for breeding. However, since this condition is considered to be common in Yorkshire terriers, limiting breeding to only unaffected individuals might limit the size of the breeding population significantly, narrowing the gene pool, and increasing the risk of other genetic conditions increasing in prevalence. In selecting against distichiasis, other genetic conditions need to be taken into account also. One approach would be to out-cross with unaffected dogs of other breeds.

[xxx12345]

Man bør aldri avle på hunder med åpenbare lidelser, med mindre det er andre tungtveiende årsaker som ligger bak. En ansvarlig oppdretter er en oppdretter som er svært selektiv ift hvilke tisper som benyttes. Jeg kjenner flere som kun har valgt å bruke 2 hjemoppdrettede tisper til avl av totalt over 10 hunder. De andre har de kjøpt som voksne når hundene er påvisbare fri for alle arvelige sykdommer, fremviser et utmerket gemytt og ellers tilfredstiller rasestandarden. Dessverre tenker de færreste oppdrettere slik, og de færreste har særlig god kunnskap om genetikk og veterinærmedisin generelt.

Men man skal vel tro at veterinærer som er spesialister på øyne er det?

"Hunder med moderat grad av distichiasis kan brukes i avl, men bør fortrinnsvis

parres med hund fri for lidelsen"

http://ki-po-zii.net/Avlsanbefalinger%202013.pdf

[Guest Bølla]

Men man skal vel tro at veterinærer som er spesialister på øyne er det?

"Hunder med moderat grad av distichiasis kan brukes i avl, men bør fortrinnsvis

parres med hund fri for lidelsen"

http://ki-po-zii.net/Avlsanbefalinger%202013.pdf

Jeg er kritisk til all useriøs avl, og dette faller inn under denne kategorien. Når man kan unngå det bør man selvfølgelig gjøre det og dyr som skal brukes i avl bør være perfekte ift helse og gemytt, samt ligge på et ideal som godt tilfredstilller rasestandarden. Jeg godtar heller en skjønnhetsmessig småfeil fremfor en syk hund.

[xxx12345]

Hehehe så man er useriøs om man holder seg innenfor veterinærenes anbefalinger Jaja, det er sikkert fint i en rosenrød verden, men de fleste vet at den perfekte hunden finnes ikke. All avl medfører kompromisser, og all den tid distichiasis mild grad ikke er problematisk for hunden og man følger anbefalingene om å parre med fri så er det uproblematisk så lenge hunden ellers har noe å tilføre

[Guest Bølla]

Hehehe så man er useriøs om man holder seg innenfor veterinærenes anbefalinger Jaja, det er sikkert fint i en rosenrød verden, men de fleste vet at den perfekte hunden finnes ikke. All avl medfører kompromisser, og all den tid distichiasis mild grad ikke er problematisk for hunden og man følger anbefalingene om å parre med fri så er det uproblematisk så lenge hunden ellers har noe å tilføre

Jeg skjønner ikke hvorfor man på død og liv på avle på en hund som ikke er fri for alle arvelige sykdommer. En avlstispe bør være av utmerket kvalitet, og kjennetegnet til gode oppdrettere er at de tar helsen til dyrene med det største alvor.

Det er ikke så vanskelig å få en eksteriørmessig god hund, det er mye vanskeligere å finne helt friske hunder i avl. Og det er et problem. Men som jeg nevnte over så finnes det de som er seriøse mtp dette, og de nyter stor respekt i de miljøene de frekventerer.

[xxx12345]

Jeg betviler ikke at gode oppdrettere nyter respekt, men jeg betviler at du eller disse oppdretterne innehar større kompetanse på feilstilte øyehår enn norges samlede veterinære øyespesialister

[Guest Bølla]

Jeg har ikke nevnt meg en eneste gang i denne tråden, så hvorfor du kommer med slike utsagn vet jeg ikke.

Faktum er at det finnes oppdrettere som tar hundenes helse mye mer seriøst enn de som synes det er "greit å avle" på hunder med åpenbare helseproblemer. Svært mange tar ikke bryet med å verken mentalteste eller helseteste dyrene tilstrekkelig. Føringene fra NKK er i mange tilfeller altfor vage og lite dekkende.

[Raksha]

Men er et feilstilt øyehår, som IKKE skaper problemer, et "åpenbart helseproblem"?

[Guest Bølla]

Men er et feilstilt øyehår, som IKKE skaper problemer, et "åpenbart helseproblem"?

Det trenger ikke å være et problem for den aktuelle hunden, men dersom man parrer med hunder som også har "en mild grad" i systemet forplanter genene seg og kan til syvende og sist utgjøre et stort problem. Så lenge man kan bør man unngå alt av arvelige sykdomstegn i enhver avl, og på sikt kan man i verste tilfelle bli nødt til å kryssavle for å luke ut uønskede gener.

[Pingo]

Man bør aldri avle på hunder med åpenbare lidelser, med mindre det er andre tungtveiende årsaker som ligger bak. En ansvarlig oppdretter er en oppdretter som er svært selektiv ift hvilke tisper som benyttes. Jeg kjenner flere som kun har valgt å bruke 2 hjemoppdrettede tisper til avl av totalt over 10 hunder. De andre har de kjøpt som voksne når hundene er påvisbare fri for alle arvelige sykdommer, fremviser et utmerket gemytt og ellers tilfredstiller rasestandarden. Dessverre tenker de færreste oppdrettere slik, og de færreste har særlig god kunnskap om genetikk og veterinærmedisin generelt.

As far as we are aware, there are currently no breeding schemes aimed at reducing the prevalence of, or eliminating, this disease. Dogs with distichiasis ideally should not be used for breeding. However, since this condition is considered to be common in Yorkshire terriers, limiting breeding to only unaffected individuals might limit the size of the breeding population significantly, narrowing the gene pool, and increasing the risk of other genetic conditions increasing in prevalence. In selecting against distichiasis, other genetic conditions need to be taken into account also. One approach would be to out-cross with unaffected dogs of other breeds.

Hva mener du med "andre årsaker"?

I mitt hode er det i allefall ok å avle på en hund med mild Distichiasis, men da mot fritt. Men dette forutsetter jo at tispa eller har noe å tilfører rasen ved å bli brukt i avl.

På raser med små populasjoner så har man ikke råd til å utelukke individer pga alle små ting. Men heller utelukke de med åpenbare problemer med gemytt og helse.

[Guest Snusmumrikk]

Det er helt klart viktigere med ett feilstilt hår enn innsnevra genpol fordi bare de mest perfekte av de perfekte kan avles på.

Det sakt er jeg enig i at det er veldig mye annet det bør kompromisses på utseendemessig før helse, men om man bare skulle avla på de hundene uten en eneste feil (man vet om), så ville man snevra inn genbasen i rasene dramatisk. Og det har mye større konsekvenser helsemessig enn et øyehår.

[xxx12345]

Jeg har ikke nevnt meg en eneste gang i denne tråden, så hvorfor du kommer med slike utsagn vet jeg ikke.

Faktum er at det finnes oppdrettere som tar hundenes helse mye mer seriøst enn de som synes det er "greit å avle" på hunder med åpenbare helseproblemer. Svært mange tar ikke bryet med å verken mentalteste eller helseteste dyrene tilstrekkelig. Føringene fra NKK er i mange tilfeller altfor vage og lite dekkende.

Fordi du åpenbart mener at veterinærforeningens anbefalinger er feil, siden de mener at opp til moderat kan brukes i avl om man parrer med fri. Altså veterinærer med spesialkompetanse på øyelidelser, ikke NKK. Avl er relativt mye mer komplekst enn et par feilstilte øyehår som hunden ikke merker seg med.

[Guest 2ne]

Jeg veit ikke helt jeg. Feilstilte øyehår er et større problem i noen raser enn i andre, og jeg vil jo tro at det har noe med avl å gjøre. Særlig miniatyrhundrasene har problemer med ymse øyesykdommer, og jeg veit om tisper som er operert for f.eks feilstilte øyehår - da er det passe plagsomt - og som allikevel går i avl, fordi "det er andre ting som er viktigere" og "det er jo bare noen feilstilte hår" og "man kan ikke kutte ut alt som ikke er perfekt, for da snevrer man inn genpoolen" og et dusin andre unnskyldninger vi har for å bruke hundene våre i avl.

Det er "morsomt" at man bruker innsnevret genpool for å ikke kutte ut små-rusk som feilstilte øyehår fra avl, men syns det er helt naturlig å kutte ut farger og pelslengder fordi de skal se sånn og slik ut.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg veit ikke helt jeg. Feilstilte øyehår er et større problem i noen raser enn i andre, og jeg vil jo tro at det har noe med avl å gjøre. Særlig miniatyrhundrasene har problemer med ymse øyesykdommer, og jeg veit om tisper som er operert for f.eks feilstilte øyehår - da er det passe plagsomt - og som allikevel går i avl, fordi "det er andre ting som er viktigere" og "det er jo bare noen feilstilte hår" og "man kan ikke kutte ut alt som ikke er perfekt, for da snevrer man inn genpoolen" og et dusin andre unnskyldninger vi har for å bruke hundene våre i avl.

Det er "morsomt" at man bruker innsnevret genpool for å ikke kutte ut små-rusk som feilstilte øyehår fra avl, men syns det er helt naturlig å kutte ut farger og pelslengder fordi de skal se sånn og slik ut.

Det var det siste der jeg mente med at det er mye annet utseendemessig man heller bør godta enn feilstilte øyenhår. Man kan ikke utelukke alle hunder som ikke er perfekte. Da får man ene veldig begrensa genpol, men når man skal kompromisse, så er det bedre å kompromisse med en litt dårlig farge, litt små ører eller litt for bøyd hale enn sånne helseting. Selv om det ikke er ekstremt ille på det dyrte det avles på.

[Guest Bølla]

Hva mener du med "andre årsaker"?

I mitt hode er det i allefall ok å avle på en hund med mild Distichiasis, men da mot fritt. Men dette forutsetter jo at tispa eller har noe å tilfører rasen ved å bli brukt i avl.
På raser med små populasjoner så har man ikke råd til å utelukke individer pga alle små ting. Men heller utelukke de med åpenbare problemer med gemytt og helse.

Andre årsaker kan som du sier være en for liten genpopulasjon til å begynne med, et problem svært mange raser sliter med etter mange år med lite gjennomtenkt avl. En rase hvor "man ikke har råd til å utelukke individer pga små ting" vil i fremtiden mest sannsynlig måtte krysses med nytt blod uansett for å i det hele tatt evne å fungere som friske hunder,

Jeg veit ikke helt jeg. Feilstilte øyehår er et større problem i noen raser enn i andre, og jeg vil jo tro at det har noe med avl å gjøre. Særlig miniatyrhundrasene har problemer med ymse øyesykdommer, og jeg veit om tisper som er operert for f.eks feilstilte øyehår - da er det passe plagsomt - og som allikevel går i avl, fordi "det er andre ting som er viktigere" og "det er jo bare noen feilstilte hår" og "man kan ikke kutte ut alt som ikke er perfekt, for da snevrer man inn genpoolen" og et dusin andre unnskyldninger vi har for å bruke hundene våre i avl.

Det er "morsomt" at man bruker innsnevret genpool for å ikke kutte ut små-rusk som feilstilte øyehår fra avl, men syns det er helt naturlig å kutte ut farger og pelslengder fordi de skal se sånn og slik ut.

Faktum er at så lenge hunden tilfredsstiller et eksteriørmessig krav og innehar tilstrekkelig med Ch-titler så vil hunden stort sett avles på, selv med "mindre" helsemessige plager og tildels store avvik ift gemytt. Det paradoksale er jo at disse aspektene bør være førende hos enhver oppdretter.

Jeg kjenner blant annen til en oppdretter som ikke bruker en tispe igjen dersom noen av valpene fra første kull viser seg å ha hudproblemer (våteksem osv), hyppige infeksjoner (over to øre- eller øyebetennelser per år). I tillegg er det en selvfølge at hundene gentestes for arvelige sykdommer, hjertefeil, hd, ad, øyesykdommer. I tillegg kontraktfester de at hunder med dårlig immunforsvar og andre åpenbare lidelser diskvalifiseres som avlsdyr.

Det er mange veterinærer som kommer med råd, ikke alle er like gode. Verken veterinærforeningen nasjonalt (eller interansjonalt), NKK og andre faginstanser har vært gode nok på dette området, noe dagens hundehelse er et godt bevis på.

Sunn fornuft er uansett en grei standard å legge seg på, samt et ønske om en ren samvittighet og viten om at du har gjort alt for å sette til verden hunder med et godt helsemessig utgangspunkt. Endret 12. Mars 2014 av Kaja
Dobbeltposting ikke tilatt.

[Gjest]

Faktum er at så lenge hunden tilfredsstiller et eksteriørmessig krav og innehar tilstrekkelig med Ch-titler så vil hunden stort sett avles på, selv med "mindre" helsemessige plager og tildels store avvik ift gemytt. Det paradoksale er jo at disse aspektene bør være førende hos enhver oppdretter.

Jeg kjenner blant annen til en oppdretter som ikke bruker en tispe igjen dersom noen av valpene fra første kull viser seg å ha hudproblemer (våteksem osv), hyppige infeksjoner (over to øre- eller øyebetennelser per år). I tillegg er det en selvfølge at hundene gentestes for arvelige sykdommer, hjertefeil, hd, ad, øyesykdommer. I tillegg kontraktfester de at hunder med dårlig immunforsvar og andre åpenbare lidelser diskvalifiseres som avlsdyr.

Det er mange veterinærer som kommer med råd, ikke alle er like gode. Verken veterinærforeningen nasjonalt (eller interansjonalt), NKK og andre faginstanser har vært gode nok på dette området, noe dagens hundehelse er et godt bevis på.

Sunn fornuft er uansett en grei standard å legge seg på, samt et ønske om en ren samvittighet og viten om at du har gjort alt for å sette til verden hunder med et godt helsemessig utgangspunkt.

Ikke at jeg er helt uenig med deg angående en del av det du sier, men det er greit å huske på at alt ikke har like høy arvbarhet heller. Å ta en tispe helt ut av avl fordi hun har gitt en valp med våteksem f.eks. virker noe dramatisk, da det på ingen måte er sikkert at denne valpens våteksem er genetisk betinget. Å parre to helt friske hunder mot hverandre er ingen garanti. Ta for eksempel HD som kanskje er det som undersøkes mest i hundeavl i dag. Det er ikke noe automatikk i at man avler to foreldre med A hofter og bare får A hofter i avkommene. Det er heller ingen automatikk i at man avler en foreldre med C hofter og en med A hofter, og får bare C hofter. Genetikk er uhyre komplisert, og avl er alltid en oppveining av hva man skal godkjenne og hva som diskvalifiserer. Når anbefalingen er at man kan avle mild distichiasis mot fri er det mest sannsynlig fordi man har sett på statistikker at sjansen for å få avkom med distichiasis ved slike parringer ikke er noe større enn sjansen for å få sykdommen ved parring mellom to frie foreldre (evt. at den økte risikoen er såpass liten at man ikke annser den som signifikant). Klart det er viktig å ta hensyn til helse i avl, jeg tror ingen her inne mener noe annet. Men jeg tror det er ett helhetlig bilde man må se på her, hvor man er nødt til å holde en viss avlspopulasjon gående for rasens skyld. Jeg ser på høy innavlsgrad som ett mye større problem enn å avle på ei tispe som har mild distichiasis eller f.eks.har gitt en valp med C hofter. For meg er ikke en seriøs oppdretter en som avler utelukkende på "perfekte" hunder (i den forstand den perfekte hunden finnes), men en som tar gjennomtenkte valg i avlen, som tenker langsiktig, og som jobber på en realistisk måte for å forbedre helsen og kvaliteten på sin rase. Man kan fint være mopseoppdretter og være en seriøs oppdretter, men da må man tenke på langsikt hvordan man skal forbedre rasens problemer. Og det er neppe ved å utelukke all mops fra avl som har en "mild grad" av trange nesebor f.eks.

Endret 12. Mars 2014 av Nemi

[Guest Bølla]

Ikke at jeg er helt uenig med deg angående en del av det du sier, men det er greit å huske på at alt ikke har like høy arvbarhet heller. Å ta en tispe helt ut av avl fordi hun har gitt en valp med våteksem f.eks. virker noe dramatisk, da det på ingen måte er sikkert at denne valpens våteksem er genetisk betinget. Å parre to helt friske hunder mot hverandre er ingen garanti. Ta for eksempel HD som kanskje er det som undersøkes mest i hundeavl i dag. Det er ikke noe automatikk i at man avler to foreldre med A hofter og bare får A hofter i avkommene. Det er heller ingen automatikk i at man avler en foreldre med C hofter og en med A hofter, og får bare C hofter. Genetikk er uhyre komplisert, og avl er alltid en oppveining av hva man skal godkjenne og hva som diskvalifiserer. Når anbefalingen er at man kan avle mild distichiasis mot fri er det mest sannsynlig fordi man har sett på statistikker at sjansen for å få avkom med distichiasis ved slike parringer ikke er noe større enn sjansen for å få sykdommen ved parring mellom to frie foreldre (evt. at den økte risikoen er såpass liten at man ikke annser den som signifikant). Klart det er viktig å ta hensyn til helse i avl, jeg tror ingen her inne mener noe annet. Men jeg tror det er ett helhetlig bilde man må se på her, hvor man er nødt til å holde en viss avlspopulasjon gående for rasens skyld. Jeg ser på høy innavlsgrad som ett mye større problem enn å avle på ei tispe som har mild distichiasis eller f.eks.har gitt en valp med C hofter. For meg er ikke en seriøs oppdretter en som avler utelukkende på "perfekte" hunder (i den forstand den perfekte hunden finnes), men en som tar gjennomtenkte valg i avlen, som tenker langsiktig, og som jobber på en realistisk måte for å forbedre helsen og kvaliteten på sin rase. Man kan fint være mopseoppdretter og være en seriøs oppdretter, men da må man tenke på langsikt hvordan man skal forbedre rasens problemer. Og det er neppe ved å utelukke all mops fra avl som har en "mild grad" av trange nesebor f.eks.

Ang HD så er den arvelige graden svært liten ift hva man skulle tro gitt av føringer fra NKK m. fl, det er jeg helt enig i. Mitt ankepunkt blir likevel at man så langt man kan bør man bruke friske dyr i avl. Har man valget mellom en Exc. (frisk) og en NUCH med smålidelser som f eks distichiasis, våteksem og kanskje samkjønnsaggresjon på toppen av det hele fremstår det som meg som et åpenbart lett valg ift hvem man bør velge å avle på.

Avl og oppdrett er svært sammensatt ja, og hundenes genetiske sammensetning er på langt nær like velutforsket som menneskers - og til og med der vet man svært lite. Jeg tenker uansett at det beste er å være føre var og ta alle de forhåndsregler man kan. Det er noe navlebeskuende å tenke at man har en så "fin hund" selv og at man skal avle på alle tispene sine likegyldig av hvordan de fremstår eller hvilke helseplager de har. Når man nå begynner å få litt overblikk over hvordan avlen har vært og i hvilken grad mange hunder sliter (spesielt mtp liten genpopulasjon) så er det et rop om varsku og ikke minst måtehold.

En ansvarlig linje vil være å tenke at man ønsker å kunne tilrettelegge for linjer som også våre barn og barnebarn kan nyte godt av (og ikke minst hundene selv), og ikke fremprodusere dyr hvor 3 av 6 hunder dør av kreft m.m i ung alder.

[xxx12345]

Jeg veit ikke helt jeg. Feilstilte øyehår er et større problem i noen raser enn i andre, og jeg vil jo tro at det har noe med avl å gjøre. Særlig miniatyrhundrasene har problemer med ymse øyesykdommer, og jeg veit om tisper som er operert for f.eks feilstilte øyehår - da er det passe plagsomt - og som allikevel går i avl, fordi "det er andre ting som er viktigere" og "det er jo bare noen feilstilte hår" og "man kan ikke kutte ut alt som ikke er perfekt, for da snevrer man inn genpoolen" og et dusin andre unnskyldninger vi har for å bruke hundene våre i avl.

Det er "morsomt" at man bruker innsnevret genpool for å ikke kutte ut små-rusk som feilstilte øyehår fra avl, men syns det er helt naturlig å kutte ut farger og pelslengder fordi de skal se sånn og slik ut.

Men da følger man heller ikke anbefalingene, hverken fra veterinærene eller NKK. At det finnes useriøse og/eller inkompetente oppdrettere betyr jo ikke at det ikke er hold i anbefalingene.

[Guest 2ne]

Men da følger man heller ikke anbefalingene, hverken fra veterinærene eller NKK. At det finnes useriøse og/eller inkompetente oppdrettere betyr jo ikke at det ikke er hold i anbefalingene.

Jeg tipper kanskje at disse tispene ikke er de eneste på sine linjer med feilstilte øyehår. Snarere tvert i mot, jeg veit at faren til den ene har hatt noe av de samme problemene med øynene, selv om han ikke ble operert for det.