Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du at hunden din forstår deg?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

Jeg er heller ikke overrasket, men så har jeg aldri trodd noe annet heller. For min del er det uvesentlig at de må forstå hvorfor jeg f.eks er lei meg. Det er ikke det forståelse av følelser handler om. Ser jeg et barn som gråter forstår jeg at det er lei seg, men jeg forstår ikke nødvendigvis hvorfor før jeg prater med det.

Min forrige dvergpinscher var utrolig god til å lese mine følelser, faktisk bedre enn mange mennesker. Ekstra trist når jeg er lei meg nå, ingen hund som kommer å trøster. :hmm:

De to andre hundene jeg har er ikke så vare på meg/bryr seg mindre. De får selvsagt med seg de "største" følelsene.

Min far sin dvergpinscher viker ikke fra hans side om han er syk, hun ligger på brystet hans konstant til han er bra. Bare å glemme å dra henne med på tur. Hun var ekstrem da han knakk skulderen, skulle faktisk helst ligge oppå akkurat den skulderen... Ingen tvil om at hun forsto, selv om hun helt sikkert ikke forsto den bakenforliggende årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det virkelig så vanskelig å akseptere at hunden er mer enn en organisme, styrt av primitive instinkter?

Nå vet jeg at Tabris kan snakke for seg selv, men et par punkter: 1. Vet du hvordan akademisk forskning legges fram i media? Det er ikke sjelden at forskerene ikke kjenner igjen arbeidet sitt i det

Helt klart. Om jeg er lei meg kommer jentene opp og skal være nær, om jeg gråter så slikker de tårene mine, og om jeg er glad og ler så er de energiske. Jeg tror ikke at noen av oss som lever med

Klipp

Men jeg er litt naiv. Liker Disney og blomster og sånt :)

Kommenterer dette litt forsinket, for skjønte ikke først hvorfor du skrev at du er det. Men kan hende du trodde jeg var enig med Canis.

Men jeg mener at det hjertet / magefølelsen / fornuften forteller oss om hvordan hunder er (det de kaller Disney) er det riktige, og at de prøver å putte forholdet mellom menneske og hund inn i en ganske snever boks.

Selv hundefolk som prøver å være "eksperter," glemmer seg og snakker om hundene sine på en "Dinseyaktig" måte, fordi det er sånn opplevelsene våre med hunder er, de er smarte og følsomme...

Tja. Jeg vil jo tro at om vi skal være sikret alle arters overlevelse over tid, må alle inn i fangenskap og bli tatt vare på :) Sånn når vi allikevel setter ting på spissen og spekulerer litt ;)

Hvordan da mener du? Bare spennende å høre hvordan andre tenker.

Klipp

Jeg liker forøvrig hunder fordi de er hunder, ikke mennesker. Enkle sjeler som lever i nået. Så jeg syns ikke det er galt jeg heller at de ikke er som oss - det er vel strengt tatt en av deres mest positive egenskaper ;)

Helt enig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommenterer dette litt forsinket, for skjønte ikke først hvorfor du skrev at du er det. Men kan hende du trodde jeg var enig med Canis.

Men jeg mener at det hjertet / magefølelsen / fornuften forteller oss om hvordan hunder er (det de kaller Disney) er det riktige, og at de prøver å putte forholdet mellom menneske og hund inn i en ganske snever boks.

Selv hundefolk som prøver å være "eksperter," glemmer seg og snakker om hundene sine på en "Dinseyaktig" måte, fordi det er sånn opplevelsene våre med hunder er, de er smarte og følsomme...

Nei, det var mer et lite sleivspark til Canis, jeg syns det er mer ved hunder enn læringsteori, heldigvis :)

Hvordan da mener du? Bare spennende å høre hvordan andre tenker.

Dette blir en herlig sammensurring av en masse greier. Det har for det første alltid vært naturlig at noen arter dør ut, og at andre arter blir til via mutasjoner og utvikling. Sånn har det vært siden lenge før mennesker dominerte jorden.

Det vil for det andre alltid være sånn at der dyr og mennesker kommer i konflikt, vil mennesker alltid sette menneskets interesser over dyrene. Det er for å sikre vår arts overlevelse - og det er vel strengt tatt en svært naturlig reaksjon/respons. Ingen art vil utrydde seg selv. Kanskje bortsett fra mennesket, men da er det ikke for å sikre overlevelse av noen dyr, da er det for landområder og rikdom.

Det er for det tredje sånn at mennesker blir mer og mer fjerne fra naturen. Det ser vi vel best på "bonde"-konflikten. Hvor lite respekt og forståelse bønder får for den jobben de gjør, er utrolig, bokstavelig talt. Det er en artikkel om det i VG nå, der 4 av 10 bønder ikke tror noen vil overta driften av gården, og hvorfor skal noen ville det? Det er mye jobb for lite penger, og som sagt, vi respekterer ikke den jobben de gjør lenger. Vi kan jo alltids bare kjøpe mat, ikke sant? Ingen trenger egentlig å produsere den, vi finner det jo på Rema.

Det er sikkert mer, men sånn "kort" sagt. Skal man sikre seg at alle arter overlever, vil man etterhvert være nødt til å sperre de inne og regulere alt de gjør. Selv da vil det være noen som ikke helt forstår hvordan naturen fungerer, ref denne saken der de slaktet en sjiraff-unge i Danmark. Det er nesten pinlig å se hvor fjernt noen er fra natur - skal man sikre seg en frisk sjiraff-stamme i dyreparker, må man slakte overflødige individer, og siden løver spiser sjiraffer og også holdes i dyrepark (det er vel omtrent like mange løver igjen som ulver?), slo man to fluer i en smekk - sjiraff-ungen ble slaktet, løvene ble mette. Og det skapte stor debatt.

Men nå er vi vel rimelig OT :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var mer et lite sleivspark til Canis, jeg syns det er mer ved hunder enn læringsteori, heldigvis :)

Det var så enkelt det kunne sies ja. :ahappy:

Rekker ikke svare noe mer nå, men helt enig i resten av det du skriver også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Monti søker til meg om jeg er trist. Men det er nok mest fordi han lurer på hvorfor jeg oppfører meg annerledes, har et annet kroppsspråk, etc. Føler egentlig aldri at vi har forstått hverandre superbra, men vi lærer hverandre å kjenne. Dill derimot føler jeg at forstår meg, min sinnstemning og mitt humør. Og han er bare valpen og har vært her i knappe to uker. Så her går det nok mye på kjemi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...