Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva skriver man i mail til oppdrettere?


Lunatic
 Share

Recommended Posts

Hva er det man egentlig skriver i første mail til oppdrettere?

Jeg sitter nå og skriver mail til ulike oppdrettere, men jeg sliter litt med hva jeg bør ha med og hva jeg bør spørre om. Jeg kom så langt som "Hei!", så hadde jeg ikke lenger peiling på hva jeg burde skrive :lol:

Det er vel lurt å ha en introduksjon av hvem man er, hva man vil og slikt. Men hva skriver man etter det? Hva er det lurt å spørre om?

RED: Det er sikkert noen som har spurt om dette før, men jeg fant ikke noen tråder om det, så jeg lagde en til, jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare du ikke skriver: "Hei! Jeg vil ha valp - hva koster'em?" :lol:

Ikke skriv alt for mye, si noe om hvem du er, hvilken erfaring du har med hund, evt rasen, fra før og hvilke planer du har for hunden.
Da har du etablert kontakt og kan komme med flere spørsmål etterhvert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare du ikke skriver: "Hei! Jeg vil ha valp - hva koster'em?" :lol:

Ikke skriv alt for mye, si noe om hvem du er, hvilken erfaring du har med hund, evt rasen, fra før og hvilke planer du har for hunden.

Da har du etablert kontakt og kan komme med flere spørsmål etterhvert.

jeg aner fortsatt ikke hva en Puli koster :|

Det har jeg faktisk ikke tenkt på.

:lol: :lol:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Jeg har skrevet litt nå, om hvem jeg er, hva jeg vil ha, hvorfor jeg tenker på den rasen, men så sliter jeg igjen: Hvordan avslutter man?

Hadde litt lyst til å skrive:"Så ja, det var det", men jeg motstod fristelsen

:lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar!

Jeg har skrevet litt nå, om hvem jeg er, hva jeg vil ha, hvorfor jeg tenker på den rasen, men så sliter jeg igjen: Hvordan avslutter man?

Hadde litt lyst til å skrive:"Så ja, det var det", men jeg motstod fristelsen

:lol: :lol:

Jeg slet med det samme og skrev bare med vennlig hilsen etc..

:lol:

Ble veldig brå slutt. .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg aner fortsatt ikke hva en Puli koster :|

Det har jeg faktisk ikke tenkt på.

:lol: :lol:

:lol:

Jeg turte ikke spørre om det i det hele tatt jeg, så det var flaks oppdretter fortalte meg det etterhvert :P

Lette frem første oppdrettermail fra to/tre år siden og avsluttet tydeligvis med dette:

"Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillebroren min på 16 og vi er alle veldig glade i hunder!"

Litt søtt da :lol:

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det man egentlig skriver i første mail til oppdrettere?

Jeg sitter nå og skriver mail til ulike oppdrettere, men jeg sliter litt med hva jeg bør ha med og hva jeg bør spørre om. Jeg kom så langt som "Hei!", så hadde jeg ikke lenger peiling på hva jeg burde skrive :lol:

Det er vel lurt å ha en introduksjon av hvem man er, hva man vil og slikt. Men hva skriver man etter det? Hva er det lurt å spørre om?

RED: Det er sikkert noen som har spurt om dette før, men jeg fant ikke noen tråder om det, så jeg lagde en til, jeg.

Kommer litt an på om du er intr i et spesifikt kull eller fremtidige planer tenker jeg :)

"Ser frem til å høre mer rundt denne kombinasjonen"

"Hører gjerne mer om deres fremtidige planer"

etc? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg bestilte Luno ville jeg bare ha en ny groenendael etter vi mistet gamlemor, så da skrev jeg bare litt om meg selv og min erfaring med rasen, og spurte vel litt generelt, type "hva kan dere fortelle".

Da en venninne og jeg for et par år siden vurderte å importere fra Ungarn så var det en bestemt tispe vi evt. ville ha etter, så da nevnte jeg hvorfor vi tenkte på valp etter henne, og spurte oppdretter kunne fortelle litt om henne og hvilke hannhunder hun vurderte. Syns det er ok å si litt om meg selv, samt fortelle hvorfor du er interessert i nettopp den kombinasjonen eller den hunden om så er tilfelle. De få gangene jeg har spurt på sistnevnt måte (siden ikke spør med mindre jeg er veldig interessert) har jeg også fått veldig utfyllende svar, mer enn jeg forventet ut fra de ikke altfor lange epostene jeg har sendt.

*Red: Skriveleifer i fleng :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har startet dialogen med oppdretteren til begge mine to (to ulike oppdrettere) pr email. Jeg presenterte meg innledningsvis med navn, sivilstatus, bostedskommune og boforhold (leilighet i blokk, rekkehus, enebolig...? Sånne ting kanskje oppdretter vil vite). Fortalte også at jeg er ufør og derfor ikke jobber, og derfor er hjemme med hunden om dagene. Det var litt fakta og praktiske opplysninger som jeg tror en oppdretter kan like å vite, og nok til at de kan danne seg et omtrentlig bilde av meg.

Fortalte så hva jeg ville ha hunden til, i mitt tilfelle kosekamerat og turkamerat og familiehund (som de fleste faktisk er).

Helt til slutt i emailen fortalte jeg hvilket kjønn jeg ville ha, og hvilken farge. Ja, FARGE - jeg var ute etter en bestemt farge i begge tilfellene :sleep:

Så avsluttet jeg emailen med å si at jeg håpet hun/han ville finne meg interessant som valpekjøper, skrev at jeg håpet på svar snart, og "vennlig hilsen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...