Gå til innhold
Hundesonen.no

Løpetid hvis begge kjønn - jobb?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Tja alle hannhunder jeg har hatt, også de jeg har passet har klart å oppføre seg og slappe av:)

Så fint for deg.

Jeg synes det er slitsomt, for hannen min blir helt idiot på stress og mas. Han er en utolmodig og lettmasende hund fra før hvis det er noe han har på hjertet, selv om det ikke er plagsomt lenger nå. Det var mest fram til han var mellom 3 og 4 år. Det er kommunikasjon med kraftig piping gjennom nesa, som kommer sterkt tilbake når tispen nærmer seg stådagene.

Det kan sammenlignes med en torturmetode der du konstant må høre på den grusomme lyden mens du samtidig må leve et normalt liv. Og til slutt hører du lyden selv om du ikke er sammen med hunden. Etter løpetiden setter du stor pris på hvor lett hundeholdet er utenom løpetidene :P

Det er ingen ting som får han til å slutte. Ingen ting.

Det er ikke alle som opplever det sånn som dette, men det gjør nå i hvert fall jeg.

Og derfor skal jeg aldri ha et av hvert kjønn igjen, tar ikke sjansen :P

Det går ikke an å fortelle hannen at han ikke får lov til å reagere, for det er ingen hjemme og følelsene ligger utenpå pelsen. Han er ikke spesielt hyggelig å ha i hus akkurat da om jeg får være ærlig. Jeg har to valg. Enten å ha de/han med i bilen for ikke å bli husløs (lyden eskalerer voldsomt om jeg ikke er der og får han til å holde det på et lavere nivå) eller sette bort hannhunden.

Jeg har ingen fast avtale med noen at de skal ha hunden min en periode to ganger i året resten av hans liv, så det blir bilen og zombietilstand på meg de dagene.

Kastrering? Nei jeg synes ikke det når hunden fungerer utmerket alle andre dager i året.

I mitt neste liv vil jeg være hunden din!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint for deg.

I mitt neste liv vil jeg være hunden din!

Så lenge du har tenkt til å bli tispe så går det helt fint, jeg har nemlig planer om å beholde tipser fremover :lol:

Men når jeg tenker meg om så kan det være at jeg også er på mitt neste liv når du er det, så da spørs det om jeg får samme liv/rolle/person utdelt på nytt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...