Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du at hunden din forstår deg?


Guest 2ne
 Share

Recommended Posts

Jeg er heller ikke overrasket, men så har jeg aldri trodd noe annet heller. For min del er det uvesentlig at de må forstå hvorfor jeg f.eks er lei meg. Det er ikke det forståelse av følelser handler om. Ser jeg et barn som gråter forstår jeg at det er lei seg, men jeg forstår ikke nødvendigvis hvorfor før jeg prater med det.

Min forrige dvergpinscher var utrolig god til å lese mine følelser, faktisk bedre enn mange mennesker. Ekstra trist når jeg er lei meg nå, ingen hund som kommer å trøster. :hmm:

De to andre hundene jeg har er ikke så vare på meg/bryr seg mindre. De får selvsagt med seg de "største" følelsene.

Min far sin dvergpinscher viker ikke fra hans side om han er syk, hun ligger på brystet hans konstant til han er bra. Bare å glemme å dra henne med på tur. Hun var ekstrem da han knakk skulderen, skulle faktisk helst ligge oppå akkurat den skulderen... Ingen tvil om at hun forsto, selv om hun helt sikkert ikke forsto den bakenforliggende årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det virkelig så vanskelig å akseptere at hunden er mer enn en organisme, styrt av primitive instinkter?

Nå vet jeg at Tabris kan snakke for seg selv, men et par punkter: 1. Vet du hvordan akademisk forskning legges fram i media? Det er ikke sjelden at forskerene ikke kjenner igjen arbeidet sitt i det

Helt klart. Om jeg er lei meg kommer jentene opp og skal være nær, om jeg gråter så slikker de tårene mine, og om jeg er glad og ler så er de energiske. Jeg tror ikke at noen av oss som lever med

Klipp

Men jeg er litt naiv. Liker Disney og blomster og sånt :)

Kommenterer dette litt forsinket, for skjønte ikke først hvorfor du skrev at du er det. Men kan hende du trodde jeg var enig med Canis.

Men jeg mener at det hjertet / magefølelsen / fornuften forteller oss om hvordan hunder er (det de kaller Disney) er det riktige, og at de prøver å putte forholdet mellom menneske og hund inn i en ganske snever boks.

Selv hundefolk som prøver å være "eksperter," glemmer seg og snakker om hundene sine på en "Dinseyaktig" måte, fordi det er sånn opplevelsene våre med hunder er, de er smarte og følsomme...

Tja. Jeg vil jo tro at om vi skal være sikret alle arters overlevelse over tid, må alle inn i fangenskap og bli tatt vare på :) Sånn når vi allikevel setter ting på spissen og spekulerer litt ;)

Hvordan da mener du? Bare spennende å høre hvordan andre tenker.

Klipp

Jeg liker forøvrig hunder fordi de er hunder, ikke mennesker. Enkle sjeler som lever i nået. Så jeg syns ikke det er galt jeg heller at de ikke er som oss - det er vel strengt tatt en av deres mest positive egenskaper ;)

Helt enig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommenterer dette litt forsinket, for skjønte ikke først hvorfor du skrev at du er det. Men kan hende du trodde jeg var enig med Canis.

Men jeg mener at det hjertet / magefølelsen / fornuften forteller oss om hvordan hunder er (det de kaller Disney) er det riktige, og at de prøver å putte forholdet mellom menneske og hund inn i en ganske snever boks.

Selv hundefolk som prøver å være "eksperter," glemmer seg og snakker om hundene sine på en "Dinseyaktig" måte, fordi det er sånn opplevelsene våre med hunder er, de er smarte og følsomme...

Nei, det var mer et lite sleivspark til Canis, jeg syns det er mer ved hunder enn læringsteori, heldigvis :)

Hvordan da mener du? Bare spennende å høre hvordan andre tenker.

Dette blir en herlig sammensurring av en masse greier. Det har for det første alltid vært naturlig at noen arter dør ut, og at andre arter blir til via mutasjoner og utvikling. Sånn har det vært siden lenge før mennesker dominerte jorden.

Det vil for det andre alltid være sånn at der dyr og mennesker kommer i konflikt, vil mennesker alltid sette menneskets interesser over dyrene. Det er for å sikre vår arts overlevelse - og det er vel strengt tatt en svært naturlig reaksjon/respons. Ingen art vil utrydde seg selv. Kanskje bortsett fra mennesket, men da er det ikke for å sikre overlevelse av noen dyr, da er det for landområder og rikdom.

Det er for det tredje sånn at mennesker blir mer og mer fjerne fra naturen. Det ser vi vel best på "bonde"-konflikten. Hvor lite respekt og forståelse bønder får for den jobben de gjør, er utrolig, bokstavelig talt. Det er en artikkel om det i VG nå, der 4 av 10 bønder ikke tror noen vil overta driften av gården, og hvorfor skal noen ville det? Det er mye jobb for lite penger, og som sagt, vi respekterer ikke den jobben de gjør lenger. Vi kan jo alltids bare kjøpe mat, ikke sant? Ingen trenger egentlig å produsere den, vi finner det jo på Rema.

Det er sikkert mer, men sånn "kort" sagt. Skal man sikre seg at alle arter overlever, vil man etterhvert være nødt til å sperre de inne og regulere alt de gjør. Selv da vil det være noen som ikke helt forstår hvordan naturen fungerer, ref denne saken der de slaktet en sjiraff-unge i Danmark. Det er nesten pinlig å se hvor fjernt noen er fra natur - skal man sikre seg en frisk sjiraff-stamme i dyreparker, må man slakte overflødige individer, og siden løver spiser sjiraffer og også holdes i dyrepark (det er vel omtrent like mange løver igjen som ulver?), slo man to fluer i en smekk - sjiraff-ungen ble slaktet, løvene ble mette. Og det skapte stor debatt.

Men nå er vi vel rimelig OT :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, det var mer et lite sleivspark til Canis, jeg syns det er mer ved hunder enn læringsteori, heldigvis :)

Det var så enkelt det kunne sies ja. :ahappy:

Rekker ikke svare noe mer nå, men helt enig i resten av det du skriver også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Monti søker til meg om jeg er trist. Men det er nok mest fordi han lurer på hvorfor jeg oppfører meg annerledes, har et annet kroppsspråk, etc. Føler egentlig aldri at vi har forstått hverandre superbra, men vi lærer hverandre å kjenne. Dill derimot føler jeg at forstår meg, min sinnstemning og mitt humør. Og han er bare valpen og har vært her i knappe to uker. Så her går det nok mye på kjemi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...