Gå til innhold
Hundesonen.no

Føler du at hunden din forstår deg?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg er heller ikke overrasket, men så har jeg aldri trodd noe annet heller. For min del er det uvesentlig at de må forstå hvorfor jeg f.eks er lei meg. Det er ikke det forståelse av følelser handler om. Ser jeg et barn som gråter forstår jeg at det er lei seg, men jeg forstår ikke nødvendigvis hvorfor før jeg prater med det.

Min forrige dvergpinscher var utrolig god til å lese mine følelser, faktisk bedre enn mange mennesker. Ekstra trist når jeg er lei meg nå, ingen hund som kommer å trøster. :hmm:

De to andre hundene jeg har er ikke så vare på meg/bryr seg mindre. De får selvsagt med seg de "største" følelsene.

Min far sin dvergpinscher viker ikke fra hans side om han er syk, hun ligger på brystet hans konstant til han er bra. Bare å glemme å dra henne med på tur. Hun var ekstrem da han knakk skulderen, skulle faktisk helst ligge oppå akkurat den skulderen... Ingen tvil om at hun forsto, selv om hun helt sikkert ikke forsto den bakenforliggende årsaken.

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Er det virkelig så vanskelig å akseptere at hunden er mer enn en organisme, styrt av primitive instinkter?

Nå vet jeg at Tabris kan snakke for seg selv, men et par punkter: 1. Vet du hvordan akademisk forskning legges fram i media? Det er ikke sjelden at forskerene ikke kjenner igjen arbeidet sitt i det

Helt klart. Om jeg er lei meg kommer jentene opp og skal være nær, om jeg gråter så slikker de tårene mine, og om jeg er glad og ler så er de energiske. Jeg tror ikke at noen av oss som lever med

Skrevet

Klipp

Men jeg er litt naiv. Liker Disney og blomster og sånt :)

Kommenterer dette litt forsinket, for skjønte ikke først hvorfor du skrev at du er det. Men kan hende du trodde jeg var enig med Canis.

Men jeg mener at det hjertet / magefølelsen / fornuften forteller oss om hvordan hunder er (det de kaller Disney) er det riktige, og at de prøver å putte forholdet mellom menneske og hund inn i en ganske snever boks.

Selv hundefolk som prøver å være "eksperter," glemmer seg og snakker om hundene sine på en "Dinseyaktig" måte, fordi det er sånn opplevelsene våre med hunder er, de er smarte og følsomme...

Tja. Jeg vil jo tro at om vi skal være sikret alle arters overlevelse over tid, må alle inn i fangenskap og bli tatt vare på :) Sånn når vi allikevel setter ting på spissen og spekulerer litt ;)

Hvordan da mener du? Bare spennende å høre hvordan andre tenker.

Klipp

Jeg liker forøvrig hunder fordi de er hunder, ikke mennesker. Enkle sjeler som lever i nået. Så jeg syns ikke det er galt jeg heller at de ikke er som oss - det er vel strengt tatt en av deres mest positive egenskaper ;)

Helt enig. :)

Skrevet

Kommenterer dette litt forsinket, for skjønte ikke først hvorfor du skrev at du er det. Men kan hende du trodde jeg var enig med Canis.

Men jeg mener at det hjertet / magefølelsen / fornuften forteller oss om hvordan hunder er (det de kaller Disney) er det riktige, og at de prøver å putte forholdet mellom menneske og hund inn i en ganske snever boks.

Selv hundefolk som prøver å være "eksperter," glemmer seg og snakker om hundene sine på en "Dinseyaktig" måte, fordi det er sånn opplevelsene våre med hunder er, de er smarte og følsomme...

Nei, det var mer et lite sleivspark til Canis, jeg syns det er mer ved hunder enn læringsteori, heldigvis :)

Hvordan da mener du? Bare spennende å høre hvordan andre tenker.

Dette blir en herlig sammensurring av en masse greier. Det har for det første alltid vært naturlig at noen arter dør ut, og at andre arter blir til via mutasjoner og utvikling. Sånn har det vært siden lenge før mennesker dominerte jorden.

Det vil for det andre alltid være sånn at der dyr og mennesker kommer i konflikt, vil mennesker alltid sette menneskets interesser over dyrene. Det er for å sikre vår arts overlevelse - og det er vel strengt tatt en svært naturlig reaksjon/respons. Ingen art vil utrydde seg selv. Kanskje bortsett fra mennesket, men da er det ikke for å sikre overlevelse av noen dyr, da er det for landområder og rikdom.

Det er for det tredje sånn at mennesker blir mer og mer fjerne fra naturen. Det ser vi vel best på "bonde"-konflikten. Hvor lite respekt og forståelse bønder får for den jobben de gjør, er utrolig, bokstavelig talt. Det er en artikkel om det i VG nå, der 4 av 10 bønder ikke tror noen vil overta driften av gården, og hvorfor skal noen ville det? Det er mye jobb for lite penger, og som sagt, vi respekterer ikke den jobben de gjør lenger. Vi kan jo alltids bare kjøpe mat, ikke sant? Ingen trenger egentlig å produsere den, vi finner det jo på Rema.

Det er sikkert mer, men sånn "kort" sagt. Skal man sikre seg at alle arter overlever, vil man etterhvert være nødt til å sperre de inne og regulere alt de gjør. Selv da vil det være noen som ikke helt forstår hvordan naturen fungerer, ref denne saken der de slaktet en sjiraff-unge i Danmark. Det er nesten pinlig å se hvor fjernt noen er fra natur - skal man sikre seg en frisk sjiraff-stamme i dyreparker, må man slakte overflødige individer, og siden løver spiser sjiraffer og også holdes i dyrepark (det er vel omtrent like mange løver igjen som ulver?), slo man to fluer i en smekk - sjiraff-ungen ble slaktet, løvene ble mette. Og det skapte stor debatt.

Men nå er vi vel rimelig OT :)

Skrevet

Nei, det var mer et lite sleivspark til Canis, jeg syns det er mer ved hunder enn læringsteori, heldigvis :)

Det var så enkelt det kunne sies ja. :ahappy:

Rekker ikke svare noe mer nå, men helt enig i resten av det du skriver også.

Skrevet

Tja.. Monti søker til meg om jeg er trist. Men det er nok mest fordi han lurer på hvorfor jeg oppfører meg annerledes, har et annet kroppsspråk, etc. Føler egentlig aldri at vi har forstått hverandre superbra, men vi lærer hverandre å kjenne. Dill derimot føler jeg at forstår meg, min sinnstemning og mitt humør. Og han er bare valpen og har vært her i knappe to uker. Så her går det nok mye på kjemi.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...