Gå til innhold
Hundesonen.no

Berner sennenhund


helene&cooper
 Share

Recommended Posts

Hei hei

Lurte på om det er noen her som har berner sennenhund? Jeg har en valp på snart 11 uker nå oger helt forelsket <3 men lurte på om det er noen ting jeg skal spesielt tenke på med denne rasen eller tips generelt.

I tillegg lurte jeg på en ting for han har en sånn kul der navlestrengen (?) har vært. Jeg fikk beskjed om å massere den inn og det gjør jeg. Flere ganger for dagen. Ser nesten ut som brokk. Men den kommer bare ut igjen. Er det noen som vet grunnen til dette og hvor lenge man skal gjøre det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hei hei

Lurte på om det er noen her som har berner sennenhund? Jeg har en valp på snart 11 uker nå oger helt forelsket <3 men lurte på om det er noen ting jeg skal spesielt tenke på med denne rasen eller tips generelt.

I tillegg lurte jeg på en ting for han har en sånn kul der navlestrengen (?) har vært. Jeg fikk beskjed om å massere den inn og det gjør jeg. Flere ganger for dagen. Ser nesten ut som brokk. Men den kommer bare ut igjen. Er det noen som vet grunnen til dette og hvor lenge man skal gjøre det?

Har ikke berner, men har hatt :) Min hadde også en sånn kul, og det er helt riktig et brokk. Er det lite er det ikke noe problem og ikke noe å bry seg om, er det litt størrelse på det kan det være greit å operere det bort. Det er bare å fortsette å masere det inn, men ofte vil det komme ut igjen ja. Hør med veterinæren når dere drar og vaksinerer han. På min opererte vi det bort samtidig som hunden ble dopa for HD-røndking :) Hun hadde brokk ca på størrelse med en femkroning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke berner, men har hatt :) Min hadde også en sånn kul, og det er helt riktig et brokk. Er det lite er det ikke noe problem og ikke noe å bry seg om, er det litt størrelse på det kan det være greit å operere det bort. Det er bare å fortsette å masere det inn, men ofte vil det komme ut igjen ja. Hør med veterinæren når dere drar og vaksinerer han. På min opererte vi det bort samtidig som hunden ble dopa for HD-røndking :) Hun hadde brokk ca på størrelse med en femkroning.

Hei og takk for svar :-)

HD rønken er ikke før de er over året eller? Ser ikke ut som han plages av det men er blitt litt større enn det var men det har jo han også hihi. Skal vaksinere ham 16 så får høre med dem da. Kan jeg spørre hva som skjedde med hunden din? Hvorfor du ikke har den lenger mener jeg. Døde den eller har dere solgt den og isåfall hvorfor? Syns det var så mange som reagerte på at jeg kjøpte en så stor hund som har så stor sannsynlighet for å bli syk (i følge andre iallefall.) jeg er førstegangs hundeeier så trenger all info jeg kan få :-) og igjen takk for svar :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig med bernervalp! Vis oss gjerne bilder av den :)

Det er mange veier til rom og ikke minst mange forskjellige meninger i hvordan man skal oppdra og hva man skal ta hensyn til når det kommer til store hunderaser. Jeg har hatt grand danois (veldig stor valp) og mitt største fokus var at hun skulle holdes slank, få mye mosjon (få en sunn kropp) og spise bra fôr. Jeg tok henne med på ganske greie turer fra hun var bitteliten, men hun fikk gå løs og styre sitt eget tempo, og vi tok litt pauser om hun ble sliten.

Ellers, kos deg med valpen! Du kommer til å få en hel haug med grå hår og le masse. Ta masse bilder, de vokser alt for fort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, og gratulerer med bernervalp!

Jeg har hatt berner hele mitt liv, og akkurat nå har jeg mor og datter.

Begge de to hadde navlebrokk som valp.

Den eldste har det enda, og jeg har aldri gjort noe med det - det er lite, og ikke til noe som helst problem for henne - selv da hun var drektig ble det ikke nevneverdig større, så jeg har ikke tenkt til å gjøre noe med det heller. Hun er seks og et halvt år gammel. Jeg masserte det jevnlig da hun var valp, uten endring, det er fortsatt der, et lite et.

Den yngste hadde også et lite navlebrokk. Da hun var ni måneder gammel måtte hun opereres på grunn av fremmedobjekt som satt fast i tarmen, og da fjernet kirurgen navlebrokket samtidig uten å spørre - ikke at det gjør noe, men jeg hadde ikke en gang tenkt på det fordi det ikke er noe problem. Jeg opererer ikke på hunder som ikke trenger det.

I Danmark vet jeg mange rutinemessig fjerner navlebrokk på valper - og altså opererer mens de er valper. Men jeg har aldri hørt noen god begrunnelse for det. Jeg vet ikke om noen norske oppdrettere som fjerner det på sine valper, og så lenge brokket holder seg jevnt i størrelse i proporsjon til hunden ville jeg ikke bekymret meg for det - det er jo forskjell på om det er en eller fem centimeter, selvfølgelig, men jeg får inntrykk av at dette er lite?

Røntgenfotografering er ikke lov til å gjøre før de har fylt ett år. Husk også å ta med albuene, da det er like viktig å vite status på. Det er mye av hundens vekt som ligger på albuene.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Hei og takk for svar :-)

HD rønken er ikke før de er over året eller? Ser ikke ut som han plages av det men er blitt litt større enn det var men det har jo han også hihi. Skal vaksinere ham 16 så får høre med dem da. Kan jeg spørre hva som skjedde med hunden din? Hvorfor du ikke har den lenger mener jeg. Døde den eller har dere solgt den og isåfall hvorfor? Syns det var så mange som reagerte på at jeg kjøpte en så stor hund som har så stor sannsynlighet for å bli syk (i følge andre iallefall.) jeg er førstegangs hundeeier så trenger all info jeg kan få :-) og igjen takk for svar :-)

HD røndken er når de er over året ja :) La veterinæren se på det når dere skal vaksinere du. Det er ingen grunn til å stresse med og er antagelig ikke nødvendig å fjerne. Vi fjerna det fordi det etterhvert ikke var mulig å få dytta inn igjen og hunden uansett var dopa ned.

Min berner døde av kreft 9 år gammel :)

Du kommer sikkert til å få like mye forskjellig info som antall personer du spør :P

Hei, og gratulerer med bernervalp!

Jeg har hatt berner hele mitt liv, og akkurat nå har jeg mor og datter.

Begge de to hadde navlebrokk som valp.

Den eldste har det enda, og jeg har aldri gjort noe med det - det er lite, og ikke til noe som helst problem for henne - selv da hun var drektig ble det ikke nevneverdig større, så jeg har ikke tenkt til å gjøre noe med det heller. Hun er seks og et halvt år gammel. Jeg masserte det jevnlig da hun var valp, uten endring, det er fortsatt der, et lite et.

Den yngste hadde også et lite navlebrokk. Da hun var ni måneder gammel måtte hun opereres på grunn av fremmedobjekt som satt fast i tarmen, og da fjernet kirurgen navlebrokket samtidig uten å spørre - ikke at det gjør noe, men jeg hadde ikke en gang tenkt på det fordi det ikke er noe problem. Jeg opererer ikke på hunder som ikke trenger det.

I Danmark vet jeg mange rutinemessig fjerner navlebrokk på valper - og altså opererer mens de er valper. Men jeg har aldri hørt noen god begrunnelse for det. Jeg vet ikke om noen norske oppdrettere som fjerner det på sine valper, og så lenge brokket holder seg jevnt i størrelse i proporsjon til hunden ville jeg ikke bekymret meg for det - det er jo forskjell på om det er en eller fem centimeter, selvfølgelig, men jeg får inntrykk av at dette er lite?

Røntgenfotografering er ikke lov til å gjøre før de har fylt ett år. Husk også å ta med albuene, da det er like viktig å vite status på. Det er mye av hundens vekt som ligger på albuene.

Flisespikkeri, men det er selvfølgelig lov å røndkenfotografere før hunden er ett år :) Men det blir ikke registrert og avlest hos NKK før det (om det ikke er pga halthet el).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlig med bernervalp! Vis oss gjerne bilder av den :)

Det er mange veier til rom og ikke minst mange forskjellige meninger i hvordan man skal oppdra og hva man skal ta hensyn til når det kommer til store hunderaser. Jeg har hatt grand danois (veldig stor valp) og mitt største fokus var at hun skulle holdes slank, få mye mosjon (få en sunn kropp) og spise bra fôr. Jeg tok henne med på ganske greie turer fra hun var bitteliten, men hun fikk gå løs og styre sitt eget tempo, og vi tok litt pauser om hun ble sliten.

Ellers, kos deg med valpen! Du kommer til å få en hel haug med grå hår og le masse. Ta masse bilder, de vokser alt for fort :)

Takk for svar :-)

Ja jeg har forstått det sånn at det er delte meninger om alt fra det ene til det andre. Og i og med at vi er helt fersk så er det mye vi ikke vet. Angående dette med tur så sa oppdretter at de ikke skal gå tur i det hele tatt før de er 12 uker gammel (forstod det først sånn at ingen trim før de var 6 måneder pga at skjellettet vokser så fort) men etter 12 uker kan man visst gå tur fra mellom 5-15 min. Men går dette ikke litt på hva man legger i ordet tur? Vi bor landlig til men for å komme til skogen må vi over veien og jeg tør ikke la ham gå løs før vi er kommet litt inn i skogen. Så det er kanskje allerede 5. Men da lar jeg han løpe og gå litt som han vil og når jeg ser han er sliten går vi inn igjen. Det er sånn han ikke har uhell inne også. Men aner ikke om dette er feil. Ellers er det korte lufteturer heke dagen. For eksempel idag var han ute i frisk luft i ca 40 min MEN det var mye sitting og tygging på pinner og diverse. Syns det er utrolig vanskelig å tvinge ham til å være inne når han vil ut også. Vet ikke om naturen justerer dette selv eller om jeg skal tvinge ham til å slappe av når han helst vil utforske og leke ute om du forstår hva jeg mener med det. Foret vi bruker er pro plan for store valper. Det var dette foret oppdretter anbefalte. Han får det rasjonert og vi tar maten vekk etter 15 min om han ikke har spist opp. Vet ikke om det er veldig nazi men oppdretter sa de kunne bli matlei om det alltid stod ute eller at de kunne ende opp med å spise selv om de ikke var sulten. Idag begynner vi gå gi for tre ganger for dagen istedenfor 4 forresten. Hvor sent bruker dere å gi siste måltid forresten? Valpen vår må iallefall både tisse og bæsje mellom 5-6 hver dag. Skulle gjerne justert noe i forhold til dette men det går seg gjerne til får jeg håpe. Hehe ja det blir veldig mange bilder etterhvert hihi. Men det er helt sjukt hvor fort han vokser! Har en sønn som veier det samme på 2 år og det er litt rart å tenke på når man tar med i betraktningen hvor sent han har blitt så tung i forhold ;-)

Hei, og gratulerer med bernervalp!

Jeg har hatt berner hele mitt liv, og akkurat nå har jeg mor og datter.

Begge de to hadde navlebrokk som valp.

Den eldste har det enda, og jeg har aldri gjort noe med det - det er lite, og ikke til noe som helst problem for henne - selv da hun var drektig ble det ikke nevneverdig større, så jeg har ikke tenkt til å gjøre noe med det heller. Hun er seks og et halvt år gammel. Jeg masserte det jevnlig da hun var valp, uten endring, det er fortsatt der, et lite et.

Den yngste hadde også et lite navlebrokk. Da hun var ni måneder gammel måtte hun opereres på grunn av fremmedobjekt som satt fast i tarmen, og da fjernet kirurgen navlebrokket samtidig uten å spørre - ikke at det gjør noe, men jeg hadde ikke en gang tenkt på det fordi det ikke er noe problem. Jeg opererer ikke på hunder som ikke trenger det.

I Danmark vet jeg mange rutinemessig fjerner navlebrokk på valper - og altså opererer mens de er valper. Men jeg har aldri hørt noen god begrunnelse for det. Jeg vet ikke om noen norske oppdrettere som fjerner det på sine valper, og så lenge brokket holder seg jevnt i størrelse i proporsjon til hunden ville jeg ikke bekymret meg for det - det er jo forskjell på om det er en eller fem centimeter, selvfølgelig, men jeg får inntrykk av at dette er lite?

Røntgenfotografering er ikke lov til å gjøre før de har fylt ett år. Husk også å ta med albuene, da det er like viktig å vite status på. Det er mye av hundens vekt som ligger på albuene.

Hei hei og takk for svar :-)

Så kjekt med mor og datter da! Jeg sa til mannen min etter vi fikk vår at jeg hadde lyst på enda en for å holde den med selskap og fordi de er så himla søte hehe. Men han var ikke helt enig i det ;-)

Når du snakker om størrelsen på navlebrokken mener du da i diameter eller hvor langt den stikker ut? Den valpen min har kan stikke ganskr godt ut men er kanskje på størrelse med en kronestykke? Men som du sier jeg ønsker heller ikke å operere med mindre det er noe behov for det. Jeg vet ikke om det gir ubehag eller smerter men dette har ikke noe med det de kaller bloating på engelsk?

Angående røntgen må jeg si det selv eller får man inkalling eller noe slikt for det?

Takk for all info forresten :-)

HD røndken er når de er over året ja :) La veterinæren se på det når dere skal vaksinere du. Det er ingen grunn til å stresse med og er antagelig ikke nødvendig å fjerne. Vi fjerna det fordi det etterhvert ikke var mulig å få dytta inn igjen og hunden uansett var dopa ned.

Min berner døde av kreft 9 år gammel :)

Du kommer sikkert til å få like mye forskjellig info som antall personer du spør :P

Flisespikkeri, men det er selvfølgelig lov å røndkenfotografere før hunden er ett år :) Men det blir ikke registrert og avlest hos NKK før det (om det ikke er pga halthet el).

Hei igjen:-)

Trist å høre at Berneren din døde av kreft men at den ble 9 år er vel ganske bra alder er det ikke? De jeg har snakket med har sagt mellom 6-8 år er normalt og gjennomsnittlig. Syns det er så trist at de har så kort levetid:'-( men har lest at kreft er ganske vanlig og at det spres så fort at det er vanskelig å behandle.

Er helt overrasket over hvor fort man blir knyttet til disse nydelige hundene. Jeg vet jeg ikke skal menneskeliggjøre dem men føler han er min lille baby ;-)

Forresten om noen av dere har tips til hvordan få ham til å slutte å bite på kobbelet så er jeg "all ears". Jeg ønsker ikke å bruke makt så om det er noen andre måter som er litt mer positiv så kom med dem:-)

Setter utrolig stor pris på at dere har svart meg :-) kjekt forum

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp og velkommen til forumet! Jeg anbefaler deg å søke opp Zac George Dog Training rEvolution på YouTube. Han tar for seg mange små problemstillinger og spørsmål man har når man har fått sin første valp. Jeg har plukket opp mye derfra :)

Sent from my GT-I9506 using Tapatalk

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp og velkommen til forumet! Jeg anbefaler deg å søke opp Zac George Dog Training rEvolution på YouTube. Han tar for seg mange små problemstillinger og spørsmål man har når man har fått sin første valp. Jeg har plukket opp mye derfra :)

Sent from my GT-I9506 using Tapatalk

takk for det :-) skal sjekke det ut jeg :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du bor i Meland, og i Bergen er det en aktiv berneravdeling som treffes jevnlig, med mange flinke oppdrettere og bernerentusiaster som kan hjelpe deg med mange nye utfordringer når en har fått ny valp - noen ting er enklere å svare på om en ser situasjonen, og noen ting er lettere å forklare ved å demonstrere eller å skrive.

Jeg sitter i styret i Norsk Berner Sennenhundklubb, så om du ønsker hjelp til å melde deg inn og komme i kontakt med Bergensavdelingen, kan jeg bistå.

Flisespikkeri, men det er selvfølgelig lov å røndkenfotografere før hunden er ett år :) Men det blir ikke registrert og avlest hos NKK før det (om det ikke er pga halthet el).

Selvfølgelig er det lov til å røntgenfotografere av kliniske årsaker, men for å få offisiell avlesning uten forutgående symptom må hunden ha fylt året.


Takk for svar :-)
Ja jeg har forstått det sånn at det er delte meninger om alt fra det ene til det andre. Og i og med at vi er helt fersk så er det mye vi ikke vet. Angående dette med tur så sa oppdretter at de ikke skal gå tur i det hele tatt før de er 12 uker gammel (forstod det først sånn at ingen trim før de var 6 måneder pga at skjellettet vokser så fort) men etter 12 uker kan man visst gå tur fra mellom 5-15 min. Men går dette ikke litt på hva man legger i ordet tur? Vi bor landlig til men for å komme til skogen må vi over veien og jeg tør ikke la ham gå løs før vi er kommet litt inn i skogen. Så det er kanskje allerede 5. Men da lar jeg han løpe og gå litt som han vil og når jeg ser han er sliten går vi inn igjen. Det er sånn han ikke har uhell inne også. Men aner ikke om dette er feil. Ellers er det korte lufteturer heke dagen. For eksempel idag var han ute i frisk luft i ca 40 min MEN det var mye sitting og tygging på pinner og diverse. Syns det er utrolig vanskelig å tvinge ham til å være inne når han vil ut også. Vet ikke om naturen justerer dette selv eller om jeg skal tvinge ham til å slappe av når han helst vil utforske og leke ute om du forstår hva jeg mener med det. Foret vi bruker er pro plan for store valper. Det var dette foret oppdretter anbefalte. Han får det rasjonert og vi tar maten vekk etter 15 min om han ikke har spist opp. Vet ikke om det er veldig nazi men oppdretter sa de kunne bli matlei om det alltid stod ute eller at de kunne ende opp med å spise selv om de ikke var sulten. Idag begynner vi gå gi for tre ganger for dagen istedenfor 4 forresten. Hvor sent bruker dere å gi siste måltid forresten? Valpen vår må iallefall både tisse og bæsje mellom 5-6 hver dag. Skulle gjerne justert noe i forhold til dette men det går seg gjerne til får jeg håpe. Hehe ja det blir veldig mange bilder etterhvert hihi. Men det er helt sjukt hvor fort han vokser! Har en sønn som veier det samme på 2 år og det er litt rart å tenke på når man tar med i betraktningen hvor sent han har blitt så tung i forhold ;-)

Forresten om noen av dere har tips til hvordan få ham til å slutte å bite på kobbelet så er jeg "all ears". Jeg ønsker ikke å bruke makt så om det er noen andre måter som er litt mer positiv så kom med dem:-)

Angående tur, så mener jeg at en bernervalp skal aktiviseres, men den skal ikke mosjoneres.

Jeg tror både jeg og mine valper ville blitt gale om de ikke fikk gå mer enn fem minutter - men jeg tenker på hvor vi går tur og hvordan vi legger opp turen. Det er mye energi i en valp som trenger utløp, og om den ikke får fysisk stimuli, vil den trenge enda mer mental stimuli - valper som gnager på all verdens inventar er gjerne valper som kjeder seg ekstra mye. En valp som sover er en valp vi liker ;)

Med mosjonering mener jeg kondisjonstrening som pulk og kløv, eller sykling, eller å sette lenka på hunden og gå ei mil i hurtig tempo.

Mine valper får allerede i valpekassa gå tur - på sine premisser. Vi kunne være over en time i skogen - men vi gikk kanskje ikke mer enn 500 meter til sammen, i valpenes tempo, hvor målet ikke var å komme fram og tilbake, men at de skal få oppleve, utforske og leve.

De trenger å lære seg å bruke sanser og bevegelsesapparat, de trenger å utvikle muskulatur og koordinasjon, og de trenger aktivisering. Det er direkte usunt om en ung berner ikke har muskler, og det er farlig om du holder den i ro så lenge, og deretter begynner å gå lange turer.

Her er den yngste tispa mi 41 dager (nesten seks uker), og vi er på "skogstur":

0200.jpg

Brødrene hennes koste seg også på tur:

0201.jpg

Spennende med alt nytt, og verden er veldig stor når en er så liten, så en trenger ikke lang tur selv om en er lenge ute:

0196.jpg

Selv om det er godt med innlagt nistepause:

0203.jpg

Her har de blitt 11 uker gamle, og er med på en runde som skal være 3 km. Vi brukte to timer, for det var SÅ mye å utforske, mennesker å hilse på, de plumpet for første gang i sitt liv, og storkoste seg.

red_nordby06.jpg

red_nordby12.jpg

Halvveis var det en benk, hvor jeg satte meg ned for å være passiv og gi de en sjanse til å slappe av og hvile, men de lurte bare på hvorfor vi ikke gikk videre når de var ferdig å utforske stedet:

red_nordby07.jpg

Til opplysning så er begge disse to røntget fri fram og bak, selv om de fikk en slik tur og tilsvarende så unge.

Jevn aktivisering er sunt, og det er mye energi og krutt i en bernervalp som skal ut.

Jeg ville holdt meg unna asfalt, for det er hardere belastning på et skjelett i vekst - men å gå i skog hvor de lærer seg å løfte beina, koordinere kroppen, kroppsbeherskelse og har mye mer å snuse på og leke med er bare sunt.

Hvis en skal vente til valpens skjelett er ferdig, kan du vente til den er fire år gammel, for det tar lang tid før en berner er ferdig. Men den skal bli stor og tung, og trenger god muskulatur til kroppen sin.

Så jeg anbefaler jevn aktivisering, turer hvor valpen får velge tempo, og hvor en heller bærer den hjem om den blir sliten.

Det jeg derimot er forsiktig med, er for mye vilter lek og herjing, særlig mellom to hunder av ulik størrelse. Jeg passer også på å varme opp hunden før den løper bananas idiotica i skogen, så om det er fem minutter å gå til turområdet deres, kan det gjøres i bånd for å få i gang muskulaturen før den skal eksplodere i gang, i hvert fall.

Jeg synes det høres ut som du gjør fine ting - la han oppleve livet og kose seg ute, lytt når han er sliten - og om han plutselig blir hyperaktiv og helt tussete, er han sikkert oversliten, og da kan en ta ham hjem og hjelpe ham til å sove.

Angående mat, så ville jeg vært forsiktig med å la hunden regulere selv - mange bernere er glupske matvrak som egentlig ikke blir mett/slutter å spise, så jeg ville nok hatt mer kontroll på hvor mye han spiser. Nå er gjerne hannhunder litt mer kresne og småspiste enn tisper, men det er greit å vite hvor mye han får i seg så han ikke blir tykk.

Valpene her fôres fifty/fifty tørrfôr og våtfôr, og jeg gir vom og hundemat på kvelden fordi det gir mindre tisse- og bæsjebehov enn tørrfôr. Valpene har små blærer og må oftere på do, så det vil nok gå seg til etter hvert som han blir større.

Vet du hvorfor han biter på lenka? Er det for å leke eller er det fordi han ikke er vant til å gå i bånd? Er det en protest, eller er det nysgjerrighet?

Jeg brukte sele på sist valp, simpelthen fordi da kommer lenka lenger bak på ryggen, og blir dermed ikke så fristende når den henger ved halsen mens de vender seg til å gå med halsbånd og lenke - ikke så lett tilgjengelig å bite i.

Men om han egentlig er vant til lenke og halsbånd, ville jeg avbrutt det ved å si "nei" og ta lenka ut av munnen hans, og fortsette å gå vanlig. Eventuelt om han ikke gir seg, så står du rolig og avbryter bitingen til han gir seg - stillestående er kjedelig, han vil helt sikkert heller gå tur, og han får kun tur om han oppfører seg.

Og er du helt desperat, sprayer du eddik på lenka så den smaker så vondt at han ikke vil tygge på den mer enn en gang.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Takk for svar :-)

Ja jeg har forstått det sånn at det er delte meninger om alt fra det ene til det andre. Og i og med at vi er helt fersk så er det mye vi ikke vet. Angående dette med tur så sa oppdretter at de ikke skal gå tur i det hele tatt før de er 12 uker gammel (forstod det først sånn at ingen trim før de var 6 måneder pga at skjellettet vokser så fort) men etter 12 uker kan man visst gå tur fra mellom 5-15 min. Men går dette ikke litt på hva man legger i ordet tur? Vi bor landlig til men for å komme til skogen må vi over veien og jeg tør ikke la ham gå løs før vi er kommet litt inn i skogen. Så det er kanskje allerede 5. Men da lar jeg han løpe og gå litt som han vil og når jeg ser han er sliten går vi inn igjen. Det er sånn han ikke har uhell inne også. Men aner ikke om dette er feil. Ellers er det korte lufteturer heke dagen. For eksempel idag var han ute i frisk luft i ca 40 min MEN det var mye sitting og tygging på pinner og diverse. Syns det er utrolig vanskelig å tvinge ham til å være inne når han vil ut også. Vet ikke om naturen justerer dette selv eller om jeg skal tvinge ham til å slappe av når han helst vil utforske og leke ute om du forstår hva jeg mener med det. Foret vi bruker er pro plan for store valper. Det var dette foret oppdretter anbefalte. Han får det rasjonert og vi tar maten vekk etter 15 min om han ikke har spist opp. Vet ikke om det er veldig nazi men oppdretter sa de kunne bli matlei om det alltid stod ute eller at de kunne ende opp med å spise selv om de ikke var sulten. Idag begynner vi gå gi for tre ganger for dagen istedenfor 4 forresten. Hvor sent bruker dere å gi siste måltid forresten? Valpen vår må iallefall både tisse og bæsje mellom 5-6 hver dag. Skulle gjerne justert noe i forhold til dette men det går seg gjerne til får jeg håpe. Hehe ja det blir veldig mange bilder etterhvert hihi. Men det er helt sjukt hvor fort han vokser! Har en sønn som veier det samme på 2 år og det er litt rart å tenke på når man tar med i betraktningen hvor sent han har blitt så tung i forhold ;-)

Hei igjen:-)

Trist å høre at Berneren din døde av kreft men at den ble 9 år er vel ganske bra alder er det ikke? De jeg har snakket med har sagt mellom 6-8 år er normalt og gjennomsnittlig. Syns det er så trist at de har så kort levetid:'-( men har lest at kreft er ganske vanlig og at det spres så fort at det er vanskelig å behandle.

Er helt overrasket over hvor fort man blir knyttet til disse nydelige hundene. Jeg vet jeg ikke skal menneskeliggjøre dem men føler han er min lille baby ;-)

Forresten om noen av dere har tips til hvordan få ham til å slutte å bite på kobbelet så er jeg "all ears". Jeg ønsker ikke å bruke makt så om det er noen andre måter som er litt mer positiv så kom med dem:-)

Setter utrolig stor pris på at dere har svart meg :-) kjekt forum

Du kan ikke forvente så veldig mye mer enn 9 år med en berner nei :) Det er over gjennomsnittet, men det er jo alltid hunder som blir både yngre og eldre enn snittet :)

Jeg er helt enig med SFX når det kommer til fysisk aktivitet. Bernervalper er klønete valper som trenger å få være ute i skogen å utvikle motorikk og muskulatur fra de er små. Ikke bry deg om sånne tidsbegrensninger. Du kan like gjerne være ute 5 timer om du vil (jeg var ute et helt døgn i strekk med både tur og overnatting med min siste valp da han var på samme alder som din er nå, men vi gikk jo ikke veldig langt og mesteparten av av tida var vi på samme sted). Om dere er lenge ute vil han også kunne lære seg å slappe av ute :) Begrens heller hvor langt og fort dere går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med en søt liten tass :) Det vil alltid være mange forskjellige meninger ute og går, uansett hva det er snakk om, så er det jo også sånn at det ikke nødvendigvis er bare en fasit (kommer jo litt an på hva det er snakk om, men ofte så er det flere veier til rom). Det man gjør lurt i og forsøke og lære seg først som sist, når man har hund, er og være litt kritisk (ikke tro på alt du hører, uansett hvem som sier det) og bruke sunn fornuft. Høres ting logisk ut? Høres det feil ut? Hvorfor mener de som forteller deg ting at det er slik man skal gjøre det? Min filosofi; hør på alle, spør masse spm, vær nysgjerrig og åpen for og lære nye ting (og bli oppmerksom på hva man ikke vil gjøre er også læring) også tar du det du hører og plukker ut det du synes virker best/mest fornuftig/mest logisk. Hunder er ikke rakettforskning, man kommer som regel langt med sunn fornuft og enkle "metoder", noen ganger trenger man hjelp, men man trenger ikke og gjøre ting vanskeligere enn det er før man evt står fast. Skal man høre på alt og tro på alt blir man bare forvirret og ukonsekvent, og det vil jeg påstå kan være verre enn og gjøre noen feil her og der.

Ang tur og trim så er det jo litt det samme, det finnes jo ingen fasit på hvor langt eller hvor lenge er det riktige, men det som er fakta er at hunder, som mennesker, har godt av en god muskulatur som støtter og beskytter, og gå 5-15 min "tur" gir ikke muskler og det vil garantert være verre enn og gå litt for mye. Legg fra deg alt som heter min eller km, ta med hunden ut, gjør ting som er morro og variert, se på hunden og ta selv avgjørelsen på hva du mener er lite, passelig og mye. Det vil jo også kunne variere fra aktivitet til aktivitet, så ikke tenk så mye på hva den tålte sist, bare se an fra gang til gang og legg det opp etter hunden. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser du bor i Meland, og i Bergen er det en aktiv berneravdeling som treffes jevnlig, med mange flinke oppdrettere og bernerentusiaster som kan hjelpe deg med mange nye utfordringer når en har fått ny valp - noen ting er enklere å svare på om en ser situasjonen, og noen ting er lettere å forklare ved å demonstrere eller å skrive.

Jeg sitter i styret i Norsk Berner Sennenhundklubb, så om du ønsker hjelp til å melde deg inn og komme i kontakt med Bergensavdelingen, kan jeg bistå.

Selvfølgelig er det lov til å røntgenfotografere av kliniske årsaker, men for å få offisiell avlesning uten forutgående symptom må hunden ha fylt året.

Angående tur, så mener jeg at en bernervalp skal aktiviseres, men den skal ikke mosjoneres.

Jeg tror både jeg og mine valper ville blitt gale om de ikke fikk gå mer enn fem minutter - men jeg tenker på hvor vi går tur og hvordan vi legger opp turen. Det er mye energi i en valp som trenger utløp, og om den ikke får fysisk stimuli, vil den trenge enda mer mental stimuli - valper som gnager på all verdens inventar er gjerne valper som kjeder seg ekstra mye. En valp som sover er en valp vi liker ;)

Med mosjonering mener jeg kondisjonstrening som pulk og kløv, eller sykling, eller å sette lenka på hunden og gå ei mil i hurtig tempo.

Mine valper får allerede i valpekassa gå tur - på sine premisser. Vi kunne være over en time i skogen - men vi gikk kanskje ikke mer enn 500 meter til sammen, i valpenes tempo, hvor målet ikke var å komme fram og tilbake, men at de skal få oppleve, utforske og leve.

De trenger å lære seg å bruke sanser og bevegelsesapparat, de trenger å utvikle muskulatur og koordinasjon, og de trenger aktivisering. Det er direkte usunt om en ung berner ikke har muskler, og det er farlig om du holder den i ro så lenge, og deretter begynner å gå lange turer.

Her er den yngste tispa mi 41 dager (nesten seks uker), og vi er på "skogstur":

0200.jpg

Brødrene hennes koste seg også på tur:

0201.jpg

Spennende med alt nytt, og verden er veldig stor når en er så liten, så en trenger ikke lang tur selv om en er lenge ute:

0196.jpg

Selv om det er godt med innlagt nistepause:

0203.jpg

Her har de blitt 11 uker gamle, og er med på en runde som skal være 3 km. Vi brukte to timer, for det var SÅ mye å utforske, mennesker å hilse på, de plumpet for første gang i sitt liv, og storkoste seg.

red_nordby06.jpg

red_nordby12.jpg

Halvveis var det en benk, hvor jeg satte meg ned for å være passiv og gi de en sjanse til å slappe av og hvile, men de lurte bare på hvorfor vi ikke gikk videre når de var ferdig å utforske stedet:

red_nordby07.jpg

Til opplysning så er begge disse to røntget fri fram og bak, selv om de fikk en slik tur og tilsvarende så unge.

Jevn aktivisering er sunt, og det er mye energi og krutt i en bernervalp som skal ut.

Jeg ville holdt meg unna asfalt, for det er hardere belastning på et skjelett i vekst - men å gå i skog hvor de lærer seg å løfte beina, koordinere kroppen, kroppsbeherskelse og har mye mer å snuse på og leke med er bare sunt.

Hvis en skal vente til valpens skjelett er ferdig, kan du vente til den er fire år gammel, for det tar lang tid før en berner er ferdig. Men den skal bli stor og tung, og trenger god muskulatur til kroppen sin.

Så jeg anbefaler jevn aktivisering, turer hvor valpen får velge tempo, og hvor en heller bærer den hjem om den blir sliten.

Det jeg derimot er forsiktig med, er for mye vilter lek og herjing, særlig mellom to hunder av ulik størrelse. Jeg passer også på å varme opp hunden før den løper bananas idiotica i skogen, så om det er fem minutter å gå til turområdet deres, kan det gjøres i bånd for å få i gang muskulaturen før den skal eksplodere i gang, i hvert fall.

Jeg synes det høres ut som du gjør fine ting - la han oppleve livet og kose seg ute, lytt når han er sliten - og om han plutselig blir hyperaktiv og helt tussete, er han sikkert oversliten, og da kan en ta ham hjem og hjelpe ham til å sove.

Angående mat, så ville jeg vært forsiktig med å la hunden regulere selv - mange bernere er glupske matvrak som egentlig ikke blir mett/slutter å spise, så jeg ville nok hatt mer kontroll på hvor mye han spiser. Nå er gjerne hannhunder litt mer kresne og småspiste enn tisper, men det er greit å vite hvor mye han får i seg så han ikke blir tykk.

Valpene her fôres fifty/fifty tørrfôr og våtfôr, og jeg gir vom og hundemat på kvelden fordi det gir mindre tisse- og bæsjebehov enn tørrfôr. Valpene har små blærer og må oftere på do, så det vil nok gå seg til etter hvert som han blir større.

Vet du hvorfor han biter på lenka? Er det for å leke eller er det fordi han ikke er vant til å gå i bånd? Er det en protest, eller er det nysgjerrighet?

Jeg brukte sele på sist valp, simpelthen fordi da kommer lenka lenger bak på ryggen, og blir dermed ikke så fristende når den henger ved halsen mens de vender seg til å gå med halsbånd og lenke - ikke så lett tilgjengelig å bite i.

Men om han egentlig er vant til lenke og halsbånd, ville jeg avbrutt det ved å si "nei" og ta lenka ut av munnen hans, og fortsette å gå vanlig. Eventuelt om han ikke gir seg, så står du rolig og avbryter bitingen til han gir seg - stillestående er kjedelig, han vil helt sikkert heller gå tur, og han får kun tur om han oppfører seg.

Og er du helt desperat, sprayer du eddik på lenka så den smaker så vondt at han ikke vil tygge på den mer enn en gang.

Tusen takk for ett langt og godt svar :-) noen nydelige bilder du har lagt til også. Kan aldri se meg lei av valper og spesielt ikke Berner sennenvalper *lykke*

Vet ikke helt hva man gjør i en sånn klubb er det ett forum liksom ellerhva går det ut på? Jeg har iallefall ikke tenkt å bruke ham til utstilling dersom det er i forhold til det? Hvis ikke så er jeg veldig interresert i å bli medlem:-)

Phu er glad for å høre det du sier om tur og sånn det er noe i samme duren jeg har gjort. Er veldig fine plasser å gå her ute både på sti og utenfor så ser jeg heller an når han blir sliten. Er veldig deilig å se ham snuse og utforske også. Vi har en smal vei ogder går vi ikke så blir lite asfalt annet enn den asfalten som er når vi går over veien heldigvis;-)

Jeg glemte forresten å nevne at jeg skal på ett valpekurs som er over 8 ganger og begynner 27 denne måneden sp håper på å plukke opp noen triks derfra:-)

Da skal jeg holde ham jevnt aktivt og øke gradvis får se det an på han hvordan jeg øker på. Det er vel forskjell på valper. Min syns jeg er akkurat passe aktiv og sover godt når han kommer inn også ;-) men merker allerede nå at han har blitt mer og lenger våken enn for tre uker siden hehe

Jeg gir ham de porsjonene som står på pakken men om han ikke spiser det op tar jeg det bort. Han nesten fått angst for å overfore ham eller gi ham noe han ikke tåler jeg pga overvekt men også fordi jeg har en gutt på 2 som ikke slltid treffer munnen når han spiser. Så prøver å trene ham opp( valpen altså) til å ikke spise fra gulvet i tillfelle han får i seg hvitløk eller løk feks. En veninne fortalte meg at det var dødelig for hunder. Hvikket våtfor da? Jeg trodde man bare skulle gi tørrfor jeg. Og snacks "premie" når ,man trener med dem. Merker det er mye jeg er usikker på hehe. Bare så redd for å gi ham noe han ikke tåler.

Haha eddik på lenken faktisk. Ja det gjør nok susen men ser om tålmodigheten min er drøyere enn valpen sin først haha. Det er leke og gnagebehov tror jeg. Problemet er vel at han tror jeg leker når jeg tar lenken ut også for da legger han seg ned i sånn leke posisjon. Så får heller prøve på den versjonen hvor han kjeder seg. Har prøvd å distrahere med en pinne istedenfor og bytte men det varer omtrent to sek.

Uansett tusen takk for så bra svar og kjempe kjekt å se bilder av valper og ikke minst moren som også er nydelig. Hvis du kan gi meg noe kontakt informasjon og sånn så vil jeg gjerne melde meg inn en berneravdeling. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke forvente så veldig mye mer enn 9 år med en berner nei :) Det er over gjennomsnittet, men det er jo alltid hunder som blir både yngre og eldre enn snittet :)

Jeg er helt enig med SFX når det kommer til fysisk aktivitet. Bernervalper er klønete valper som trenger å få være ute i skogen å utvikle motorikk og muskulatur fra de er små. Ikke bry deg om sånne tidsbegrensninger. Du kan like gjerne være ute 5 timer om du vil (jeg var ute et helt døgn i strekk med både tur og overnatting med min siste valp da han var på samme alder som din er nå, men vi gikk jo ikke veldig langt og mesteparten av av tida var vi på samme sted). Om dere er lenge ute vil han også kunne lære seg å slappe av ute :) Begrens heller hvor langt og fort dere går.

Takk for svar :-)

Ja er det jeg er redd for. Er helt utrolig hvor mye man kan knytte seg til en hund på så kort tid så kan ikke tenke på hvordan det blir når han ikke er mer. :'-( får håpe vår valp holder seg sunn og frisk og de tingene vi kan påvirke får vi gjøre så godt vi kan. Så kanskje gener og miljø vil virke positivt :-)

Ja skjønner hva dere mener. Poenget er å ikke dra ham med på tur hvor han må gå langt og ikke får hvilt seg. Her bestemmer han hvor han vil gå når han er i skogen samtidig som han kan hvile når han selv vil. Er myk mose og gress overalt ;-) foreløpig lar jeg han gå der han vil undersøke selv (så sant det ikke er veien eller vannet han vil uti. Men ser jo det på SFX at de kan bade og sånn og vet det er en varm hund men er litt sånn dyp kulp som er vanskelig å komme i land igjen fra så venter litt med det ;-)

Gratulerer med en søt liten tass :) Det vil alltid være mange forskjellige meninger ute og går, uansett hva det er snakk om, så er det jo også sånn at det ikke nødvendigvis er bare en fasit (kommer jo litt an på hva det er snakk om, men ofte så er det flere veier til rom). Det man gjør lurt i og forsøke og lære seg først som sist, når man har hund, er og være litt kritisk (ikke tro på alt du hører, uansett hvem som sier det) og bruke sunn fornuft. Høres ting logisk ut? Høres det feil ut? Hvorfor mener de som forteller deg ting at det er slik man skal gjøre det? Min filosofi; hør på alle, spør masse spm, vær nysgjerrig og åpen for og lære nye ting (og bli oppmerksom på hva man ikke vil gjøre er også læring) også tar du det du hører og plukker ut det du synes virker best/mest fornuftig/mest logisk. Hunder er ikke rakettforskning, man kommer som regel langt med sunn fornuft og enkle "metoder", noen ganger trenger man hjelp, men man trenger ikke og gjøre ting vanskeligere enn det er før man evt står fast. Skal man høre på alt og tro på alt blir man bare forvirret og ukonsekvent, og det vil jeg påstå kan være verre enn og gjøre noen feil her og der.

Ang tur og trim så er det jo litt det samme, det finnes jo ingen fasit på hvor langt eller hvor lenge er det riktige, men det som er fakta er at hunder, som mennesker, har godt av en god muskulatur som støtter og beskytter, og gå 5-15 min "tur" gir ikke muskler og det vil garantert være verre enn og gå litt for mye. Legg fra deg alt som heter min eller km, ta med hunden ut, gjør ting som er morro og variert, se på hunden og ta selv avgjørelsen på hva du mener er lite, passelig og mye. Det vil jo også kunne variere fra aktivitet til aktivitet, så ikke tenk så mye på hva den tålte sist, bare se an fra gang til gang og legg det opp etter hunden. :)

ja du har nok helt rett i det. Skal prøve å luke ut det som ikke virker riktig og bruke sunn fornuft men når man er helt fersk og egentlig bare har hørt på folk som ser på hundeviskeren blir det ofte litt ensidig. Jeg har lest en bok som het dempede signaler eller noe lignende (husker ikke i farten) og den er veldig annerledes i forhold til hvordan feks naboen vår oppdrar hunden sin på. Men jeg syns den virker fornuft så prøver å følge litt det jeg husker fra den men syns samtidig det ikke alltid er så lett å se pluss at jeg ikke vet hva som er reelt i forhold til valper. Men jeg lærer jo mer og mer om valpen min så håper jeg finner ut av ting litt etterhvert også :-)

Skal fortsette å la han utforske og snuse på verden utenfor for jeg vil ha en hund som er glad i å være ute og som har lyst å gå på tur. Har lest at noen av hundene i denne rasen må lokkes til å gå på tur for de blir så bedagelig i natur når de er voksne at de blir litt sofapoteter ;-) og det er jo ikke godt for noen. Så håper at dersom vi fra tidlig alder er ute og ser på verden blir han vant til at det er sånn det skal være og at han har lyst å være ute :-)

Veldig kjekt å være med på ett forum hvor folk er så flink å svare på spørsmål og gidder å ta seg tid til å svare :-) så tusen takk :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for ett langt og godt svar :-) noen nydelige bilder du har lagt til også. Kan aldri se meg lei av valper og spesielt ikke Berner sennenvalper *lykke*

Vet ikke helt hva man gjør i en sånn klubb er det ett forum liksom ellerhva går det ut på? Jeg har iallefall ikke tenkt å bruke ham til utstilling dersom det er i forhold til det? Hvis ikke så er jeg veldig interresert i å bli medlem:-)

Phu er glad for å høre det du sier om tur og sånn det er noe i samme duren jeg har gjort. Er veldig fine plasser å gå her ute både på sti og utenfor så ser jeg heller an når han blir sliten. Er veldig deilig å se ham snuse og utforske også. Vi har en smal vei ogder går vi ikke så blir lite asfalt annet enn den asfalten som er når vi går over veien heldigvis;-)

Jeg glemte forresten å nevne at jeg skal på ett valpekurs som er over 8 ganger og begynner 27 denne måneden sp håper på å plukke opp noen triks derfra:-)

Da skal jeg holde ham jevnt aktivt og øke gradvis får se det an på han hvordan jeg øker på. Det er vel forskjell på valper. Min syns jeg er akkurat passe aktiv og sover godt når han kommer inn også ;-) men merker allerede nå at han har blitt mer og lenger våken enn for tre uker siden hehe

Jeg gir ham de porsjonene som står på pakken men om han ikke spiser det op tar jeg det bort. Han nesten fått angst for å overfore ham eller gi ham noe han ikke tåler jeg pga overvekt men også fordi jeg har en gutt på 2 som ikke slltid treffer munnen når han spiser. Så prøver å trene ham opp( valpen altså) til å ikke spise fra gulvet i tillfelle han får i seg hvitløk eller løk feks. En veninne fortalte meg at det var dødelig for hunder. Hvikket våtfor da? Jeg trodde man bare skulle gi tørrfor jeg. Og snacks "premie" når ,man trener med dem. Merker det er mye jeg er usikker på hehe. Bare så redd for å gi ham noe han ikke tåler.

Haha eddik på lenken faktisk. Ja det gjør nok susen men ser om tålmodigheten min er drøyere enn valpen sin først haha. Det er leke og gnagebehov tror jeg. Problemet er vel at han tror jeg leker når jeg tar lenken ut også for da legger han seg ned i sånn leke posisjon. Så får heller prøve på den versjonen hvor han kjeder seg. Har prøvd å distrahere med en pinne istedenfor og bytte men det varer omtrent to sek.

Uansett tusen takk for så bra svar og kjempe kjekt å se bilder av valper og ikke minst moren som også er nydelig. Hvis du kan gi meg noe kontakt informasjon og sånn så vil jeg gjerne melde meg inn en berneravdeling. :-)

Det er noe spesielt med bernervalper, og din ser ut som en skikkelig herlig plugg!

Han vil nok bare bli mer og mer våken nå, både fordi han er varm i trøya etter å ha blitt godt kjent med dere, og fordi han vokser og får mer energi. De kan føles helt grusomme når de når syv-åtte måneder, når de får både høy energi OG trass, så det er bra du skal på valpekurs allerede nå, og kan ligge litt i forkant med grensesetting og konsekvent oppdragelse, og nå bygge et godt forhold til valpen med innkalling og kontakt - som i hvert fall jeg mener er to viktige faktorer i et godt hundehold.

Du merker om han blir for tykk og du merker om han blir for tynn ved å følge med på at ribbeina kjennes godt nok - de har ulik forbrenning, etter aktivitetsnivå, og anbefalt fôrmengde på sekkene er alltid veiledende.

Jeg bruker et våtfôr som heter Vom og hundemat - det er vitaminisert kjøtt og slakteavfall, som selges frossent i zoobutikkene. Jeg gir alltid det på kvelden når jeg har valper, for da drikker de veldig lite, og kan holde seg lenger gjennom natta. Jeg liker å gi de tørrfôr også, når de er valper, så de er vant til begge deler når de kommer til sine nye eiere, men de som bor fast hos meg får kun vom og hundemat (med mindre jeg vinner tørrfôr på utstilling en sjelden gang). Det finnes mange ulike fôr på markedet, så det er ingen fasit, det er mye som fungerer bra.

Norsk Berner Sennenhundklubb er for alle som har berner, uansett interesser, og forsøker å ha et variert spekter av tilbud. Vi har nesten 1000 medlemmer, og for de aller, aller fleste er berneren en familiehund, en turkompis, en sofavarmer og en bestevenn. Det er kanskje bare 200 av dem som noen gang drar på utstilling. Jeg er en aktiv utstiller, men jeg trener også lydighet og spor, og andre former for aktivisering, og vi har en brukshundkomité i klubben som tilbyr ulike aktiviteter - i fjor var det fellestur til Galdhøpiggen, for eksempel. Som medlem i NBSK får du medlemsblad fire ganger i året, og du blir også medlem av NKK og får deres medlemsblad ti ganger i året. Det gir også diverse rabatter og medlemsfordeler.

Avdelingene fokuserer primært på turer, hverdagsdressur, sosiale treff, temakvelder og andre generelle tilbud. Avdeling Bergen arrangerer spesialutstilling (altså utstilling kun for berner) annet hvert år, men det er bare en liten del av deres aktivitet, og det er overhode ikke nødvendig å være interessert i utstilling for å være med i avdelingen. De har søndagsturer, valpetrening, hverdagsdressur, ukentlige samlinger, byvandring og skogsturer, temakvelder - jeg vet de i fjor hadde en veterinær som snakket om kjerringråd og førstehjelp for ting som ikke nødvendigvis krever dyre veterinærbesøk. De har et medlemsblad, hvor jeg vet de i fjor hadde en artikkel hvor de sammenlignet priser hos ti ulike veterinærklinikker i et utvidet Bergensområde, for eksempel. De favner hele Hordaland fylke, og har til og med tilreisende fra Sogn og Fjordane.

Jeg setter deg gjerne i kontakt med avdelingslederen, som kan fortelle deg mye mer om hva de gjør, jeg har ikke fullstendig detaljoversikt over samtlige avdelinger i landet.

Edit: Og eddik er genialt! Jeg smører det med en tannbørste eller pensel på alle ting som valper forsøker å gnage på av møbler og stæsj - de liker virkelig ikke den smaken, og gir seg fort da. Det er uskadelig, men uspiselig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uavhengig av hva du leser og hører så ikke bli for opptatt av at alt skal være så korrekt og "etter boken" hele tiden. Man kan lære mye av og lese og høre, men igjen så behøver man ikke gjøre ting vanskeligere enn de er. Hunden din har du jo fremfor deg og den vil jo alltid "fortelle" deg om noe virker eller ikke, om den blir sliten eller ikke, om den blir redd eller ikke etc. Ved hjelp av kroppsspråk og oppførsel. Og sånn helt i bunn og grunn så fungerer hunder stort sett som alle andre skapninger, de gjør det som lønner seg, det de liker og det de får lov til. Læringsprinsippene er de samme, og "vanlig" reaksjoner/oppførsel kommer man som regel langt med. Dvs ikke vold, men tolmodighet, grensesetting, korreksjon av negativ adferd og bellønnng av positiv adferd. Og husk at korreksjon kan være så mangt, ikke bare rykk, napp eller klip. Det betyr bare at man korrigerer det man ikke liker, samme om man sier nei, tar en timeout eller bruker fysisk berøring i en eller annen form, poenget er egentlig ikke så mye hva man gjør, så lenge det virker. Det er bare flott og tilegne seg kunnskap, men det enkle er ofte det beste, dukker det opp et problem så gjør det som faller deg naturlig, det er stor sannsynlighet for at hunden forstår din instinktive reaksjon minst like bra som en politisk korrekt metode/ting man har lest om i en bok :)

Edit: Vet ikke om jeg helt får frem poenget, men det er "bare" en hund, og hunder er ganske smarte, de forstår oss mennesker godt. Så man trenger ikke lære alt, mye kommer av seg selv om man bare reagerer instinktivt. Det er ikke rakettforskning

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det høres ut som du er veldig flink. Du tenker og bekymrer deg for om du gjør det rette, og det er sånn de beste førstegangseierne er! For å være helt ærlig så bekymrer man seg gjerne for om man gjør ting rett eller galt uansett hvor mange hunder man har hatt, for det dukker alltids opp noe man ikke har opplevd før.

Du har fått mange gode råd, men jeg må legge til mitt eget. Du kommer utrolig langt med godhet, varme og tålmodighet. Det aller viktigste i hundeoppdragelsen er at hunden din stoler på deg og trives i ditt selskap. Oppnår du den typen kontakt med hunden din, så kan dere få til alt mulig sammen, enten det er snakk om å hverdagslydighet eller trening av noe slag. Ut i fra dine innlegg tror jeg du er på god vei dit allerede.

Kos deg med den nydelige valpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe spesielt med bernervalper, og din ser ut som en skikkelig herlig plugg!

Han vil nok bare bli mer og mer våken nå, både fordi han er varm i trøya etter å ha blitt godt kjent med dere, og fordi han vokser og får mer energi. De kan føles helt grusomme når de når syv-åtte måneder, når de får både høy energi OG trass, så det er bra du skal på valpekurs allerede nå, og kan ligge litt i forkant med grensesetting og konsekvent oppdragelse, og nå bygge et godt forhold til valpen med innkalling og kontakt - som i hvert fall jeg mener er to viktige faktorer i et godt hundehold.

Du merker om han blir for tykk og du merker om han blir for tynn ved å følge med på at ribbeina kjennes godt nok - de har ulik forbrenning, etter aktivitetsnivå, og anbefalt fôrmengde på sekkene er alltid veiledende.

Jeg bruker et våtfôr som heter Vom og hundemat - det er vitaminisert kjøtt og slakteavfall, som selges frossent i zoobutikkene. Jeg gir alltid det på kvelden når jeg har valper, for da drikker de veldig lite, og kan holde seg lenger gjennom natta. Jeg liker å gi de tørrfôr også, når de er valper, så de er vant til begge deler når de kommer til sine nye eiere, men de som bor fast hos meg får kun vom og hundemat (med mindre jeg vinner tørrfôr på utstilling en sjelden gang). Det finnes mange ulike fôr på markedet, så det er ingen fasit, det er mye som fungerer bra.

Norsk Berner Sennenhundklubb er for alle som har berner, uansett interesser, og forsøker å ha et variert spekter av tilbud. Vi har nesten 1000 medlemmer, og for de aller, aller fleste er berneren en familiehund, en turkompis, en sofavarmer og en bestevenn. Det er kanskje bare 200 av dem som noen gang drar på utstilling. Jeg er en aktiv utstiller, men jeg trener også lydighet og spor, og andre former for aktivisering, og vi har en brukshundkomité i klubben som tilbyr ulike aktiviteter - i fjor var det fellestur til Galdhøpiggen, for eksempel. Som medlem i NBSK får du medlemsblad fire ganger i året, og du blir også medlem av NKK og får deres medlemsblad ti ganger i året. Det gir også diverse rabatter og medlemsfordeler.

Avdelingene fokuserer primært på turer, hverdagsdressur, sosiale treff, temakvelder og andre generelle tilbud. Avdeling Bergen arrangerer spesialutstilling (altså utstilling kun for berner) annet hvert år, men det er bare en liten del av deres aktivitet, og det er overhode ikke nødvendig å være interessert i utstilling for å være med i avdelingen. De har søndagsturer, valpetrening, hverdagsdressur, ukentlige samlinger, byvandring og skogsturer, temakvelder - jeg vet de i fjor hadde en veterinær som snakket om kjerringråd og førstehjelp for ting som ikke nødvendigvis krever dyre veterinærbesøk. De har et medlemsblad, hvor jeg vet de i fjor hadde en artikkel hvor de sammenlignet priser hos ti ulike veterinærklinikker i et utvidet Bergensområde, for eksempel. De favner hele Hordaland fylke, og har til og med tilreisende fra Sogn og Fjordane.

Jeg setter deg gjerne i kontakt med avdelingslederen, som kan fortelle deg mye mer om hva de gjør, jeg har ikke fullstendig detaljoversikt over samtlige avdelinger i landet.

Edit: Og eddik er genialt! Jeg smører det med en tannbørste eller pensel på alle ting som valper forsøker å gnage på av møbler og stæsj - de liker virkelig ikke den smaken, og gir seg fort da. Det er uskadelig, men uspiselig.

Hei hei :)

Ja det er virkelig noe spesielt med Berneren som jeg bare har falt helt pladask for :)

Ja merker godt forskjell på energi nivå og sånn i forhold til når vi fikk ham, men som du sier er det nok en kombinasjon av at han har vokst og at han er blitt mer varm i trøya. Og det er jo ett bra tegn for da trives han jo. Han ser helt overlykkelig ut når han koser seg ute, vi har jo en god del dyr rundt her vi bor som hjort, mår, hest og sauer + mer så jeg håper jeg kan få ham vant til disse dyrene så han ikke får sånn jaktinnstinkt hver gang vi støter på dem. (ikke at vi så ofte støter på mår og hjort altså :P ) Hehe ja jeg har hørt at den "ungdomsfasen" kan være noe å bryne seg på, men får satse på at vi får noen gode tips på valpekurs. Gleder meg allerede i og med at vi får sosialisert oss begge to. Vi har hittill bare hilst på noen få hunder sammen (newfondlander, setter (husker ikke om det heter irsk setter :huh: ) labrador retriver, og en Rottwiler (skriveleif?) som var veldig redd valper så det var ikke akkurat en suksess samt to små bichon frisé) Så at du skrev tidligere at man skal være forsiktig med dem når det er forskjell på størrelsen på hundene er det i forhold til energi nivå eller skader? sikkert dumt spørsmål men..

Jeg har kjøpt en sånn pølse med Vom & hundemat som er valpefor. Ser noen har skrevet nr 33 osv. Denne har ikke noe nummer på den. Hvordan i alle dager deler man det opp når det er frossent? for man kan vel ikke fryse det igjen etterpå :huh: Skal iallefall gi ham en smakebit i kveld tenkte jeg. Jeg har kjøpt fire sekker med pro plan som jeg hvertfall tenker å bruke opp så jeg tenkte jeg kunne gi ham begge deler hvertfall frem til det er tomt, og så ser jeg hva som funker. Ser det er mye kritikk til tørrfor, og jeg skjønner jo at det sikkert er best med det som er mest naturlig for en hund og det er vel kjøtt :P Bare syns det virker veldig dyrt å bare gi våtfor, og ikke minst oppbevaring av det :huh: men jeg finner vel ut litt etter hvert også. Nå spiser han jo ikke så mye som han vil gjøre til slutt.

Ja jeg vil gjerne ha kontaktinformasjon til klubben. Det høres veldig spennende ut med sånn kløv kurs syns jeg, men det blir isåfall en stund i fremtiden. Går ut ifra de må være ferdig utvokst før noe sånt blir aktuelt :) Har også lest at man bør la hunden få utbytte av det de er avlet til å gjøre og det er jo en trekkhund. Nå er kanskje ikke kløv det samme (det er vel da de bærer på ting) men at han får "jobbe" er vel det som er poenget? Skal jeg sende deg en PM med min kontaktinformasjon? Eller hvis du sender meg hans/hennes?

Haha ser for meg alle møblene (spesielt sofaen) innsmurt i eddik :D Det gjør nok susen ja, men uff som det stinker :blink: Jeg merker at han er litt flinkere å ikke bite på kobbelet når jeg bare står i ro og han ikke får gå videre før han slipper, men oi oi så mye tålmodighet som skal til haha. Godt jeg har god trening på den fronten med unger :P Prøver det først så får jeg heller ty til eddik om det ikke gir seg. Tusen takk for tips iallefall.

Uavhengig av hva du leser og hører så ikke bli for opptatt av at alt skal være så korrekt og "etter boken" hele tiden. Man kan lære mye av og lese og høre, men igjen så behøver man ikke gjøre ting vanskeligere enn de er. Hunden din har du jo fremfor deg og den vil jo alltid "fortelle" deg om noe virker eller ikke, om den blir sliten eller ikke, om den blir redd eller ikke etc. Ved hjelp av kroppsspråk og oppførsel. Og sånn helt i bunn og grunn så fungerer hunder stort sett som alle andre skapninger, de gjør det som lønner seg, det de liker og det de får lov til. Læringsprinsippene er de samme, og "vanlig" reaksjoner/oppførsel kommer man som regel langt med. Dvs ikke vold, men tolmodighet, grensesetting, korreksjon av negativ adferd og bellønnng av positiv adferd. Og husk at korreksjon kan være så mangt, ikke bare rykk, napp eller klip. Det betyr bare at man korrigerer det man ikke liker, samme om man sier nei, tar en timeout eller bruker fysisk berøring i en eller annen form, poenget er egentlig ikke så mye hva man gjør, så lenge det virker. Det er bare flott og tilegne seg kunnskap, men det enkle er ofte det beste, dukker det opp et problem så gjør det som faller deg naturlig, det er stor sannsynlighet for at hunden forstår din instinktive reaksjon minst like bra som en politisk korrekt metode/ting man har lest om i en bok :)

Edit: Vet ikke om jeg helt får frem poenget, men det er "bare" en hund, og hunder er ganske smarte, de forstår oss mennesker godt. Så man trenger ikke lære alt, mye kommer av seg selv om man bare reagerer instinktivt. Det er ikke rakettforskning

Du fikk veldig godt frem poenget :) Jeg er helt enig med deg i at man må føle seg litt frem selv og ikke følge boken til punkt og prikke, det gjelder jo nesten alt egentlig :) Og som du sier så er jo den instinktive reaksjon gjerne minst like bra. Og hunder forstår vel instinkt like godt som oss :) Og ja det er veldig smarte. Syns han tar ting veldig lett. Ikke at det er om å gjøre å kunne mest triks (og ja jeg har en godbit i hånden :P men likevel) sitte gjør han uten godbit allerede. Verre med inkalling haha. Er så mye gode lukter her ute at det ikke skal mye til for å distrahere, men kommer til slutt i en heseblesende fart og det er så kjekt å se :)

Nei det er ikke rakett forskning, men jeg er så livredd for å gjøre noe feil i "oppdragelsen" jeg ikke kan ta tilbake eller fikse senere. Og jeg vil jo at han skal trives hos oss, og ha tillitt og stole på oss :icon_redface: . Det er derfor jeg spør så mye spørsmål hele tiden. Snakker ikke bare om oppdragelse heller, men mat osv. hehe og ja jeg tyter fælt :innocent:

Jeg synes det høres ut som du er veldig flink. Du tenker og bekymrer deg for om du gjør det rette, og det er sånn de beste førstegangseierne er! For å være helt ærlig så bekymrer man seg gjerne for om man gjør ting rett eller galt uansett hvor mange hunder man har hatt, for det dukker alltids opp noe man ikke har opplevd før.

Du har fått mange gode råd, men jeg må legge til mitt eget. Du kommer utrolig langt med godhet, varme og tålmodighet. Det aller viktigste i hundeoppdragelsen er at hunden din stoler på deg og trives i ditt selskap. Oppnår du den typen kontakt med hunden din, så kan dere få til alt mulig sammen, enten det er snakk om å hverdagslydighet eller trening av noe slag. Ut i fra dine innlegg tror jeg du er på god vei dit allerede.

Kos deg med den nydelige valpen!

Takk for det, var koselig å høre :)

Ja sånn er det vel med det meste uansett hvor lang erfaring med ting og tang dukker det opp nye ting og det er jo sånn at vi lærer så lenge vi lever :) Takk for gode råd, det tror jeg også. Jeg tror og håper han har tillit til meg (og resten av familien ikke minst) og håper jeg klarer å stimulere mentalt i tillegg til å "bare" la han få utløp for energien sin.

Tusen takk det skal jeg gjøre :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du fikk veldig godt frem poenget :) Jeg er helt enig med deg i at man må føle seg litt frem selv og ikke følge boken til punkt og prikke, det gjelder jo nesten alt egentlig :) Og som du sier så er jo den instinktive reaksjon gjerne minst like bra. Og hunder forstår vel instinkt like godt som oss :) Og ja det er veldig smarte. Syns han tar ting veldig lett. Ikke at det er om å gjøre å kunne mest triks (og ja jeg har en godbit i hånden :P men likevel) sitte gjør han uten godbit allerede. Verre med inkalling haha. Er så mye gode lukter her ute at det ikke skal mye til for å distrahere, men kommer til slutt i en heseblesende fart og det er så kjekt å se :)

Nei det er ikke rakett forskning, men jeg er så livredd for å gjøre noe feil i "oppdragelsen" jeg ikke kan ta tilbake eller fikse senere. Og jeg vil jo at han skal trives hos oss, og ha tillitt og stole på oss :icon_redface: . Det er derfor jeg spør så mye spørsmål hele tiden. Snakker ikke bare om oppdragelse heller, men mat osv. hehe og ja jeg tyter fælt :innocent:

Ja, de fleste av oss har nok vært der, mtp bekymringer om og gjøre feil både i det ene og det andre, og spesielt når man hører alt som blir sagt. Gjør du feil så kan hunden bli sånn og slik og man får ikke rettet opp i det osv osv, men erfaring tilsier at hunder flest for det første ikke er så skjøre som man kan innbille seg når man hører på alt som blir sagt rundt om kring, og feil eller mangler kan som regel rettes opp. :) Som sagt så blir det gjerne mye verre feil gjort når man tenker for mye ;)

Ikke slutt og spør spm og tilegne deg informasjon, det er alltid bare fint, men forsøk og ikke vær så redd for og gjøre feil og forsøk og ikke legg for mye i ting du hører. Og det med tillit og trygghet det kommer ene og alene med at man er rettferdig, tålmodig og tydelig. Tydelig både på hva som er lov og også hva som ikke er lov. Og selvfølgelig også da at man ikke er for hard med valpen, men det er jo som jeg ser det litt innbakt i det og være rettferdig og tålmodig. Det er en balansegang her også, man skal ikke være stygg eller slem, men heller ikke være redd for og si ifra når hunden gjør noe som ikke er ønskelig, de både tåler og har godt av klare og tydelige grenser, akkurat som med barn.

Det er jo for tiden mye fokus på positiv trening og positivt hundehold og det er kjempeflott. Det har skjedd mye bra de siste årene ifht treningsmetoder, mer positivt og mindre straff/harde korreksjoner, det som kanskje ikke er bare positivt er at jeg ser flere og flere som får seg hund, har ingen erfaring fra før og får dette med positivitet tredd nedover seg på en slik måte at de ikke tørr og hverken si nei eller ta vekk/stoppe hunden/valpen når det er noe, og det er ikke alltid like heldig, de trenger veiledning der også. Så alt med måte, positivt og hyggelig hundehold er supert, men det er ingen som tar skade av at man sier nei, bruker timeout eller tom tar litt i hunden, det har ingenting med straff eller vold og gjøre. :) Igjen, sunn fornuft. Ekstremiteter er ikke bra uansett hvilken retning det går i, det kan bli litt mye av det gode også og da blir det plutselig ikke positivt lengre, hverken for hund eller eier.

Edit: Og kanskje viktigst av alt og huske på er at problemer kan oppstå uansett, enten det er snakk om HD, sykdommer e.l. eller dårlig adferd, det betyr IKKE at det nødvendigvis er DU som har gjort feil. Det skal mye til for at man ødelegger en hund fysisk om den ikke er disponert for plager eller sykdommer genetisk, og er den disponert for slike ting genetisk så vil problemene komme før eller siden uansett hva du har gjort eller ikke gjort i oppvekst. Man kan selvfølgelig tilrettelegge slik at hunden går symptom/smertefri så lenge som mulig, men har den hd så har den det. Er den disponert for allergi så kan du gjøre lite annet enn og finne for som den ikke er allergisk mot osv, men problemet er der. Og ikke la noen fortelle deg noe annet. Ikke alle, men en del er nemlig litt opptatt av og legge skylda på andre enn seg selv, men det synes jeg er ganske provoserende, og urettferdig. Treffer man på slike så er det bare og huske på hva som er realitet og fakta og hva som er personlige meninger og følelser og heve seg over det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja merker godt forskjell på energi nivå og sånn i forhold til når vi fikk ham, men som du sier er det nok en kombinasjon av at han har vokst og at han er blitt mer varm i trøya. Og det er jo ett bra tegn for da trives han jo. Han ser helt overlykkelig ut når han koser seg ute, vi har jo en god del dyr rundt her vi bor som hjort, mår, hest og sauer + mer så jeg håper jeg kan få ham vant til disse dyrene så han ikke får sånn jaktinnstinkt hver gang vi støter på dem. (ikke at vi så ofte støter på mår og hjort altså :P )

Berneren er ikke den rasen med mest jaktinstinkt, men jeg har venner hvis bernere driver elgen tilbake til dem om de ser den i skogen. Å drive kveget for bonden var jo også en av oppgavene berneren hadde opprinnelig.

Mine, derimot, har omtrent ikke-eksisterende jakt, og de få gangene vi har truffet vilt har de stoppet for å titte, og deretter snudd seg mot meg som om de skal fortelle meg om det skikkelig rare dyret med den stramme lukten de så. De kan følge spor om de får ferten av det, derimot, det er nesten mer interessant enn dyret i seg selv.

Men - jeg har også relativt kort radius på hva de får lov til - mine får ikke lov til å forsvinne ut av synet i skogen, de skal være så nærme meg at jeg ser hva de gjør. Ikke fordi det så ofte kan skje noe der vi bor, men jeg skal være ansvarlig hundeeier for den ene gangen i måneden noen andre også går tur her, og jeg vil vite OM de blir bitt av huggorm eller sparket av elg eller spiser noe de ikke skal spise. Så en god innkalling er alfa og omega for et lykkelig hundehold hvor hunden kan kose seg løs på tur. Så tren innkalling fra første stund, mens valpen synes du er kulest i verden, det har du igjen for de neste ti årene.

Hehe ja jeg har hørt at den "ungdomsfasen" kan være noe å bryne seg på, men får satse på at vi får noen gode tips på valpekurs. Gleder meg allerede i og med at vi får sosialisert oss begge to. Vi har hittill bare hilst på noen få hunder sammen (newfondlander, setter (husker ikke om det heter irsk setter :huh: ) labrador retriver, og en Rottwiler (skriveleif?) som var veldig redd valper så det var ikke akkurat en suksess samt to små bichon frisé) Så at du skrev tidligere at man skal være forsiktig med dem når det er forskjell på størrelsen på hundene er det i forhold til energi nivå eller skader? sikkert dumt spørsmål men..

Det finnes ingen dumme spørsmål - og det finnes ingen fasitsvar.

Men jeg er forsiktig med hvilke hunder mine valper får hilse på, fordi det finnes hunder som ikke liker valper, og jeg vil ikke at mine valper skal ha dårlige opplevelser. Nå er jeg jo såpass overaktiv i hundemiljøet at jeg alltid har kjentfolk med gode hunder som mine valper kan henge med for å lære seg mer hundespråk og mainstreame at hund er kult. Men de kan godt få hilse på fremmede hunder også, etter at jeg har avklart at hunden faktisk er okay med valper.

I forhold til vilter lek så kan størrelsesforskjellen være urettferdig, og det er lettere å bli skadet. En valp 12 kilo som ikke har tilstrekkelig kroppskoordinasjon og mye løse bein i alle retninger skal ikke leke med en en halvannet år gammel rottweiler på 35 kilo, for eksempel - det blir lett mer knøvling enn fornuftig lek. Det er ikke alltid at den store hunden er klar over hvor stor og voldsom den blir.

Men igjen - om du kjenner hunden, kan det gå finfint. Eldstetispa mi har lekt med chihuahuaer, fordi hun tilpasset seg dem fullstendig. Men da var hun voksen, moden og fornuftig.

Når det er sagt, så får ikke mine voksne hunder heller hilse på absolutt alt av hunder - primært for å lære at noen ganger skal vi bare passere, så de ikke bygger opp en forventing om at alt av hunder er potensielle lekekamerater..

Jeg har kjøpt en sånn pølse med Vom & hundemat som er valpefor. Ser noen har skrevet nr 33 osv. Denne har ikke noe nummer på den. Hvordan i alle dager deler man det opp når det er frossent? for man kan vel ikke fryse det igjen etterpå :huh: Skal iallefall gi ham en smakebit i kveld tenkte jeg. Jeg har kjøpt fire sekker med pro plan som jeg hvertfall tenker å bruke opp så jeg tenkte jeg kunne gi ham begge deler hvertfall frem til det er tomt, og så ser jeg hva som funker. Ser det er mye kritikk til tørrfor, og jeg skjønner jo at det sikkert er best med det som er mest naturlig for en hund og det er vel kjøtt :P Bare syns det virker veldig dyrt å bare gi våtfor, og ikke minst oppbevaring av det :huh: men jeg finner vel ut litt etter hvert også. Nå spiser han jo ikke så mye som han vil gjøre til slutt.

Det er mange gode tørrfôr på markedet, og hunder reagerer forskjellig på ulike merker.

Jeg gir vom og hundemat fordi jeg synes de får mindre avføring, bedre pels (som er viktig for utstilling, men jeg liker generelt at de ser pene ut i pelsen med glans, god kvalitet og mindre røyting), de har penere tenner, og de synes det er kjempegodt (men mine er så matvrak at de synes ALT smaker godt).

Jeg bruker mindre penger på vom enn på tørrfôr, forresten - men jeg kjøper 20 kilospakning med vom. Den betaler jeg 179 kroner for, og den varer i ti dager på mine to voksne tisper. Så jeg bruker under 900 kroner i måneden på mat. Jeg trengte cirka to og en halv tørrfôrsekker i måneden da jeg brukte det, og det kostet betydelig mer. Så du kan jo sjekke om vom finnes i større format om det er noe du ønsker å bruke.

Jeg tiner blokka på 20 kilo nok i kjøkkenvasken til at jeg kan bruke en skarp kniv og lage kilospakker i brødposer som fryses igjen - jeg bruker et kilo til begge per måltid. Du kan fint gjøre det samme med pølser. Det trenger jo ikke å være gjennomtint for å få delt opp.

Ja jeg vil gjerne ha kontaktinformasjon til klubben. Det høres veldig spennende ut med sånn kløv kurs syns jeg, men det blir isåfall en stund i fremtiden. Går ut ifra de må være ferdig utvokst før noe sånt blir aktuelt :) Har også lest at man bør la hunden få utbytte av det de er avlet til å gjøre og det er jo en trekkhund. Nå er kanskje ikke kløv det samme (det er vel da de bærer på ting) men at han får "jobbe" er vel det som er poenget? Skal jeg sende deg en PM med min kontaktinformasjon? Eller hvis du sender meg hans/hennes?

Jeg sender deg en PM med kontaktinformasjon :)

En berner liker å jobbe og bruke seg selv, og de er allsidige og fleksible - de lever godt som rene turkompiser, men du SER berneren får en stolthet og arbeidslyst når du tar på en kløv eller spenner den for ei vogn. Aktivisering for variasjon i hverdagen er alltid positivt, og det er så mye forskjellig en kan gjøre. En berner blir aldri den raskeste konkurransehunden, men konkurranser er heller ikke det eneste saliggjørende i verden. Jeg konkurrerer fordi jeg synes det er gøy og fordi jeg blir mer motivert og strukturert i treningen, så det gjør at jentene får brukt seg mer. Men vi gjør også mye som vi ikke konkurrerer i, og hundene gir jo blaffen i om vi er på stevne eller trening, bare de får ha moro.

Haha ser for meg alle møblene (spesielt sofaen) innsmurt i eddik :D Det gjør nok susen ja, men uff som det stinker :blink: Jeg merker at han er litt flinkere å ikke bite på kobbelet når jeg bare står i ro og han ikke får gå videre før han slipper, men oi oi så mye tålmodighet som skal til haha. Godt jeg har god trening på den fronten med unger :P Prøver det først så får jeg heller ty til eddik om det ikke gir seg. Tusen takk for tips iallefall.

Hehehe, ja, eddik lukter ikke så godt - men det trengs ikke store mengder, og mange valper skjønner etter et forsøk at FYSJ det smakte vondt, og forsøker ikke igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de fleste av oss har nok vært der, mtp bekymringer om og gjøre feil både i det ene og det andre, og spesielt når man hører alt som blir sagt. Gjør du feil så kan hunden bli sånn og slik og man får ikke rettet opp i det osv osv, men erfaring tilsier at hunder flest for det første ikke er så skjøre som man kan innbille seg når man hører på alt som blir sagt rundt om kring, og feil eller mangler kan som regel rettes opp. :) Som sagt så blir det gjerne mye verre feil gjort når man tenker for mye ;)

Ikke slutt og spør spm og tilegne deg informasjon, det er alltid bare fint, men forsøk og ikke vær så redd for og gjøre feil og forsøk og ikke legg for mye i ting du hører. Og det med tillit og trygghet det kommer ene og alene med at man er rettferdig, tålmodig og tydelig. Tydelig både på hva som er lov og også hva som ikke er lov. Og selvfølgelig også da at man ikke er for hard med valpen, men det er jo som jeg ser det litt innbakt i det og være rettferdig og tålmodig. Det er en balansegang her også, man skal ikke være stygg eller slem, men heller ikke være redd for og si ifra når hunden gjør noe som ikke er ønskelig, de både tåler og har godt av klare og tydelige grenser, akkurat som med barn.

Det er jo for tiden mye fokus på positiv trening og positivt hundehold og det er kjempeflott. Det har skjedd mye bra de siste årene ifht treningsmetoder, mer positivt og mindre straff/harde korreksjoner, det som kanskje ikke er bare positivt er at jeg ser flere og flere som får seg hund, har ingen erfaring fra før og får dette med positivitet tredd nedover seg på en slik måte at de ikke tørr og hverken si nei eller ta vekk/stoppe hunden/valpen når det er noe, og det er ikke alltid like heldig, de trenger veiledning der også. Så alt med måte, positivt og hyggelig hundehold er supert, men det er ingen som tar skade av at man sier nei, bruker timeout eller tom tar litt i hunden, det har ingenting med straff eller vold og gjøre. :) Igjen, sunn fornuft. Ekstremiteter er ikke bra uansett hvilken retning det går i, det kan bli litt mye av det gode også og da blir det plutselig ikke positivt lengre, hverken for hund eller eier.

Edit: Og kanskje viktigst av alt og huske på er at problemer kan oppstå uansett, enten det er snakk om HD, sykdommer e.l. eller dårlig adferd, det betyr IKKE at det nødvendigvis er DU som har gjort feil. Det skal mye til for at man ødelegger en hund fysisk om den ikke er disponert for plager eller sykdommer genetisk, og er den disponert for slike ting genetisk så vil problemene komme før eller siden uansett hva du har gjort eller ikke gjort i oppvekst. Man kan selvfølgelig tilrettelegge slik at hunden går symptom/smertefri så lenge som mulig, men har den hd så har den det. Er den disponert for allergi så kan du gjøre lite annet enn og finne for som den ikke er allergisk mot osv, men problemet er der. Og ikke la noen fortelle deg noe annet. Ikke alle, men en del er nemlig litt opptatt av og legge skylda på andre enn seg selv, men det synes jeg er ganske provoserende, og urettferdig. Treffer man på slike så er det bare og huske på hva som er realitet og fakta og hva som er personlige meninger og følelser og heve seg over det.

Ja jeg tror du har helt rett i det. Jeg prøver å være positiv og sånn, men igjen som barn så trenger jo hunder også grenser. Så jeg sier absolutt nei, og selv om jeg ikke liker cesar Millan sine metoder når det gjelder å være sånn super streng på alt, så sier vi den der "tssh" lyden fordi mannen min er engelsk og vi ble helt forrvirret alle tre fordi nei og no gikk om en annen hele tiden så var lettere å bare bruke en lyd. Jeg forstår hva du mener i forhold til å tørre å sette grenser, og det med positiviteten tredd over hodet. Og det er en vanskelig balansegang jeg håper jeg finner etterhvert. Jeg har måtte lirke diverse greier ut av munnen til valpen vår en god del ganger da han spiser omtrent hva det skulle være (bleier :shocked: , sokker, tepper, div leker ++) og det er ikke lett å gjøre uten at jeg holder ham litt fast for han rygger jo med en gang og tror det er en lek. Er iallefall sånn jeg tolker det selv om han kan knurre litt lett også da. Det jeg har gjort da har vært å tatt tingen/leken ut av munnen og sagt nei (prøvd å holdt meg rolig selv om det kanskje var den 150 gangen jeg gjorde det) :no: og HÅPER at det bare går på å være konsekvens og å ikke gi opp og at det til slutt synker inn :)

Jeg ser iallefall at valpebitingen på oss har blitt mye mye mindre og at han på en måte justerer det så det ikke skal være vondt. Så han lærer nok etterhvert.

Jeg skal prøve å huske på dette her med sykdom og sånn, men tror at dersom vi var uheldig og han får HD hvertfall så kommer jeg til å ha litt problemer med å ikke skylde på meg selv. Jeg skjønner at det nok da er en kombinasjon og ikke fult og helt min feil, men i og med at det har med størrelsen på hunden og type morsjon osv så kommer det sikkert ikke til å være enkelt å ikke ta på seg noe av skylden. Allergier er det jo egentlig ikke noen sin feil heldigvis så der tror jeg nok at jeg skal klare å ikke peke fingeren på megselv :ahappy: men satser på at han går klar av alt av sykdommer

Skal nok klare å finne balanse gangen på hundeoppdragelsen. Jeg vet iallefall at jeg vil fokusere på å ha tålmodighet med ham for det er det eneste jeg syns funker på barna våre hehe.. Ja jeg vet man ikke kan sammenligne mennesker med hunder, men det er jo litt i samme gate tror jeg. Er iallefall utrolig glad i ham allerede og er nesten som han alltid har vært her for han har glidd så fint ilag med oss :)

Tusen takk for svar du har gitt meg mye å tenke på og gode tips det setter jeg pris på :)

Berneren er ikke den rasen med mest jaktinstinkt, men jeg har venner hvis bernere driver elgen tilbake til dem om de ser den i skogen. Å drive kveget for bonden var jo også en av oppgavene berneren hadde opprinnelig.

Mine, derimot, har omtrent ikke-eksisterende jakt, og de få gangene vi har truffet vilt har de stoppet for å titte, og deretter snudd seg mot meg som om de skal fortelle meg om det skikkelig rare dyret med den stramme lukten de så. De kan følge spor om de får ferten av det, derimot, det er nesten mer interessant enn dyret i seg selv.

Men - jeg har også relativt kort radius på hva de får lov til - mine får ikke lov til å forsvinne ut av synet i skogen, de skal være så nærme meg at jeg ser hva de gjør. Ikke fordi det så ofte kan skje noe der vi bor, men jeg skal være ansvarlig hundeeier for den ene gangen i måneden noen andre også går tur her, og jeg vil vite OM de blir bitt av huggorm eller sparket av elg eller spiser noe de ikke skal spise. Så en god innkalling er alfa og omega for et lykkelig hundehold hvor hunden kan kose seg løs på tur. Så tren innkalling fra første stund, mens valpen synes du er kulest i verden, det har du igjen for de neste ti årene.

Det finnes ingen dumme spørsmål - og det finnes ingen fasitsvar.

Men jeg er forsiktig med hvilke hunder mine valper får hilse på, fordi det finnes hunder som ikke liker valper, og jeg vil ikke at mine valper skal ha dårlige opplevelser. Nå er jeg jo såpass overaktiv i hundemiljøet at jeg alltid har kjentfolk med gode hunder som mine valper kan henge med for å lære seg mer hundespråk og mainstreame at hund er kult. Men de kan godt få hilse på fremmede hunder også, etter at jeg har avklart at hunden faktisk er okay med valper.

I forhold til vilter lek så kan størrelsesforskjellen være urettferdig, og det er lettere å bli skadet. En valp 12 kilo som ikke har tilstrekkelig kroppskoordinasjon og mye løse bein i alle retninger skal ikke leke med en en halvannet år gammel rottweiler på 35 kilo, for eksempel - det blir lett mer knøvling enn fornuftig lek. Det er ikke alltid at den store hunden er klar over hvor stor og voldsom den blir.

Men igjen - om du kjenner hunden, kan det gå finfint. Eldstetispa mi har lekt med chihuahuaer, fordi hun tilpasset seg dem fullstendig. Men da var hun voksen, moden og fornuftig.

Når det er sagt, så får ikke mine voksne hunder heller hilse på absolutt alt av hunder - primært for å lære at noen ganger skal vi bare passere, så de ikke bygger opp en forventing om at alt av hunder er potensielle lekekamerater..

Det er mange gode tørrfôr på markedet, og hunder reagerer forskjellig på ulike merker.

Jeg gir vom og hundemat fordi jeg synes de får mindre avføring, bedre pels (som er viktig for utstilling, men jeg liker generelt at de ser pene ut i pelsen med glans, god kvalitet og mindre røyting), de har penere tenner, og de synes det er kjempegodt (men mine er så matvrak at de synes ALT smaker godt).

Jeg bruker mindre penger på vom enn på tørrfôr, forresten - men jeg kjøper 20 kilospakning med vom. Den betaler jeg 179 kroner for, og den varer i ti dager på mine to voksne tisper. Så jeg bruker under 900 kroner i måneden på mat. Jeg trengte cirka to og en halv tørrfôrsekker i måneden da jeg brukte det, og det kostet betydelig mer. Så du kan jo sjekke om vom finnes i større format om det er noe du ønsker å bruke.

Jeg tiner blokka på 20 kilo nok i kjøkkenvasken til at jeg kan bruke en skarp kniv og lage kilospakker i brødposer som fryses igjen - jeg bruker et kilo til begge per måltid. Du kan fint gjøre det samme med pølser. Det trenger jo ikke å være gjennomtint for å få delt opp.

Jeg sender deg en PM med kontaktinformasjon :)

En berner liker å jobbe og bruke seg selv, og de er allsidige og fleksible - de lever godt som rene turkompiser, men du SER berneren får en stolthet og arbeidslyst når du tar på en kløv eller spenner den for ei vogn. Aktivisering for variasjon i hverdagen er alltid positivt, og det er så mye forskjellig en kan gjøre. En berner blir aldri den raskeste konkurransehunden, men konkurranser er heller ikke det eneste saliggjørende i verden. Jeg konkurrerer fordi jeg synes det er gøy og fordi jeg blir mer motivert og strukturert i treningen, så det gjør at jentene får brukt seg mer. Men vi gjør også mye som vi ikke konkurrerer i, og hundene gir jo blaffen i om vi er på stevne eller trening, bare de får ha moro.

Hehehe, ja, eddik lukter ikke så godt - men det trengs ikke store mengder, og mange valper skjønner etter et forsøk at FYSJ det smakte vondt, og forsøker ikke igjen.

Hehe nei de er gjerne ikke så aktuelle som jakthunder egentlig, men syns det er viktig her ute at han ikke driver å bjeffer etter dyrene også. Spesielt ikke etter hester for de går tur forbi oss hver da (men derfor håper jeg også at han blir vant til dem og bare er nysgjerrig og ikke noe mer)

Jeg vil heller også at han ikke skal stikke av og sånn så har trent på innkalling hver dag nå, og han syns det er super gøy så lenge han får en godbit. Så jeg får bare fortsette med det til han har det inne. Vi har mye hoggorm her ute så skal snakke med veterinæren om det når han skal vaksineres neste torsdag. (da er han tolv uker!! Herlighet ukene bare flyr) Har lest at man kan ha motgift i halsbåndet men har lest at dette ikke er lurt fordi hunden blir så oppglødd av den at giften går fortere inn i systemet eller noe lignende. Hvis det skulle skje så må man jo uansett på dyrlegen så vet ikke hva som er best eller værst her. Vi har også myyye flått her ute (jeg hadde to i fjor og ungene har sikkert hatt minst 7 hver i fjor) men leste man kunne spraye noe på pelsen eller noe sånt, men skal høre med dyrlegen om det også :)

Den Rottwileren som valpen vår fikk hilse på hadde hatt noen problemer med skjelettet det var derfor den knurret mot valpen, og da tok vi ham vekk med en gang. Da sa naboen vår at det blir verre for da skaper man en frykt hos valpen om at den andre hunden er farlig og da lærer den seg å ikke stole på andre hunder. Jeg håper virkelig ikke det stemmer. Men jeg forstår poenget ditt. Jeg har ikke så mange venner med hunder så jeg har prøvd å sosialisere ham etter jeg har sett an eieren, og dette var naboen sin sønn så jeg tenkte vel bare litt for kort den gangen. Jeg kommer sikkert til å gjøre det samme som deg etterhvert, må bare få en litt større hundevennekrets :ahappy: MEN bestevenninnen min har en blandingsvalp av bichon frisé og powder puff og hadde vært så kjekt hvis vi kunne ha gått på tur sammen vår blir litt eldre. Og da må jeg vel sosialisere dem litt nå. Spesielt ettersom denne hunden er veeeldig skeptisk til fremmede. Den veier bare 4 kg, men er som ett olja lyn. Vår valp har nesten bare stått å sett på at den løp frem og tilbake og i ring rundt ham.

Haha ja vi gav ham en liten smakebit at vom og hundemat igår, tidligere har jeg måttet lokke ham litt med å begynne å spise tørrforet, har måttet ta en håndfull på gulvet for å få han til å begynne (det var de første to dagene da) men han har liksom bare spist fordi han har trengt mat. Har ikke fått noe særlig inntrykk av at det var fordi det var godt, men han var helt propell igår når han fikk smake det. Halen gikk i hundre og han nærmest spiste metallskålen for at ikke en liten smule skulle ligge igjen. Jeg blandet det med tørrforet da. Har liksom 4 sekker som kostet skjorta så kan ikke akkurat bare kaste det, men vi får se hva som er best for ham, men høres ut som det er mer logisk å gi ham vom og hundemat enn tørrfor hvertfall i forhold til at han er en hund og at de stammer fra ulv :ahappy:

Det hørtes en god del billigere ut iallefall problemet er vel helst plassen det tar i fryseren men man finner vel en løsning på det også :)

Høres veldig spennende med kløv (og leste litt om spor trening også igår som jeg også syns hørtes veldig gøy ut, men får ta en ting av gangen i første omgang :ahappy: ) Har lest mye om hvor glad bare ren livsglede de får når de får "jobbe" litt og hva er vel bedre enn en hund som trives og er fornøyd i livet :)

Hehe eddik gjør nok susen ja. Er redd jeg snart må bade sofaen i det :icon_redface: forresten ett siste spm ettersom jeg tyter hull i hodet på deg likvel. Hva gjør du når hundene kommer inn i huset (feks etter luftingen idag var han helt gjennomvåt, og da mener jeg inn til skinnet. Vi var ute en god stund også da men likevel) og de er klissklass våte? jeg har brukt ett teppe og tørket ham med men han er jo nesten like våt etterpå. Jeg vet de er ment å tåle kulde og sånn, og han fryser ikke tror jeg, men er sikkert ikke godt å være så våt lenge. Jeg leste man kan bruke hårføner men jeg er redd jeg skremmer livet av ham da. Bare lar du de lufttørke eller har du en annen løsning?

Tusen takk for svar og hjelp og at dere er så tålmodig med en som er så ny som meg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg tror du har helt rett i det. Jeg prøver å være positiv og sånn, men igjen som barn så trenger jo hunder også grenser. Så jeg sier absolutt nei, og selv om jeg ikke liker cesar Millan sine metoder når det gjelder å være sånn super streng på alt, så sier vi den der "tssh" lyden fordi mannen min er engelsk og vi ble helt forrvirret alle tre fordi nei og no gikk om en annen hele tiden så var lettere å bare bruke en lyd. Jeg forstår hva du mener i forhold til å tørre å sette grenser, og det med positiviteten tredd over hodet. Og det er en vanskelig balansegang jeg håper jeg finner etterhvert. Jeg har måtte lirke diverse greier ut av munnen til valpen vår en god del ganger da han spiser omtrent hva det skulle være (bleier :shocked: , sokker, tepper, div leker ++) og det er ikke lett å gjøre uten at jeg holder ham litt fast for han rygger jo med en gang og tror det er en lek. Er iallefall sånn jeg tolker det selv om han kan knurre litt lett også da. Det jeg har gjort da har vært å tatt tingen/leken ut av munnen og sagt nei (prøvd å holdt meg rolig selv om det kanskje var den 150 gangen jeg gjorde det) :no: og HÅPER at det bare går på å være konsekvens og å ikke gi opp og at det til slutt synker inn :)

Jeg ser iallefall at valpebitingen på oss har blitt mye mye mindre og at han på en måte justerer det så det ikke skal være vondt. Så han lærer nok etterhvert.

Du har jo også et barn, og det er ikke milevis fra hverandre å oppdra barn og valper, vil jeg tro.

Jeg har ikke selv barn, men erfaringsmessig har de valpekjøperne som har veloppdragne barn ingen problem med å fikse en valp - men det blir gjerne problemhunder hos de som har "drittunger"... ;)

Jeg vet om noen andre som kjøpte bernervalp, og hadde lært å være så himla positive i sin trening. Det var ingen på det valpekurset som kunne fortelle dem hvordan de skulle håndtere at valpen hadde løsnet et hjørne på gulvbelegget i gangen, og nå bet av bit for bit. De ignorerte så godt de kunne for å vente ut valpen så de kunne belønne ham når han sluttet - men i mellomtiden røk gulvet.

Dette er selvfølgelig satt på spissen, men en må korrigere og avlede. Men det er graden det gjøres, og en må huske på forskjellen av hva hunden VET ikke er lov og hva den ikke har lært at ikke er lov enda.

En setter krav når hunden vet, og en lærer den inntil den vet.

Det er som når jeg trener lydighet - jeg kan si nei til den eldste når hun ikke utfører apportøvelsen riktig, for hun vet så innmari godt hva jeg forventer - så hun kan jeg fortelle tydelig at hun bare troller og tuller. Men datteren har ikke lært øvelsen enda, så jeg kan ikke kjefte på henne for å gjøre feil innlæringen.

Jeg skal prøve å huske på dette her med sykdom og sånn, men tror at dersom vi var uheldig og han får HD hvertfall så kommer jeg til å ha litt problemer med å ikke skylde på meg selv. Jeg skjønner at det nok da er en kombinasjon og ikke fult og helt min feil, men i og med at det har med størrelsen på hunden og type morsjon osv så kommer det sikkert ikke til å være enkelt å ikke ta på seg noe av skylden.

Med mindre du vet noe konkret du har gjort, så trenger du ikke å skylde på deg selv - og om det er noe konkret du tenker du vil få skyldfølelse for, så lar du bare være å gjøre det ;)

HD og AD har så kompleks arvegang, vi aner ikke presist hvor mye som er arv og miljø, forskning oppgir ulike prosentandeler. Men vi vet det er en kombinasjon, og vi vet at det er vanskelig å forutsi. I mitt forrige kull var det hundre prosent fritt fram og bak hos både mor og far og deres kullsøsken, og likevel fikk en av valpene AD. Det kunne ikke falle meg inn å skylde på valpekjøper for at de har gjort noe feil.

Det er cirka 20 prosent HD og 20 prosent AD på rasen, det er noe en må ha i bakhodet - men femti prosent av de som har HD eller AD har bare svak grad. Og middels eller sterk grad er heller ikke en dødsdom - det er en avlesning, ikke en diagnose før hunden viser kliniske tegn.

En gjør så godt en kan som oppdretter for å lage gode kombinasjoner med et optimalt utgangspunkt, men en kan aldri garantere noe.

Hehe nei de er gjerne ikke så aktuelle som jakthunder egentlig, men syns det er viktig her ute at han ikke driver å bjeffer etter dyrene også. Spesielt ikke etter hester for de går tur forbi oss hver da (men derfor håper jeg også at han blir vant til dem og bare er nysgjerrig og ikke noe mer)

Berneren kan være en varsler, den har litt vakttendenser, så det er greit å slå ned på fra første stund - avlede eller på andre måter få avbrutt det - om en ikke ønsker å ha det.

Mine får bjeffe når det ringer på døra, for eksempel - fantastisk innbruddsalarm, og greit for meg som bor alene å ha den tryggheten. Men jeg bor i et rekkehus i et boligfelt, så de kan ikke stå og bjeffe på alt de ønsker å si fra om. Så jeg skiller på når de kan og ikke kan bjeffe.

Og for å bevise mitt poeng, bjeffet eldstetispa akkurat nå på TV'en, for der var det en frenetisk bruk av ringeklokke! Det er for øvrig ikke lov...

Jeg vil heller også at han ikke skal stikke av og sånn så har trent på innkalling hver dag nå, og han syns det er super gøy så lenge han får en godbit. Så jeg får bare fortsette med det til han har det inne.

Jeg trenger masse innkalling med valpene, og honorerer det alltid med godbiter - det skal lønne seg å komme til meg. Jeg fortsetter i grunnen med det når de er voksne også - det er godbiter i lomma når vi er på tur, og kanskje de får og kanskje de ikke får godbit - de skal komme på innkalling om jeg går tom for godbiter, så det skal ikke være garantert at de får noe, men det skal være en FORVENTNING til belønning som gjør at de velger å komme for sikkerhets skyld.

Hvis valpen ikke har skjønt poenget med innkalling enda, pleier jeg også å gi godbit hvis den svinser innom meg på eget initiativ, for å minne den på at jeg har godbiter, også sier jeg gjerne "kom" når de får godbiten, for å bygge opp en assosiasjon.

Vi har mye hoggorm her ute så skal snakke med veterinæren om det når han skal vaksineres neste torsdag. (da er han tolv uker! Herlighet ukene bare flyr) Har lest at man kan ha motgift i halsbåndet men har lest at dette ikke er lurt fordi hunden blir så oppglødd av den at giften går fortere inn i systemet eller noe lignende. Hvis det skulle skje så må man jo uansett på dyrlegen så vet ikke hva som er best eller værst her. Vi har også myyye flått her ute (jeg hadde to i fjor og ungene har sikkert hatt minst 7 hver i fjor) men leste man kunne spraye noe på pelsen eller noe sånt, men skal høre med dyrlegen om det også :)

Det er mye uenighet om hva en skal gjøre mot hoggormbitt. Jeg skrev en artikkel for NKKs medlemsblad Hundesport som var et intervju med en forsker ved veterinærhøyskolen, som egentlig ønsket å advare mot å bruke disse tablettene, fordi veldig mange unnlot å dra til veterinær og dermed mistet hunden.

Tablettene er ikke medisin - de er smertestillende, og dermed merker ikke hunden så mye til ubehag og smerte, den kan lettere bevege seg, og hoggormgiften spres lettere i kroppen med blodomløpet. Så pillene er ikke pepp-piller i seg selv, men om hunden fortsetter å løpe rundt med høy puls, vil giften spres fortere i kroppen. Mens om en bærer hunden, har den kanskje lavere puls, er passivisert, og en kan håpe at giften ikke sprer seg.

Du og jeg har hunder som ikke blir veldig gamle før vi ikke klarer å bære dem. Så om hunden får veldig vondt, kan kanskje hoggormtabletter være en idé om det roer hunden ned, og en kan gå rolig tilbake til bil og deretter til veterinær fort som fy. Det er noe du må avgjøre hva du føler deg komfortabel med.

Jeg er livredd hoggormen, og det er litt av den i noen områder hos meg. På sommeren går jeg ALDRI tur når det er varmt og sola steker - fordi jeg er så hysterisk livredd, det er min store skrekk, og jeg får seriøst hysteriske anfall bare jeg ser den (jeg har vitner her inne på det...), selv om den ligger død i ei grøft. Så jeg klarer ikke å gå tur i typisk ut og steke seg i sola-tider. Jeg venter heller til kvelden når sola har gått ned, i håp om at hoggormen da har lagt seg... Jeg unngår også de områdene hvor de er oftest observert, og finner alternative aktiviserings- og mosjonsformer til hundene. Men dette er fordi JEG har et så stort problem med hoggormen, uavhengig av hundene.

For flått finnes det dusinvis av ulike midler. Halsbånd med gift, giftampuller en sprøyter i nakken, naturmidler, ravhalsbånd, også videre. Hør med veterinær hva de anbefaler og hør med andre hundeeiere i nærheten hva de bruker, for å finne ut hva som trengs. Jeg har heldigvis ikke flått her jeg bor, så jeg bruker ingenting.

Jeg har ikke så mange venner med hunder så jeg har prøvd å sosialisere ham etter jeg har sett an eieren, og dette var naboen sin sønn så jeg tenkte vel bare litt for kort den gangen. Jeg kommer sikkert til å gjøre det samme som deg etterhvert, må bare få en litt større hundevennekrets :ahappy: MEN bestevenninnen min har en blandingsvalp av bichon frisé og powder puff og hadde vært så kjekt hvis vi kunne ha gått på tur sammen vår blir litt eldre. Og da må jeg vel sosialisere dem litt nå. Spesielt ettersom denne hunden er veeeldig skeptisk til fremmede. Den veier bare 4 kg, men er som ett olja lyn. Vår valp har nesten bare stått å sett på at den løp frem og tilbake og i ring rundt ham.

Hvis du blir med i bernergruppa i Bergen, er jo det en måte å få sosialisert med jevnstore hunder og opprette flere kontakter i din nye hundeverden :)

forresten ett siste spm ettersom jeg tyter hull i hodet på deg likvel. Hva gjør du når hundene kommer inn i huset (feks etter luftingen idag var han helt gjennomvåt, og da mener jeg inn til skinnet. Vi var ute en god stund også da men likevel) og de er klissklass våte? jeg har brukt ett teppe og tørket ham med men han er jo nesten like våt etterpå. Jeg vet de er ment å tåle kulde og sånn, og han fryser ikke tror jeg, men er sikkert ikke godt å være så våt lenge. Jeg leste man kan bruke hårføner men jeg er redd jeg skremmer livet av ham da. Bare lar du de lufttørke eller har du en annen løsning?

Nei, jeg lufttørker ikke - jeg forsøker å få de tørrest mulig, både for at det er hyggeligere å ha de i sofaen da, det blir mindre gulvvask, og fordi jeg mener det er sunnere for hud og pels. Om de går våte lenge - og med tykk pels kan det ta tid å tørke fullstendig - kan det skape irritasjon i huden, og i verste fall våteksem.

Jeg brukte en vanlig menneskeføner på min yngste da hun var valp, inntil den begynte å lukte røyk - den fikset ikke så mye hund og pels og langvarig arbeid. Men det kan hende det finnes bedre menneskefønere enn den jeg hadde.

To produkt jeg vil anbefale, som hjelper meg i hverdagen:

Plutoduken. Det er et stort håndkle med en veldig god oppsugingsevne. Når det er vått av vann, kan du vri opp, og fortsette å trekke vann ut av pelsen. De får hunden mye tørrere enn vanlige håndklær klarer. De koster 70-100 kroner stykket (ofte tilbud på stands på utstillinger, men finnes også i nettbutikker og i noen zoobutikker), og er vel 70x100 cm store. Jeg har mange slike. De blir jo utvasket og slitt etter hvert, men er fantastiske.

Hundeblåser. Jeg har investert i en stor blåser, beregnet for å få hunder tørre. De blir ikke varme som en føner blir, fordi de bruker av lufta som er i rommet. Så dermed blir det ikke en like het og ubehagelig opplevelse for hunden heller. Disse koster fra 2000 og oppover, avhengig av hvor sterk motor du vil ha, og om du vil ha en eller to motor, også videre. Den står fast i gangen nå som vi har skikkelig vårløsning her, så jeg kan blåse over hundene på trappa før vi går inn. Den gjør ikke bare hundene tørre, men blåser ut en del sand og bøss og kvist og skrot fra pelsen - så en får renset opp huden også. Den kraftige luftstrømmen gjør pelsen litt mer åpen, så en får ventilert og sirkulert. I møkkavær blir jo hundene skitne, og å gå skitne over lang tid kan irritere huden. Også blir sengetøyet renere om de sover i senga og er nyblåst :whistle: Slike blåsere finner en av og til solgt brukt, når oppdrettere skal oppgradere til noe større og bedre. Jeg kjøpte min da den eldste var valp i 2007, den kostet vel 3.500 kroner i butikken da, og fungerer like fint enda.

Jeg skjønner at ikke alle hundeeiere tar seg råd til en, men jeg anbefaler den lell. En stor, voksen hannhund med rik pels kan dra inn MYE vann og sand og shit i pelsen om et år eller to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...