Gå til innhold
Hundesonen.no

Stressing innandørs i nye situasjonar?


Bustedamen
 Share

Recommended Posts

Hei, mitt første innlegg etter masse sniklesing :)

Litt bakgrunnsinfo:

Eg overtok ei voksen Jack Russell- tispe for 4 månader sidan (ho er 7 år) får ein småbarnsfamilie som ikkje følte dei hadde tid lengre. Dette er min første hund - eg bur åleine i by, og jobbar ved sida av studier.

Eg er dønn forelska i bikkja^^.

Det eg merkar etterkvart (ja, kort tid, eg veit) er at hunden virkar meir stressa no enn heilt i starten - forståeleg ettersom ho vert varm i trøya, går eg utifrå.

Ho er åleine når eg er på jobb - dette er ho vane med frå før, og bjeffar ikkje dersom eg går ut døra - så lenge eg har fylgt 'reglane': Stå opp, tissetur, dusjing, frukost, ut døra. Dersom eg er frekk nok til å gå ut om kvelden derimot, bjeffar ho. Eg har ikkje stått og tatt tida på kor lenge ho gøyr, men ho er roleg når eg kjem tilbake (ho kan sjå meg på trappa - ligg i sofaen og kikkar heilt til eg dreg fram nøklane - då er det tid for velkomstkomité).

Då eg først fekk ho, varsla ho på veeeldig masse (les: alt) som skjedde utanfor - dette har ho roa seg på no.

På dei fyrste turane våre drog ho voldsomt for å koma fram til møtande hundar, men om ho fekk lov å helsa, var ho ikkje interessert i noko anna enn ein liten 'sniff' på den andre hunden. Dette har vorte verre; no gøyr ho av full hals ved synet av annan hund, dreg i bandet - men dersom ho får koma bort, snuser ho ein gong for så å ignorera fullstendig. Den andre hunden er jo no superoppmerksom, men er den dum nok til å prøva seg på ein liten snusing sjølv, kjeftar ho (dette varierer litt frå hund til hund - eg er ikkje erfaren nok til å sjå skilnad på oppførsel i møte med tispe, hannhund, unghund, etc).

Det KAN virka som ho er meir nervøs (?) i forhold til store hundar - då kan ho bjeffa på hunden, men så snu seg og bjeffa på meg - som om ho seier OMG SER DU IKKJE DENNE SVÆÆÆÆRE BIKKJA OMGOMG SKAL DU IKKJE GJERA NOKO??? Dette skjer mest dersom eg får ho til å sitta (prøver...) og matar ho godbit mens den andre hunden passerer. Andre gonger fungerer 'sitt-og-få-snop-mens-hund-går-forbi' kjempefint...så eg har liksom ikkje noko mønster.

Eg har hatt ho med 'innom' på jobb eit par gonger (stort kontor). Ho vert veldig stressa; pesing, nervøs vandring, og dersom eg er for treg med å bli ferdig med ærendet, set ho igang med skarp bjeffing mot meg (altså, fokuserer intenst på meg go gøyr, heilt til me beveger oss mot utgangen).

Same situasjon på studiestaden min; her hadde eg i utgangspunktet drømt om å ha eit bur/ kasse til ho under pulten, men dei 2 gongene eg har prøvd å ha ho med, skjer samme stressa oppførsel som endar i bjeffing på meg, heilt til me beveger oss ut. Altså, så lenge me går rundt omkring er ho stille, men med eingong eg f. eks. står og snakkar med medstudentar i klasserommet, set ho igang med konserten :hmm:

FWIW så er det ein 5 min tur til jobb, medan når me kjem på skulen har me gått i godt tempo i 40 min (altså ikkje dagsaktiviteten til hunden, men som eit bilde på korleis me 'kjem inn i ' situasjonen).

FWIW2 er Bustetrynet svært fokusert på meg - i den grad at andre bemerkar det. Eg har tenkt at det er naturleg for ein omplasseringshund - ho vart flytta frå heimen sin og no er eg det einaste sikre i tilværet...

Pheeeewwww, lang artikkel...takk til alle som tek seg tid til å lesa :ahappy:

Nokon meiningar om kva denne 'offentleg innandørs'- stressinga kan vera? Ho oppfører seg ikkje slik på besøk i privatheimar ( ho stressar litt, men ikkje på samme måte).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du, det høres akkurat ut som min omplasseringshund. Fikk han som 8-åring i november 2012, australsk terrier. Peste og stresset veldig på nye steder i starten, men tålte ikke å være alene, så han måtte bare bli med rundt omkring. Nå er han mye bedre, legger seg rett ned så lenge jeg er rolig. Han er med meg på skolen på ettermiddagen og kvelden, har sin plass der og får også snuse rundt. Blir på plassen om jeg går for å kopiere etc, og alene-treningen har generelt gått mye bedre.

Min erfaring er at det ble litt verre etter ca et halvt år, før det ble bedre igjen. Jeg har hele tiden hatt fokus på rotrening, godbit for å være i ro inne, godbit for å legge seg ned, godbit for å bli liggende, osv. Det har funket veldig bra! Merk: så lenge jeg er rolig. Hvis det ringer på og jeg spretter opp, blir han helt kokos. Hvis det ringer på og jeg blir liggende på sofaen, mens noen andre åpner døra, kikker han opp, ser at jeg ikke bryr meg og da gjør ikke han det heller.

Jeg tror du gjør mye riktig :) Ha is i magen, belønn ro og riktig oppførsel, gi henne oppgaver når hun stresser for andre hunder, fjern henne hvis det ikke funker, og ikke mas og kjeft. Prøv å dempe henne med blunking, se vekk, sitte ned, og gjesping - det har gjort underverker for min hund!

Husk at det ofte kan ta lang tid før en omplasseringshund "lander" og finner sin plass i tilværelsen igjen.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...