Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du at hunden din forstår deg?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

Jeg er heller ikke overrasket, men så har jeg aldri trodd noe annet heller. For min del er det uvesentlig at de må forstå hvorfor jeg f.eks er lei meg. Det er ikke det forståelse av følelser handler om. Ser jeg et barn som gråter forstår jeg at det er lei seg, men jeg forstår ikke nødvendigvis hvorfor før jeg prater med det.

Min forrige dvergpinscher var utrolig god til å lese mine følelser, faktisk bedre enn mange mennesker. Ekstra trist når jeg er lei meg nå, ingen hund som kommer å trøster. :hmm:

De to andre hundene jeg har er ikke så vare på meg/bryr seg mindre. De får selvsagt med seg de "største" følelsene.

Min far sin dvergpinscher viker ikke fra hans side om han er syk, hun ligger på brystet hans konstant til han er bra. Bare å glemme å dra henne med på tur. Hun var ekstrem da han knakk skulderen, skulle faktisk helst ligge oppå akkurat den skulderen... Ingen tvil om at hun forsto, selv om hun helt sikkert ikke forsto den bakenforliggende årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det virkelig så vanskelig å akseptere at hunden er mer enn en organisme, styrt av primitive instinkter?

Nå vet jeg at Tabris kan snakke for seg selv, men et par punkter: 1. Vet du hvordan akademisk forskning legges fram i media? Det er ikke sjelden at forskerene ikke kjenner igjen arbeidet sitt i det

Helt klart. Om jeg er lei meg kommer jentene opp og skal være nær, om jeg gråter så slikker de tårene mine, og om jeg er glad og ler så er de energiske. Jeg tror ikke at noen av oss som lever med

Klipp

Men jeg er litt naiv. Liker Disney og blomster og sånt :)

Kommenterer dette litt forsinket, for skjønte ikke først hvorfor du skrev at du er det. Men kan hende du trodde jeg var enig med Canis.

Men jeg mener at det hjertet / magefølelsen / fornuften forteller oss om hvordan hunder er (det de kaller Disney) er det riktige, og at de prøver å putte forholdet mellom menneske og hund inn i en ganske snever boks.

Selv hundefolk som prøver å være "eksperter," glemmer seg og snakker om hundene sine på en "Dinseyaktig" måte, fordi det er sånn opplevelsene våre med hunder er, de er smarte og følsomme...

Tja. Jeg vil jo tro at om vi skal være sikret alle arters overlevelse over tid, må alle inn i fangenskap og bli tatt vare på :) Sånn når vi allikevel setter ting på spissen og spekulerer litt ;)

Hvordan da mener du? Bare spennende å høre hvordan andre tenker.

Klipp

Jeg liker forøvrig hunder fordi de er hunder, ikke mennesker. Enkle sjeler som lever i nået. Så jeg syns ikke det er galt jeg heller at de ikke er som oss - det er vel strengt tatt en av deres mest positive egenskaper ;)

Helt enig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommenterer dette litt forsinket, for skjønte ikke først hvorfor du skrev at du er det. Men kan hende du trodde jeg var enig med Canis.

Men jeg mener at det hjertet / magefølelsen / fornuften forteller oss om hvordan hunder er (det de kaller Disney) er det riktige, og at de prøver å putte forholdet mellom menneske og hund inn i en ganske snever boks.

Selv hundefolk som prøver å være "eksperter," glemmer seg og snakker om hundene sine på en "Dinseyaktig" måte, fordi det er sånn opplevelsene våre med hunder er, de er smarte og følsomme...

Nei, det var mer et lite sleivspark til Canis, jeg syns det er mer ved hunder enn læringsteori, heldigvis :)

Hvordan da mener du? Bare spennende å høre hvordan andre tenker.

Dette blir en herlig sammensurring av en masse greier. Det har for det første alltid vært naturlig at noen arter dør ut, og at andre arter blir til via mutasjoner og utvikling. Sånn har det vært siden lenge før mennesker dominerte jorden.

Det vil for det andre alltid være sånn at der dyr og mennesker kommer i konflikt, vil mennesker alltid sette menneskets interesser over dyrene. Det er for å sikre vår arts overlevelse - og det er vel strengt tatt en svært naturlig reaksjon/respons. Ingen art vil utrydde seg selv. Kanskje bortsett fra mennesket, men da er det ikke for å sikre overlevelse av noen dyr, da er det for landområder og rikdom.

Det er for det tredje sånn at mennesker blir mer og mer fjerne fra naturen. Det ser vi vel best på "bonde"-konflikten. Hvor lite respekt og forståelse bønder får for den jobben de gjør, er utrolig, bokstavelig talt. Det er en artikkel om det i VG nå, der 4 av 10 bønder ikke tror noen vil overta driften av gården, og hvorfor skal noen ville det? Det er mye jobb for lite penger, og som sagt, vi respekterer ikke den jobben de gjør lenger. Vi kan jo alltids bare kjøpe mat, ikke sant? Ingen trenger egentlig å produsere den, vi finner det jo på Rema.

Det er sikkert mer, men sånn "kort" sagt. Skal man sikre seg at alle arter overlever, vil man etterhvert være nødt til å sperre de inne og regulere alt de gjør. Selv da vil det være noen som ikke helt forstår hvordan naturen fungerer, ref denne saken der de slaktet en sjiraff-unge i Danmark. Det er nesten pinlig å se hvor fjernt noen er fra natur - skal man sikre seg en frisk sjiraff-stamme i dyreparker, må man slakte overflødige individer, og siden løver spiser sjiraffer og også holdes i dyrepark (det er vel omtrent like mange løver igjen som ulver?), slo man to fluer i en smekk - sjiraff-ungen ble slaktet, løvene ble mette. Og det skapte stor debatt.

Men nå er vi vel rimelig OT :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var mer et lite sleivspark til Canis, jeg syns det er mer ved hunder enn læringsteori, heldigvis :)

Det var så enkelt det kunne sies ja. :ahappy:

Rekker ikke svare noe mer nå, men helt enig i resten av det du skriver også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Monti søker til meg om jeg er trist. Men det er nok mest fordi han lurer på hvorfor jeg oppfører meg annerledes, har et annet kroppsspråk, etc. Føler egentlig aldri at vi har forstått hverandre superbra, men vi lærer hverandre å kjenne. Dill derimot føler jeg at forstår meg, min sinnstemning og mitt humør. Og han er bare valpen og har vært her i knappe to uker. Så her går det nok mye på kjemi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...