Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressing innandørs i nye situasjonar?


Bustedamen
 Share

Recommended Posts

Hei, mitt første innlegg etter masse sniklesing :)

Litt bakgrunnsinfo:

Eg overtok ei voksen Jack Russell- tispe for 4 månader sidan (ho er 7 år) får ein småbarnsfamilie som ikkje følte dei hadde tid lengre. Dette er min første hund - eg bur åleine i by, og jobbar ved sida av studier.

Eg er dønn forelska i bikkja^^.

Det eg merkar etterkvart (ja, kort tid, eg veit) er at hunden virkar meir stressa no enn heilt i starten - forståeleg ettersom ho vert varm i trøya, går eg utifrå.

Ho er åleine når eg er på jobb - dette er ho vane med frå før, og bjeffar ikkje dersom eg går ut døra - så lenge eg har fylgt 'reglane': Stå opp, tissetur, dusjing, frukost, ut døra. Dersom eg er frekk nok til å gå ut om kvelden derimot, bjeffar ho. Eg har ikkje stått og tatt tida på kor lenge ho gøyr, men ho er roleg når eg kjem tilbake (ho kan sjå meg på trappa - ligg i sofaen og kikkar heilt til eg dreg fram nøklane - då er det tid for velkomstkomité).

Då eg først fekk ho, varsla ho på veeeldig masse (les: alt) som skjedde utanfor - dette har ho roa seg på no.

På dei fyrste turane våre drog ho voldsomt for å koma fram til møtande hundar, men om ho fekk lov å helsa, var ho ikkje interessert i noko anna enn ein liten 'sniff' på den andre hunden. Dette har vorte verre; no gøyr ho av full hals ved synet av annan hund, dreg i bandet - men dersom ho får koma bort, snuser ho ein gong for så å ignorera fullstendig. Den andre hunden er jo no superoppmerksom, men er den dum nok til å prøva seg på ein liten snusing sjølv, kjeftar ho (dette varierer litt frå hund til hund - eg er ikkje erfaren nok til å sjå skilnad på oppførsel i møte med tispe, hannhund, unghund, etc).

Det KAN virka som ho er meir nervøs (?) i forhold til store hundar - då kan ho bjeffa på hunden, men så snu seg og bjeffa på meg - som om ho seier OMG SER DU IKKJE DENNE SVÆÆÆÆRE BIKKJA OMGOMG SKAL DU IKKJE GJERA NOKO??? Dette skjer mest dersom eg får ho til å sitta (prøver...) og matar ho godbit mens den andre hunden passerer. Andre gonger fungerer 'sitt-og-få-snop-mens-hund-går-forbi' kjempefint...så eg har liksom ikkje noko mønster.

Eg har hatt ho med 'innom' på jobb eit par gonger (stort kontor). Ho vert veldig stressa; pesing, nervøs vandring, og dersom eg er for treg med å bli ferdig med ærendet, set ho igang med skarp bjeffing mot meg (altså, fokuserer intenst på meg go gøyr, heilt til me beveger oss mot utgangen).

Same situasjon på studiestaden min; her hadde eg i utgangspunktet drømt om å ha eit bur/ kasse til ho under pulten, men dei 2 gongene eg har prøvd å ha ho med, skjer samme stressa oppførsel som endar i bjeffing på meg, heilt til me beveger oss ut. Altså, så lenge me går rundt omkring er ho stille, men med eingong eg f. eks. står og snakkar med medstudentar i klasserommet, set ho igang med konserten :hmm:

FWIW så er det ein 5 min tur til jobb, medan når me kjem på skulen har me gått i godt tempo i 40 min (altså ikkje dagsaktiviteten til hunden, men som eit bilde på korleis me 'kjem inn i ' situasjonen).

FWIW2 er Bustetrynet svært fokusert på meg - i den grad at andre bemerkar det. Eg har tenkt at det er naturleg for ein omplasseringshund - ho vart flytta frå heimen sin og no er eg det einaste sikre i tilværet...

Pheeeewwww, lang artikkel...takk til alle som tek seg tid til å lesa :ahappy:

Nokon meiningar om kva denne 'offentleg innandørs'- stressinga kan vera? Ho oppfører seg ikkje slik på besøk i privatheimar ( ho stressar litt, men ikkje på samme måte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, det høres akkurat ut som min omplasseringshund. Fikk han som 8-åring i november 2012, australsk terrier. Peste og stresset veldig på nye steder i starten, men tålte ikke å være alene, så han måtte bare bli med rundt omkring. Nå er han mye bedre, legger seg rett ned så lenge jeg er rolig. Han er med meg på skolen på ettermiddagen og kvelden, har sin plass der og får også snuse rundt. Blir på plassen om jeg går for å kopiere etc, og alene-treningen har generelt gått mye bedre.

Min erfaring er at det ble litt verre etter ca et halvt år, før det ble bedre igjen. Jeg har hele tiden hatt fokus på rotrening, godbit for å være i ro inne, godbit for å legge seg ned, godbit for å bli liggende, osv. Det har funket veldig bra! Merk: så lenge jeg er rolig. Hvis det ringer på og jeg spretter opp, blir han helt kokos. Hvis det ringer på og jeg blir liggende på sofaen, mens noen andre åpner døra, kikker han opp, ser at jeg ikke bryr meg og da gjør ikke han det heller.

Jeg tror du gjør mye riktig :) Ha is i magen, belønn ro og riktig oppførsel, gi henne oppgaver når hun stresser for andre hunder, fjern henne hvis det ikke funker, og ikke mas og kjeft. Prøv å dempe henne med blunking, se vekk, sitte ned, og gjesping - det har gjort underverker for min hund!

Husk at det ofte kan ta lang tid før en omplasseringshund "lander" og finner sin plass i tilværelsen igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...